Nyhetsstudio

President Donald Trump sier han er i samtaler med Cuba om en avtale, dagen etter at han truet med oljeblokade mot landet.

– Cuba er en nasjon som er i ferd med å kollapse. Det har de vært lenge, men nå har de ikke lenger Venezuela til å holde dem oppe. Så vi snakker med folket på Cuba, på øverste plan, for å se hva som skjer, sa Trump til reportere i Florida søndag.

– Jeg tror vi får til en avtale, sa han videre, uten å antyde hva en eventuell avtale ville innebære.

Trump har trappet opp presset på Cuba siden USA 3. januar angrep Venezuela og bortførte landets president Nicolás Maduro og hans kone.

Torsdag truet han med straffetoll mot land som eksporterer olje etter at Cuba mistet tilgangen til venezuelansk olje. Blant dem som føler presset, er Mexico.

Trump og hans utenriksminister Marco Rubio, som er sønn av innvandrere fra Cuba og kommer fra eksilmiljøet i Miami, har ikke lagt skjul på sitt ønske om å styrte den revolusjonære regjeringen i Havanna.

Etter angrepet på Venezuela truet Trump Cuba til «å inngå en avtale snart» eller ta konsekvensene.

Cubas regjering har på sin side anklaget Trump for å forsøke å kvele økonomien til Cuba, der strømnettet jevnlig bryter sammen, og køene ved bensinstasjonene blir stadig lengre.

De neste samtalene mellom Ukraina, Russland og USA er avtalt til onsdag og torsdag i Abu Dhabi, sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj søndag.

– Ukraina er klar for en innholdsrik diskusjon, og vi er interessert i å sikre at resultatet bringer oss nærmere en reell og verdig slutt på krigen, skriver Zelenskyj i en melding på X.

Det var opprinnelig avtalt et møte mellom Russland, Ukraina og USA i Abu Dhabi, hovedstaden i De forente arabiske emirater, søndag, men etter flere vage uttalelser ble det klart at dette møtet ble avlyst.

Skal diskutere rammeverk

Zelenskyj sier at han har snakket med sin hovedforhandler Rustem Umerov før den kommende ukas trilaterale møte, og at de to skal møtes igjen mandag for å bli enige om rammeverket for forhandlingene. Samme dag reiser den ukrainske delegasjonen til Abu Dhabi, skriver DPA.

– Februar blir en periode med ganske intens utenrikspolitisk aktivitet, sier Zelenskyj og fortsetter:

– Vi forventer at den amerikanske siden er like aktiv, spesielt når det kommer til nedtrappende tiltak – å redusere angrepene. Mye avhenger av hva USA klarer å oppnå, slik at folket kan stole på både prosessen og utfallet.

Langt fra hverandre

Lørdag ettermiddag uttalte den russiske utsendingen Kirill Dmitrijev at han hadde hatt et «konstruktivt møte» med de amerikanske Ukraina-utsendingene i Florida. Ifølge spesialutsending Steve Witkoff deltok også finansminister Scott Bessent, president Donald Trumps svigersønn Jared Kushner og rådgiver Josh Gruenbaum i møtet.

Det er kommet lite konkret ut om det første møtet i Abu Dhabi for en uke siden, som var et nytt skritt i Trump-administrasjonens forsøk på å styre de krigende partene i retning av en fredsløsning.

Mens begge parter er enig i prinsippet om at kompromiss er nødvendig, står Russland og Ukraina fortsatt langt fra hverandre.

Russland har vært lite villig til å komme med noen innrømmelser i det hele tatt, mens Ukraina først og fremst motsetter seg press for å oppgi deler av Donetsk som russerne krever og ennå ikke har klart å erobre.

Angrepene fortsetter

Møtene i Abu Dhabi kom i gang trass i at Russland fortsetter massive angrep mot Ukrainas energiinfrastruktur, midt i en bitende kuldeperiode.

Selv om Russland gikk med på en amerikansk forespørsel om å avstå fra angrep på energianlegg i Kyiv gjennom helgen, har droneangrepene fortsatt mot mål andre steder i Ukraina.

Søndag ble 15 gruvearbeidere drept da en buss ble rammet av et droneangrep i Dnipropetrovsk-regionen, og ni ble såret da en nyfødtavdeling ble truffet i Zaporizjzja.

– Dagens russiske droneangrep på en vanlig buss som fraktet gruvearbeidere i Dnipro-regionen, er en kriminell handling som nok en gang viser at Russland bærer ansvaret for eskaleringen. Ondskap må bli stanset, skriver Zelenskyj.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 9 og 10 på formiddagen vil strømprisen der ligge på 1,5 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,5 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,46 kroner, i Nord-Norge blir den 1,27 kroner, og i Vest-Norge blir den 1,49 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Minsteprisen ligger over 40 øre per kWh uten mva i hele landet, dermed vil det lønne seg med norgespris for de fleste denne dagen.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,099 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Nord-Norge, da på 52,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,11 kroner, Sørvest-Norge 1,099 kroner, Midt-Norge 1,15 kroner og Vest-Norge 1,15 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,37 kroner per kWh og 29,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,96 kroner per kWh og 4,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Tiltak SpaceX har tatt for å stoppe russisk bruk av Starlink ser ut til å ha virket, sier SpaceX-sjef Elon Musk søndag.

– Det ser ut som tiltakene vi tok for å stoppe den russiske uautoriserte bruken av Starlink har virket. Gi oss beskjed hvis mer må gjøres, sa SpaceX-sjef Musk på X.

Meldinger om at russiske droner er utstyrt med Starlink-satellittforbindelser, har ført til at ukrainske myndigheter torsdag tok direkte kontakt med SpaceX.

– Vestlig teknologi må fortsette å hjelpe den demokratiske verden og beskytte sivile, i stedet for å bli brukt til terrorisme og ødeleggelse av fredelige byer, sa Fedorov på X.

Europeisk sikkerhet topper menyen når statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mandag inviterer EUs utenrikssjef Kaja Kallas til frokost.

Mandag morgen kommer Kallas til statsministerboligen i Oslo for et halvtimes frokostmøte med Støre.

– Norge samarbeider nært med EU og Europa om sikkerhetspolitikk. Det er viktig å ta vare på og styrke samarbeidet mellom Norge og EU i den urolige tiden vi lever i. Et sterkt Europa styrker vår felles sikkerhet. Det er i vår felles interesse, sier Støre til NTB.

Over brødskivene vil de to trolig også diskutere hvordan man best støtter Ukraina videre, samt forsvar og sikkerhet i Arktis, får NTB opplyst.

Ny EU-strategi om Arktis

Også norsk gassutvinning i Arktis kan bli tema på frokostmøtet. EU er nemlig i ferd med å utarbeide en ny Arktis-strategi. En høring er nå i gang, mens selve strategien er ventet til høsten.

I de to foregående strategiene fra henholdsvis 2016 og 2021 vedtok EU å jobbe for et internasjonalt moratorium for olje- og gassutvinning i Arktis.

Det står i skarp kontrast til regjeringens håp om å utvinne gass i Barentshavet og frakte den i rør til det europeiske kontinentet.

Energiminister Terje Aasland åpnet for bygging av slike rør på et energitoppmøte i Hamburg tidligere denne uka.

Til VG sa han at EU har dempet motstanden litt.

EU avviser: – Ikke endret posisjon

Men det avviser EU-kommisjonens talsperson Anna-Kaisa Itkonen overfor NTB.

– I tråd med våre klimamål og internasjonale forpliktelser har ikke vår posisjon endret seg om et moratorium for hydrokarboner i Arktis, sier hun.

– Vi anser Arktis som en region med eksepsjonell miljømessig sårbarhet, så vel som strategisk viktighet, føyer Itkonen til.

Også Energi og klima har omtalt saken.

Nytt sikkerhetslandskap

Etter frokostmøtet drar Støre og Kallas videre til Oslo-universitetets aula, der Oslo-konferansen om sikkerhet går av stabelen i regi av Den norske Atlanterhavskomiteen.

Foruten Kallas og Støre deltar blant andre Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski, Natos visegeneralsekretær Radmila Shekerinska og utenriksminister Espen Barth Eide på konferansen, der søkelyset rettes mot hvordan Europa skal navigere i et nytt sikkerhetslandskap.

Deretter reiser Barth Eide og Kallas videre til Tromsø, der de to skal delta på den store Arctic Frontiers-konferansen tirsdag.

Stengningen av to bruer på E18 ved Sandvika skaper som ventet lange køer. Noen har sittet flere timer i kø, og alternative veier er også stappfulle.

Kapasiteten på E18 forbi Sandvika blir kraftig redusert mens arbeidene med å reparere bruene pågår. Det startet forrige helg og fortsetter denne helgen.

Lørdag ettermiddag skriver Budstikka om en bileier som har stått over tre timer i kø inne i parkeringshuset til Slependen senter, og ennå ikke har kommet seg ut av senteret og ut på veien.

Oslo politidistrikt skriver på politiloggen at de får mange telefoner fra bilister som har problemer med å komme seg fram i området, men at det ikke er noe som politiet kan gjøre noe med.

– Det er liten vits å prøve alternative veier da det er like mye kø på disse veiene også, skriver operasjonsleder Roy Langengen.

Den ene E18-broen gjennom Sandvika stengte fredag klokken 21 og vil være stengt fram til søndag klokken 12.

Også under stengningen forrige helg oppsto det køkaos.

Sandvikabruene utvider seg på grunn av alkalireaksjoner i betongen. Det har ført til at betongpelene som støtter endeaksen i sørenden av bruene, har fått skader og etter hvert har knekt.

Når bjelkene støpes og betongen herder, kan det ikke være vibrasjoner. Den aktuelle brua må derfor stenges for trafikk i cirka 40 timer, opplyser Statens vegvesen.

Når luftforurensningen er på sitt høyeste langs de største veiene ønsker byrådet i Oslo å ha muligheten til å tredoble bomtakstene for alle kjøretøy.

I dag har Oslo og Akershus mulighet til å tredoble taksten for dieselbiler på dager med farlig høy luftforurensing. Nå ønsker byrådet i Oslo denne muligheten for alle kjøretøy, skriver Avisa Oslo.

Byrådet ønsker også å gjøre det dyrere å kjøre med piggdekk.

– Bare på de mest ekstreme dagene, sier miljø- og samferdselsbyråd Haakon Riekeles (V) til avisa.

Svevestøvet fra bilene ikke går langt opp i lufta på dager med kald og vindstille luft, noe som forårsaker økt lokal forurensing. På de verste dagene er det så voldsomt at det kan resultere i alvorlige helseplager.

– Det er et veldig kraftfullt virkemiddel for ekstreme situasjoner, og vi kommer til å hente inn råd fra fagfolk og varsle på forhånd, men per nå finnes ikke engang muligheten, og det vil vi gjøre noe med, sier Riekeles.

Oslo må bli enig med Akershus for å få innført disse tiltakene.

Søndag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 1,37 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,36 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,35 kroner, i Midt-Norge blir den 1,28 kroner, og i Nord-Norge blir den 61,8 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,93 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 29,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,12 kroner, Sørvest-Norge 1,087 kroner, Midt-Norge 1,15 kroner og Vest-Norge 1,19 kroner.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,34 kroner per kWh og 35,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,86 kroner per kWh og 5,6 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det siste området som Ukrainas forsvarsstyrker kontrollerer i fylket Donetsk, beskrives som det vanskeligste temaet i samtalene mellom Ukraina og Russland.

I utgangspunktet er planen at partene skal møtes søndag for en ny runde samtaler i Abu Dhabi, hovedstaden i De forente arabiske emirater.

Men både tidspunkt og sted kan bli endret, ifølge Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Veien videre er dermed svært usikker.

– Man vet aldri når det kommer, men jeg tror ikke nødvendigvis det blir noe gjennombrudd nå, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til NTB.

Den neste runden med samtaler anser han som ett ledd i en lengre prosess som allerede har pågått i flere måneder.

Utsendinger fra Ukraina, Russland og USA hadde såkalte trepartssamtaler i Abu Dhabi forrige helg, for første gang siden Russlands invasjon i 2022.

– En bru vi må krysse

Samtalene foregår bak lukkede dører, og mye av innholdet er hemmelig. Men USAs utenriksminister Marco Rubio mener det i hovedsak gjenstår ett uløst spørsmål: Hva som skal skje med det siste området som ukrainske styrker kontrollerer i Donetsk i Donbas-regionen i Øst-Ukraina.

– Det er en bru vi fortsatt må krysse, sa Rubio under et møte nylig i utenrikskomiteen i det amerikanske Senatet.

Han erkjente at Donetsk-spørsmålet trolig blir veldig vanskelig. Den analysen støttes av Bukkvoll, som sier at én av partene på dette punktet blir nødt til å gi seg – om det ikke er mulig å nå fram til en mellomløsning.

– Jeg tror fremdeles at spørsmålet om Donbas er fryktelig vanskelig, sier han.

– Slitne av krigen

Russlands president Vladimir Putin gjør blant annet krav på hele Donbas-regionen, som omfatter fylkene Donetsk og Luhansk.

Selv om Russlands invasjonsstyrker sakte rykker framover, har Ukrainas forsvarsstyrker i Donetsk fortsatt kontroll på et område som er litt mindre enn Akershus. De godtar ikke det russiske kravet om å trekke seg tilbake og frivillig gi det fra seg.

Et forslag er lansert om å gjøre området til en demilitarisert sone, men så langt ser ikke Russland ut til å fire på sitt krav om kontroll. Bukkvoll tror likevel ikke at russerne bare later som de er interessert i samtaler om en mulig slutt på krigen.

– Jeg tror russerne er såpass slitne av krigen at de tar forhandlingene seriøst, sier han.

Bukkvolls inntrykk er at russiske myndigheter kan være åpne for en forhandlingsløsning som de selv mener de kan leve med, for å slippe å bruke større menneskelige og økonomiske ressurser på krigen.

Den amerikanske tankesmia CSIS anslår at over 300.000 russiske soldater og over 100.000 ukrainske soldater er drept siden invasjonen i 2022. Tallene er ikke bekreftet av partene selv.

Settes under press

Om russerne er villige til å fire på noen av sine sentrale krav, er likevel et åpent spørsmål. Forsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) synes ikke det ser slik ut.

– Ingenting tyder på at Russland er villig til å gå med på noen reelle kompromisser, sier han til NTB.

Ifølge Friis er det heller ikke noe som tyder på at USA legger press på Russland.

– Det virker som presset legges ensidig på Ukraina, slik det har vært hele tiden.

For Zelenskyj vil det ikke være mulig å gå med på å gi russerne den siste delen av Donetsk, ifølge Friis. Han tror ikke et slikt forslag vil bli godkjent i nasjonalforsamlingen eller en folkeavstemning.

Nupi-forskeren sier han har lite forhåpninger til den pågående prosessen med samtaler.

– Jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil, legger han til.

Tolv land advarer mot risikoen for en atomulykke som følge av russiske angrep i Ukraina under en spesialsesjon i Det internasjonale atomenergibyrået IAEA.

De daglige russiske angrepene på Ukrainas energiinfrastruktur har ikke bare utsatt Ukrainas befolkning for bitter kulde, men også påvirket atomsikkerheten i landet, skriver de tolv landene og viser til at dette gjør faren for en atomulykke større.

De skriver at angrep på transformatorstasjoner og elnettverket er en fare for atomsikkerheten, og at pålitelig strømforsyning er nødvendig for trygg operasjon av atomkraftverk.

De tolv landene som kommer med advarselen, er Belgia, Canada, Frankrike, Italia, Japan, Litauen, Luxembourg, Nederland, Portugal, Romania, Storbritannia og Tyskland. USA var ikke med på initiativet.

Selv om atomkraftverk produserer sin egen energi, er ekstern strømtilførsel nødvendig for kjøling av det radioaktive materialet i anlegget. Hvis strømmen svikter, er det fare for nedsmelting av kjernen i atomreaktoren.