Nyhetsstudio

Forbrukerrådet har sammen med 16 organisasjoner klaget inn sju flyselskaper – blant dem Norwegian – for å ta det de mener er ulovlige gebyrer på håndbagasje.

Klagen er sendt til EU-kommisjonen og nettverket for forbrukerbeskyttelsesmyndigheter (CPC).

– Vi krever en EU-omfattende etterforskning av de kommersielle praksisene til de aktuelle flyselskapene, og bransjen generelt, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.

EU-domstolen avgjorde i 2014 at du har rett til å få ta med deg helt vanlig håndbagasje på flyet – så lenge håndbagasjen oppfyller rimelige krav til vekt, størrelse og sikkerhetsbestemmelser.

– Her synder altså en del flyselskaper. Håndbagasje av rimelig størrelse skal du forvente å få ta med deg uten noen form for ekstra betaling. Det regnes som inkludert i billettprisen din, sier Blyverket.

Norwegians pressevakt opplyser til NTB at de vil komme tilbake med en kommentar til saken.

Blant annet Wizz Air og Ryanair

De sju flyselskapene er Norwegian, EasyJet, Ryanair, Transavia, Volotea, Vueling og Wizz Air.

– For å redusere antall konflikter og klager, ønsker vi nå at EU-kommisjonen definerer hva som regnes som «rimelig størrelse og vekt» for håndbagasje. Slik kan forbrukere unngå overraskelser på flyplassen og ikke minst være trygge på at de ikke har betalt for mye for en tjeneste de egentlig har krav på å få gratis, sier forbrukerdirektør Blyverket.

Klagen som nå sendes, er skrevet av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som Forbrukerrådet er en del av.

– Har vi ikke alle opplevd frykten?

– Har vi ikke alle opplevd frykten for at håndbagasjen vår ikke passer i flyselskapets mål, og at vi må betale ekstra gebyrer? spør Agustín Reyna, direktør i BEUC.

– I dag tar vi grep mot sju flyselskaper som utnytter forbrukere og ignorerer EUs øverste domstol, som har slått fast at det er ulovlig å kreve ekstra gebyr for håndbagasje av rimelig størrelse. Dette ble bekreftet av nylige bøter i Spania, som tydelig slo fast at passasjerer kan ta med seg håndbagasje av rimelig størrelse om bord uten ekstra kostnad, sier hun videre.

På et forblåst jorde ved Rzeszow i Polen står tre norske Nasams utskytingsramper oppstilt. Dette er Europas siste skanse mot krig fra øst.

Kronprins Haakon besøkte onsdag basen, som har vært bemannet med 130 norske soldater siden desember i fjor.

Oppdraget er å beskytte flyplassen Rzesznow-Jasionka som ligger like ved. Det er herfra alt militært utstyrt som Vesten donerer til Ukraina, blir sendt over grensa.

– Dere gjør et veldig viktig arbeid, sier kronprinsen.

Regjeringen gjør justeringer for å slippe til mer aktivitet fra Norges militære samarbeidspartnere i Finnmark.

– Tilpasningene innebærer at vi åpner for noe mer alliert aktivitet i Finnmark, blant annet for å kunne samvirke effektivt på tvers av grensene til Sverige og Finland, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

Dette vil ifølge Støre gjelde for aktivitet i luften, anløp til norske havner og militære styrker på land.

Han presiserer at det er snakk om justeringer, og ikke omfattende endringer. Støre sier også at det at Sverige og Finland nå har blitt Nato-medlemmer, gjør at alliansens territorium i nord endrer seg, og at opprettelsen av Finnmarksbrigaden stiller høyere krav til øving med allierte i nord.

– Norge bestemmer helt fritt hvordan man manøvrerer, seiler og flyr i norsk territorium, på sjøen, bakken og i lufta, sier statsministeren.

Han understreker at justeringene ikke endrer forholdet mellom Norge og Russland.

Prisen på råolje på verdensmarkedet stiger, timer etter at CNN erfarte at Israel forbereder et angrep på Irans kjernefysiske anlegg.

Kort tid før klokka åtte onsdag morgen hadde prisen på ett fat nordsjøolje steget til 66,3 dollar fatet.

CNNs opplysninger stammer fra anonyme amerikanske etterretningskilder, men det er uklart om Israel faktisk har besluttet å gjennomføre angrepet, skriver de.

Hittil i år har oljeprisen falt med 11 prosent. Bakgrunnen er blant annet økonomisk usikkerhet knyttet til Trump-administrasjonens tollsjokk i USA og økt produksjon fra Opec-landene og Russland.

67.000 kvadratkilometer med regnskog gikk tapt i fjor, nesten dobbelt så mye som året før, viser ny rapport.

Ifølge rapporten fra Global Forest Watch og University of Maryland ble det hvert eneste minutt i fjor ødelagt regnskogområder som tilsvarte 18 fotballbaner.

Halvparten skyldtes branner, ofte påsatt for å rydde området til jordbruk. Tørke, delvis forårsaket av klimaendringer, gjorde at mange slike branner kom ut av kontroll.

– Disse tallene må være en vekker for verdens land. Vi kan ikke nå klimamålene uten å bevare regnskogen. Verdenssamfunnet må handle nå, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Avskoging forverrer klimaendringene, og klimaendringene fører igjen til flere branner som gir mer skogtap. Vi må kutte utslipp og bryte denne farlige spiralen nå, sier han.

Tropisk regnskog er avgjørende for å binde karbon og sikre stabile nedbørsmønstre. Når regnskogene forsvinner, mister vi også artsmangfold, rent vann og levebrød for millioner av mennesker.

Bravida har inngått en rammeavtale med Oslo universitetssykehus (OUS) om levering av rørleggertjenester verd 200 millioner kroner.

Avtalen omfatter rørarbeid knyttet til ombygging, renovering og vedlikehold ved alle sykehusets lokasjoner, inkludert Rikshospitalet, Ullevål, Radiumhospitalet og Aker sykehus.

Kontrakten har en verdi på 200 millioner kroner, inkludert MVA, men den maksimale rammen er på 300 millioner kroner. Avtalen går over to år, med mulighet for forlengelse med ytterligere to år.

Torsdag tar statsministeren med seg Nato-sjef Mark Rutte til Evenes og Ramsund i nord. – Viktig å få fram den viktige betydningen nordområdene har, sier han.

– Generalsekretær Rutte skal få se hvordan norske og allierte styrker jobber sammen. Vi skal også ha møter for å diskutere den sikkerhetspolitiske situasjonen i nord, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

I morgen tar han imot Nato-sjefen helt nord i Nordland fylke. Sammen skal de besøke Forsvaret både på Ramsund orlogsstasjon og Evenes flystasjon.

– Norge er Natos øyne og ører i nord. Det ønsker jeg at Rutte skal få se og oppleve, sier Støre.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) er også med.

Viktige nord

– Vi ønsker at Nato er synlig og sterkt til stede nord i landet vårt. Det styrker hele Norges forsvar, sier Støre.

Han mener at dagens sikkerhetspolitiske situasjon har styrket betydningen til nordområdene.

I regjeringens oppdatering av statsbudsjettet – altså revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram forrige uke – ble det bestemt at det nye luftoperasjonssenteret til Nato skal legges til Reitan i Bodø.

Senteret blir da liggende ved siden av Forsvarets operative hovedkvarter.

– Ser fram til å vise fram Norge

I kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina ble Sverige og Finland Nato-medlemmer. Det har gjort at Nato kan operere mer samlet i nord, ifølge Støre.

Når Nato-sjefen kommer, er regjeringen opptatt av å vise hvordan de nordiske landene har gått sammen om mer forsvar «innenfor rammen av Nato».

Rutte skal også få en helikoptertur over Ofoten og orienteringer fra Forsvarets ledelse.

– Jeg ser fram til gode samtaler og til å vise fram Norge og det norske Forsvaret. Målet med besøket er å gi generalsekretær Mark Rutte enda bedre innsikt og forståelse av Norges bidrag til Nato, sier Støre.

Høyre støtter regjeringens forslag om å kutte klimagassutslipp med 70–75 prosent innen 2035, på linje med EU.

– Dette er et mål Høyre nå slutter seg til, slår par­ti­ets ener­gi­po­li­tiske tals­person Bård Ludvig Thorheim fast i et inter­vju med Mor­gen­bla­det.

Thorheim understreker at Høyre ønsker mer fornybarsatsing og kostnadseffektive klimatiltak.

– Det finnes ingen klimatiltak som konkurrerer mot elektrifisering. I dag står det nesten 300 bedrifter i kø for nettkapasitet. Vi ønsker blant annet en reform av konsesjonssystemet for kraft og nett, med mål om å halvere saksbehandlingstiden, sier Thorheim.

Et forlik som inklu­de­rer både Ap og Høyre vil legge førin­ger for kli­ma­po­li­tik­ken frem­over i tid, uav­hen­gig av hvem som sitter med regje­rings­makten.

Regjeringens klimamål har fått skarp kritikk fra Frp, som mener målet er «totalt frakoblet fra virkeligheten», mens Sp omtaler målet som «ambisiøst».

– Frp synes det er dypt urovekkende å se at Høyre støtter oppunder regjeringens høye klimamål på 70–75 prosent for 2035. Norge har i dag kuttet 9 prosent og er milevis unna målet for 2030, sier stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen, som er fraksjonsleder energi- og miljøkomiteen.

– Norge har allerede tilnærmet 100 prosent ren fornybar kraftproduksjon, og det å sette verdens nest høyeste klimamål er uklokt, og vil koste ekstremt mye, skriver Nilsen i en epost til NTB.

USAs begrensninger på eksport av databrikker til Kina har påført Nvidia et tap på rundt 154 milliarder kroner, sier toppsjef Jensen Huang.

Tapet på rundt 15 milliarder dollar kommer i tillegg til nedskrivninger på 5,5 milliarder dollar som det amerikanske selskapet tidligere har varslet markedet om.

På podkasten «Stratechery» advarer Huang om at eksportrestriksjonene ikke kommer til å hindre Kina fra å utvikle kunstig intelligens. Tvert om kan USAs eksportstans føre til at Kina utvikler sitt eget KI-økosystem som til slutt kan komme på høyde med USAs, advarer Nvidias administrerende direktør.

USA har, både under president Joe Biden og president Donald Trump, begrenset eksport av visse typer databrikker og utstyr til Kina, begrunnet med hensyn til USAs nasjonale sikkerhet.

Nvidia utviklet derfor en nedskalert utgave av selskapets avanserte databrikker, kalt H20, slik at den kunne selges på det kinesiske markedet. Men i midten av april innførte Trump nye eksportbegrensninger slik at også denne databrikken ikke lenger kan sendes til Kina.

Huang sier at det ikke er mulig for Nvidia å redusere ytelsen ytterligere på databrikkene enn det som allerede er gjort med H20-versjonen.

Påtroppende stortingsrepresentant Tor Mikkel Wara (Frp) mener næringslivet har gjort en feil de siste årene ved å be om både skattelette og subsidier.

– Da jeg var på Stortinget sist, ba næringslivet om skattelette og deregulering. Nå ber næringslivet om skattelette og subsidier. Problemet er at hvis du ber om skattelette og subsidier, får du bare subsidier. For det er alltid lettere å gi subsidier enn skattelette, sier Wara til Dagens Næringsliv.

Wara mener subsidier har ført til feil insentivstruktur og utflytting, særlig blant gründere.

– Når næringslivet bare fikk subsidier, flyttet flere til Sveits fordi skattenivået ble uutholdelig, spesielt for gründere. Noen får vi aldri tilbake.

Han viser til Jens Stoltenbergs advarsel mot subsidiering av enkeltnæringer og mener Norge har mistet kalkulatoren i miljøpolitikken.

– Det grønne skiftet har skapt et subsidiemonster, som Stoltenberg advarte mot. Det kan ta mange år å venne næringslivet av med subsidier. Men samtidig er jeg sikker på at det kommer til å skje. For hele ideen med et næringsliv er at det skal skape verdier, ikke forbruke verdier.

Wara sier han mener løsningen er å fjerne formuesskatten helt, slik at det blir vanskelig å gjeninnføre den.

– Vi må fjerne hele formuesskatten på 30 milliarder. Det kan vi lett gjøre uten å kutte i velferden til folk. Vi kan heller kutte i subsidiene.