Nyhetsstudio

På grunn av uvanlig høy etterspørsel etter rabiesvaksine i 2025, klarer ikke leverandørene å dekke etterspørselen.

– Utsett vaksinering hvis du kan. Forsyningssituasjonen blir bedre når en større leveranse med rabiesvaksine kommer i midten av april. Skal du først reise i sommer, kan du vente til mai med å vaksinere deg, sier overlege Sara Viksmoen Watle ved Direktoratet for medisinske produkter i en pressemelding.

Rabies, også kjent som hundegalskap, er en dødelig virussykdom. Risikoen for å få rabies i Norge er svært liten. Sykdommen er særlig utbredt i deler av Asia og Afrika, hvor hunder er vanlig smittekilde.

Vaksinen brukes både forebyggende før reiser og som behandling etter mulig smitte. Den økte etterspørselen skyldes trolig at flere nå følger råd om å ta rabiesvaksine før reiser.

Vaksiner er sikret til de som kan ha vært utsatt for smitte og trenger akutt behandling. Resterende vaksinedoser prioriteres til de som skal ut og reise den nærmeste tiden, og derfor ikke kan vente.

Fra klokken 19 tirsdag kveld strekker det røde farevarselet på Miljødirektoratets kart seg fra Ullern i vest til Alnabru i øst.

– Et rødt farevarsel indikerer at luftkvaliteten er svært dårlig. Eksponering for denne kan være helseskadelig for alle, sier Marte Øien i Norges Astma- og Allergiforbund til Avisa Oslo.

Øien oppfordrer Oslofolk til å begrense utendørs aktivitet i kveld og å være forsiktige med å lufte hjemme.

Meteorolog Charalampos Sarchosidis forklarer til Avisa Oslo at høy luftforurensing er typisk når det er høytrykk, fordi kald luft er tung og vanskelig å flytte på når det er lite vind.

Han sier at vinden tar seg opp i løpet av natten, og at mye av forurensingen da vil forsvinne.

Over 450 år etter at hun ble kronet til Sveriges dronning, skal graven til Karin Månsdotter åpnes. Håpet er å få vite mer om hennes helse, utseende og opphav.

Karin var en tjenestejente som på 1560-tallet vakte oppmerksomheten til kong Erik XIV. Oppmerksomhet ble til ekteskap, først i hemmelighet, og Karin endte sine dager som dronning Katarina av Sverige.

Graven ligger på kongsgården Liuksiala i nærheten av finske Tammerfors. Karin Månsdotter er den eneste svenske kongelige som er gravlagt i det som i dag er Finland.

Graven hennes har vært åpnet før, men det er over 150 år siden sist. Denne gangen skjer det i forbindelse med at domskirken i Åbo restaureres, og planen er å ha en utstilling i Tammerfors i 2028, 460 år etter at Karin ble kronet som Katarina.

– Undersøkelsen kan sammenlignes med et legebesøk, sier forsker Ulla Nordfors, ifølge den svenskspråklige tjenesten til Finlands rikskringkaster Yle.

Eksperter fra museet Vapriikki i Tammerfors og fra universitetet i Åbo samarbeider om prosjektet. Med moderne metoder håper de å få vite mer om opphavet, helsen og utseendet til dronningen, som ble omtalt som vakker.

Erik XIV og Karin Månsdotter ble viet av erkebiskopen i en hemmelig seremoni i 1567 med riksrådets velsignelse. Året etter ble ekteskapet offisielt, og Karin ble dronning. Paret fikk fire barn, men ingen av dem ble Sveriges monark. Samme året som Erik giftet seg med Karin, ble han fengslet av sin yngre halvbror Johan – begge var sønner av Gustav Vasa – som overtok tronen.

Erik ble senere dømt til døden og døde i 1577, trolig forgiftet med arsenikk. Karin døde 35 år senere, i 1612.

Bangladesh og USA er enige om en avtale som betyr litt mindre toll på tekstiler fra Bangladesh, samtidig som Bangladesh lover å kjøpe landbruksprodukter, energi og Boeing-fly fra USA.

USA gir tollfritak for enkelte bangladeshiske tekstilprodukter som er produsert med amerikansk bomull og fiber, mens tollsatsen på andre tekstiler senkes fra 20 til 19 prosent. USA krevde i utgangspunktet en tollsats på 37 prosent, men i august ble den redusert til 20 prosent.

Til gjengjeld forplikter Bangladesh seg blant annet til å kjøpe amerikanske landbruksprodukter for 3,5 milliarder dollar og energiprodukter for anslagsvis 15 milliarder dollar de neste 15 årene. I tillegg skal Bangladesh kjøpe minst 15 fly fra amerikanske Boeing og en uspesifisert mengde amerikansk militært utstyr. Landet har også gått med på å begrense innkjøp fra andre land.

Nulltoll på amerikansk mat

Forhandlingene om avtalen har pågått siden april i fjor. Den innebærer i tillegg tollfritak på en rekke amerikanske landbruksprodukter, som kylling, svinekjøtt, sjømat, ris, mais og korn, ifølge amerikanske myndigheter.

Noen av tollsatsene skal senkes gradvis, andre skal innføres straks avtalen trer i kraft. Det vil for eksempel ta ti år før tollen på amerikanske mandler har falt fra dagens 53,6 prosent til 0.

Kinesisk dominans

Kina har vært Bangladeshs største handelspartner i over ti år, og kinesiske produkter utgjør 95 prosent av all import til Bangladesh. Kinesiske selskaper har også investert store penger i Bangladesh siden statsminister Sheikh Hasina rømte landet i fjor.

Hasina, som er dømt til døden for drap på hundrevis av demonstranter, var nært alliert med India.

USAs handelsrepresentant Jamieson Greer fastslår at avtalen, som ble signert mandag, vil åpne markedene og gi nye muligheter for amerikanske eksportselskaper. Han sier også at Bangladesh er det første landet i Sør-Asia som sluttfører forhandlingene om en gjensidig handelsavtale med USA.

Det britiske oljeselskapet BPs overskudd krympet med 86 prosent i fjor, blant annet grunnet lav oljepris og en stor avskriving knyttet til det grønne skiftet.

Resultatet etter skatt i fjor endte på 55 millioner dollar, som tilsvarer rundt 525 millioner kroner med dagens kurs. Året før viste bunnlinjen et overskudd på 381 millioner dollar.

Det svake årsresultatet kommer noen måneder før Meg O'Neill tar over som konsernsjef i april. Hun er den første kvinnen som skal lede et av verdens største oljeselskaper.

Frankrikes president Emmanuel Macron advarer mot nye konflikter mellom Europa og USA og mener EU bør innføre økonomiske reformer og styrke unionen.

Striden om Grønland bør være en vekker, sier Macron i intervjuer med flere europeiske aviser. Han advarer samtidig mot å tro at den reduserte spenningen i den konflikten og krangler om handel og teknologi innebærer en varig bedring i forholdet.

– Når det er åpenbar aggresjon, mener jeg vi ikke må gi etter og forsøke å oppnå forlik. Vi har prøvd den strategien i flere måneder, og den virker ikke, sier den franske presidenten til blant annet Le Monde og Financial Times.

Macron sier Trump-administrasjonen er «åpent antieuropeisk» og ønsker å vingestekke EU. Han mener Europa bør stålsette seg for nye konfrontasjoner.

– I de kommende månedene kommer USA til å angripe oss når det gjelder digital regulering, det er helt sikkert, sier Macron.

Den franske lederen gjentok også sitt ønske om felles låneopptak i EU, for eksempel ved såkalte euroobligasjoner. Macron mener det vil gjøre EU i stand til å investere i stor skala og utfordre den amerikanske dollarens hegemoni. Det har tradisjonelt sittet langt inne å stifte gjeld på EU-nivå, men det ble gjort et unntak for å finansiere unionens gigantiske gjenreisingspakke i kjølvannet av pandemien.

Torsdag samles EU-landenes ledere til et toppmøte i Brussel, der de skal diskutere tiltak for å styrke EU-økonomien og gjøre unionen bedre i stand til å hevde seg overfor USA og Kina.

Salmar fikk et driftsresultat på 1,83 milliarder kroner i fjerde kvartal. Svake laksepriser bidro til halvert utbytte til aksjonærene.

– Fjerde kvartal markerer slutten på et år med lavere markedspriser, men den underliggende etterspørselen har vært sterk, og vi har brukt året aktivt til å utvikle både nye og eksisterende markeder, sier Salmars sjef Frode Arntsen i en børsmelding.

Det foreslås å betale ut 10 kroner per aksje i utbytte til aksjonærene, noe som summerer seg til totalt 1,36 milliarder, skriver E24.

Det er lavere enn ventet og under halvparten av de 22 kronene i fjor.

Skandinaviske forskere har funnet en lovende måte å oppdage Parkinsons sykdom på flere år, muligens tiår, før de mest ødeleggende symptomene gir seg til kjenne.

Forskerne har avslørt en mulighet til både å diagnostisere sykdommen tidligere og utforske behandlinger mens hjernen fortsatt er stort sett intakt.

De har identifisert biomarkører for Parkinsons i blod, biologiske prosesser i kroppen, som etterlater målbare spor, men bare i en begrenset periode.

Forskerteamet fra Chalmers tekniska högskola i Sverige og Universitetet i Oslo (UiO) håper at metoden kan bli tatt i bruk i helsevesenet så raskt som mulig. Det vil i stor grad avhenge av finansiering og tilgang på egnet biologisk materiale. En blodprøve må utvikles, testes og valideres.

– Under gunstige forutsetninger anslår vi at det kan ta om lag fem år før en slik test realistisk kan bli tilgjengelig for bredere bruk, sier medforfatter og forsker Nicola Pietro Montaldo ved Avdeling for mikrobiologi ved UiO og Oslo universitetssykehus til NTB.

Studien er publisert i npj Parkinsons Disease.

Før skaden er skjedd

Parkinsons sykdom utvikler seg sakte. Hos mange pasienter kan den tidlige fasen vare i opptil 20 år før motoriske symptomer blir merkbare. I løpet av denne tiden skjer det allerede endringer inne i cellene.

– Når de motoriske symptomene fra Parkinsons sykdom viser seg, er ofte 50–80 prosent av relevante hjerneceller allerede skadet eller borte. Studien er et viktig skritt mot å kunne avdekke sykdommen tidlig, og motvirke forløpet før det har rukket å gå så langt, sier Danish Anwer, doktorand ved instituttet for Life Sciences ved Chalmers og studiens førsteforfatter.

Forskerne konsentrerte seg om to biologiske prosesser som antas å spille en rolle på det tidlige stadiet. Den ene er kroppens DNA-reparasjon, et system cellene bruker for å oppdage og reparere genetiske skader. Den andre er cellenes stressrespons, som er en overlevelsesreaksjon som aktiveres ved trusler. Den innebærer at cellene prioriterer reparasjon og beskyttelse ved å sette normale funksjoner på pause.

Slik DNA-reparasjon og stressrespons kan altså pågå i opptil 20 år før sykdommen er merkbar ellers. Forskerne oppdaget et spesielt mønster knyttet til de to prosessene hos pasienter i den tidlige fasen av Parkinsons. Mønsteret fantes verken hos friske individer eller hos diagnostiserte pasienter som allerede hadde utviklet symptomer.

Voksende utfordring

Parkinsons sykdom rammer mer enn 10 millioner mennesker over hele verden. Etter hvert som befolkningen fortsetter å eldes, ventes dette tallet å mer enn dobles innen 2050.

Til tross for den økende forekomsten og globale sykdomsbyrden, finnes det i dag ingen kur og ingen utbredt testmetode som kan oppdage sykdommen før den forårsaker betydelig og ofte irreversibel hjerneskade.

Det forskes intenst, globalt for å finne ut om Parkinsons har biologiske indikatorer for de tidlige stadiene av sykdommen. Flere er blitt undersøkt, men det finnes ennå ingen bredt implementerte tester som kan brukes til å oppdage sykdommen i innledende fase.

– I vår studie har vi identifisert biomarkører som ser ut til å gjenspeile en del av sykdommens tidlige biologi, og som dessuten kan måles i blod. Det åpner for brede screeningtester via blodprøver: en kostnadseffektiv, lettilgjengelig og ufarlig metode, sier førsteamanuensis Annikka Polster ved Chalmers.

På lengre sikt håper forskerne at deres funn også kan bidra til utviklingen av legemidler for å forebygge eller motvirke sykdommen.

Kunstig intelligens og språkmodeller som ChatGPT gjør at UiT Norges arktiske universitet dropper skriftlig eksamen i examen philosophicum fra høsten.

1700 studenter skal i stedet vurderes kun gjennom muntlig eksamen, melder Khrono.

I en kronikk skriver instituttleder Melina Duarte at mange studenter opplever et press til å bruke KI for å oppnå bedre karakter på skriftlige oppgaver.

– Det er et radikalt steg å ta, men det er nødvendig, sier Duarte.

Den økende arbeidsbelastningen for de ansatte er også en viktig faktor, ifølge instituttlederen; Stadig mer tid har gått med til å være «kildedetektiver» for å avdekke spor fra språkmodellene i eksamensoppgaver.

– I stedet for mer overvåking og kontroll, der lærere blir til politi, vil vi ha vurderingsformer med menneskelig dømmekraft i sentrum, sier Duarte.

Universitetet vil beholde essayskriving som del av kurset, men frikoble det fra karakter.

Også ved Universitetet i Oslo ligger det an til endringer i eksamensformen for ex.phil., skriver Khrono.

En gjennomgang som utdannings- og forskningsavisa gjorde sist høst, viser at universitetene har færre hjemmeeksamener og flere muntlige eksamener og skoleeksamener.

Selv om KI-roboter kan «bestå» eksamener for helsepersonell, gir de ikke bedre helseråd enn man kan finne på mer tradisjonelle måter, ifølge en studie.

– Pasientene må være oppmerksomme på at det å spørre en stor språkmodell om symptomene de har, kan være farlig og føre til feil diagnose og til at det ikke blir oppdaget når det er nødvendig med akutt hjelp, sier Rebecca Payne fra Oxford University.

Hun sier KI ikke er klar til å ta over legens rolle.

Den britiskledede forskergruppen ønsket å finne ut hvor godt mennesker lykkes når de bruker chatteroboter til å identifisere helseproblemer og avgjøre om de trenger å oppsøke lege eller sykehus.

Rundt 1300 deltakere i Storbritannia ble forelagt ti ulike scenarioer, som hodepine etter en kveld med drikking på byen, en ny mor som er utslitt eller følelsen av å ha gallestein.

Deretter ble deltakene tildelt en av tre chatboter: GPT-4o fra OpenAI, Llama 3 fra Meta eller Command R+. En kontrollgruppe brukte vanlige søkemotorer på nettet.

De som brukte chatbotene klarte bare å identifisere helseproblemet i rundt en tredel av tilfellene, og snaut halvparten – 45 prosent – fant fram til riktig fremgangsmetode videre. Dette var ikke bedre enn tallene for kontrollgruppen, ifølge studien, som er publisert i Nature Medicine.

Forskerne pekte på den store forskjellen mellom det skuffende resultatet i studien og det at KI-chatboter gjør det bra på tester og eksamener for helsepersonell. De mener gapet skyldes kommunikasjonssvikt.

Til forskjell fra simulerte pasientmøter som ofte brukes til å teste KI, var det ofte de ekte menneskene ikke ga chatbotene all relevant informasjon. Og noen ganger slet menneskene med å tolke alternativene chatbotene foreslo, eller de misforsto eller ignorerte rådene de fikk.