Nyhetsstudio

Det statlige ukrainske selskapet Naftogaz, som krevde at det russiske skipet Professor Moltsjanov måtte tas i arrest på Svalbard, ber også om at skipet tvangsselges.

Det går fram av kjennelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett mandag som påla Sysselmesteren å ta skipet i arrest.

Opprinnelig hadde retten nedlagt forbud mot offentlig gjengivelse av hele kjennelsen, men forbudet ble fredag opphevet.

Bakgrunnen for Naftogaz' krav er et ønske om erstatning for selskapets eiendeler på den ukrainske Krym-halvøya, som Russland har annektert.

Fartøyet Professor Moltsjanov ble onsdag tatt i arrest i den russiske gruvebyen Barentsburg på Svalbard. I tingrettens kjennelse står det at kravet om tvangssalg skal behandles på et senere tidspunkt.

Kravet om tvangssalget er også omtalt av blant andre TV 2 og NRK.

Kysten har blitt farget rød og blå av brennmaneter i sommer. Flere sjeldne gjester har tatt turen til norske farvann.

Du har kanskje sett dem i sommer? Røde eller blå gelélignende skapninger som får pulsen til å stige når du bader i havet.

Det skjer hver sommer, og i år var intet unntak. I en ny artikkel fra Havforskningsinstituttet (HI) var Skagerrakkysten preget av «masseforekomster» av brennmaneter første uken i juli.

– Manetsommeren har vært veldig hektisk, sier havforsker Tone Falkenhaug i HI.

– Særlig blå brennmanet var det uvanlig mye av, sier Falkenhaug.

Den blå maneten har i løpet av sommermånedene blitt observert så langt nord som Slettnes i Finnmark.

Det er ikke mange år siden skapningen var et sjeldent syn langs norskekysten, men de siste 10-20 årene har forekomsten økt.

Sjelden seiler

Blant de mer sjeldne gjester har Norge fått besøk av bidevindseileren.

Bidevindseileren har fått navnet sitt etter den båtlignende kammen, som den bruker til å seile med vinden.

Maneten ble først observert i 2011, før den igjen dukket opp i 2023. Den er ikke farlig for mennesker.

I år har Falkenhaug fått meldinger om bidevindseileren langs Jærstrendene i Rogaland og én observasjon fra Oslofjorden.

– Enda bidevindseileren lever i alle verdenshav, lever den primært i varmere havområder. Det er sjelden den kommer så langt nord, men uvanlig vind og strømforhold kan føre den langt av sted, sier Falkenhaug.

Liten, men kraftig

Utover sensommeren kom det flere observasjoner av fremmedarten klamremanet.

Maneten er liten, men den har en kraftig gift. Hos mennesker kan den forårsake alvorlige symptomer som sterk smerte, muskelkramper, pustevansker og hevelser.

– Klamremaneten forekommer ofte alene og kan holde seg på plass over lengre tid. «Klebeplater» på tentaklene lar den knipe seg fast i ålegress og tang på dagtid. På natten svømmer den til overflaten for å fange mat, sier Falkenhaug.

Også den amerikanske lobemaneten har meldt sin ankomst i Norge.

Den ble oppdaget i norske farvann i 2005, og har vært et vanlig syn siden. Den amerikanske lobemaneten kan verken svi eller stikke, og er dermed ikke farlig for mennesker.

Den argentinske presidenten Javier Mileis krav om kontroll over Falklandsøyene blir kontant avvist av Storbritannias forsvarsminister Wes Streeting.

– Falklandsøyene er britiske fordi innbyggerne der valgte å være britiske, skriver Streeting i sosiale medier fredag.

Han legger til at Storbritannias forpliktelser overfor øyene er «absolutte og urokkelige».

I en TV-sendt tale torsdag kveld løftet Milei det argentinske kravet om suverenitet over øygruppen, som ligger knappe 50 mil fra den argentinske kysten og i Argentina kalles Las Malvinas.

– Øyene er argentinske, historisk og juridisk. Det kan ikke være noen diskusjon. De er en del av argentinsk territorium, hevdet presidenten.

Han nevnte også «endringsvinder i verden som er gunstige for vårt krav».

Milei er en nær alliert av USAs president Donald Trump, som tidligere i uka sa at USA skal gjennomgå og vurdere sitt syn på Falklandsøyene.

Falklandsøyene er et britisk oversjøisk territorium, men Argentina har aldri godtatt at øygruppen skal anses som en del av Storbritannia. I 1982 utkjempet landene en ti dager lang krig om øyene som britene vant.

De aller fleste av NHOs medlemsbedrifter ser fortsatt pessimistisk på det neste halvåret. Kun hos Offshore Norge og Fornybar Norge råder optimismen.

Det viser NHOs ferskeste medlemsundersøkelse, der 2714 bedrifter har svart på spørsmål om deres syn på den nåværende næringslivssituasjonen og utsiktene de neste seks månedene.

Resultatene viser at utsiktene blant norske bedrifter var tilnærmet uendret fra august til september, og at pessimismen fortsatt rår i de fleste bransjer og fylker.

Kraftbransjen ser lyst på fremtiden

Energibransjen er så godt som den eneste der optimisme råder. Fornybar Norge og Offshore Norge er de eneste av NHOs 15 landsforeninger der flertallet oppgir å se lyst på det neste halvåret.

Hos NHO Logistikk og Transport er det også en viss bedring i fremtidstroa.

Hos Abelia - NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologivirksomheter, har derimot fremtidsutsiktene forverret seg mest.

Størst svekkelse i sjømatnæringen

Sjømat Norge har den største svekkelsen i den såkalte «nåsituasjonen», nemlig hvordan bransjen mener ting står til for øyeblikket. Dette til tross for at august var en rekordmåned for norsk lakseeksport, med «historisk høy verdi for sjømateksporten», ifølge direktør Christian Chramer i Norges sjømatråd.

Samlet sett er nåsituasjonen noe svekket på tvers av alle NHOs medlemsbedrifter. 20 prosent vurderer situasjonen som god, mens 23 prosent vurderer den som dårlig. I august var det ingen forskjell.

Utsiktene er negative i alle fylker, men vurderingen av nåsituasjonen spriker noe. Situasjonen vurderes som sterkest på Vestlandet og svakest på Østlandet og i Trøndelag.

Undersøkelsen ble gjennomført mellom 25. august og 3. september.

Det var om lag 7000 flere dødsfall enn normalt under hetebølgene i Frankrike i perioden fram til slutten av juli, ifølge regjeringen i landet.

Helseminister Stephanie Rist opplyste fredag at dette er foreløpige tall, og at de endelige tallene ventes å foreligge i løpet av noen uker.

Tidligere har franske helsemyndigheter anslått at det var over 5700 flere dødsfall enn normalt mellom 17. juni og 2. juli.

Vest-Europa ble rammet av flere intense hetebølger mellom mai og august, og i slutten av juni ble det satt nye varmerekorder i en rekke land. Også i blant annet Tyskland, Spania, Belgia og Østerrike var det flere dødsfall enn normalt i sommer.

Europas billigste strøm kan snart være historie i Nord-Norge. Krympende kraftoverskudd og stor vekst i industriforbruket presser både nett og priser, ifølge analytiker.

– Vi har en prognose som sier at prisene skal oppover mot 2030 og nærme seg resten av Norden, sier Thema-analytiker Anders Strand Ryssdal til Europower.

Mange år med stort kraftoverskudd har gitt regionen lave strømpriser, men nå snur utviklingen. I april innførte Statnett tilknytningsstopp nord for Svartisen for nye industriprosjekter.

Det løser ikke problemet, ifølge Ryssdal.

– Selv om det nå er tilknytningsstopp, er det allerede veldig mange som har fått nettilgang. Forbruket ligger an til å øke betydelig. Det vil gjøre at det kraftoverskuddet som gir de veldig lave prisene, vil forsvinne.

Mye av overskuddet vil forsvinne før 2030, drevet av datasentre og elektrifiseringen av Melkøya. Samtidig bygges det lite ny kraft.

– Det var ingen som forutså datasentrene, forklarer analytikeren, og viser til at det tar 8 til 15 år å bygge transmisjonsnett.

Utviklingen i Sverige og bedre nettforbindelser vil også presse prisene opp mot resten av Norden, ifølge Ryssdal.

To arbeidere er reddet i live ut av en tunnel ved et vannkraftverk i Nepal, ni dager etter flomkatastrofen i Himalaya.

Det bekrefter regjeringen i landet. Tilstanden til begge mennene betegnes som stabil. Den ene av dem ble båret bort på skuldrene til en av redningsarbeiderne, viser bilder fra stedet.

Begge befant seg i en tunnel ved vannkraftverket Trishuli 3A, ett av en rekke kraftverk som ble rammet av den voldsomme flommen.

Over 500 arbeidere ved Trishuli 3A er savnet, ifølge en organisasjon for kraftprodusenter i landet. Myndighetene håper flere vil bli reddet i live.

– Vi venter på at flere og flere vil bli reddet, skriver Nepals kommunikasjonsminister Bikram Timilsina i sosiale medier.

Redningsarbeiderne hørte stemmer fra kraftverkets hovedtunnel fredag morgen, før de to mennene ble funnet.

Flomkatastrofen inntraff onsdag forrige uke da enorme mengder vann, gjørme og vrakgods raste nedover dalfører nær grensa mellom Nepal og Tibet. Årsaken var et massivt skred oppe i fjellene som ble utløst da en isbre kollapset.

I Nepal er 1259 mennesker bekreftet døde etter flommen, mens over 5000 har status som savnet. Ifølge statlige kinesiske medier er 21 bekreftet døde og 541 savnet i Tibet.

– Veldig synd, sier konsernsjef Geir Karlsen. I august hadde Norwegian-konsernet 2,9 millioner passasjerer.

2,5 millioner av passasjerene reiste med Norwegian, og 359.000 med Widerøe.

– August var en måned med solid etterspørsel og god drift. Jeg er veldig fornøyd med at vi hadde både økt kapasitet og høyere fyllingsgrad sammenlignet med samme måned i fjor, sier konsernsjef i Norwegian, Geir Karlsen, i en pressemelding.

Flygelederstreik i august førte til flere dager med kaos på norske flyplasser.

– Dessverre førte flygelederstreiken i slutten av måneden til kanselleringer og forsinkelser for mer enn 20.000 av våre passasjerer. Dette er selvsagt veldig synd.

Tross kanselleringer hadde flyselskapet en økning på 4 prosent fra samme periode i fjor når det gjelder faktisk passasjertrafikk.

Norwegian hadde i gjennomsnitt 94 fly i drift i august.

Etter at Dan Driscoll trakk seg fra en av toppjobbene i Pentagon, har president Donald Trump funnet en erstatter.

På sitt nettsted Truth Social skrev Trump torsdag at han ønsker Adam Telle som fungerende statssekretær med ansvar for hæren. Den engelske stillingstittelen er Secretary of the Army.

Telle har inntil nå vært assisterende statssekretær. Han overtar etter Driscoll, som nylig gikk av etter 18 måneder i jobben.

– Han er en stor patriot, skriver Trump om Telle.

Bakgrunnen for at Driscoll leverte inn sin avskjedssøknad, er ifølge Wall Street Journal flere måneder med konflikt med forsvarsminister Pete Hegseth. Uenigheten skal ha dreid seg om retningen for hæren og Hegseths avskjedigelse av en rekke høytstående offiserer.

Ifølge nyhetsbyrået AP har Telle inntil nå hatt ansvar for hærens ingeniørarbeid. Han har blant annet jobbet med tiltak for å håndtere flommer. Midt i den pågående konflikten mellom USA og Iran får han nå et hovedansvar for hærens militære styrker.

Pendlere inn til Oslo må belage seg på forsinkelser fredag morgen. Togtrafikken på Drammenbanen er berørt på grunn av en feil på en sporveksel ved Sandvika.

Bane Nor meldte om problemer i trafikken klokken 6.34.

Foreløpig vet vi ikke hvor lang tid det vil ta, skriver Bane Nor på sin nettside.

Vy ber reisende om å være forberedt på forsinkelser.

Sandvika stasjon har færre spor i bruk. Du må regne med forsinkelser. Dette skyldes feil på sporveksel, skriver selskapet i informasjon til passasjerer i kunde-appen.