Nyhetsstudio

Mange av oss vil gjerne inn til Oslo når kong Harald skal stedes til hvile. Men på denne svært spesielle dagen er det få trikker og busser som går gjennom sentrum.

En lang rekke celebre gjester kommer til hovedstaden, og sikkerhetsnivået er på topp. Skal du til sentrum, er det absolutt best å ta beina fatt, lyder rådet fra Ruter.

Trikken og mange busslinjer får omkjøring eller er innstilt i sentrum, som blir stengt for gjennomkjøring.

– Beregn ekstra tid hvis du er avhengig av disse linjene, og gjør deg opp en mening om hvordan du skal reise, råder selskapet, som dekker Oslo og Akershus.

Kong Haralds båre skal fraktes i en stor prosesjon fra Slottet til domkirken før seremonien, som altså begynner klokka 13. Etter seremonien blir det en ny prosesjon som følger båren fra domkirken til Akershus festning.

Flere områder i sentrum blir stengt for både biltrafikk og kollektivtransport helt fra 6 om morgenen til klokka 21 om kvelden, har Oslo-politiet varslet. Alle som skal inn i det avsperrede området, må visiteres.

Anbefaler T-bane

I Oslo domkirke er det begrenset med plass, og «vanlige folk» kommer ikke inn. Benkeradene kommer til å bli fylt opp av samfunnstopper fra Norge, og kongelige og andre prominente gjester fra utlandet. Mange vil nok likevel ta turen til området rundt kirken. Kanskje for å få et glimt av dem som deltar, eller for å ta del i den historiske begivenheten.

T-banen er det anbefalte transportmidlet inn til byen, og nærmeste T-banestasjon er Jernbanetorget. Derfra er det kort gange, bare noen få minutter.

Ruter minner også om at toget er et godt reisealternativ inn til sentrum denne dagen. Går du for eksempel av bussen på Skøyen, kan du ta toget inn til sentrum.

Ingen trikker

Mange busslinjer får nemlig ny trasé og stopper ikke på holdeplasser i sentrum. Noen busser får ny endeholdeplass fordi de ikke kan kjøre inn i sentrum.

Trikken kjører ikke gjennom sentrum, og alle linjer blir derfor innstilt på deler av sin rute.

– Det kommer til å være mange mennesker i sentrum denne dagen. Vi anbefaler alle å beregne god tid, vise hensyn og ta vare på hverandre, skriver selskapet i en pressemelding.

I Follo og på Romerike skal trafikken gå som normalt. Ruter henviser ellers til reiseplanleggeren for detaljer.

Markerer med stillhet

Når hele landet stopper opp i ett minutt klokka 13 for å hedre kong Harald, blir kollektivtrafikken med.

– Kjøretøyene kjører til nærmeste holdeplass og står stille i ett minutt, opplyser Ruter.

Vy planlegger det samme over hele landet.

– Vi ønsker også å markere dette, sier kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til NTB.

Han understreker at det er noen praktiske hensyn å ta for togenes del.

– Vi kan for eksempel ikke la dem bli stående inni en tunnel. Derfor kjører de til nærmeste stasjon, men det skal være i størst mulig grad rundt klokka 13, sier han.

– Når togene stanser, blir det lest opp et budskap om vår kjære kong Harald, sier Lundeby.

Datasikkerhetsekspert Lars Eirik Berg mener nye tjenestenektangrep mot Norge onsdag er svært sannsynlig, men tror ikke gravferden blir forstyrret.

– Tjenestenektangrep vil jeg si er så å si 99 prosent eller mer garantert. Det vil fortsette, sier Berg til NTB.

Han er sikkerhetsekspert i Semaphore med bred erfaring i bransjen og viser til de tjenestenektangrepene, også kalt DDoS, som har rammet flere i det siste, blant annet innlogging med ID-porten og nettsidene til en rekke universiteter og høyskoler, samt Utlendingsdirektoratet (UDI).

Et slikt angrep overbelaster servere med svært mye trafikk, men skiller seg fra hacking med at de ikke kommer på innsiden av datasystemene. Tjenestene som angripes, fungerer vanligvis som normalt så fort angrepet er over.

Publikumstjenester kan bli rammet

Berg mener påloggingsløsninger, bookingsystemer og andre tjenester som er synlige for publikum, er blant de mest sannsynlige målene fram mot og under kong Haralds gravferd onsdag.

– Sannsynligheten er vel større for at de prøver å ramme det som publikum merker, sier han.

Slike angrep er vanligvis motivert av oppmerksomhet og medieomtale. Dermed mener han systemer som folk flest merker konsekvensene av, er mest utsatt.

Tjenestenektangrep kan blant annet håndteres ved egen skalerbar DDoS-beskyttelse på utsiden av tjenestene, samt å øke serverkapasiteten, men dette er dyrt.

– Det koster veldig mye å ha det oppe og gå til enhver tid, men på kritiske tjenester bør man ha en skalerbar løsning som oppskalerer seg automatisk ved store angrep.

– Men du kan aldri ha hundre prosent dekning mot tjenestenektangrep. Det blir ekstremt dyrt, sier han.

Ber mediene være varsomme

Flere av angrepene den siste tiden har en prorussisk gruppe tatt på seg ansvaret for. I sosiale medier omtaler de angrepene, opplyser om tidspunkt og deler bilder av nettsider som ikke fungerer og medieoppslag om angrepene.

Flere medier har omtalt gruppen med navn og bilde. Det er Berg kritisk til.

– Formålet er jo å skape oppmerksomhet, forstyrre eller teste systemer og teste beredskap, mener han.

– Så sannsynligheten er stor for videre tjenestenektangrep på grunn av mediedekningen til nå, sier han, men påpeker at det er et tveegget sverd, fordi man ikke kan unngå å omtale dem.

– Men det er litt de krigstypene og spesielt bruk av skjermbilder og navn. Det er spot on hva de jakter på, sier Berg.

– Tjenestenektangrep skjer mange ganger om dagen mot Norge, men medieoppmerksomheten kan også gi et feil inntrykk av at det har vært ekstra stor aktivitet de siste ukene, avslutter han.

NSM: – Sikkerheten må løftes

Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarte før helgen om at slike angrep kan få konsekvenser dersom kritiske tjenester blir utilgjengelige. Også de sier at slike angrep i seg selv ikke er farlige, men handler om oppmerksomhet.

– Sikkerheten må løftes, virksomheter i Norge må sørge for reserveløsninger og må øve på hvordan de håndterer denne typen hendelser, sier avdelingsdirektør operativ cyber i NSM, Martin Albert-Hoff, i en e-post til NTB.

Ifølge NSM har Etterretningstjenesten og PST pekt på konkrete trusselaktører som har en interesse av å gjennomføre denne typen operasjoner.

– Tjenestenektangrep er et lavkost-virkemiddel for aktører som ønsker å skape oppmerksomhet, irritasjon, og ikke minst - svekket tillit til norske myndigheter, sier Albert-Hoff.

Friluftslivet har stått sentralt i livet til kong Haakon. Det kan bli en viktig del av hvem han blir som konge.

Søndag ble den halvårlige kom deg ut-dagen arrangert av Den norske turistforening. DNT sto da for mer enn 200 arrangementer landet over som skulle inspirere folk til å bli friluftsentusiaster.

Blant dem som har omfavnet friluftslivet, er kongefamilien. Spesielt dronning Sonja har vært en ivrig forkjemper for turlivet.

Det er verdier kong Haakon tar med seg inn i kongsgjerningen.

Brevandring

Som kronprins var kong Haakon beskytter for Friluftslivets år 2025. Han deltok på flere arrangementer gjennom året, og for nøyaktig ett år siden var han på brevandring på Jostedalsbreen.

Generalsekretær i DNT Inger Lise Blyverket var blant dem som deltok på turen.

– Sammen fikk vi vandre på selve breen, lære mer om den og høre om hvordan den gradvis krymper. Jeg opplevde ham som svært kunnskapsrik om natur og klima, og som genuint nysgjerrig på hva som skjer med breene, sier hun til NTB.

– Setter friluftsliv høyt

Kong Haakon skulle egentlig ha vært på padletur i Færder nasjonalpark 31. august og 1. september, men turen ble avlyst som følge av kong Haralds bortgang.

– Kong Harald har ledet an i en familie som setter både friluftsliv og natur høyt. Selv var han ivrig i kystfriluftslivet, og det inspirerte. Vi er glade for at vår nye kong Haakon også fremhever friluftslivet og engasjerer seg i klimaendringer og tap av natur, sier Blyverket.

– Vår nye konge har allerede vist stor interesse for ulike typer tur. Han har gått Flyktningeruta i Østmarka med DNT, han overnatter gjerne ute, og han har ved flere anledninger møtt våre frivillige og besøkt hytter, fortsetter hun.

Arven etter mor

Dronning Sonja ble æresmedlem av DNT i forbindelse med 70-årsdagen i 2007.

I 2018, i anledning DNTs 150-årsjubileum, opplyste kongehuset at dronning Sonja hadde loggført 134 overnattingsturer og mange hundre døgn i den norske naturen.

– Dronning Sonja er selve turdronningen, og hun har vært på mange av DNTs hytter og gått mange ulike turer på T-merket sti. Vi er svært takknemlige for alt hun har gjort for å inspirere til og vise fram det enkle friluftslivet gjennom et langt liv, sier Blyverket.

I 2024 tok daværende kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit med seg det danske kongeparet på tur i Østmarka.

Dronning Mette-Marits helsetilstand har imidlertid gjort det utfordrende å drive med fysisk aktivitet de siste par årene.

Elon Musk gratulerer Alternativ for Tyskland (AfD) med valgseieren i delstaten Sachsen-Anhalt.

– Godt gjort, skriver Musk i en melding på X, i det som er et svar til et innlegg fra AfD-leder Alice Weidel der hun gratulerer partiets kandidat i Sachsen-Anhalt, Ulrich Siegmund, med valgresultatet.

Siegmund svarer tilbake til Musk og takker ham for støtten.

– Hvis vi får ansvaret her, vil jeg veldig gjerne ønske velkommen muligheten for sterkt og konstruktivt samarbeid. Tyskland kan nok en gang bli et sted det er verdt å investere i, skriver Siegmund til Musk.

USAs tidligere ambassadør til Tyskland, Richard Grenell, gratulerer også AfD på X.

– En stor seier og en ny dag i Tyskland, skriver Grenell, som i likhet med Musk har nære bånd til president Donald Trump.

Trump selv hadde natt til mandag norsk tid ikke kommentert valgresultatet.

Resultatet fra den østtyske delstaten er for øvrig ikke endelig bekreftet. Men det foreløpige resultatet, som ble lagt frem natt til mandag, gir AfD 43,8 prosent av stemmene. Det gjør partiet til det desidert største i delstaten, men ikke nok til å sikre parlamentarisk flertall.

Tyske partier har tidligere inngått en avtale seg imellom om å ikke samarbeide med AfD.

Isar Aerospace er i gang med å bygge fem nye Spectrum-raketter. Det skjer etter at selskapet hadde sin første vellykkede oppskytning på Andøya lørdag kveld.

– Videre vil vi nå fokusere på å raskt eskalere produksjonen av bæreraketter og møte den økende globale etterspørselen, sier direktør og medgründer av det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace, Daniel Metzler, ifølge NRK.

Lørdag kveld ble det skrevet europeisk romfartshistorie da raketten Spectrum 2 nådde bane rundt jorden. Oppskytingen beskrives som en start på det som kan bli et europeisk romeventyr.

Isar Aerospace er i ferd med å bygge et nytt produksjonsanlegg. Når dette åpner, vil det etter hvert kunne produsere opptil 40 raketter i året.

Neste oppskytning vil nok skje mot slutten av 2027, men nøyaktig tidspunkt for når det skjer har ikke kommet ennå, melder direktøren.

Oslo kommune har lagt ut oppdatert informasjon om hvordan man kan komme seg inn til sentrum på gravferdsdagen til kong Harald.

– I Oslo sentrum blir det praktiske begrensninger, sikkerhetstiltak og sperringer knyttet til gravferden, står det på Oslo kommunes nettsider.

Mellom klokken 6 og 21 onsdag 9. september vil det være helt sperret for trafikk i hele sentrum. Da er eneste veien inn til Slottet og Oslo domkirke, der gravferden holdes klokken 13, gjennom til sammen ti innslippspunkter.

Innslippspunktene er bemannet av politi, og for å komme seg inn disse, må man regne med sjekk og ransaking, og man må vise gyldig legitimasjon.

Det er ikke lov med sykler og sparkesykler innenfor sperringssonen. Heller ikke paraplyer tillates.

– Politiet opplyser at prosesjonen og seremonien krever et høyt sikkerhetsnivå, for å bidra til en trygg, verdig og god gjennomføring av arrangementet, står det på siden.

Kommunen opplyser om at det kan komme endringer på kort varsel.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier han har planer om å reise til Norge og Canada for å diskutere antiballistiske våpen.

Det melder Reuters.

Zelenskyj kom med uttalelsen under et pressetreff i forbindelse med at de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner er i Kyiv søndag.

Det kom ikke fram eksakt når Zelenskyj vil komme til Norge.

Kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor bekrefter til Dagbladet at det er dialog med Ukraina.

– Vi er i dialog med ukrainske myndigheter om hvordan vi kan legge til rette for disse viktige samtalene, sier hun.

– Av sikkerhetsmessige årsaker er det ikke naturlig å si noe om hvor og når dette kan skje.

Det er ikke kjent om Zelenskyj kommer til å delta i kong Haralds gravferd onsdag.

Frankrikes president Emmanuel Macron kaller oppskytigen av Spectrum 2-raketten fra Andøya en seier for kontinentet.

– Europa tar skjebnen i sine egne hender når det gjelder romfart. En bragd for Tyskland. En seier for hele Europa, skriver Macron på Instagram, ifølge NRK.

Lørdag kveld ble det skrevet europeisk romfartshistorie da Isar Aerospace lyktes i oppskytingen av bæreraketten Spectrum 2 fra Andøya Spaceport.

Det trekker den franske presidenten fram som et viktig skritt for Europas uavhengighet i verdensrommet.

– Bare noen dager før det internasjonale romfartstoppmøtet i Paris, viser disse suksessene hva kontinentet vårt er i stand til. Å bygge et sterkt og uavhengig Europa helt inn i verdensrommet, skriver presidenten.

Oppskytingen av raketten skjedde 14 måneder etter det første forsøket. Spectrum 1 endte i sjøen etter 30 sekunder i luften da den ble skutt opp i mars 2025.

Siden den gang har Isar Aerospace en rekke ganger forsøkt å få Spectrum 2 opp i luften, men forsøkene har blitt avbrutt flere ganger av ulike grunner. Til sammen har det blitt gjort seks forsøk på å få raketten opp i verdensrommet. Lørdag lyktes de.

Libanons president Joseph Aoun kaller Israels opptrapping sør i landet farlig og ber USA og verden om hjelp til å få slutt på angrepene.

– President Aoun holder den israelske siden fullt ut ansvarlig for denne pågående opptrappingen, og ber USA og verdenssamfunnet om å handle umiddelbart for å stanse disse bruddene og holde gjerningspersonene ansvarlige, heter det i en uttalelse fra Aouns kontor søndag.

I alt åtte libanesere er drept og rundt 50 såret i israelske angrep mot Sør-Libanon i helgen. Flere bygninger er lagt i grus, blant dem regjeringsbygg i Nabatieh, en av Sør-Libanons største byer.

Også et sykehus som var ute av drift, er bombet. Israel har beskrevet bygningen som et våpenlager og kommandosenter for Hizbollah.

Aoun, som startet forhandlingene med Israel tidligere i år, anklager nå nabolandet for brudd på våpenhvilen, og sier at de er mer alvorlige enn tidligere. Han anklager også Israel for bevisste angrep på «rene sivile mål», som sivile kontorer og helsesentre.

– Angrepene truer nå libanesiske statsinstitusjoner og infrastruktur knyttet til tjenester som har ansvar for borgersaker og deres daglige behov, samt sykehus og helsesentre, sier han.

Israel har sagt at angrepene er et svar på at Hizbollah har gjennomført droneangrep mot israelske soldater i Israels selverklærte sikkerhetssone, som ligger inne på libanesisk territorium. Det israelske militæret har opplyst at ingen soldater er meldt såret eller drept.

En stor politiaksjon med over 100 politibiler er satt i gang ved Hambach-skogen vest i Tyskland. Ifølge tyske medier jakter de på en mistenkt strømsabotør.

Tysk politi er på intens jakt etter en 48 år gammel mann kalt Daniel V etter tre sabotasjeforsøk mot strømnett. Ved Hambach-skogen vest for Köln er det blitt observert 100 politibiler på stedet.

– Jakten pågår fortsatt. Vi har mottatt tips og følger de opp, sier en talsmann for Köln-politiet, ifølge nyhetsbyrået DPA.

Lørdag gikk etterforskerne ut med en offentlig etterlysning med bilder av den mistenkte. Sabotasjeforsøkene har funnet sted i delstatene Nordrhein-Westfalen, Brandenburg og Sachsen. I alle tre delstatene utvinnes det brunkull til å produsere strøm. Fredag fant politiet sprengstoff i den mistenktes leilighet.

– Vi må anta at det er snakk om klimaekstremisme, har Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt tidligere denne uken uttalt til DPA.

Den mistenkte mannen er fortsatt på frifot, og det lokale politiet mistenker at han beveger seg på en sykkel, ifølge den tyske avisen Bild.