En rekke Nato-land sier Hormuzstredet ikke er en sak for alliansen
Donald Trump advarer om en «svært dårlig» Nato-fremtid hvis alliansen ikke hjelper ham med å holde Hormuzstredet åpent. Mange svarer at det ikke er en Nato-sak.
– Det er simpelthen passende at folk som nyter fordeler av Hormuzstredet hjelper til med å sikre at det ikke skjer noe galt der, sier Trump i et intervju med Financial Times.
– Hvis det ikke kommer noe svar, eller hvis det kommer et negativt svar, tror jeg det vil innebære en svært dårlig framtid for Nato, sier Trump.
Uttalelsen kommer dagen etter at Trump ba Kina, Frankrike, Japan, Sør-Korea og Storbritannia om å bli med i «laginnsatsen» for å holde det viktige stredet åpent for skipstrafikk.
Han sier Europa og Kina er svært avhengig av olje fra Golfen, i motsetning til USA.
Vil ikke sende skip
Japan og Australia har allerede sagt at de ikke har planer om å sende skip til det strategisk viktige stredet, der rundt en femdel av verdens olje passerer. I helgen sa Norge og Tyskland det samme.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier mandag morgen at unionens utenriksministre skal diskutere hva de kan gjøre for å holde Hormuzstredet åpent. Hun sier de blant annet vurdere om det er mulig å endre mandatet til EUs marinestyrke Aspides, som bidrar til å overvåke, eskortere og beskytte skipstrafikken i Rødehavet etter at houthiene i Jemen begynte sine angrep i kjølvannet av Israels krig mot Hamas.
– Ikke Natos krig
På vei inn til utenriksministermøtet sier Tysklands Johann Wadephul at han ikke ser noen rolle for Nato i Hormuzstredet. En talsperson for forbundskansler Friedrich Merz er enda tydeligere i sitt budskap og sier de amerikansk-israelske angrepene på Iran ikke har noe med Nato å gjøre og «er ikke Natos krig».
– Nato er en allianse for å forsvare territorium, og det finnes ikke noe mandat for å sette inn Nato styrker i dagens situasjon, sier talsperson Stefan Kornelius.
Ikke aktuelt for Norge
Her hjemme sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at Norge ikke vil sende styrker til Persiabukta. Han bekrefter dermed Forsvarsdepartementets uttalelse i helgen om at det ikke forelå noen planer om å sende marinefartøyer til Hormuzstredet.
– Vi har ikke umiddelbart marineressurser til å møte den typen trusler, sier Støre til Aftenposten.
Han ønsker også mer engasjement fra amerikanske hold.
– Jeg tror det er veldig viktig for amerikanerne, om de vil ha støtte fra andre land, så må de konsultere og involvere mer, sier Støre.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) skriver i en epost til NTB at stengingen av Hormuzstredet har konsekvenser også for norsk næringsliv, særlig for skipsnæringen, men også han sier det ikke er noen planer om å sende norske militærfartøy til Hormuz.
– Vi er imidlertid i nær kontakt med likesinnede land og organisasjoner rundt hvordan man kan bidra til å ivareta sikkerheten for skipsfart, energiforsyning og internasjonal handel, sier Eide.
Skandinavisk skepsis
Etter Trumps uttalelse sier Sveriges statsminister Ulf Kristersson at det er viktig å ha is i magen.
– Det er veldig mye som blir sagt nå, men det er ikke aktuelt for Sverige å delta.
Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen er ikke like kategorisk avvisende.
– Jeg mener man bør ha et åpent sinn med tanke på hvordan man bidra til å opprettholde navigasjonsfriheten. Vi har ikke ønsket denne krigen, og vi har oppfordret til nedtrapping, men vi blir nødt til å se på hvordan vi kan bidra, sier Løkke før møtet med EU-kolleger i Brussel.
– Enveiskjøring
Trump benytter også intervjuet i Financial Times til å gjenta påstanden om «enveiskjøring» i Nato, at USA bidrar uten at de allierte stiller opp. Han har tidligere truet med å trekke USA ut av alliansen, og han har gjentatte ganger krevd at de øvrige medlemmene gjør mer, særlig at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet.
I forbindelse med USAs krig mot Iran har han særlig vært misfornøyd med Storbritannia og statsminister Keir Starmer.
– Storbritannia er kanskje vår fremste allierte, har vært det lengst, og så videre, men når jeg ber dem stille opp, så vil de ikke. Så fort vi i praksis hadde fjernet trusselen fra Iran, sier de at de vil sende to skip, men jeg sa at «vi trenger de skipene før vi vinner, ikke etter at vi vinner», sier den amerikanske presidenten.
Starmer slutter seg på sin side til dem som sier at en plan britene jobber med sammen med allierte om å holde Hormuzstredet åpent, ikke vil involvere Nato.
– La meg gjøre det klart t dette ikke kommer til å bli og aldri var ment å være et Nato-oppdrag, sier den britiske statsministeren.
Hinter om utsatt møte med Xi
Den amerikanske presidenten sier han også kan komme til å utsette det planlagte toppmøtet med Kinas president Xi Jinping dersom han ikke får svar fra kineserne før møtet, som skal holdes i slutten av måneden. Trump sier ikke noe om hvor lang en eventuell utsettelse kan bli.
– Jeg synes Kina også bør hjelpe til fordi de får 90 prosent av oljen sin fra Hormuzstredet, hevder den amerikanske presidenten i det åtte minutter lange telefonintervjuet med Financial Times.
Kinas statistikkbyrå sier 42 prosent av landets råoljeimport kommer fra Midtøsten. I tillegg anslår analysefirmaet Kpler at 12 prosent kommer fra Iran, men at dette ikke vises i statistikken. Rundt 30 prosent av Kinas gassimport passerer Hormuzstredet.
Afghanistan anklager Pakistan for nytt angrep mot Kabul
Afghanske myndigheter anklaget mandag kveld Pakistan for angrep mot hovedstaden Kabul.
Journalister i byen hørte høylytte eksplosjoner, og luftvernraketter ble avfyrt.
Talsperson Zabihullah Mujahid for Taliban-myndighetene skriver på X at det pakistanske militæret «igjen har krenket afghansk luftrom». Han sier angrepet rammet en rusbehandlingsklinikk, og flere sivile ble drept. Disse påstandene er ikke verifisert av uavhengige kilder.
Pakistan har angrepet Kabul flere ganger de seneste ukene. De sier Taliban har huset ekstremister som angriper grenseområder. Det var harde trefninger mellom landene i oktober i fjor, og flere titalls personer ble drept. Deretter var det noen rolige måneder, før kampene ble gjenopptatt i forrige måned.
All flytrafikk til og fra Berlin innstilt onsdag på grunn av streik
All passasjertrafikk til og fra flyplassen i Berlin er innstilt onsdag. 57.000 passasjerer og 445 flygninger blir rammet.
Fagforeningen Verdi, som organiserer store deler av tysk offentlig sektor, har varslet streiken. Den kommer på toppen av en rekke andre streiker i kollektivtransporten i Tyskland onsdag, skriver kringkasteren ARD.
Det er kun noen hundre ansatte som er i streik, men disse betjener til gjengjeld kritiske punkter som flyplassens brannvesen, skriver Bild.
Kravet til Verdi er en lønnsøkning på 6 prosent for 2000 ansatte i en ny ettårig tariffavtale. De mener flyplassens ledelse ikke har kommet med forslag som er egnet til kollektive forhandlinger.
Mattilsynet: Beskytt fuglene dine mot fugleinfluensa
Når trekkfuglene vender tilbake, oppfordrer Mattilsynet fugleholdere til å være nøye med smittevern og begrense kontakt med ville fugler.
Det er for tiden mye fugleinfluensa blant ville fugler i Europa. I vinter har det vært mange påvisninger av høypatogen fugleinfluensa (HPAI) hos villfugl i Norge, skriver Mattilsynet i en pressemelding.
– Det høye smittepresset blant ville fugler både i Norge og i Europa gjør det ekstra viktig at alle som holder tamme fugler, både kommersielle aktører og hobbyfuglehold, tar smitten på alvor, sier Elisabeth Nissen Nordbye, seksjonssjef for dyrehelse i Mattilsynet og legger til:
– Hold fuglene atskilt fra ville fugler for å beskytte dem mot smitte.
Fugleinfluensa er en svært smittsom sykdom for fugler, og smitte skjer hovedsakelig gjennom avføring eller droppesmitte fra luftveiene.
Til tross for betydelig smitte hos ville fugler over hele landet, har det ikke vært utbrudd i norske fjærfehold siden september 2025.
Ifølge Mattilsynet smitter fugleinfluensa svært sjelden fra fugl til mennesker. Likevel anbefaler de:
* Ikke ta på syke eller døde fugler
* Ikke ta med fugler hjem for å stelle dem
* Meld til Mattilsynet dersom du finner syke eller døde fugler
Oljeaksjer opp sammen med hovedindeksen på Oslo Børs
Hovedindeksen på Oslo Børs endte 1,06 prosent opp til 1966,63 poeng da børsen stengte mandag.
Forrige uke endte med rekordnotering, og oppgangen fortsatte da handelen åpnet igjen mandag.
Krigen i Midtøsten har ført til store økninger i oljeprisen de siste ukene, og mandag ettermiddag ligger prisen på nordsjøolje av Brent-kvalitet rundt 102 dollar per fat. Det er rundt 4 prosent ned fra mandag morgen, men rundt 50 prosent opp den siste måneden.
Olje- og energiaksjene har også fortsatt oppover. Aker BP endte med en oppgang på 4,7 prosent, mens Equinor og Vår Energi endte opp henholdsvis 2,7 og 3,2 prosent.
Energibyrå innstilt på å frigi flere oljereserver
Medlemslandene i Det internasjonale energibyrået (IEA) kan frigi flere oljereserver dersom det blir nødvendig, sier direktør Fatih Birol.
Birol forsikrer at det fortsatt vil være store oljereserver igjen også dersom mer olje blir frigitt. IEA har allerede blitt enige om å gjøre drøyt 400 millioner fat beredskapsolje tilgjengelig for salg etter at krigen i Iran har gått hardt ut over leveransene til verdensmarkedet. Krigen og strupingen av skipstrafikken gjennom det viktige Hormuzstredet har også gjort at oljeprisen har økt kraftig de siste ukene.
– Trosse dette store slippet, vil vi fortsatt sitt med store reserver. Når det planlagte slippet er gjennomført, vil det bare redusere IEA-landenes beredskapslagre med 20 prosent, sier Birol i en videouttalelse.
Han sier medlemslandene vil sitte igjen med samlede lagre på 1,4 milliarder fat.
– Det betyr at vi kan gjøre mer senere, om det skulle trenges, sier IEA-sjefen.
Soldater forstyrret reinflokk under Cold Response
Britiske soldater kjørte rett inn i en reinflokk under storøvelser Cold Response, forsvaret melder om god dialog.
Cold Response er en norskledet militær vinterøvelse som avholdes hvert annet år. Rundt 25.000 soldater deltar i storøvelsen i nordområdene.
– De har vært inne i flokken i tre døgn. De kjørte med snøscooter helt til kanten av flokken for å ta bilder. Når de kjører av gårde igjen, følger flokken etter fordi reinen har blitt fôret mye denne vinteren, forteller Johan Andres Oskal, leder i Mauken/Tromsdalen reinbeitedistrikt, til NRK.
Kommunikasjonssjef i Hæren, oberstløytnant Lars Ø. Strøm forteller at informasjonen om såkalte «nei-soner» ikke nådde de britiske soldatene før de hadde etablert leir i skogen.
– Våre britiske kollegaer er lei seg for situasjonen som oppsto, det er også Hæren. Det er et uhell og det følges opp internt, forteller Strøm.
Soldatene har nå forlatt området.
Kyivs innbyggere måtte søke tilflukt midt i morgenrushet – uvanlig angrep rammet byen
Kyiv ble mandag morgen rammet av russiske droner i fullt dagslys, mens folk var på vei til jobb. Deler av en nedskutt drone falt på Maidan-plassen i sentrum.
Det ukrainske flyvåpenet beskriver angrepet som uvanlig og sier det ble brukt om lag 30 ulike typer droner. Dronene synes å ha vært oppgradert, og eksperter jobbet mandag med å finne ut hva slags typer det er snakk om.
Luftsirenene gikk klokka 8.26, og 20 minutter senere kom angrepet, ifølge Kyiv Independent. Høye smell fra eksplosjoner ljomet gjennom luften i Kyiv idet ukrainsk luftforsvar stanset en bølge av russiske prosjektiler.
Journalister fra nyhetsbyrået AFP sier de så lysglimt og røykskyer, samtidig som byens innbyggere løp til tilfluktsrommene midt i morgenrushet. Like før klokka 10 lokal tid var angrepet over.
Historisk plass
På Maidan-plassen i sentrum lå det igjen forkullede rester av en nedskutt drone. Plassen er kjent som stedet der tusenvis av demonstranter samlet seg i protest mot en russiskvennlig regjering for over ti år siden.
– Den ikke fullt så gode nyheten er at disse dronene har kommunikasjonskanaler – mesh-nettverk og andre kanaler – som fienden kan bruke til å styre dem. Den gode nyheten er at nesten alle ble skutt ned, sier flyvåpenets talsperson Jurij Ihnat.
Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko opplyser at vrakrester fra droner falt ned i tre ulike områder, ett av dem i sentrum.
Tre drept
I Kyiv er det ikke meldt om drepte eller sårede, men lenger sør i landet ble tre personer drept i løpet av natten, én i Zaporizjzja og to i Dnipropetrovsk. Ifølge flyvåpenet brukte Russland 211 droner, hvorav 194 ble skutt ned.
Tidligere mandag morgen ble det meldt om fire sårede sør i landet: En 67 år gammel mann i Kherson og en 18 år gammel mann og to kvinner på 48 og 81 år i Zaporizjzja.
Også storbyen Kharkiv i nordøst ble angrepet i dagslys. Ifølge byens ordfører er én person såret og transport-infrastruktur ødelagt.
Droner mot Moskva
Skytset går også den andre veien. Moskvas ordfører Sergej Sobjanin sier at Ukraina i løpet av helgen har avfyrt 250 droner mot den russiske hovedstaden.
I en melding på Telegram skriver han at alle ble stanset av luftvern idet de var på vei mot byen. Det er ikke meldt om skader, og Sobjanin takker det russiske militæret for innsatsen. Opplysningene er ikke bekreftet.
Oslo SV vil gi bildelere store fordeler
Gratis bompassering og lov til å kjøre i kollektivfelt er noen av fordelene som SV i Oslo vil gi til brukere av bildelingsordninger.
– Forskning viser at én delt bil kan erstatte opptil 15 privatbiler. Nå trenger vi kraftfulle tiltak for å redusere klimautslippene, sier SVs gruppeleder Omar Samy Gamal i Oslo bystyre til Aftenposten.
I tillegg til gratis bompassering og adgang til kollektivfelt, vil SV også gi bildelerne gratis parkering på kommunale plasser og flere andre fordeler.
Tidligere har MDG fremmet forslag om satsing på bildeling i Oslo. Partiet støtter nå reduserte takster i bomringen og billigere parkering.
Samferdselspolitisk talsperson i Oslo Ap, Tamina Sheriffdeen Rauf, sier de vil gå gjennom SVs forslag og se hva de kan støtte.
Frp er på sin side negativ og vil heller kutte kraftig i avgiftene også for dem som eier egen bil.
Equinor om dødsulykke: Risikoer ble ikke oppdaget i forkant
Granskingen av hendelsen på Mongstad der en 25-åring mistet livet i fjor, viser behov for styrking av planlegging, gjennomføring og styring av løfteoperasjoner.
Equinor er ferdig med den interne granskingen av arbeidsulykken på Mongstad 17. september 2025, der en svensk medarbeider mistet livet.
Ifølge rapporten skjedde ulykken under en revisjonsstans. Flere 7,5 tonn tunge varmevekslere skulle løftes og inspiseres, en etter en. Mellom to løft sto 25-åringen mellom to slike varmevekslere. En krankrok hektet seg utilsiktet fast i en utstikkende bolt på den ene varmeveksleren og løftet den ene enden opp, slik at den fikk en pendelbevegelse. Arbeideren kom da i klem mellom to varmevekslere.
Ulikt tidligere oppdrag
I konklusjonen pekes det på dette som de bakenforliggende årsakene: At det var en slik utstikkende bolt der, som utgjorde et hektpunkt for løfteredskapet, og at løfteoppdraget var ulikt tidligere løft som kranlaget hadde utført sammen.
– Livreddende førstehjelp ble igangsatt, men livet sto ikke til å redde. Hendelsen ble umiddelbart varslet til politiet og Havindustritilsynet, de har gjennomført egne undersøkelser, skriver Equinor i en pressemelding.
– Gransking av hendelsen viser behov for styrking av flere sentrale områder innen planlegging, gjennomføring og styring av løfteoperasjoner, konkluderer rapporten, og kommer med flere anbefalinger.
Flere feil og mangler
Rapporten påpeker flere feil og mangler, uten å konkludere at de var direkte medvirkende til ulykken. Disse inkluderer at flere på arbeidslaget hadde for lite opplæring og at det ble brukt håndsignaler til kommunikasjon, og ikke radio, som er pålagt.
Medarbeideren som omkom, var ansatt i bemanningsselskapet Nidab og var innleid til Crane Norway som utfører løftetjenester på Mongstad. Han hadde aldri jobbet på et petroleumsanlegg før.
Støre: Norge sender ikke styrker til Persiabukta
Tross advarsler fra USAs president Donald Trump vil ikke statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sende norske styrker til Hormuzstredet.
– Jeg tror det er veldig viktig for amerikanerne, om de vil ha støtte fra andre land, så må de konsultere og involvere mer, sier Støre til Aftenposten.
Tidligere har Trump bedt allierte land både i Europa og Asia om å bidra til å holde Hormuzstredet ved Iran åpent for skipstrafikk.
Forsvarsdepartementet opplyste i helgen at Norge ikke har planer om å sende marinefartøyer til Hormuzstredet, noe Støre mandag bekrefter.
– Vi har ikke umiddelbart marineressurser til å møte den type trusler, sier han til Aftenposten.
Statsministeren sier også at krigen i Iran ikke er en krig som Norge har vært med på å planlegge eller har ansvar for.
I et intervju med Financial Times sier Trump at «det vil være veldig dårlig for Natos framtid» hvis ikke allierte bidrar til å holde Hormuzstredet åpent.
Etter at Iran ble angrepet av USA og Israel, har iranerne i praksis stengt stredet for skip fra land med forbindelser til USA og Israel.