Nyhetsstudio

Stadig flere atomvåpen er klare for bruk, viser ny rapport. I Norge tar enkelte nå til orde for utplassering av atomvåpen på norsk jord.

Verdens ni atommakter hadde ved årsskiftet til sammen 12.187 atomstridshoder, går det fram av Nuclear Weapons Ban Monitor, en årlig rapport utarbeidet av Norsk Folkehjelp i samarbeid med amerikanske Federation of American Scientists (FAS).

Antallet stridshoder som er tilgjengelige for militær bruk, økte i 2025 for niende år på rad til anslagsvis 9745. Disse har en samlet sprengkraft tilsvarende mer enn 135.000 Hiroshima-bomber.

Drøyt 4000 stridshoder er å finne på raketter i siloer på land, om bord i atomdrevne ubåter eller på bombeflybaser, og kan dermed tas i bruk på kort varsel. Også dette er en økning fra året før, viser rapporten.

– Det vi er vitner til, er mer enn et nytt våpenkappløp. Det er et hardt tilbakeslag for begrensningene som i flere tiår har holdt kjernevåpenfaren i sjakk, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Raymond Johansen til NTB.

Europeisk atomparaply

Spørsmålet om atomvåpen ble nylig aktualisert da Frankrikes president Emmanuel Macron nylig kunngjorde at landet vil utvide sitt atomarsenal.

Det gjorde han med henvisning til «geopolitisk uro og mye risiko», men i bakgrunnen ligger frykten for at USA ikke vil komme Europa til unnsetning ved en eventuell krig.

Macron har samtidig invitert andre europeiske land, blant dem Norge, med på en plan om å etablere en såkalt atomparaply over Europa.

– Vi er rede til å diskutere disse spørsmålene i lys av arbeidet med en partnerskapsavtale, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) under sin utenrikspolitiske redegjørelse i Stortinget 3. mars.

– Samtidig vil jeg slå fast at norsk atomvåpenpolitikk ligger fast. Vi skal ikke ha atomvåpen på norsk jord i fredstid, la han til.

Åpner for atomvåpen i Norge

Høyres Peter Frølich åpner derimot for utplassering av atomvåpen på norsk jord og advarer mot å «lukke noen dører».

– Verden endrer seg, så det å sitte og tviholde på alle gamle prinsipper fungerer ikke lenger, sa han nylig til TV 2.

Major Johannes Kibsgaard, som er hovedlærer ved Forsvarets høgskole, har tatt til orde for at Norge og de øvrige nordiske landene bør utvikle egne atomvåpen.

Ingen juridisk åpning

Folkeretten åpner ikke for nordiske atomvåpen, mener folkerettsjurist Gro Nystuen.

Dersom nordiske land bestemmer seg for å utvikle atomvåpen, må de først trekke seg fra Den internasjonale ikkespredningsavtalen, påpeker hun.

– Det kan et land bare gjøre hvis det har inntruffet «ekstraordinære hendelser» som «har satt landets vitale interesser i fare», sier Nystuen, med henvisning til paragraf ti i avtalen.

– Bekymring over at USA i framtida ikke vil komme Norge til unnsetning i tilfelle krig, holder ikke, sier hun.

Dersom nordiske land rent hypotetisk likevel beslutter å forlate ikkespredningsavtalen, vil FNs sikkerhetsråd behandle dem som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, påpeker Nystuen.

Formidable beløp

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har heller ingen tro på en nordisk atomvåpenparaply.

– Ser vi på hva det vil koste fire små nordiske land å etablere en slik kapasitet, snakker vi om formidable beløp – 1 prosent av de nordiske lands samlede BNP har forsiktig vært antydet, påpekte han i en kronikk i Dagens Næringsliv i forrige måned.

Det innebærer i verste fall at opptil halvparten av forsvarsbudsjettet vil måtte benyttes på et atomvåpenprogram, noe som vil gå hardt ut over landets konvensjonelle forsvarsevne, advarer Diesen.

– Det ville selvsagt innebære at vi blir tilsvarende mer avhengige av tidlig førstebruk av kjernevåpen. Noe sier meg at det kan komme til å sitte langt inne politisk, påpeker han.

Forbud

99 land har nå sluttet seg til Den internasjonale avtalen om forbud mot atomvåpen, enten som part eller ved å undertegne, men ennå ikke ratifisere avtalen.

Ytterligere 41 land har gjennom sin stemmegivning i FNs hovedforsamling signalisert at de støtter forbudet, viser oversikten i Nuclear Weapons Ban Monitor.

Støtten til forbudet er sterk i alle verdensdeler, med unntak av Europa.

– Nå som mer enn halvparten av verdens stater har sluttet seg til atomvåpenforbudet, må det for alvor anerkjennes som det viktige, globale verktøyet for kjernefysisk nedrusting som det er, sier Johansen.

– Den økende støtten til forbudet gjenspeiler en bredere erkjennelse av at atomvåpen utgjør en grunnleggende trussel mot global sikkerhet, sier han.

Norge sier nei

Norge var ett av 33 europeiske land som stemte imot da avtalen ble vedtatt i FNs hovedforsamling i 2017.

Regjeringens begrunnelsen var at et forbud mot atomvåpen er uforenlig med Nato-medlemskap og et sikkerhetspolitisk samarbeid med atommaktene USA, Frankrike og Storbritannia.

Både Ap, Høyre, Frp, Sp, Venstre og KrF stemte imot avtalen da spørsmålet var oppe i Stortinget i 2019, men de tre sistnevnte har siden endret syn.

Europa skiller seg ut og er den største hindringen for videre framgang mot et universelt atomvåpenforbud, konstaterer Nuclear Weapons Ban Monitor.

– Kritisk veiskille

– Verden står ved et kritisk veiskille. Valgene våre politiske ledere tar i 2026, også her i Norge, vil få store konsekvenser, sier Johansen.

Han viser til risikoen for tap av kontroll over atomvåpen og de katastrofale humanitære konsekvensene det vil få.

– De må ta stilling til om atomvåpen skal sees på som en kollektiv trussel eller som et nasjonalt sikkerhetsverktøy, sier Johansen.

Arbeiderpartiet sier at det ikke er penger i budsjettet til Høyres forslag om å fjerne veibruksavgiften midlertidig. De vil heller komme med tiltak i mai.

– Et forslag som fremmes og vedtas av Stortinget, må ha en finansiering, som alt annet. Det Arbeiderpartiet vil gjøre, er å legge fram et forslag til revidering av budsjettet. Det er et forslag som legges fram om ikke veldig lang tid, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag i Stortinget torsdag formiddag.

– Da vil vi ha med tiltak som kan avhjelpe økte levekostnader, og vi vil legge fram forslag om det på en måte som er finansiert og prioritert. Det finner vi ikke spor av i Høyres forslag, og det er alvorlig.

Høyre har fremmet et forslag om å fjerne veibruksavgiften midlertidig fra april til september, et forslag som med Senterpartiets støtte kan få flertall.

Saken skal hastebehandles i Stortinget torsdag.

Moflag sier at forslaget til Høyre vil koste fire milliarder kroner.

Arbeiderpartiet har fremmet et eget forslag der de «i lys av utviklingen i energimarkedene ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med tiltak som kan avhjelpe situasjonen med høye levekostnader for befolkningen».

Revidert nasjonalbudsjett kommer i mai. Ap nevner spesifikt å vurdere skatte- og avgiftslettelser, og andre kompensasjonsordninger «slik som engangsutbetalinger til befolkningen».

Sikrere kommunikasjon via satellitt er et av hovedpoengene med Secure Connectivity-programmet, som EU og Norge nå skal samarbeide om.

Næringsminister Cecilie Myrseth signerte torsdag den nye samarbeidsavtalen mellom Norge og EU, som også omfatter Govsatcom-samarbeidet.

Tjenestene skal gi bedre og sikrere tilgang til kommunikasjonstjenester i områder som Afrika, Arktis, Østersjøen, Svartehavet og Atlanterhavet.

– Det vil gi Norge tilgang på sikre satellittbaserte kommunikasjonstjenester og gjøre det mulig for norsk næringsliv å bidra mer til strategiske systemer for hele Europa, sier Myrseth i en pressemelding.

Hun sier Norge ønsker å ha en hånd på rattet i utviklingen av europeisk romsatsing. EU legger ifølge Myrseth stadig mer vekt på systemets militære bruk i framtida.

– Med vår beliggenhet i nord, høy kompetanse og etablerte næringsmiljøer, kan vi bidra til at Europa når målene om å bli ledende innen romindustri, sier hun videre.

Avtalen vil koste Norge i underkant av en halv milliard kroner. Før avtalen trer i kraft, skal den behandles av både EU-parlamentet og Stortinget.

I alt 1.878 doktorgrader ble avlagt ved norske læresteder i 2025. Det er 28 flere enn rekordåret 2024. Kvinnene er i flertall, bortsett fra i teknologifagene.

Kvinner sto for 53 prosent av doktorgradene i 2025. Innenfor medisin og helsefag og samfunnsvitenskap har kvinner stått for mer enn 60 prosent av avhandlingene flere år på rad. Innenfor teknologi er bildet motsatt. Her er bare 33 prosent av doktorandene kvinner.

Matematikk og naturvitenskap, tradisjonelt et mannsdominert felt, har de siste tre årene hatt en noe høyere kvinneandel enn tidligere, og den ligger nå på 45 prosent.

Andelen utenlandske doktorander har økt markant siden årtusenskiftet, da den var på under 20 prosent. De siste ti årene har andelen stabilisert seg rundt 40 prosent.

Utenlandske statsborgere dominerer særlig innenfor teknologi, der de utgjør 66 prosent, og matematikk og naturvitenskap med 56 prosent. Blant enkeltland er Tyskland størst, etterfulgt av Kina, Iran og India.

Det ser ut til at Sp vil støtte høyresiden når spørsmålet om drivstoffpriser skal opp i Stortinget i dag.

Torsdag morgen sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK at de kommer til å stemme for «alle forslag» som kan få avgiftene ned alt i dag.

Vedum gir samtidig uttrykk for at partiet kommer til å støtte Høyres forslag. Både Høyre, KrF og Fremskrittspartiet har lagt fram forslag om midlertidig fjerning av veibruksavgiften på diesel og bensin.

Flere partier på rødgrønn side mener man bør komme tilbake til eventuelle tiltak mot prisveksten først når revidert nasjonalbudsjett skal behandles.

Arbeiderpartiet kommer til å levere et eget forslag til Stortinget, og ifølge NRK tar det nettopp til orde for å be regjeringen komme tilbake med tiltak mot høye levekostnader for befolkningen i revidert nasjonalbudsjett. Men uten Sps stemmer får forslaget ikke flertall.

Sp gikk onsdag sammen med Høyre, Frp og KrF og sikret flertall for å hastebehandle et forslag fra Høyre om å midlertidig fjerne veibruksavgiften.

Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene hadde i går flere møter for å løse drivstoff-floka, men kom ingen vei.

Over 500 bensinstasjoner i Victoria og New South Wales har gått tomme for bensin eller diesel i kjølvannet av Iran-krigen, melder Sky News Australia.

Forsyningsproblemene merkes både i byene og utkantstrøk, ifølge kanalen.

Onsdag hadde 313 bensinstasjoner i New South Wales gått tomme for minst én av drivstofftypene. 187 var helt tomme for diesel. I delstaten Victoria var 72 stasjoner uten diesel torsdag, og 42 hadde gått tomme for bensin.

Australias energiminister Chris Bowen holder imidlertid fast ved at landets drivstofforsyning er god nok, og at eventuell rasjonering bare vil skje hvis det oppstår full krise.

Det har fått opposisjonen i landet til å reagere, og det har blant annet blitt fremmet krav om kutt i drivstoffavgiftene. En av kritikerne er tidligere statsminister Tony Abbot, som mener statsminister Anthony Albaneses regjering har vært «kriminelt skjødesløse» ved å unngå å sikre gode nok forsyninger før krigen brøt ut.

Folkehelseinstituttet (FHI) peker på en markant økning i andelen eldre og svekket internasjonalt samarbeid som utfordringer for folkehelsen de neste tiårene.

Forebygging for å sikre flere friske leveår må prioriteres høyere, både for barn og unge og for eldre, er hovedbudskapet i FHIs nye rapport.

– Det er positivt at vi har en høy levealder i Norge. Samtidig ser vi at den store etterkrigsgenerasjonen gir oss en befolkning som samlet sett er eldre, sier FHI-direktør Guri Rørtveit i en pressemelding.

Flere år med sykdom

Forventede friske leveår har økt de siste 30 årene, men ikke like mye som forventet levealder. Det betyr at et større antall eldre må tilbringe flere år med sykdom og redusert funksjon, opplyser FHI.

Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kols og demens er vanlige årsaker til sykdom i Norge. Mange kan knyttes til kjente risikofaktorer som røyking, usunt kosthold, overvekt og skadelig alkoholbruk.

– Det ligger store muligheter i å forebygge sykdom og lidelse. Dette er det beste for den enkelte, og den mest kostnadseffektive måten å redusere sykdomsbyrden på, sier Rørtveit.

Svekket internasjonalt samarbeid

Rapporten peker blant annet også på at svekket internasjonalt samarbeid er en trussel. Pandemier, antimikrobiell resistens, urolige sikkerhetspolitiske forhold, klimaendringer og nye teknologier påvirker også folkehelsen i Norge.

– God beredskap bygges i det daglige folkehelsearbeidet. Kvalitet i data og registre, sterk fagkompetanse, systematisk overvåking og rask kunnskapsinnhenting er en del av forebyggingen mot helsetrusler, sier Rørtveit.

Natos generalsekretær Mark Rutte kaller Iran en eksistensiell trussel og kaller USAs angrepskrig nødvendig. Norge kaller krigen et brudd på folkeretten.

Få dager etter at angrepskrigen mot Iran ble innledet, hevdet Natos generalsekretær at USA og Israel hadde bred støtte fra europeiske land til sin krigføring.

– Jeg føler det er utbredt støtte i Europa. Jeg snakket i telefonen med mange ledere i helga og også tidlig denne uka, sa Mark Rutte under et besøk i Nord-Makedonia.

Uttalelsen vakte oppsikt i flere Nato-land, som slo fast at angrepskrigen var et brudd på folkeretten.

– Brudd på folkeretten

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har understreket at krigen er folkerettsstridig, og det samme gjorde utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget 3. mars.

– Angrepet på Iran har ikke hjemmel i folkeretten. Det finnes ingen folkerettslig rett til regimeendringskrig, og angrepet oppfyller heller ikke de strenge kravene til såkalt forkjøpsangrep. Norge skal ikke delta i denne krigen, sa Eide.

– Nødvendig krig

Natos generalsekretær vil derimot ikke ta avstand fra krigen.

USAs beslutning om å gå til krig «var nødvendig», sa Mark Rutte i et intervju med Fox News denne uka.

– Det er helt avgjørende at president Donald Trump og USA gjør dette, sa han.

– Iran utgjør en eksistensiell trussel mot Israel, mot regionen, mot Europa og mot hele verden, la Rutte til.

– Vi håper at folk forstår dette, selv om de måtte tvile på om dette var nødvendig. Det var nødvendig, sa han, og roste Trump for beslutningen.

Sterke reaksjoner

Ruttes uttalelser har vakt reaksjoner i flere Nato-land, blant annet Spania.

– Spania deler ikke hans syn på krigen, slo landets forsvarsminister Margarita Robles fast i et intervju med radiokanalen Cadena Ser tidligere i måneden.

– Dette har satt oss i en veldig vanskelig og ubehagelig situasjon, sier en europeisk diplomat til Financial Times.

Avisen har snakket med diplomater fra flere Nato-land, som sier at de er bekymret over at Rutte med sine uttalelser er i utakt med flertallet av alliansens medlemsland.

– USA blir stadig mer uforutsigbare og gidder ikke engang å informere oss når de bestemmer seg for å sette i gang militære operasjoner. Det påvirker vår sikkerhet. Det påvirker våre interesser, sa Frankrikes forsvarssjef Fabien Mandon tirsdag.

– Denne krigen er også en katastrofal feil politisk sett, sa Tysklands president og tidligere utenriksminister Frank-Walter Steinmeier samme dag.

– Oppsiktsvekkende

Tidligere generalløytnant Robert Mood kaller Ruttes støtte til USAs angrepskrig oppsiktsvekkende og en helomvending fra Natos tidligere standpunkt.

– Rutte reverserer alt som er blitt gjort tidligere ved å stille Nato fullt bak USA for å realisere Trumps visjon i Hormuz, sier han i et intervju med Klassekampen.

Mood, som også har bakgrunn som sjef for Den norske militærmisjonen ved Nato-hovedkvarteret i Brussel, tror ikke at Rutte har kunnet gå ut med støtte til USAs angrepskrig uten at det var forankret i Natos råd.

– Når han sier dette på vegne av Nato, må det også leses som Norges posisjon, som medlem av Nato, sier han.

Vil ikke kommentere

Forsvarsminister Tore O. Sandvig (Ap) ønsker ikke å svare på NTBs spørsmål om hvorvidt han deler Ruttes støtte til krigen og syn på Iran som en eksistensiell trussel mot Europa og verden.

– Det er UD som må uttale seg i denne saken, sier seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke i Forsvarsdepartementet.

Nato ledes av de 32 medlemslandene, svarer Eide, som heller ikke vil kommentere Ruttes uttalelse.

– Norge, og mange andre allierte, har vært tydelige på at angrepet mot Iran 28. februar ikke var i tråd med folkeretten, og argumentert for deeskalering og diplomatiske løsninger, sier han til NTB.

– Nato som forsvarsallianse har ingen rolle i denne krigen, legger Eide til.

Dersom USA invaderer Iran, truer landet med å angripe skip i Rødehavet. De truer også med å angripe et land i regionen dersom en av Irans øyer blir okkupert.

Lederen for Irans nasjonalforsamling, Mohammad Baqer Qalibaf, sier at etterretningsinformasjon tyder på at landets «fiender» planlegger å okkupere en iransk øy med støtte fra et land i regionen.

– Iranske styrker overvåker alle fiendens bevegelser. Om de gjør noe de ikke skal, kommer vi til å angripe viktig infrastruktur i det regionale landet i vedvarende og ubarmhjertige angrep, skriver Qalibaf på X onsdag. Han navngir ikke det aktuelle landet og sier ikke hvilken øy det er snakk om.

Samme dag siterer det iranske nyhetsbyrået Tasnim en ikke navngitt tjenestemann, som sier at bakkeoperasjoner mot Iran vil føre til at landet kan rette angrep mot skip i Rødehavet.

– Dersom fienden forsøker å invadere iranske øyer eller andre deler av vårt territorium, eller om de forsøker å påføre Iran kostnader gjennom marineoperasjoner i Persiabukta og Omanbukta, vil vi åpne nye fronter som en overraskelse, sier tjenestemannen.

Stredet Bab el-Mandeb er ett av de mest strategiske i verden, og Iran har både vilje og evne til å utgjøre en reell trussel der, sier han videre.

I likhet med Hormuzstredet er Bab el-Mandeb en flaskehals for internasjonal skipstrafikk. Stredet ligger ved det smaleste punktet mellom Jemen og Djibouti. De iranskstøttede houthiene i Jemen begynte i oktober 2023 å angripe sivile skip i stredet som hevn for Israels krigføring på Gazastripen.

Mexicanske myndigheter sier de har fjernet 128 tonn råoljerester fra Mexicogolfen etter et utslipp tidligere i måneden.

Skadene fra oljesølet strekker seg over 165 kilometer langs kysten mellom byene Veracruz og Tabasco, ifølge offisielle anslag.

Miljøorganisasjoner kaller utslippet en miljøkatastrofe. Gulf of Mexico Reef Corridor Network har offentliggjort en rapport som viser skader fordelt over 630 kvadratkilometer, inkludert et kart over steder der det er meldt om råolje.

Uten å navngi en bestemt gruppe sier regjeringen i en uttalelse at «bildet som er delt offentlig og spredt av en ikke-statlig organisasjon, er åpenbart falskt … og stemmer ikke overens med satellittbilder».

Myndighetene sier de etterforsker hvor utslippet kommer fra og sier de bruker båter og droner i dette arbeidet. President Claudia Sheinbaum har avvist at det kan stamme fra det statlige oljeselskapet Pemex og antyder at utslippet kommer fra et privat selskap.

I fjor sommer rapporterte Greenpeace at Pemex kunne knyttes til 1146 oljeutslipp mellom 2008 og 2024. I forrige uke døde fem personer i en brann ved ett av selskapets anlegg, der det har vært flere ulykker de siste årene.