Nyhetsstudio

Stadig flere pasienter får erstatning fra Novo Nordisk for øyesykdom de har fått etter bruk av medisinene Wegovy og Ozempic.

67 pasienter har søkt om erstatning, og elleve har allerede fått erstatning for å ha fått den alvorlige øyesykdommen Naion som følge av medisinene som brukes til behandling av overvekt og diabetes.

Sykdommen rammer den forreste delen av synsnerven og kan gi synstap. Statistisk rammer den færre enn én av 10.000 pasienter som bruker enten Wegovy, Ozempic eller Rybelsus, som alle er Novo-medisiner.

I slutten av 2024 varslet EUs legemiddelbyrå EMA at de ville undersøke to studier som pekte på en sammenheng mellom medisinene og øyesykdommen.

Deretter kom den europeiske bivirkningskomiteen Prac fram til at Naion var en sjelden bivirkning av semaglutid, som er et aktivt stoff i medisinene.

Avinor har inngått avtale med Gasum om levering av flytende biogass til Svalbard lufthavn. Avtalen innebærer bruk av biogass i varme- og kraftproduksjonen ved flyplassen, og skal gi kutt i klimagassutslippene.

Svalbard lufthavn har stått for 15-20 prosent av Avinors samlede utslipp og har et årlig energibehov på fire gigawattimer. Gassen skal brennes i et biogassturbinkonsept som skal erstatte drivstoffbasert strømproduksjon etter overgang fra kull til diesel i 2023.

Biogassen som leveres har en karbonintensitet på rundt -15 gram CO₂-ekvivalenter per MJ. Det skal ifølge Gasum ha 90 prosent lavere livsløpsutslipp enn diesel.

Gassen fraktes fra Stavanger via Tromsø til Longyearbyen i containere. Leveransen er Gasums nordligste til nå.

Norge eksporterte våpen og ammunisjon for over 10 milliarder i fjor. Dermed ble det nok et rekordår, for fjerde året på rad.

– Eksportinntektene fra salg av norske våpen og ammunisjon bikket 10 milliarder kroner i 2025. Andelen som selges til Nato-land, fortsetter å øke og endte på over 80 prosent i fjor, sier seniorrådgiver i seksjon for utenrikshandel, Jan Olav Rørhus, i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Den største varegruppen i våpeneksporten omtales som «bomber, granater, torpedoer, miner, raketter o.l. krigsmateriell samt deler». Denne varegruppen økte i fjor med med over 60 prosent til 6,3 milliarder kroner.

Den nest største varegruppen, «Våpen og våpendeler», gikk ned 21 prosent til 2,7 milliarder kroner

Nær ni av ti kroner fra våpen- og ammunisjonseksporten tilskrives disse to varegruppene, skriver SSB.

– USA var i 2025 det landet som importerte mest våpen fra Norge, slik de også var i 2024. Verdien av eksporterte våpen og ammunisjon til USA endte på 2,8 milliarder kroner – opp 43 prosent fra året før, sier Rørhus.

USA er landet som har importert mest våpen fra Norge de siste fem årene. Nær en firedel av all våpeneksport i denne perioden har gått til USA. Deretter følger Polen, Storbritannia og Tyskland.

Så er det noen land og regioner som peker seg ut i andre enden av skalaen. I fjor importerte for eksempel Norge våpen/ammunisjon til Hongkong for 4321 kroner. Hellas kjøpte på sin side norske våpen eller ammunisjon for 15.900 kroner.

På grunn av værforholdene er det foreløpig ikke mulig for fly å ta av fra Berlin Branderburg lufthavn, opplyser flyplassen i den tyske hovedstaden.

– Vennligst sjekk flystatus hos ditt flyselskap, skriver BER – Berlin Brandenburg Airport på X.

Ifølge Yr.no laver snøen ned i Berlin torsdag morgen.

Riksantikvaren deler ut tilskudd til fylkene, Sametinget og fredede bygninger og kulturmiljø i privat eie.

Årets tildeling er på 152,7 millioner kroner. Riksantikvaren tildeler nå 142,6 millioner kroner, og resten av midlene vil bli tildelt senere, kommer det fram i en pressemelding.

– Det er en glede å kunne dele ut tilskudd til fredede bygninger og kulturmiljø i privat eie over hele Norge. Private eiere gjør en uvurderlig innsats for å bevare vår felles kulturarv, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding fra Riksantikvaren.

Innlandet får mest i tilskudd med 28,7 millioner kroner, Vestland får nest mest med 25,2 millioner, mens Rogaland mottar 12,6 millioner.

Ny Start, avtalen om atomvåpenkontroll mellom Russland og USA, utløper denne uka. Det gjør verden mindre forutsigbar i en fra før urolig tid, advarer eksperter.

Ny Start-avtalen ble inngått mellom USA og Russland i 2010 og satte grenser for antall kjernevåpen. Avtalen etablerte også et system av inspeksjoner og dialog som har redusert risikoen for misforståelser, ulykker og utilsiktet eskalering mellom de to atommaktene.

Når nå avtalen utløper torsdag, faller den siste reelle begrensningen på kjernevåpenarsenalene til de to landene. USA og Russland står for nærmere 90 prosent av alle atomstridshoder i verden.

Mindre forutsigbart

Professor Målfrid Braut-Hegghammer advarer om farene ved at avtalen ikke blir fornyet.

– Uten denne avtalen er det ingen formelle begrensninger på hvor mange utplasserte strategiske atomvåpen de to største atomvåpenstatene har. Det bidrar til å gjøre verden mindre forutsigbar i en tid der flere atomvåpenstater moderniserer sine arsenal, sier Braut-Hegghammer til NTB.

Hun er ekspert på sikkerhetspolitikk, kjernevåpen og ikke-spredning og jobber ved Universitetet i Oslos institutt for statsvitenskap.

Hvis det ikke blir inngått noen avtale om å forlenge traktatens sentrale bestemmelser, vil verken Russland eller USA nå lenger være bundet, fastslår Matt Korda. Han er assisterende direktør for Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists.

– Uten denne traktaten vil hver side stå fritt til å laste opp hundrevis av ekstra stridshoder på sine utplasserte missiler og tunge bombefly, noe som omtrent vil doble størrelsen på deres nåværende utplasserte arsenal dersom de går så langt som mulig, sier Korda til nyhetsbyrået Reuters.

Skade tillit og trygghet

Tilhengere av våpenkontroll mener at utløpet av traktaten ikke bare vil fjerne grenser for stridshoder, men også skade viktig tillit og trygghet.

Motstandere av våpenkontroll på begge sider mener derimot at slike fordeler i beste fall er uklare. Slike traktater hindrer ifølge kritikerne stormaktenes innovasjon når det gjelder atomvåpen, tillater juks og innskrenker stormaktenes handlingsrom.

Spesialrådgiver for atomvåpen i Norsk Folkehjelp, Therese Nordhus Lien, er ikke i tvil om at dette er dårlige nyheter.

– Denne avtalen har i over ti år bidratt til gjensidig åpenhet, tillit og kontroll. Nå står vi ved et veiskille hvor mangel på kontroll kan føre verden inn i et nytt, farlig atomkappløp, skriver hun i en pressemelding.

Paven advarer

Også Pave Leo XIV advarer om faren for et nytt våpenkappløp når den siste atomavtalen mellom USA og Russland utløper.

– Jeg oppfordrer dere til ikke å forlate dette instrumentet uten å søke å sikre at det følges opp på en konkret og effektiv måte, sa paven onsdag, ifølge nyhetsbyrået AFP.

– Den nåværende situasjonen krever at vi gjør alt som er mulig for å avverge et nytt våpenkappløp, som ytterligere truer freden mellom nasjoner, la han til.

Ulike signaler

Korda mener imidlertid at det ikke nødvendigvis fører til et våpenkappløp – fordi atomvåpen er svært kostbare.

USAs president Donald Trump har sendt ulike signaler om våpenkontroll. Nylig uttalte han at dersom traktaten utløp, ville han lage en bedre avtale.

Utenriksminister Marco Rubio sier at enhver atomavtale med Russland også må omfatte Kina.

– Presidenten har vært tydelig før på at for å ha reell våpenkontroll i det 21. århundre, så er det umulig å gjøre noe som ikke omfatter Kina, sa han til pressen få timer før avtalen skulle utløpe.

Ifølge russiske tjenestemenn har Washington så langt ikke svart på president Vladimir Putins forslag om å forlenge traktaten.

Lite sannsynlig

Braut-Hegghammer mener det er lite sannsynlig at en lignende avtale som Ny Start vil komme med det første.

– Både USA og Russland kan ha interesse av å enes om enkelte begrensninger, men i så fall vil det være i et annet format. Den politiske situasjonen mellom de to landene gjør det vanskelig å forutse når, og eventuelt hvordan, en ny type avtale kan oppstå og se ut, sier hun til NTB.

Norsk forbruk av medisin på resept har økt med rundt 3 prosent årlig fra 2015, og vil trolig fortsette å øke. I snitt tok vi 1,8 medisindoser daglig i fjor.

Det viser tall fra Apotekenes bransjestatistikk (Apostat) NTB har fått fra Apotekforeningen.

I snitt brukte hver innbygger 641 doser reseptpliktige legemidler til sammen i 2025.

Økningen fra 2024 er på 3,3 prosent, men økningen har pågått lenge, så siden 2015 er konsumet altså økt med hele 30 prosent.

Fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen mener demografiske endringer er en av hovedårsakene til den økende legemiddelbruken.

Hånd i hånd med eldrebølgen

Siden 2015 har det blitt 206.000 personer flere i Norge over 70 år. Denne aldersgruppen har et vesentlig høyere legemiddelforbruk enn yngre. Men Andresen mener økt legemiddelbruk ikke bare skyldes flere eldre – det går den andre veien også. Det blir flere eldre fordi det finnes legemidler som gjør det mulig å leve lengre.

– Effektive legemidler er en viktig årsak til at befolkningen blir stadig eldre, og at veldig mange kan leve gode liv også med sykdom, sier hun.

Siden vi bare kan vente oss at det blir enda flere eldre, bør samfunnet være forberedt på at legemiddelbruken vil fortsette å øke enda mer de kommende årene.

Nye legemidler = mer omsetning

Nye legemidler på markedet er en annen årsak til at folk tar flere medisiner enn før. For eksempel kom diabetes- og slankemidler som Ozempic og Wegovy i 2024. Disse midlene, med virkemiddelet semaglutid, gikk rett inn på topp ti mest brukte legemidler i Norge, målt i definerte døgndoser (ddd).

– Det kommer stadig nye legemidler på markedet, inkludert produkter som brukes av veldig mange, som bidrar til økt bruk, sier Andresen.

Eksempler på dette er legemidler mot ADHD og søvnhormonet melatonin de siste årene, som bidrar til økt forbruk av legemidler på resept.

– Legemidler for å behandle plager tilknyttet overgangsalder, øker også. Et annet område som det forskes mye innen, og hvor det vil komme nye legemidler i fremtiden, er mot Alzheimer og demens, sier Andresen.

Fylkesforskjeller

Det er store forskjeller mellom fylkene når det kommer til mengden medisiner innbyggerne henter ut på resept. Folk i Oslo ligger nederst, med et snitt på 1,5 medisindoser per døgn gjennom 2025. Øverst på forbrukslista ligger Innlandet og Østfold, der innbyggerne tar 2,1 doser per døgn i snitt.

I Innlandet har økningen det siste året vært på hele 5,4 prosent, slik at fylket så vidt har passert Østfold i medisinbruk.

– Forskjellene kan delvis forklares ut fra demografiske forskjeller. Innlandet har den høyeste gjennomsnittsalderen i landet, mens Oslo er i den andre enden med yngst befolkning. Eldre bruker flere legemidler enn de yngre. Legemiddelbruk henger også sammen med folkehelseutfordringer, der det også er store forskjeller mellom fylkene, sier Andresen.

Bevissthet og forebygging

En sammenligning med konsumet i 2021 viser at nordmenn hentet ut 13,9 prosent flere døgndoser reseptbelagte midler i 2025. Men noen legemidler på topp ti-lista har hatt en formidabel økning. Legemidler med folsyre har økt med hele 47 prosent på disse fire årene. Økningen er 34 prosent for kolekalsiferol, som brukes i Divisun, et preparat for å forebygge og behandle vitamin D-mangel.

Andresen mener disse økningene trolig skyldes både at vi får mer informasjon og er mer bevisste. Både betydningen av D-vitamin og anbefalinger om å bruke folsyre i en del tilfeller har fått mye oppmerksomhet.

De to legemidlene øverst på lista brukes både for å forebygge og behandle mot høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Forbruket her har økt henholdsvis 31 og 34 prosent på fire år.

– Økningen er kanskje trolig en kombinasjon av at det er blitt flere eldre og at man nå anbefaler også forebyggende behandling ved lavere kolesterolverdier enn for noen år siden, sier Andresen.

FNs barnefond Unicef oppfordrer land til å kriminalisere produksjon av KI-generert materiale som framstiller seksuelle overgrep mot barn.

Organisasjonen sier den er sterkt bekymret over meldinger om økning i bilder generert med kunstig intelligens som seksualiserer barn.

Unicef ber også utviklere innføre prinsipper om «sikkerhet ved design» og tydelige tekniske sperrer for å hindre misbruk av KI-modeller. Digitale selskaper bør samtidig stanse spredningen av slikt materiale ved å styrke innholdsmodereringen og investere i teknologi som kan avdekke overgrep, heter det.

– Skadene fra deepfake-misbruk er reelle og akutte. Barn kan ikke vente på at lovverket skal ta dem igjen, sier Unicef i en uttalelse. Deepfakes er KI-genererte bilder, videoer og lydopptak som på overbevisende vis utgir seg for å være ekte personer.

Unicef uttrykker også bekymring for det organisasjonen omtaler som «avkledning» av barn, der KI brukes til å fjerne eller endre klær i bilder for å skape konstruerte nakenbilder eller seksualiserte framstillinger.

Ifølge Unicef har minst 1,2 millioner barn i 11 land det siste året opplyst at bilder av dem er blitt manipulert til seksuelt eksplisitte deepfakes.

Storbritannia varslet lørdag at landet vil gjøre det straffbart å bruke KI-verktøy til å lage overgrepsbilder av barn, og blir dermed det første landet som innfører et slikt forbud.

Bekymringen har økt de siste årene rundt bruk av KI til å generere overgrepsinnhold, særlig knyttet til chatteboter som Grok, utviklet av xAI og eid av Elon Musk. Tjenesten har vært under gransking for å ha produsert seksualiserte bilder av kvinner og mindreårige.

Jupiter er uten tvil den største planeten i solsystemet. Nye målinger viser likevel at gasskjempen er noe mindre enn forskere tidligere har trodd.

Ved hjelp av nye data fra NASAs romsonde Juno har forskere gjort de mest presise målingene til nå av Jupiters størrelse og form.

Observasjonene viser at Jupiters ekvatoriale diameter er 142.976 kilometer – rundt 8 kilometer mindre enn tidligere anslag. Avstanden fra nordpol til sørpol er 133.684 kilometer, om lag 24 kilometer mindre enn antatt.

Som Jorden er ikke Jupiter en perfekt kule, men litt flattrykt. De nye dataene viser at planeten er litt mer flat enn tidligere kjent: Jupiter er rundt 7 prosent større ved ekvator enn ved polene. Til sammenligning er Jordens ekvator bare 0,33 prosent større enn diameteren ved polene.

I bane rundt Jupiter i ni år

Tidligere målinger bygget på data fra romsondene Voyager og Pioneer fra slutten av 1970-tallet. Juno ble skutt opp i 2011 og har gått i bane rundt Jupiter siden 2016.

– Da Juno passerte bak Jupiter sett fra Jorden, gikk radiosignalet gjennom planetens atmosfære før det nådde fram, sier planetforsker Eli Galanti ved Weizmann Institute of Science, hovedforfatter av studien som er publisert i tidsskriftet Nature Astronomy.

– Ved å måle hvordan signalet ble påvirket av atmosfærens sammensetning, tetthet og temperatur, kunne vi fastslå planetens størrelse og form med høy presisjon. Denne geometrien oppsto ikke under Junos hovedoppdrag, så eksperimentene var ikke opprinnelig planlagt, sier han.

1300 jordkloder

Jupiter, som er den femte planeten fra Solen, er så massiv at alle de andre planetene kunne fått plass inni den, inkludert over 1.300 jordkloder. Planeten består hovedsakelig av hydrogen og helium, og de karakteristiske stripene og stormene skyldes kraftige vinder i atmosfæren.

Presise mål av Jupiters radius – halvparten av diameteren – er viktige fordi verdien brukes som referanse i modeller av planetens indre og atmosfæriske struktur.

– Å forstå planetens sammensetning og indre struktur er avgjørende for å forstå hvordan solsystemet ble dannet og utviklet, sier Galanti.

Italia, Frankrike og Tyskland skal lede EUs arbeid for å styrke tilgangen på kritiske mineraler, ifølge fire kilder med kjennskap til saken.

Målet er å redusere unionens avhengighet av Kina.

EU lanserte i desember initiativet RESourceEU for å gjøre Europa mindre sårbar for kinesiske leveranser av viktige råmaterialer. Planen omfatter blant annet felles beredskapslagre og eksportrestriksjoner på gjenbrukbart metallskrap og avfall fra sjeldne jordarter.

Kina er verdens største produsent av industrimetaller og mineraler. Landets eksportrestriksjoner siden 2023 på blant annet gallium, germanium, wolfram, indium, molybden, antimon og tunge sjeldne jordarter som dysprosium og terbium har skapt forstyrrelser i forsyningskjedene utenfor Kina.

Strategiske lagre

Europa mangler både tilstrekkelig raffineringskapasitet og raske alternativer. Strategiske lagre ses derfor som et sentralt virkemiddel for å dempe konsekvensene av kinesiske eksportrestriksjoner.

Ifølge kildene har arbeidet med å etablere slike råvarelagre begynt å ta form. Frankrike skal arbeide med finansiering av innkjøpene, Tyskland får ansvar for anskaffelser og leveranser, mens Italia skal håndtere lagringen. Dette ble diskutert på et digitalt møte med EU-tjenestepersoner i januar, opplyser tre av kildene.

Italia og Tyskland har allerede forpliktet seg til samarbeid om å sikre råvareforsyninger som er avgjørende for industrien i begge land.

Vil samarbeide

– Med utgangspunkt i RESourceEU-initiativet arbeider EU-kommisjonen tett med flere medlemsland om et pilotprosjekt for å styrke EUs lagring av kritiske råvarer. Ti medlemsland er for tiden involvert, sier en talsperson for EU-kommisjonen.

EUs liste over kritiske råvarer omfatter 34 materialer. Av disse er 17 definert som strategiske, ettersom de anses som særlig viktige for grønn og digital omstilling, samt forsvars- og romfartssektoren.

Kommisjonens president Ursula von der Leyen sa i oktober at EU vil forsøke å fremskynde råvarepartnerskap med blant annet Australia, Canada, Chile, Grønland, Kasakhstan, Usbekistan og Ukraina.