EOS-utvalget kritiserer NSM for fortsatt lang saksbehandling i klareringssaker
Stortingets EOS-utvalg gjentar med styrke kritikken mot Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker.
Også Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Forsvarets sikkerhetsavdeling kritiseres i årets årsmelding.
– Utvalget har i 15 år pekt på problemet med lang saksbehandlingstid i klareringssaker. Utvalget mener Stortinget bør behandle en sak som tar opp denne problemstillingen, som etter utvalgets vurdering kan bidra til å undergrave tilliten til klareringssystemet, skriver EOS-utvalget.
Nyutnevnt leder av EOS-utvalget, Grete Faremo, overleverte årsmeldingen til Stortingets første visepresident Svein Harberg onsdag morgen. Faremo har bare sittet i rollen i en drøy uke etter at hun overtok for justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.
Inngripende metoder
Utvalget har også undersøkt forhold hos E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og kommenterer flere forhold knyttet til innhenting, rekruttering og bruk av kilder.
Blant annet skal E-tjenesten ha brutt loven da de vurderte å rekruttere en utenlandsk person som kilde og benyttet det som EOS-utvalget omtaler som en «inngripende metode».
Kildemetoder
Også PST får kritikk for måten de gikk fram på for rekruttere en kilde, og for metode knyttet til å avvikle gamle registreringer. Dette gjelder særlig personer som PST på et tidspunkt har funnet grunn til å tro at kan bli utsatt for fremmed etterretning i Norge.
Etter at utvalget påpekte at flere av disse personene ikke var blitt revurdert innenfor fristen på fem år, slettet PST fire slike registreringer.
– Utvalget kritiserte PST for hvordan en kilderekrutteringsprosess hadde foregått i en sak. Det gjaldt blant annet juridiske og etiske vurderinger, risikovurdering og vurdering av forholdet til kildens arbeidsgiver, skriver EOS-utvalget.
Politiet bekrefter: Ni drept i skyting i Sydney – en gjerningsperson død
Politiet på stedet sier at ni personer er drept og elleve er såret i skytingen ved Bondi Beach.
Ni personer er drept i skytingen ved Bondi Beach i Sydney. I tillegg er en av gjerningspersonene drept.
Det bekrefter politiet i en pressemelding.
Den andre mistenkte gjerningspersonen er blant flere som behandles på sykehus. Tilstanden hans er kritisk.
To politifolk får også behandling for skuddskader på sykehus.
Skytingen skjedde ved Bondi Beach i Sydney søndag kveld lokal tid.
Nå er det nye rutetider for togene
De nye rutetabellene for 2026 trer nå i kraft i hele Europa, og dermed minsker også togtilbudet fra enkelte togstasjoner.
De nye rutetidene varer fra søndag 14. desember og helt fram til 12. desember 2026, kommer det fram i en pressemelding fra Bane Nor.
– I år har togselskapene søkt om hele 610.000 togavganger – et rekordhøyt antall. Det er et enormt puslespill å få alt til å gå opp, sier Carl Christian Hallingby, leder for årlig kapasitetsfordeling i Bane Nor.
I ruteplanen for 2026 er det noen stopp for enkelte tog. Dette er ifølge Bane Nor slik at togene skal bli mer presise.
Blant annet Svingen holdeplass på Kongsvingerbanen og Steinberg stasjon på Sørlandsbanen mellom Drammen og Hokksund vil få færre stopp. Disse endringene i ruteplanen skal ifølge Bane Nor gi færre forsinkelser på lokaltog, fjerntog og godstog.
Bane Nor har som mål å sikre at ni av ti tog skal være i rute. Med nye analyse- og simuleringsverktøy har de laget en plan som gir bedre flyt i trafikken og færre forsinkelser.
– Vi skal lage en ruteplan som utnytter kapasiteten på jernbanen best mulig, samtidig som vi sørger for at forsinkelser kan hentes inn, sier Jan Harald Dammen, direktør for kapasitetsstyring i Bane Nor.
Kontrollkomiteen skal opprette kontrollsak om Telenors persondatadeling i Myanmar
Frp og KrF går sammen for å opprette formell kontrollsak i Stortingets kontrollkomité om Telenors utlevering av sensitive persondata til militærjuntaen i Myanmar i 2021.
Sammen har de to partiene nok stemmer for kravet om en tredels flertall i komiteen.
Telenors datterselskap, Telenor Myanmar, utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021. Myndighetene fikk tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, ifølge NRK.
– Saken er så ekstremt alvorlig at den ikke bør reduseres til partipolitikk. Derfor håper jeg alle partier støtter at det reises kontrollsak, sier stortingspolitiker og leder for kontrollkomiteen Per-Willy Amundsen (Frp) til NTB.
– Helt avgjørende
Stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed (KrF) sier han også vil stemme for en opprettelse av en kontrollsak.
– NRKs avsløring viser en direkte kobling mellom Telenors utlevering av mobildata og grove menneskerettighetsbrudd. Det er en svært alvorlig sak, både for Telenor og Norge, sier Sayed til NTB.
Selv om komiteens gjennomgang fortsatt pågår, gjør alvoret i saken at KrF mener det er behov for en full kontrollsak med åpen høring.
– Det er helt avgjørende at Stortinget får den informasjonen som trengs for å vurdere om regjeringen har opptrådt med tilstrekkelig aktsomhet for å beskytte liv og menneskerettigheter overfor et brutalt regime, sier Sayed videre.
Viser til ansattes sikkerhet
Komiteen stilte først i oktober flere spørsmål tilknyttet Telenors virksomhet. Svarene var ifølge Amundsen ikke tilfredsstillende, og han mener næringsdepartementet holder tilbake viktige dokumenter i saken.
– En praksis som innebærer at eierdialogen ikke lenger vil være fortrolig mellom departementet som eier og selskapet, alene av den grunn at staten er eier i selskapet, vil trolig innebære at selskapene blir betydelig mer tilbakeholdne med å gi informasjon til staten som aksjeeier, skrev næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i sitt svar.
Telenor holder fast ved at Telenor Myanmar ikke hadde noe valg, og at selskapet måtte utlevere de sensitive dataene av hensynet til de ansattes sikkerhet.
Etter nyttår
Kontrollkomiteen skal møtes tirsdag og stemme over opprettelse av kontrollsak. Det er ventet at alle de fire representantene fra Frp skal stemme for, og sammen med Sayeds stemme vil det være nok støtte i komiteen.
Behandlingen av en eventuell kontrollsak vil ha oppstart tidligst etter nyttår.
Etter et tiår med forsøk på demokrati i Myanmar, grep militæret makten i et kupp i februar 2021. Juntaen avsatte landets sivile leder, Aung San Suu Kyi, rett før hennes nye regjering skulle tiltre. Etter kuppet er Suu Kyi og over 20.000 andre pågrepet. Opposisjonen har de siste årene dannet militser, som i samarbeid med etnisk baserte opprørsgrupper har tatt kontroll over store deler av landet.
Volkswagen legger for første gang ned fabrikk i Tyskland
Den tyske bilprodusenten stenger fabrikken sin i Dresden etter 20 år.
Aldri før i Volkswagens 88 år lange historie har bilprodusenten lagt ned en av fabrikkene sine i Tyskland, men på tirsdag kommer den siste bilen til å rulle av linjen ved fabrikken i Dresden, skriver Financial Times.
Siden fabrikken åpnet i 2002 har den produsert i underkant av 200.000 biler, blant annet av modellen ID3. Det er mindre enn halvparten av produksjonen ved hovedfabrikken i Wolfsburg.
Volkswagen har planer om å redusere kostnadene, særlig i Tyskland. I fjor ble det klart at de skal nedbemanne 35.000 ansatte. Lav etterspørsel i Kina og ny amerikansk tollpolitikk er blant årsakene til den pressede økonomien.
Dresden-fabrikken skal nå leies ut til byens tekniske universitet for forskning og utvikling på kunstig intelligens.
Juleværet: – Det ser ikke så lovende ut
De neste dagene er det meldt grått og mildt vær over store deler av Norge. De fleste nordmenn kan se langt etter en hvit jul, men det finnes unntak.
Framover blir det fortsatt lavtrykksaktivitet, opplyser vakthavende meteorolog Rebecca Roggentin.
– Det blir stort sett grått, sier hun til NTB.
En front passerer over Østlandet lørdag, og bak der er det ikke like mye nedbør som det har vært. Men lenger vest blir det en del nedbør. Lørdag er det bare meldt enkelte regnbyger på Vestlandet, men fra søndag og framover de neste dagene kommer det mye regn.
Dårlig julenytt
Snøfallsgrensen er høy, og det meste nedbør kommer som regn framover. Og det ser ikke ut til å endre seg framover mot julaften for dem som drømmer om hvit jul.
– Det ser ikke så lovende ut, i hvert fall for Oslo, sier den vakthavende meteorologen.
– Det skal holde seg ganske mildt i Oslo-området framover, så det er ikke store sjanser, sier Roggentin, men legger til et forbehold:
– Det er fortsatt en stund til jul, så det kan endre seg.
Muligheter i indre strøk
Andre deler av Østlandet har større muligheter for hvit jul, men i Oslo og alle kystnære steder blir det trolig mildt.
Nord i landet er det muligheter i indre strøk, der det holder seg noe kaldere.
– Her er det aktuelt med snø og hvit jul, men i kystområdene ser det veldig mildt ut framover også i nord, sier Roggentin.
Farevarsel om flom
I Sør-Norge blir det vindfullt fra vest-sørvest, mens vinden i nord kommer fra sørvestlig retning.
For søndag er det sendt ut farevarsel om kraftige vindkast for Troms og Vest-Finnmark, med vindkast opp mot 32 meter i sekundet.
Det er også sendt ut gult farevarsel om flom og skred i deler av Vestland og Rogaland fra søndag ettermiddag til mandag kveld. Det ventes opp mot 150 millimeter regn i løpet av 48 timer. Området strekker seg fra Stavanger i sør til nord for Bergen langs kysten.
Makspris på 71,80 øre per kWh for strøm søndag
Søndag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 71,8 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 66,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 62,9 øre, i Midt-Norge blir den 50,6 øre, og i Nord-Norge blir den 24,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørøst, sørvest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,12 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 7 og 8 på morgenen i Nord-Norge, da på 12,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 38,4 øre, Sørvest-Norge 36,8 øre, Midt-Norge 36,2 øre og Vest-Norge 40,8 øre.
Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 81,7 øre per kWh og 22,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 45,3 øre per kWh og 8,9 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Massive russiske rakettangrep mot Ukraina – to skal være drept i droneangrep i Russland
Russiske angrep har i løpet av natten ødelagt over tolv sivile anlegg i Ukraina, ifølge president Volodymyr Zelenskyj. I Russland meldes det om to drepte i et ukrainsk angrep mot byen Saratov.
Russland sier de rammet ukrainske anlegg med hypersoniske raketter i det de beskriver som gjengjeldelse for ukrainske angrep mot sivile mål i Russland.
Ifølge Zelenskyj sendte Russland over 450 droner og 30 raketter inn i Ukraina natt til lørdag.
– Tusenvis av familier er nå uten strøm etter angrepene i Kirovohrad, Mykolajiv, Odesa, Sumy, Kharkiv, Kherson og Tsjernihiv, sier Zelenskyj i en melding på Telegram lørdag.
Droneangrepet i Russland rammet en boligblokk, og flere leiligheter er ødelagt, opplyser den russiske guvernøren Roman Busargin ifølge AP. Ifølge ham ble flere vinduer også blåst ut av en barnehage og en klinikk.
Saratov ligger rundt 80 mil nordøst for frontlinjen i Ukraina. De siste månedene har Ukraina angrepet flere oljeraffinerier i fylket, som har samme navn som byen.
Zelenskyj: Russland vil påføre maksimal smerte
I Ukraina gjennomførte Russland natt til lørdag drone- og rakettangrep mot en rekke fylker. Angrepene rammet energi- og havneinfrastruktur, opplyser Zelenskyj.
I Odesa ved Svartehavet ble kornsiloer satt i brann i et angrep, ifølge Ukrainas visestatsminister Oleksij Kuleba. To personer er såret i angrep i Odesa fylke, ifølge den regionale lederen Oleh Kiper.
Ukraina og deres vestlige allierte mener Russland prøver å sette den ukrainske strømforsyningen ut av spill for å nekte sivile varme, lys og rennende vann for fjerde vinter på rad. Russerne bruker på denne måten kulden som våpen, er anklagen.
– Det er viktig at alle nå ser hva Russland gjør, for dette handler åpenbart ikke om å få en slutt på krigen, sier Zelenskyj.
– De har fortsatt til hensikt å ødelegge staten vår og påføre maksimal smerte på vårt folk, fortsetter presidenten.
Vil bli værende
Den siste bølgen med angrep skjer etter at president Vladimir Putins rådgiver Jurij Usjakov fredag sa at russisk politi og nasjonalgarde kommer til å bli værende i Donbas i Øst-Ukraina selv om krigen tar slutt gjennom en fredsavtale.
Russland, som invaderte Ukraina for snart fire år siden, har sagt at de bare vil være med på en våpenhvile hvis ukrainske styrker trekker seg tilbake fra frontlinjen.
Samtidig er det planlagt nye samtaler i Tyskland på mandag i forbindelse med det USA-ledede forsøket på å få i stand en våpenhvile. President Zelenskyj og en rekke europeiske regjeringssjefer er ventet til Berlin, i likhet med lederne av Nato og EU og USAs spesialutsending Steve Witkoff.
Tog stanset etter en gasseksplosjon i Tønsberg
En oppsamling av metangass i Barkåker i Tønsberg forårsaket en liten eksplosjon under et kumlokk ved jernbanen. Togtrafikken er stanset i området.
Politiet har sperret av et område, og brannvesenet undersøker omfanget, opplyser Roger Aaser i Sørøst politidistrikt i politiloggen lørdag formiddag.
– Togleder er varslet, og togene er foreløpig stanset i området, skriver Aaser.
Nødetatene rykket ut etter melding om en oppsamling av metangass i området, og det er foreløpig ikke meldt om personskader.
– Noen boliger i Sporveien blir evakuert mens undersøkelsene pågår, skriver Aaser.
Nå blir trafikkbøtene dyrere
Blant flere prisstigninger vil boten for å snakke i håndholdt mobiltelefon under kjøring øke fra 10.450 kroner til 10.750 kroner fra 1. januar.
Økningen fra i år er i tråd med prisveksten, men økningen er kraftig fra 2021, da boten var på 1700 kroner. Alle forenklede forelegg økes tilsvarende utviklingen i konsumprisindeksen, i tråd med regjeringens ønske om å opprettholde den preventive effekten av bøtene. Det melder Din Side.
Sammen med rus og fart er mobilbruk blitt ett av politiets største fokusområder. Uoppmerksomhet kan være medvirkende årsak i så mange som en tredel av alle dødsulykker på norske veier, ifølge ulykkesrapporten til Statens vegvesen.
Også andre bøter øker. Å kjøre på rødt lys, bryte forbikjøringsforbud eller ikke overholde vikeplikten koster 10.750 kroner fra nyttår. Båtførere opplever den største økningen: Boten for fartsovertredelser øker fra 1500 til 5000 kroner.
Elektroniske produkter kan spionere på deg hjemme – myndighetene advarer før julehandelen
Nesten alle nye elektroniske hverdagsprodukter har mulighet til å koble seg til internett. Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen.
Norske hjem fylles av smarte løsninger som kan kobles til internett og gjøre hverdagen enklere, men robotstøvsugere, smartplugger, smarte kjøleskap og smartbelysning kan også utgjøre en sikkerhetsrisiko hvis du ikke vet hva du kjøper.
Nå advarer myndighetene om å kjøpe usikre produkter under julehandelen, skriver Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding.
Risikoen er at produkter du kobler opp til hjemmenettverket ditt kan inneholde spionvare og andre sikkerhetstrusler. Nkom nevner som eksempel at et WiFi-kamera på en robotstøvsuger eller babycall kan misbrukes til skjult overvåking.
«Hackere kan også utnytte utstyret til å gjennomføre cyberangrep på annet internett-tilkoblet utstyr, eller få tilgang til personopplysninger lagret i enheten», skriver de i meldingen.
– Vi skal ikke overdrive bekymringen, men heller ikke være naive. Når vi bruker produkter som kan kobles til internett, gir vi fra oss informasjon som kan utnyttes, enten det er personopplysninger eller betalingsinformasjon. Før handelen til julen vet vi at særlig kostbare elektriske produkter selges rabattert. Det er ikke noe galt i det, men vær obs på hva du kjøper, sier avdelingsdirektør i Nkom, Espen Slette.