Emiratenes utenriksdepartement benekter at Netanyahu var på besøk
Israels statsminister Benjamin Netanyahu var på hemmelig besøk i De forente arabiske emirater under Iran-krigen, ifølge hans kontor. Det avviser Emiratene.
Besøket resulterte i et «historisk gjennombrudd» i forbindelsene mellom Israel og Emiratene, het det i meldingen fra Netanyahus kontor onsdag kveld. Det ble videre hevdet at Netanyahu møtte Emiratenes president.
Tilsynelatende var dette den første bekreftelsen på at det har vært et møte mellom Netanyahu og president Mohammed bin Zayed.
Få timer senere benektet imidlertid utenriksdepartementet i Abu Dhabi at Netanyahu har besøkt Emiratene. Enhver påstand om uanmeldte besøk er «grunnløse», sto det i meldingen som er viderebrakt av nyhetsbyrået Reuters.
Tidligere denne uka ble det kjent at De forente arabiske emirater hadde utført angrep mot Iran under krigen som ble startet av USA og Israel 28. februar.
Netanyahus kontor omtaler besøket som hemmelig, men oppgir ingen detaljer, utover at det skjedde under angrepskrigen mot Iran. Ifølge en kilde som er kjent med møtet, fant det sted i oasebyen Al-Ain på grensa til Oman 26. mars. Møtet varte i flere timer, ifølge den ikke navngitte kilden som nyhetsbyrået Reuters siterte
Iron Dome til Emiratene
Tirsdag sa USAs Israel-ambassadør Mike Huckabee at Israel har sendt sitt luftforsvarssystem Iron Dome og personell til Emiratene under krigen.
Ifølge Reuters' kilde avla Mossad-sjef David Barnea minst to besøk til Emiratene under krigen for å koordinere militære angrep. Wall Street Journal var først ute med å omtale besøket fra den israelske etterretningssjefen.
Iran svarte på de israelsk-amerikanske angrepene med å angripe amerikanske militærbaser i USA-allierte naboland med droner og raketter. Iranerne angrep også sivil infrastruktur og energianlegg.
Det oljerike Emiratene ble rammet av de iranske angrepene i større grad enn noe annet land. På tross av våpenhvilen som trådte kraft 8. april, har Emiratene rapportert om flere rakett- og droneangrep fra Iran. Iranerne har ikke erkjent å stå bak angrepene.
Ikke første israeler
En av bin Zayeds rådgivere, Anwar Gargash, sier onsdag kveld at Emiratene fortsatt er forpliktet til politiske løsninger og diplomati. Landet har ikke oppsøkt konflikt og har jobbet for å unngå det, og relasjoner mellom arabiske stater og Iran bør ikke være basert på konfrontasjon, framholder Gargash.
Det er ikke kjent at Netanyahu tidligere har avlagt noe offisielt besøk til Emiratene.
Men daværende statsminister Naftali Bennett avla det første offisielle israelske statsministerbesøket til landet i desember 2021. Få måneder tidligere var daværende utenriksminister Yair Lapid på det første offisielle diplomatbesøket fra Israel til Emiratene.
Besøkene skjedde i etterkant av Abraham-avtalene som normaliserte forholdet mellom de to landene og ble undertegnet i Washington i 2020.
Viktig rørledning
Emiratene er blant USAs viktigste allierte og har de siste årene drevet en offensiv utenrikspolitikk der det har forsøkt å etablere sin egen innflytelsessfære i Midtøsten og Afrika.
Til forskjell fra flere naboland i Persiabukta har Emiratene en rørledning som gjør det i stand til å eksportere noe olje utenom det viktige Hormuzstredet, som Iran i praksis har stengt som følge av krigen.
Men krigen har påført Emiratene betydelig skade når det gjelder landets omdømme som et trygt sentrum for internasjonal handel og finans.
Emiratene deler sjøgrense med Qatar og Iran i Persiabukta og med Oman i Omanbukta. Monarkiet består av sju delstater kalt emirater, deriblant Abu Dhabi, som også er hovedstad, og Dubai, som er største by.
Russland og Belarus holder felles atomøvelse
Russland og Belarus gjennomførte mandag en felles atomøvelse, der de øver på leveranse av kjernefysisk ammunisjon og forberedelser av atomangrep.
I fjor utplasserte Russland sin nyutviklede hypersoniske rakett Oresjnik i Belarus – en rakett som kan utstyres med atomstridshode.
I en uttalelse mandag insisterer Belarus' forsvarsdepartement på at øvelsen ikke er rettet mot tredjeland, og at den ikke utgjør noen trussel mot sikkerheten i regionen.
I forrige uke ga Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ordre om å forsterke det militæret nærværet mot grensen til Belarus. Han hevdet også at Russland planlegger å gjennomføre en ny offensiv mot Ukraina via Belarus.
Russland avviser imidlertid Zelenskyjs anklager og hevder at han bare forsøker å hisse opp situasjonen.
I forrige uke testet Russland den interkontinentale ballistiske raketten Sarmat, som også kan brukes i et eventuelt atomangrep.
Øvelsene blir gjennomført etter at Ny Start-avtalen mellom USA og Russland utløp i februar. Dermed forsvant en rekke restriksjoner som de to landene har pålagt seg selv når det gjelder opprustning av atomvåpen.
Norge og India inngår avtale om digital utvikling
Samtidig som Indias statsminister Narendra Modi er i Oslo, inngår Norge og India et partnerskap for digitalt utviklingsarbeid.
Det opplyser Utenriksdepartementet samme dag som Modi ankom Norge.
– Gjennom denne avtalen skal Norge og India samarbeide om å utvikle og dele åpne digitale løsninger som også andre land kan ta i bruk. Åpne, skalerbare løsninger basert på åpen kildekode kan gjenbrukes på tvers av land og bidra til lavere kostnader og raskere utvikling, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i en uttalelse.
Intensjonsavtalen dreier seg om tettere samarbeid med India for å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur.
Som et eksempel på digitalt utviklingsarbeid nevner departementet den digitale plattformen Mosip, som har bidratt til at over 130 millioner mennesker globalt har fått tilgang til digitale ID.
Kinesisk lasteskip truffet av russisk drone i Svartehavet, ifølge Ukrainas marine
En russisk drone rammet natt til mandag et kinesisk lasteskip mens det befant seg i Svartehavet, opplyser Ukrainas marine til AFP.
Også Reuters melder om angrepet.
Nyhetsbyrået siterer en ikke navngitt kilde på at fartøyet ikke hadde last om bord, og at det var på vei for å laste jernmalmkonsentrat i en ukrainsk havn i Odesa-regionen.
Skipet ble ikke påført vesentlige skader, og ingen personer ble skadet, ifølge meldingen.
Tirsdag reiser Russlands president Vladimir Putin til Kina der han skal møte president Xi Jinping.
Indias statsminister har landet i Norge
Indias statsminister Narendra Modi landet mandag morgen på Gardermoen lufthavn i forbindelse med det offisielle besøket i Oslo.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) møtte opp på Gardermoen for å ønske sin indiske kollega velkommen. De to skal senere mandag ha offisielle møter.
I et innlegg på X skriver Støre at han ønsker Modi velkommen til Norge.
– Dette markerer et historisk øyeblikk: Det første besøket av en indsk statsminister på over 40 år. Jeg ser fram til hvordan Norge, Norden og India kan styrke sitt samarbeid om handel, det grønne skiftet og våre felles globale utfordringer, skriver Støre.
Senere på dagen skal Modi i audiens hos kong Harald på Slottet.
Tirsdag blir det toppmøte i Oslo rådhus for Modi og regjeringssjefene fra alle de nordiske landene.
Forrige gang en indisk statsminister besøkte Norge, var da Indira Gandhi var her i 1983.
Oljeprisen over 110 dollar igjen
Prisen på nordsjøolje hoppet natt til mandag igjen over 110 dollar fatet, etter at Donald Trump signaliserte at han begynner å bli utålmodig i Iran-konflikten.
– Klokken tikker for Iran, og de bør komme i gang, raskt, ellers vil det ikke være noe igjen av dem, skrev Trump på Truth Social søndag kveld.
Da oljehandelen åpnet igjen natt til mandag, etter å ha vært stengt siden fredag, hoppet prisen på ett fat nordsjøolje fra rett over 109 dollar til rundt 110,30 dollar.
Prisen på nordsjøolje har steget jevnt siden torsdag i forrige uke. Da var den nede i 104 dollar fatet.
Økningen skjer i forbindelse med bekymringer rundt at fredssamtalene mellom USA og Iran trekker ut i tid, og at det derfor fortsatt er uklart når det viktige Hormuzstredet kan åpnes for fullt igjen.
Studie viser: Ja, mer utdanning gir høyere lønn
Norske forskere har undersøkt den reelle økonomiske verdien av utdanning. Et ekstra år med studier øker lønna med rundt 8 prosent, er konklusjonen.
Folk med høyere utdanning tjener typisk mer enn de med kortere utdanning. Men er det utdanningen som gjør at de tjener mer, eller har de noen egenskaper, som motivasjon eller talent, som gjør at de ville tjent bra uansett?
Forskere ved Universitetet i Oslo og University of Wisconsin-Madison har kombinert inntektsdata for store deler av yrkeslivet og genetiske data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Gjennom bruk av genetisk variasjon knyttet til utdanning, et såkalt naturlig eksperiment, finner de støtte for at mer utdanning fører til høyere lønn.
– Hovedfunnet er at et ekstra år med utdanning øker inntekten med rundt 8 prosent, konkluderer studien, som er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences).
Et genetisk lotteri
Kombinasjonen av genetiske data og inntektsdata over lang tid er unik for denne studien. Genetiske data er imidlertid stadig mer brukt i samfunnsforskning siden det både åpner for nye design og forskningsspørsmål.
Forskerne bruker det som kalles det «det genetiske lotteriet». Begrepet beskriver den tilfeldige kombinasjonen av gener vi arver fra foreldrene våre.
– Det er tilfeldig hvilke av foreldrenes genvarianter et barn arver. Noen får flere varianter knyttet til lengre utdanning enn andre. Fordi dette er tilfeldig, kan vi bruke det til å undersøke om mer utdanning faktisk gir høyere inntekt, sier forsker og førsteforfatter på studien Tarjei Widding-Havneraas.
Han understreker at gener ikke bestemmer utdanningen din. Genetiske varianter kan øke sjansen for lengre utdanning, men mange andre ting påvirker faktisk oppnådd utdanning.
Lønnsomt på flere nivåer
Kunnskap om hvorvidt utdanning lønner seg, er viktig både for enkeltpersoner og for utforming av god politikk. Krav og forventninger om høyere utdanningsnivå, kombinert med teknologiske framskritt aktualiserer stadig diskusjonen: Hva er den økonomiske verdien av utdanning? Forskerne mener deres funn er relevante både for enkeltpersoner og politiske beslutninger rundt utdanning.
I studien finner de at et ekstra utdanningsår gir gevinst ikke bare på lønnsstigen, men også utover i karrieren.
– Vi har brukt flere ulike metoder. På tvers av alle finner vi at gevinsten er større enn kostnadene. Utdanning lønner seg, sier Widding-Havneraas, som er postdoktor ved CREATE Senter for forskning på likhet i utdanning ved Universitetet i Oslo (UiO).
Jagerflykollisjon i Idaho - fire skjøt seg ut
Fire besetningsmedlemmer skjøt seg trygt ut fra to jagerfly som styrtet under et flyshow på militær flybase i Idaho i USA søndag.
Kollisjonen skjedde under flyshowet Gunfighter Skies Air Show på Mountain Home Air Force Base vest i Idaho.
– Alle de fire besetningsmedlemmene fra flyene skjøt seg trygt ut, sier Kim Sykes, markedsdirektør i Silver Wings of Idaho, som var med på å planlegge flyshowet.
Ifølge Airshow News dreier det seg om to EA-18G Growler-fly som styrtet rundt tre kilometer fra basen.
Videoer som er publisert på nett, viser fire fallskjermer som åpner seg mens flyene faller mot bakken, melder AP.
Flyshowet var ifølge arrangørene en markering av luftfartshistorien og en presentasjon av moderne kapasitet i det amerikanske flyvåpenet.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,39 kroner per kWh mandag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,39 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,67 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 5,7 øre høyere enn søndag og 1,021 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Mandagens snittpris per kWh er 5,7 øre høyere enn søndag og 1,021 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,19 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 98,9 øre per kWh og snittprisen var 84,9 øre.
Maksprisen mandag på 1,67 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 16,007 øre høyere enn søndag og 1,14 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 2,31 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,67 kroner, dekkes 83,3 øre.
Minsteprisen blir på 1,19 kroner per kWh mellom klokken 14 og 15.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 67,06 øre per kWh mandag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 67,06 øre per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,27 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 45,5 øre høyere enn søndag og 62,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Mandagens snittpris per kWh er 45,5 øre høyere enn søndag og 62,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 21,7 øre per kWh og snittprisen var 8,3 øre.
Maksprisen mandag på 1,27 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 1,021 kroner høyere enn søndag og 1,12 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,45 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,27 kroner, dekkes 47,6 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 1,21 kroner per kWh mandag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,21 kroner per kilowattime (kWh) mandag og en makspris på 1,39 kroner.
Mandagens snittpris per kWh er 24,1 øre høyere enn søndag og 1,14 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Mandagens snittpris per kWh er 24,1 øre høyere enn søndag og 1,14 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,0078 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 21,7 øre per kWh og snittprisen var 8,3 øre.
Maksprisen mandag på 1,39 kroner per kWh er mellom klokken 8 og 9 på morgenen. Den er 13,7 øre høyere enn søndag og 1,24 kroner høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,96 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,39 kroner, dekkes 58,03 øre.
Minsteprisen blir på 1,0078 kroner per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten.