Equinor avlyste anbud på grønne skip

Equinor har trukket anbudet på fire ammoniakkdrevne forsyningsskip til norsk sokkel. Synd, mener Norsk rederiforbund.

Equinor startet i fjor anbudsrunden for å bygge nye forsyningsskip som skulle gå på ammoniakk, et alternativ til fossile drivstoff. Men anbudet ble avlyst i april, skriver E24, som siterer Kystens Næringsliv.

– Vi forstår at tilbydere som har deltatt i anbudsprosessen, er skuffet. Vi hadde selv intensjon om å gå videre, men kostnadene og usikkerheten i vårt forretningsmiljø har økt i perioden anbudsprosessen har pågått. Samtidig er det fortsatt usikkerhet om regelverk på området, sier pressetalsmann Gisle Ledel Johannessen.

Norges Rederiforbund mener prosjektet ville vært viktig for å få gang grønn omstilling i offshoreflåten.

– Prosessen har riktignok ført til mye læring og teknologiutvikling. Men det er et uheldig signal at en så robust aktør som Equinor ikke ser at det er mulig å realisere nullutslippsprosjekter som dette, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide til E24.

Anbudet dreide seg om fire skip som ville koste opp mot 4 milliarder kroner, ifølge Kystens Næringsliv. Equinor har ikke kommentert anslaget.

16:55 - NTB

Libanon: 51 helsearbeidere drept i løpet av krigen

51 helsearbeidere i Libanon er blitt drept av israelske styrker siden krigen mellom Israel og Hizbollah begynte, ifølge landets helseminister.

På en pressekonferanse lørdag sa helseminister Rakan Nassereddine at det er 46 ambulansearbeidere blant de drepte.

Bare i løpet av lørdagen skal ni ambulansearbeidere ha blitt drept. Fire av dem jobbet for Hizbollahs egen helsetjeneste, mens de andre jobbet for en Hizbollah-alliert gruppe.

Den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsen omfatter både en stor væpnet militsgruppe, et politisk parti og avdelinger som tilbyr helsetjenester og utdanning i deler av Libanon. En rekke vestlige land anser enten hele Hizbollah eller bevegelsens væpnede fløy som en terrororganisasjon.

16:41 - NTB

Venter varmerekorder ved over 100 værstasjoner i mars

Meteorologisk institutt spår en rekke rekorder når vi legger mars måned bak oss. Den har vært usedvanlig varm.

Mars i år har vært en av de absolutt varmeste mars-månedene registrert i Norge, sier klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt til NRK.

– Hele landet har vært over normalen, spesielt i nord har det vært store avvik. Steder som vanligvis er kalde har ikke hatt den kulden de pleier å ha, sier han.

Over 100 værstasjoner ligger an til rekordnoteringer. Særlig i Nord-Norge, Trøndelag og på vestlandet har det vært varmere enn vanlig.

Han kan ikke slå fast at det blir ny nasjonal varmerekord, men sier en rekke enkeltstasjoner kan slå rekordene sine. Han trekker fram 18. mars som en usedvanlig varm dag. Da var det 7,5 grader varmere enn normalt i Tromsø, 7,8 grader i Lillehammer og 8,3 grader varmere i Trondheim.

Normal-begrepet som meteorologene bruker er den gjennomsnittlige temperaturen et helt døgn, beregnet i perioden 1991–2020.

Det største avviket fra normalen var i Kautokeino 7. mars. Da var det 12,2 grader varmere enn normalt.

16:24 - NTB

Mann funnet død etter snøskred i Narvik 6. mars

En mann er funnet omkommet i letearbeidet etter en savnet etter snøskred ved Vomtinden i Narvik 6. mars.

Den savnede mannen var en del av et turfølge på tre. Den omkomne er nå sendt til Tromsø for obduksjon og identifisering. Den savnedes pårørende er varslet.

På grunn av skredfare kunne ikke redningsmannskaper gå inn i området etter skredet, men det ble lett med helikopter. Dagen etter gikk søket over til antatt omkommet.

Den savnede er en fransk statsborger. Skredet var på over 200 meter.

13:30 - NTB

E6 Raudhammartunnelen åpner for regulert trafikk

Klokken 13.45 lørdag åpner Raudhammartunnelen på E6 i Sørfold igjen etter russebuss-brannen.

Det skjer imidlertid med regulert trafikk, skriver Vegvesenet i en pressemelding.

– Det er fortsatt omfattende opprydningsarbeid som skal gjennomføres før tunnelen kan åpne som normalt. Dette kan ta tid og vi vet fortsatt ikke når den kan åpnes helt, sier avdelingsdirektør for Drift og vedlikehold i Statens vegvesen Oddbjørg Mikkelsen.

Det er store skader på teknisk utstyr og kabler i tunnelen.

– Frem til vegen åpner som normalt vil det fortsatt være utfordringer med avvikling av trafikken. Vi ber alle trafikanter om å vise tålmodig og å ta hensyn til andre trafikanter, vegarbeidere og fergepersonell, tilføyer Mikkelsen.

Vegvesenet vil fortsette med ryddearbeidet på nattestid fremover. Tunnelen vil være stengt fra 22 og til og med klokken 6, men trafikk vil bli ledet gjennom annenhver time.

13:19 - NTB

Makspris på 1,28 kroner per kWh for strøm søndag

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 0 og 1 på natten vil strømprisen der ligge på 1,28 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,26 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 86,01 øre, i Nord-Norge blir den 24,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,22 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,83 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 4,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 74,5 øre, Sørvest-Norge 41,4 øre, Midt-Norge 53,3 øre og Vest-Norge 1,03 kroner.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,38 kroner per kWh og 2,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 59,4 øre per kWh og 1,1 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

12:20 - NTB

Rakettoppskyting utsatt igjen

Rakettoppskytingen fra Andøya var planlagt til lørdag kveld. Nå er den utsatt igjen.

Isar Aerospace melder at dagens planlagte oppskyting av deres andre rakett blir utsatt nok en gang, skriver Bladet Vesterålen.

Ustabilt vær blir oppgitt som en av flere grunner.

Siste forsøk på å skyte opp raketten var onsdag, men ble avbrutt da det var en fiskebåt i faresonen.

Isar Aerospace opplyser ikke når de eventuelt vil forsøke på nytt.

10:54 - NTB

Innstillinger og endringer i togtrafikken i Oslo-området

Fra 28. mars til 6. april vil flere toglinjer oppleve endringer og innstillinger på grunn av planlagt arbeid.

Reisende på strekninger mellom Lillestrøm og Asker henvises til andre tog eller alternativ transport.

På grunn av arbeid i Romeriksporten er L1 fra Spikkestad til Lillestrøm innstil fram til klokken 2 natt til mandag 5. april. Bane Nor melder at det vil bli kjørt buss for tog på denne strekningen.

I samme periode vil det bli kjørt buss for tog på R12 mellom Asker og Mjøndalen.

Linjene R14 og RE10 er innstilt.

08:00 - NTB

Forsvaret mangler ikke lenger folk – men er likevel ikke i mål, ifølge forsvarssjefen

I 2023 ropte forsvarssjef Eirik Kristoffersen varsku om mangel på folk i Forsvaret. Nå er han litt roligere – men det gjenstår fortsatt noe jobb.

– I 2023 så fryktet jeg at vi kom til å mangle 1000 offiserer og 1700 befal i 2028 hvis ikke vi gjorde tiltak. Nå har vi gjort tiltak, og de siste prognosene viser at vi ikke er så bekymret lenger, sier Kristoffersen til NTB.

I Hæren og Sjøforsvaret går man nå noenlunde i balanse, slik at befal og offiserer som forsvinner ut, blir erstattet. I Luftforsvaret trengs det fortsatt flere tiltak, sier forsvarssjefen.

Bak snuoperasjonen ligger blant annet økte utdanningskvoter, at mange har blitt «re-rekruttert» (kommet tilbake til Forsvaret etter å først ha sluttet) – og at regjeringen og hovedorganisasjonene ble enige om å fjerne særaldersgrensen på 60 år for ansatte i Forsvaret i januar 2025.

Unge og gamle

– Vi ser at når plikten til å fratre ved 60 år er borte, er det ganske mange som velger å bli når de har passert 60, sier Kristoffersen.

– Så jeg er mindre bekymret for personellområdet nå, men det er klart at det er mer som må gjøres, legger han til.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) peker også på en annen faktor.

– Det at vi har beholdt verneplikten i Norge, har vist seg å være veldig smart – fordi mange av de vernepliktige ønsker seg videre karriere i Forsvaret etter endt førstegangstjeneste. Og fordi en tredel av de vernepliktige nå er kvinner, har vi hele befolkningen i ryggen når vi bygger Forsvaret, sier han.

Pensjonssaken ikke i mål

Et stort problem for forsvarssjefen er at pensjonssaken ikke er helt løst ennå. For ett år siden ga Høyesterett delvis medhold til saksøkere i at også en rekke tillegg skal gi pensjonsuttelling for ansatte i Forsvaret. Men den nye pensjonsordningen er fortsatt ikke på plass, noe både Kristoffersen og andre ergrer seg over.

– Den ligger der som en uløst sak som tærer på tålmodigheten for hele Forsvaret, fordi den er ute av våre hender, men der venter vi på en avklaring, sier forsvarssjefen.

Saken ble ikke nevnt under lanseringen av den reviderte langtidsplanen for forsvarssektoren fredag, noe YS-leder Hans-Erik Skjæggerud reagerte på.

– Det er helt avgjørende å øke evnen til å beholde, utvikle og rekruttere folk. Forsvaret er sårbare dersom mange velger noe annet. Ett konkret eksempel er kravet om at regjeringen nå rydder opp i pensjonsspørsmålet, en sak som er avgjort i Høyesterett. Dersom det ikke skjer, svekkes rekrutteringen til Forsvaret, mener Skjæggerud.

YS teller blant sine medlemmer mange tusen forsvarsansatte, gjennom Befalets Fellesorganisasjon og Parat forsvar.

06:10 - NTB

Earth Hour: I kveld slukkes lysene for 20. året på rad

Folk over hele verden oppfordres til å slukke lysene i én time i kveld når klimamarkeringen Earth Hour arrangeres for 20. gang.

I fjor slukket enkeltpersoner, lokalsamfunn, bedrifter og organisasjoner i over 180 land lysene for å vise sitt engasjement for klima og natur.

I tillegg til å slukke lysene i én time fra klokken 20.30 oppfordres det til å bruke 60 minutter på å gjøre noe positivt for planeten. Det kan være alt fra en tur i skogen, reparere ødelagte klær eller lage et miljøvennlig måltid.

Det er naturvernorganisasjonen WWF Verdens naturfond som står bak Earth Hour. Klimamarkeringen startet i Sydney i 2007 og har siden den gang vokst til å bli en av verdens største begivenheter for natur og klima.

– Natur- og klimakrisen er overveldende. Men Earth Hour viser hvilken kraft som ligger i at mange gjør litt, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF i en pressemelding.

I fjor ble nesten 3 millioner timer donert til tiltak for planeten. Det er en dobling av rekorden fra året før, skriver organisasjonen.

06:02 - NTB

Thailandske tankskip får seile gjennom Hormuzstredet

Thailand har blitt enige med Iran om en avtale som lar thailandske oljetankere seile uhindret gjennom Hormuzstredet, opplyser Thailands statsminister.

Anutin Charnvirakul kunngjorde avtalen på en pressekonferanse lørdag. Han sier den vil dempe uroen om drivstoffleveranser.

Rundt en femdel av verdens olje passerer normalt gjennom Hormuzstredet. Siden Israel og USA innledet sin krig mot Iran for fire uker siden, har iranerne i praksis stengt den viktige forbindelsen mellom Persiabukta og Indiahavet for skipstrafikk.

USAs president Donald Trump har truet med å ødelegge Irans kraftverk dersom stredet ikke åpnes for trafikk. Iran har på sin side sagt at skip fra ikke-fiendtlige land kan passere.