Nyhetsstudio

Flere land i Midtøsten opplyser at de har blitt utsatt for nye luftangrep. Blant annet er den internasjonale flyplassen i Kuwait angrepet med droner.

Ifølge Kuwaits forsvarsdepartement ble infrastruktur og drivstofftanker på flyplassen angrepet lørdag. På X blir det opplyst at de bekjemper fiendtlige droner i Kuwaits luftrom.

Også flere land melder at de er utsatt for nye iranske drone- og rakettangrep. Saudi-Arabia opplyser at 14 droner er skutt ned, blant annet øst for hovedstaden Riyadh. Myndigheter i Qatar melder søndag at minst tolv raketter ble rettet mot mål i landet lørdag.

Som svar på de amerikansk-israelske militære angrepene i Iran har Teheran den siste uken angrepet en rekke arabiske land der USA har militærbaser.

Kjell Inge Røkke deltok lørdag i showstarten på Iditarod i Alaska, verdens mest prestisjetunge hundekjøringsløp. Også to andre nordmenn stiller til start.

Flere hundre hunder og mange spente hundekjørere deltok lørdag på den seremonielle starten av verdens mest kjente hundekjøringsløp, Iditarod i Anchorage. Blant årets deltakere finner vi milliardær Kjell Inge Røkke. Også nordmennene Thomas Wærner og Hanna Lyrek stiller til start når startskuddet går søndag.

Wærner, som vant løpet i 2020, har i flere år hjulpet Røkke med å forberede forretningsmannen på hva de har i vente på den rundt 1600 kilometer lange turen fra Anchorage til Nome i Alaska.

Duoen har vært flere ganger i Alaska for å trene på det som nå blir en realitet, skriver VG.

Med hvert sitt hundespann skal de to kjøre i ekspedisjonsklassen, som betyr at de skal kjøre med spann på 12 hunder som kan skiftes ut. De er ikke inkludert i den offisielle løpsstatistikken og er ikke kvalifisert for premiepenger.

Røkke gir betydelig økonomisk støtte til årets løp, blant annet ved å øke premiepotten med 100.000 dollar til totalt 650.000 dollar. Han gir også 170.000 dollar i støtte til de 17 Alaska-urfolkslandsbyene som fungerer som sjekkpunkter, skriver AP.

Hanna Lyrek kom på 19. pass da hun fullførte Iditarod i 2022. 26-åringen fra Alta ble da kåret til beste førstegangskjører. Nå forsøker hun seg på ny.

– Topp 10 er målet – det bør være mulig. Drømmen er topp fem, sier Lyrek til Altaposten.

Libanesiske myndigheter sier fire personer ble drept og ti såret i israelske angrep mot et hotell i Beirut.

Sent lørdag kveld opplyste det israelske militæret at de har gjennomført nye angrep mot Hizbollah i forsteder til Libanons hovedstad Beirut.

Natt til søndag melder myndighetene i Libanon at fire personer er drept og ti personer såret etter angrep mot et hotell i sentrum av Beirut.

Den siste uken har Israel rettet en rekke angrep mot påståtte Hizbollah-mål i Beirut og i Sør-Libanon. Libanons statlige nyhetsbyrå opplyser at åtte personer ble drept i to luftangrep tidligere lørdag.

Ifølge nyhetsbyrået AP er hotellet som ble angrepet mye brukt av turister og forretningsreisende. Lokale medier skriver at hotellet ble truffet av en israelsk drone.

USAs president Donald Trump sier de ikke lenger trenger britiske hangarskip – USA har allerede vunnet, mener han.

Storbritannias statsminister Keir Starmer har blitt mål for Trumps vrede for å ha nektet å spille noen rolle i Israel og USAs angrep mot Iran innledningsvis.

– Storbritannia, vår tidligere mektige allierte, kanskje den største av dem alle, vurderer endelig på alvor å sende to hangarskip til Midtøsten. Det er greit, statsminister Starmer, vi trenger dem ikke lenger – men vi kommer til å huske dette. Vi trenger ikke folk som melder seg til krig etter at vi allerede har vunnet, skriver Trump på Truth Social.

Flere medier meldte lørdag at ett av Storbritannias to hangarskip var satt i beredskap, noe som førte til spekulasjoner om hangarskipene om sider skulle brukes i krigføringen i Midtøsten. Foreløpig er det ikke tatt noen beslutning.

Svensk politi og kystvakt har bordet et skip fra den russiske skyggeflåten utenfor Trelleborg som de mistenker for å ha transportert stjålet ukrainsk korn.

En talsmann for den svenske kystvakten sier at de har fastslått at skipet seiler under falskt flagg, og at de fleste av de elleve besetningsmedlemmene er russere.

– Skipet er registrert i Guinea, men det er faktisk falskt, sier talsmann Daniel Sterling i Kystvakten og viser til at det er oppført på Ukrainas sanksjonsliste.

Skipet, som heter Caffa, var på vei fra Casablanca i Marokko til St. Petersburg i Russland og hadde vært fulgt i lengre tid da det ble stanset da det kom inn i svensk territorialfarvann fredag.

Folk fra politiet og kystvakten ble firt ned på båtens dekk fra et helikopter, mens en mindre båt la seg ved skipets akterende. Skipet ligger nå 5,5 kilometer utenfor Trelleborg på Sveriges sørkyst.

Et av mannskapsmedlemmene mistenkes for brudd på sjødyktighetsregler. Sterling sier at foreløpig inspeksjon tyder på betydelige sikkerhetsmangler på skipet.

Videre undersøkelser skal fastslå om skipet i det hele tatt er sjødyktig, og om videre seilas kan godkjennes.

Sterling sier det er et problem at mange skip i den russiske skyggeflåten er i dårlig stand og ofte uten forsikring, noe som øker faren for ulykker.

Det var full stans i all T-banetrafikk i Oslo i over én time etter røykutvikling på Tøyen T-banestasjon. Røyken skyldtes brann i en strømskinne.

Det forteller politiets og brannvesenets innsatsledere, Tonje Brandrud og Jørgen Lie, på et pressetreff i 14.10-tiden.

Kort tid etter pressetreffet begynte T-banen å kjøre igjen.

– Vi har tatt opp igjen T-banetrafikken i vestgående retning på linje 1, 2 og 3, ved å snu vognene på Stortinget, skriver pressekontakt Tone S. Tuhus i Sporveien i en tekstmelding til NTB.

Hun forteller at årsaken til røykutviklingen var at en skadet strømskinne i tunnelen mellom Tøyen og Carl Berner T-stasjoner tok fyr.

– Det undersøkes hva som må gjøres av reparasjoner på strømskinnen og infrastrukturen før T-banetrafikken kan kjøre via Tøyen stasjon igjen, sier hun.

Grunnen til at det brant i strømskinnen er fortsatt uklart. Det hadde brent ut da brannvesenet kom fram og strømskinnen var smeltet på grunn av den høye temperaturen, trolig over 1000 grader ifølge Lie.

Røyken dukket først opp ved Tøyen T-banestasjon i 12.45-tiden lørdag. Stasjonen ble evakuert og sperret av. Den trakk i retning av Carl Berners plass og også denne stasjonen ble evakuert.

Ingen skal ha pustet inn røyken, ifølge operasjonsleder Anders Aas i Oslo politidistrikt, og det er ikke meldt om personskader.

Alle linjer og all T-banetrafikk ble stanset kort tid etter at røyken dukket opp.

(©NTB)

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,49 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,46 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 91,2 øre, i Nord-Norge blir den 40,9 øre, og i Vest-Norge blir den 1,41 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,087 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 25,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,076 kroner, Sørvest-Norge 1,077 kroner, Midt-Norge 72,6 øre og Vest-Norge 1,067 kroner.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,57 kroner per kWh og 21,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 51,5 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nye iranske rakett- og droneangrep rammet byer som Dubai og Abu Dhabi lørdag morgen. Samtidig rapporterer Israel at de har angrepet Iran med 80 kampfly.

Nyhetsbyrået Reuters skriver om en rekke smell og flyalarmer i Emiratene, og raketter som avskjæres av Saudi-Arabia over landets oljefelt. Også i Bahrain og Israel har flyalarmen gått natt til lørdag.

Den arabiske ligas utenriksministre skal holde et digitalt krisemøte søndag for å diskutere situasjonen og de iranske angrepene mot flere medlemsland.

Irans president Masoud Pezeshkian beklager landets angrep på naboene, og hevder at det skjer på grunn av kommunikasjonsfeil i det iranske militæret. Han sier landet skal slutte å angripe golfstatene, med mindre de angriper selv. Samtidig avviser han blankt USAs president Donald Trumps krav om betingelsesløs kapitulasjon.

På den andre siden melder Israel at over 80 av deres kampfly har angrepet Irans hovedstad Teheran og andre mål sentralt i landet lørdag morgen. Det er et av de største angrepene siden krigens begynnelse forrige lørdag. Påstanden er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Rundt 20.000 sjøfolk står fast i Golf-regionen som følge av krigen i Iran, opplyser Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

Generalsekretær Arsenio Dominguez sier de som står fast, utsettes for økt risiko og for en betydelig mental belastning.

– Dette er uakseptabelt og ikke bærekraftig. Alle parter og interessenter har en plikt til å sørge for nødvendige tiltak for å sikre at sjøfolk og deres rettigheter og velvære ivaretas og for å sikre navigasjonsfriheten i tråd med folkeretten, sier Dominguez.

Golfen er knyttet til verdenshavene via Hormuzstredet. For tiden går det nesten ingen skip gjennom stredet, som vanligvis er en transportåre for rundt en femdel av verdens olje.

USAs president Donald Trump sier at de store amerikanske våpenprodusentene har lovet at de skal firedoble produksjonen.

Trump hevdet på Truth Social at våpenprodusentene han hadde et møte med fredag, lovet ham den økningen av produksjonen av avanserte våpentyper.

Han møtte sjefene for blant andre Boeing, Honeywell, Lockheed Martin, Northrop Grumman og Raytheon i Det hvite hus.

Møtet fant sted etter at det er kommet spekulasjoner om at USA kan slippe opp for enkelte våpentyper om krigen mot Iran drar ut i tid.