Nyhetsstudio

Skipstrafikken gjennom Hormuzstredet holder seg på et svært lavt nivå. Mandag passerte bare rundt fem skip, viser foreløpige data fra Kpler.

Fire skip gikk inn i stredet og ett ut. Til sammenligning har gjennomsnittet de siste ti dagene vært rundt 14 skip daglig. Skip som seiler med transponderen avslått, er ikke med i tellingen.

Ingen tankskip med flytende last passerte mandag. Ett av skipene som gikk inn i stredet, var et tomt gasstankskip som fulgte den iranske ruten, mens de tre andre var lastede tørrlastskip.

Tirsdag ble et saudisk oljetankskip stanset mens det passerte gjennom den sørlige korridoren i Hormuzstredet, ifølge iranske medier.

Ved Bab al-Mandab-stredet mellom Jemen og Afrikas Horn var trafikken høyere. Der passerte 27 skip, det høyeste antallet på tre dager, viser Kpler-dataene.

14 skip gikk inn og 13 ut. Fem av passeringene gjaldt råoljetankere av Aframax- eller Suezmax-størrelse. Ingen svært store råoljetankere eller LNG-skip passerte stredet.

Ingen svært store råoljetankere eller LNG-skip passerte stredet.

Det amerikanskstøttede oljeselskapet North American Blue Energy Partners (NABEP) skal overta flere venezuelanske oljefelt som hittil har vært drevet av kinesiske og russiske selskaper.

Overtakelsene inngår i den omfattende oljeavtalen president Donald Trump nylig kunngjorde med Venezuela, opplyser to amerikanske tjenestepersoner til Reuters.

NABEP skal få kontroll over til sammen 17 prosjekter i Venezuela. 14 av dem er nye kontrakter som venezuelanske myndigheter tildeler selskapet. Fem av disse feltene har vært drevet av kinesiske selskaper og ett av et russisk selskap.

Avtalen gir USA tilgang til rundt 64 milliarder fat av Venezuelas påviste oljereserver. Venezuela har totalt rundt 303 milliarder fat påviste reserver, de største i verden. Dermed gir denne avtalen USA kontroll over drøyt en femdel av reservene.

USA får direkte innflytelse

NABEP skal ha den operative kontrollen, mens amerikanske myndigheter får rettigheter tilsvarende en eierandel på 35 prosent i selskapet.

USA får også tilgang til 20 prosent av produksjonen til kostpris. I tillegg har utenriksdepartementet forkjøpsrett på de resterende 80 prosentene, ifølge Det hvite hus.

Washington får vetorett over selskapets styre og ledelse, og et flertall av styremedlemmene skal være amerikanske statsborgere.

Avtalen gir dermed USA en direkte rolle i hvem som produserer og kjøper olje fra noen av Venezuelas viktigste felt.

– Vi åpner ikke bare nye muligheter for amerikanske myndigheter og amerikanske operatører. Vi åpner også USA som marked for denne oljen, som tidligere ble sendt til Kina, sier en amerikansk tjenesteperson.

Kinesiske selskaper mister felt

Blant prosjektene som skifter operatør, er to som har vært drevet av China Concord Resources. Selskapet ble ilagt amerikanske sanksjoner i 2019 på grunn av virksomhet knyttet til Iran.

Andre felt har vært drevet av kinesiske Sinopec og China National Petroleum Corp. Ett felt har vært drevet av et russisk selskap.

To andre prosjekter har vært drevet av selskaper knyttet til Alex Saab, en tidligere nær medarbeider av Venezuelas avsatte president Nicolás Maduro. Saab sitter nå i amerikansk varetekt.

Et annet oljefelt har vært knyttet til en nevø av Maduros kone Cilia Flores, ifølge Reuters-kildene.

NABEP kontrolleres av den venezuelanske forretningsmannen Alejandro Betancourt og var tidligere eid av den amerikanske oljemilliardæren Harry Sargeant.

– Venezuela er velsignet med en overflod av naturressurser, hardtarbeidende mennesker og et uutnyttet potensial. Denne avtalen vil utløse dette potensialet til stor fordel for både venezuelanere og amerikanere, sier Betancourt.

Trump sa mandag at USA allerede tar ut «millioner og millioner av fat olje» fra Venezuela som blant annet sendes til raffinerier i Texas og Louisiana.

USAs sivile hærsjef Dan Driscolls avskjedssøknad er levert til president Donald Trump etter flere måneder med strid med forsvarsminister Pete Hegseth, skriver Wall Street Journal.

Ifølge avisen har uenigheten dreid seg om retningen for hæren og Hegseths avskjedigelse av en rekke høytstående offiserer.

Driscoll ventes å forlate Pentagon i løpet av de kommende dagene. Dermed vil hæren stå uten både en fast sivil og militær toppleder som er godkjent av Senatet.

General Christopher LaNeve har fungert som hærsjef siden Hegseth i april avsatte general Randy George. Driscoll hadde et nært samarbeid med George, og de to arbeidet blant annet for raskere innføring av ny teknologi i hæren.

Driscoll er tidligere offiser i hæren og studerte juss sammen med visepresident J.D. Vance.

Også Dave Fitzgerald, en av de øverste sivile lederne i den amerikanske hæren, og en nær medarbeider av Driscoll, ventes å gå av senere denne uken, ifølge en kilde Wall Street Journal har snakket med.

USAs president Donald Trump gikk ut mot motstandere av KI-datasentre etter økning i motstand mot å bygge slike anlegg.

Meningsmålinger viser at et flertall amerikanere er imot å bygge KI-sentre, blant annet på grunn av stigende strømregninger og støy fra anleggene.

– Hvis de vil lykkes og bli rike, med langt lavere skatter og arbeidsplasser overalt, la data råde, skriver USAs president Donald Trump på det sosiale mediet Truth Social.

Videre legger han til at motstandere av sentrene vil ende opp som «tilbakestående og fattige».

Motstanden mot KI-sentrene har blitt en hodepine for Det republikanske partiet i forkant av novembervalget til den amerikanske kongressen. De risikerer allerede å miste kontrollen over Kongressen i mellomvalget, ettersom krigen mot Iran driver opp levekostnadene.

– Hvis vi dreper gullhøna, har dere bare dere selv å skylde på, skriver Trump.

Fra tirsdag gjeninnføres de vanlige avgiftene på bensin og diesel. Mandag førte det til lange køer ved bensinstasjoner flere steder i landet. Noen dro til Sverige.

Økningen blir 4,71 kroner per liter for bensin og 4,51 kroner per liter for diesel, opplyser bransjeforeningen Drivkraft Norge til NTB.

På Uno-X på Røstad snirklet to lange køer seg opp mot pumpene mandag, skriver Trønder-Avisa.

Flere ville sikre seg billigere drivstoff før avgiftskuttet forsvinner ved midnatt.

– Jeg har én bil, og den skal tankes opp med full tank, sier Arne Dybdahl, som skulle fylle tanken, til avisa.

På Circle K på Nardo i Trondheim var det økt aktivitet mandag, ifølge Adresseavisen.

Vil dra til Sverige

Fredriksstad Blad har snakket med bilister som framover vil fylle i Sverige, der avgiftene er kuttet fram til slutten av november. Én av dem fylte mandag ettermiddag i Fredrikstad og reagerte kraftig på at prisene allerede så ut til å ha økt kraftig.

Avisa skriver at dieselprisene hadde økt fra 19,9 til 23,9 kroner literen på én stasjon i byen og fra 20 til 25,3 kroner literen på en annen stasjon.

– Nå koster dieselen 23,67. Dette blir siste gang jeg fyller diesel i Norge. Heretter blir det Sverige, sier Raymond Veel til avisa.

Østlands-Posten var ute på St1 i Larvik mandag formiddag, der de snakket med Alf Nalum som hadde med seg to store røde kanner som han skulle fylle med bensin.

– Vi er jo en oljeproduserende nasjon. Derfor synes jeg ikke de høye prisene henger på greip i det hele tatt, sier han til Østlands-Posten.

Ser noe økt aktivitet

Leder for marketing og kommunikasjon i Circle K Norge, Kjetil Foyn, skriver til NTB at de ser noe økt aktivitet på stasjonene.

– Vi følger våre stasjoner tett og planlegger som alltid for å møte etterspørselen etter drivstoff fra våre kunder, slik at vi kan ha normal drift, stabile leveranser og gode kundeopplevelser.

Videre opplyser Foyn at dersom folk har behov for å fylle på kanner, må dette skje innenfor godkjente regler for emballasje, transport og lagring av drivstoff.

Sverige og Frankrike har inngått en historisk forsvarsavtale. Sverige skal blant annet kjøpe fire franske fregatter til en verdi av 47 milliarder svenske kroner.

Frankrikes president Emmanuel Macron tok turen til Stockholm for å være til stede under signeringsseremonien. Også Sveriges statsminister Ulf Kristersson var til stede da landenes forsvarsministre signerte avtalen mandag ettermiddag. Det skjedde om bord på en FDI-fregatt av samme type som Sverige skal kjøpe. Krigsskipene skal leveres i 2030.

– Dette viser et historisk skritt i samarbeidet mellom våre land, sa Macron da han møtte pressen sammen med Kristersson.

De to skal også signere en egen avtale om utvidet forsvarssamarbeid, men det er ikke kjent hva den inneholder, skriver SVT.

– Det er ikke bare en avtale som signeres i dag, vi bygger også et dypere samarbeid mellom Sverige og Frankrike for å styrke den europeiske søylen i Nato i lang tid framover, sa Kristersson.

Den norske regjeringen besluttet i fjor å kjøpe fregatter fra Storbritannia.

Politiet innfører midlertidige luftromsrestriksjoner over Oslo og stenger Karl Johans gate i forbindelse med kong Haakon VIIIs edsavleggelse i Stortinget.

Forbudet gjelder fra 1. september klokken 11 til klokken 15, opplyser politiet i en pressemelding.

Det forhåndsdefinerte restriksjonsområdet Oslo 2 (R-112) er aktivert i den aktuelle perioden. Restriksjonene gjelder både for bemannet luftfart og ubemannet luftfart (droner).

Det er ikke tillatt å fly i de aktuelle områdene uten særskilt tillatelse.

Det vil bli trafikale begrensninger i perioden edsavleggelsen vil finne sted.

Politiet skriver videre at Karl Johans gate blir helt sperret for trafikk fra klokken 10 til 15. Biler blir omdirigert til omliggende gater, mens gående kan bli sluset gjennom når det er mulig.

Nødvendige sikkerhetstiltak vil bli gjennomført med mål om minst mulig ulemper for innbyggerne for øvrig. Politiet henstiller trafikanter og andre til å følge anvisninger fra personell på stedet.

I morgen øker dieselavgiften med 3,61 kroner per liter. Det gir en kraftig kostnadsøkning for transportnæringen.

At drivstoffavgiftene nå settes opp igjen, vil gjøre det dyrere å utføre transport. Regningen må sendes videre til kundene, advarer Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i en pressemelding.

Fra 1. september gjeninnføres de vanlige avgiftene på bensin og diesel. Økningen blir på 4,71 kroner per liter for bensin og 4,51 kroner per liter for diesel, opplyser bransjeforeningen Drivkraft Norge til NTB.

For en transportbedrift med et månedlig forbruk på 20.000 liter diesel, utgjør dette en merkostnad på 72.200 kroner hver eneste måned.

– Transportørene kan ikke forventes å ta regningen for myndighetenes avgiftsøkning. Når det blir dyrere å utføre transporten, må transportprisen opp, sier administrerende direktør Knut Gravråk i NLF.

Han understreker at dette også gjelder offentlige oppdragsgivere.

– Dette er ikke en prisøkning transportørene finner på. Det er en regning som allerede er sendt til næringen. Nå må den videre til kunden, sier Gravråk.

Bileiere som vil spare noen kroner, bør merke seg at avgiftene hopper 1. september – og at det derfor kan lønne seg å fylle tanken i løpet av mandagen.

Norsk Luftambulanse (NLA) og Dragonfly har inngått avtale om eierskap og forvaltning av luftambulansehelikoptre. Avtalen omfatter 17 luftambulansehelikoptre.

Ifølge en pressemelding overtar Dragonfly eierskapet til helikopterflåten. Norsk Luftambulanse vil likevel stå for driften gjennom en ny avtale fra 2028, med en ramme på opptil ti år.

– Dette er en betydelig milepæl for Dragonfly. Avtalen bekrefter den kompetansen og kapasiteten vi målrettet har bygget opp gjennom mange år, og vi er stolte over at Norsk Luftambulanse velger oss som partner for en så viktig del av sin virksomhet, sier Thomas Wellén, administrerende direktør i Dragonfly.

Avtalen omfatter 17 Airbus-helikoptre av typene H135 og H145.

Administrerende direktør i Norsk Luftambulanse, Leif Olstad, er svært fornøyd med å ha kommet i mål med en avtale.

– Det er en avtale som gir oss en solid og langsiktig finansieringsløsning for flåten. Samtidig har det vært viktig for oss å finne en partner som forstår betydningen av den rollen luftambulansen spiller i norsk helseberedskap.

Partene understreker at avtalen handler om mer enn finansiering av luftfartøy.

– Helikoptrene som omfattes av denne avtalen, inngår i en tjeneste med stor betydning for mennesker over hele landet, sier Wellén.

Russlands ambassadør i Norge, Nikolaj Kortsjunov, ser svært negativt på at norske flyplasser stilles til disposisjon for britiske rekognoseringsflyginger. Han advarer om at norsk sikkerhet står på spill.

– Vi mener at Norges gradvise fravik fra egne retningslinjer for utenlandsk militær aktivitet på norsk territorium undergraver landets suverenitet og, i strid med politikernes forsikringer, vil ha en negativ innvirkning på landets sikkerhet, sier Kortsjunov i en kommentar til det russiske statseide nyhetsbyrået Ria Novosti, gjengitt på X.

For første gang siden 1950-tallet har det foregått etterretningsflytokt til Kolahalvøya fra norske baser. To ganger i forrige uke brøt britiske fly en langvarig norsk praksis, skrev Aftenposten i forrige uke.

Et britisk RC-135W-etterretningsfly tok av fra Ørlandet flystasjon, fløy oppover norskekysten og svingte rundt Finnmark før det sirklet rundt i internasjonalt luftrom utenfor Kolahalvøya, ifølge Aftenposten.

Norge har siden 1950-tallet forbudt Nato-fly å bevege seg øst for Hammerfest eller operere fra norske flybaser under tokt mot de strategisk viktige havområdene nord for Kola og vest for Novaja Semlja. Dette skyldes at Russland alltid har plassert noe av sitt tyngste arsenal i området, og Norge har forsøkt å unngå provokasjoner.

Kortsjunov sier at Russland betrakter flygingene som et bevisst forsøk på å trappe opp de militære spenningene i nord.