Nyhetsstudio

Politiet melder om en badeulykke ved Hestøya i Drangedal. Nødetatene er på vei.

– Det er iverksatt en redningsaksjon etter melding om at en badende person skal ha blitt truffet av en båtpropell. Pasient er bevisst, skriver operasjonsleder Espen Reite i Sørøst politidistrikt i politiloggen klokka 18.53.

Han opplyser at et redningshelikopter og andre nødetater er på vei til stedet.

Et skjelett av en tyrannosaurus rex kalt «Gus» ble tirsdag solgt for 50,1 millioner dollar.

Prisen tilsvarer over 480 millioner norske kroner.

Dermed er det det mest verdifulle dinosaurfossilet som noen gang er kjøpt på auksjon, ifølge nyhetsbyrået AFP. Skjelettet ble solgt hos auksjonshuset Sotheby's i New York.

Auksjonsrunden mellom sju interessenter varte i rundt ti minutter.

Cubas nasjonale strømnett brøt sammen tirsdag, ifølge statlige medier. Det er tredje gang på ni dager øya blir mørklagt.

Driftsstansen har ført til at rundt ti millioner mennesker er uten strøm.

USAs oljeblokade mot Cuba, som har pågått i flere måneder, har lammet øyas allerede utdaterte kraftproduksjonssystem. Cubas kraftforsyning kommer hovedsakelig fra oljeprodukter, som står for over 80 prosent av landets strømforsyning, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Strømnettet har kollapset tre ganger siden mandag 6. juli.

Safe og Offshore Norge har akseptert frivillig lønsnemnd. Dermed er både streiken og lockouten avblåst, og de ansatte skal møte på jobb igjen.

– Samtlige ansatte gjenopptar arbeidet så snart det er praktisk mulig, opplyser Raymond Midtgård, forbundsleder i SAFE i en pressemelding fra YS.

USAs president Donald Trump har bestemt seg for å erstatte 20 prosent avgift for skip i Hormuzstredet med handels- og investeringsavtaler.

Trump uttalte mandag at USA vil ta 20 prosent av verdien på all last som fraktes gjennom Hormuzstredet for kostnader som pådras for å vokte stredet.

Nå varsler Trump at han vil erstatte avgiften med handels- og investeringsavtaler som land rundt Persiabukta vil inngå med USA.

Pensumboken står fremdeles sterkt, men kunstig intelligens er på få år blitt studentenes nest mest foretrukne læringsverktøy. Menn, og dem som stemmer Frp, er blant de mest ivrige KI-brukerne.

69 prosent av studentene foretrekker pensumbøker, mens 41 prosent oppgir at de heller bruker kunstig intelligens, viser en undersøkelse gjennomført av Sentio for Norsk studentorganisasjon (NSO) og Khrono.

Professor og leseforsker Marte Blikstad-Balas er ikke overrasket over at mange studenter foretrekker KI. Hun påpeker at undersøkelsen sier mindre om hvordan studentene faktisk bruker verktøyet når de skal lære.

— KI kan brukes på måter som fremmer læring, men også på måter som hemmer den. Det kommer helt an på hva studentene faktisk gjør med disse språkmodellene, sier hun.

Undersøkelsen viser også at det er ulikheter i bruken av KI avhengig av kjønn og politisk ståsted. Kvinner svarer i større grad enn menn at de foretrekker pensumbøker, mens menn i større grad enn kvinner foretrekker KI-verktøy og YouTube-videoer.

Bare én av fire studenter som oppgir å stemme Rødt eller SV, foretrekker å bruke KI-verktøy når de studerer. For studenter som oppgir å stemme Høyre eller Frp, svarer over 50 prosent at de foretrekker å bruke KI-verktøy når de studerer.

Etter skuffende salgstall for årets andre kvartal falt IBM-aksjen med så mye som 26 prosent rett etter børsåpning tirsdag.

Foreløpige inntekter for andre kvartal endte på 17,2 milliarder dollar, opplyste IBM i en melding tirsdag. Analytikerne estimerte et resultat på 17,9 milliarder dollar, ifølge Bloomberg.

Særlig salget fra IBMs infrastrukturavdeling ble hardt rammet, med et fall på 7 prosent.

Selskapet opplyser at de fremdeles gjennomgår regnskapene, og at de endelige resultatene, som legges fram neste uke, kan avvike noe.

Aksjene falt med opptil 26 prosent til 215,67 dollar på New York-børsen. Det er det største fallet som har skjedd i løpet av en enkelt handelsdag siden 1968.

Flyselskaper bør unngå å fly inn i luftrommet til Bahrain, Kuwait, Qatar, Emiratene og over Omanbukta, råder Det europeiske byrået for flysikkerhet (Easa).

Rådet kommer etter flere dager med angrep fra både USA mot Iran og iranske angrep mot flere land i regionen samt mot skip i og rundt Hormuzstredet.

Rådet er gyldig fram til 28. juli, opplyser Easa.

Det oppsto brann i maskinrommet da kjemikalietankeren Stolt Magnesium ble angrepet tidlig tirsdag morgen utenfor Oman i Arabiahavet.

Selskapet Stolt Tankers forteller at tankskipet Stolt Magnesium ble rammet av en eksplosjon cirka klokken 0.40 lokal tid mens skipet var på gjennomfart i Arabiahavet utenfor kysten av Oman.

– Hele mannskapet er heldigvis i sikkerhet og gjort rede for, uttaler Stolt-Nielsen til NTB.

Høyt trusselnivå

Videre opplyser selskapet i en uttalelse at kapteinen iverksatte skipets beredskapsrutiner, og mannskapet startet slukkearbeid om bord. Alle relevante myndigheter og parter er varslet.

Det var Finansavisen som meldte om angrepet først.

– Situasjonen for skipsfarten i Gulfen er sterkt forverret den siste uken. Trusselnivået er høyt, og utviklingen er preget av stor uforutsigbarhet, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til NTB.

Videre forteller Hareide at Irans fortsatte angrep mot sivile skip og deres krav om å overta kontrollen over seiling gjennom Hormuzstredet, er uakseptable og utgjør grove brudd på sentrale havrettslige prinsipper.

Angrep tre dager på rad

Stolt Magnesium er et 165 meter langt kjemikalietankskip som seiler under liberisk flagg og ble bygget i 2017.

Den britiske overvåkingstjenesten for sjøfart UKMTO hadde meldt om en hendelse 40 nautiske mil nordøst for Qalhat i Oman, noe som samsvarer med Stolt Magnesiums posisjon, ifølge LSEGs skipsfartsdata.

Angrepet skjer i en periode der Iran og USA har trappet opp angrepene, og der mye av striden dreier seg om kontrollen over Hormuzstredet, et av verdens viktigste knutepunkter for olje- og gasstransport.

Én død i angrep mot skip

Tirsdag angrep USA for tredje dag på rad skip i Hormuzstredet på ordre fra president Donald Trump. USA har begrunnet flere av angrepene mot iranske mål som gjengjeldelse for iranske angrep på kommersielle tankskip i og rundt Hormuzstredet de siste dagene.

Iran svarer på angrepene, og tirsdag morgen skjøt de missiler mot to tankskip. Et besetningsmedlem døde, og åtte ble såret.

USA og Israel gikk 28. februar til angrepskrig mot Iran. Siden april har en våpenhvile vært på plass, men den er blitt brutt flere ganger. Den såkalte intensjonsavtalen om fred ble undertegnet 17. juni.

Ukraina rammet elleve russiske fartøy i Azovhavet natt til tirsdag, opplyser sjefen for Ukrainas dronestyrker.

Angrepene er del av en innsats mot russisk oljeinfrastruktur og forsyningslinjer.

I en melding på Telegram skriver Robert Brovdi at målene omfattet fem tankskip, fem tørrlastskip og en slepebåt. Dermed er totalt 116 fartøy truffet i løpet av de siste ni dagene.

Ukrainas angrep i Azovhavet er en strategi for å lamme russisk oljeinfrastruktur og forsyningslinjene til fronten, og på den måten tvinge russerne til forhandlingsbordet. De bidrar også til å stenge drivstofftilførselen til russiske styrker ved den sørlige fronten.

Russiske myndigheter sier at de vurderer «alternative skipsruter» og kan begrense skipstrafikken i området som følge av de ukrainske angrepene.

– Alternative skipsruter utarbeides for øyeblikket i samarbeid med relevante etater og næringslivet, sier det russiske landbruksdepartementet i en uttalelse.

Departementet understreker at eksporten vil fortsette.

– Situasjonen i Azovhavet vil ikke påvirke matforsyningen til innenlandsmarkedet eller landets eksportkapasitet, sier departementet. De legger til at forsyningslogistikken vil bli lagt om hvis nødvendig.