Eide: Dette er en stor internasjonal konflikt med et veldig ukjent utfall
USA og Israels angrep på Iran er heller ikke denne gangen i tråd med folkeretten, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som er bekymret for en storkrig.
– Jeg er dypt bekymret for at vi nå står på terskelen av en veldig alvorlig utvikling med en storkrig i regionen, mye større enn det vi har sett i de siste årene, sa utenriksminister Eide da han møtte pressen lørdag ettermiddag.
Han gjentok uttalelser han ga tidligere på dagen:
– Angrepet beskrives av Israel som et forebyggende angrep, men er ikke i tråd med folkeretten. Forebyggende angrep krever en umiddelbart forestående trussel, sa Eide i en epost sendt til NTB kort tid etter at angrepene hadde startet lørdag morgen.
Siden har USAs president Donald Trump hevdet at hensikten med angrepene er å forsvare det amerikanske folk mot iranske trusler.
Ønsker regimeendring
Utenriksministeren er ikke minst bekymret over begrunnelsen som nå gis fra USAs side.
– Det inntrykket man får på den amerikanske presidentens tale, er at man ønsker å endre det iranske regimet. Og det kan også føre til at Iran reagerer med mye større kraft enn de har gjort på tidligere mer avgrensede angrep, som for eksempel har vært mer rettet mot militære kapasiteter, sier Eide.
Israel har påberopt seg at det var et forkjøpsangrep, noe Eide er klar på at angrepet ikke er.
– Det fyller ikke kravene til det, for det må være et umiddelbart forestående angrep. Det er det viktig at vi er tydelige på, sier han.
Håpet på diplomati
Eide understreker at Iran og det iranske regimet har brukt ekstrem vold mot egen befolkning, støttet terrorgrupper i regionen i mange ulike land og bidratt til betydelig destabilisering.
– Vi støtter fullt ut arbeidet med å hindre at Iran skal kunne utvikle et atomprogram og etter hvert få atomvåpen. Men vi mener at det bør skje i diplomatiske vendinger, sier han.
I likhet med mange andre land i verden oppfordrer Norge partene til tilbakeholdenhet og til ikke å gi opp mulighetene for å finne diplomatiske løsninger på konflikten.
Iran har svart på angrepene lørdag med å sende raketter mot mål i Israel, samt mot amerikanske militære mål i regionen.
Angrep tross framgang
USAs president Donald Trump oppfordret i en tale lørdag det iranske folk til å ta kontroll over regjeringen i landet, når angrepene er ferdige.
– Den vil være deres til å ta. Dette kommer sannsynligvis til å være den eneste sjansen dere har på flere generasjoner, sa Trump.
Eide påpeker at USAs angrep skjer på tross av meldinger om framgang i atomsamtalene i Genève denne uka. Meklerlandet Omans utenriksminister fortalte fredag om betydelig bevegelse fra Irans side i atomsamtalene, der iranerne skal ha gått med på å ikke lagre anriket Iran.
– Det er vanskelig å si for oss hvor reell denne framgangen faktisk var, for man sier gjerne at ingenting er avtalt før alt er avtalt. Men forhandlere på begge sider har uttalt så sent som de siste dager at det var en viss framgang, sier Eide.
Minner fra 2003
Og nå begrunner altså Trump angrepene med langt mer enn Irans atomprogram.
– Det fremstår mer og mer som at USA sammen med Israel ønsker å ta et endelig oppgjør med Iran, sier Eide.
Han mener situasjonen minner om opptakten til Irak-krigen i 2003.
– Det var en forventning i USA om at det sto et slags alternativt Irak klar til å overta hvis Saddam Hussein falt, så fikk vi i stedet en veldig lang og blodig krig, fremveksten av nye terrorgrupper og det har kastet skygger fram til i dag. Det er ofte sånn det går med regimeendringskriger, så vet vi ikke utfallet nå, men en del ting ligner, sier han.
Ber nordmenn registrere seg
Eide sier at det tross strenge reiseadvarsler er en del nordmenn i den berørte regionen.
– Det er noen nordmenn i Iran. Det er en del nordmenn i Israel. I Iran har vi i lang tid sagt at man bør forlate landet. Når det gjelder Israel, er det ingen reiser unntatt strengt nødvendige. Og det er også viktig at folk i andre land i regionen, som inkluderer Jordan, Libanon, men også alle landene i Gulfen, bør registrere seg på reiseregistrering.no eller appen Reiseklar, eventuelt ringe vårt operative senter på 2395 hvis de trenger bistand fra norske myndigheter. Vi er også i kontakt med Rederiforbundet og kontakt med Forsvaret, sier Eide.
UD har også kontakt med ulike organisasjoner som har folk i regionen.
– Dette er en situasjon som utvikler seg, som kan bli både farligere og vanskeligere i timene, dagene og ukene som kommer, sier utenriksministeren.
Så mye kuttes dieselavgiftene i dag
De omdiskuterte ekstra kuttene i CO2-avgift gir både billigere diesel til biler og til ulike grupper i næringslivet.
Etter mye fram og tilbake ble det torsdag endelig bestemt: CO2-avgiftene skal ned for ytterligere fem grupper.
Det kunngjorde en litt motvillig finansminister Jens Stoltenberg (Ap), som gjentok advarselen om at avgiftskuttet kan være lovstridig – og at bedrifter i verste fall kan bli nødt til å betale tilbake penger.
Likevel har regjeringen fulgt marsjordren fra Stortinget og setter 1. mai ned flere avgifter.
Dette kommer i tillegg til kuttene som ble gjort 1. april på bensin, diesel og diesel til fiskeflåten.
Flere kutt
* På vanlig bensin ble veibruksavgiften kuttet fra 3,77 kroner til 0 kroner 1. april. Der blir det ikke gjort ytterligere kutt nå. Inkludert moms var dette kuttet på 4,41 kroner av pumpeprisen på en vanlig bensinblanding.
* På diesel ble det kuttet en del i veibruksavgiften 1. april, men nå kuttes også i CO2-avgiften på disesel med 1,33 kroner per liter.
– Det betyr at pumpeprisene på diesel nå samlet sett går ned med 4 kroner og 26 øre. Det er summen av det som skjedde 1. april da veibruksavgiften på diesel forsvant, og det som skjer nå, når vi kutter CO2-avgiften på diesel, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) til NTB.
* I tillegg kuttes CO2-avgiften på anleggsdiesel med 2,50 kroner per liter fra 1. mai.
* For innenriks kvotepliktig sjøfart går CO2-avgiften ned med 1,25 kroner per liter
* Og på innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart går den ned med 1,25 kroner per liter.
* For fiske og fangst i nære farvann kuttes CO2-avgiften med 4,42 kroner per liter.
Vedum: Gledelig på arbeidernes dag
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er strålende fornøyd med at 1. mai starter på denne måten.
– Mange arbeidsfolk har det røft nå. I privatøkonomien og i bedriftene sine. Derfor gleder det meg at folk og næringsliv får et avgiftskutt ved inngangen til arbeidernes dag, sier han til NTB.
Han reagerer på at Ap og Høyre i siste liten jobbet med forslag som enten ville utsette eller oppheve vedtakene.
– Det er ikke til å tro at Arbeiderpartiet og Høyre i kompaniskap var så nære å avlyse et avgiftskutt til arbeidsfolk dagen før 1. mai. Heldigvis fikk vi stoppet omkampen deres, sier Sp-lederen.
Avgiftskuttene er midlertidige og gjelder i perioden fram til 1. september.
– Dette er et konkret grep som virker umiddelbart, sier Vedum.
– Hyggelig å kutte avgifter
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) mener at andre tiltak ville vært bedre for å trygge norsk økonomi og norske bedrifter.
– Vi har gjennomført omfattende tiltak. Det er strømstøtte, redusert elavgift, økt barnetrygd og redusert inntektsskatt. Vi er åpne for å gjøre flere tiltak, men da er vi opptatt av at det skal skje innenfor ansvarlige rammer, og på en måte som ikke kan bryte med EØS-avtalen, sier Stoltenberg til NTB.
– Er det ikke bra med avgiftskutt?
– Isolert sett så er det kjempefint. Problemet er ikke at det ikke er hyggelig å kutte avgifter. Jeg har redusert avgifter og synes det er hyggelig. Det er to problemer: Det ene er at noen av disse kuttene kan være i strid med lover Stortinget har vedtatt. Og så skal de finansieres, og vi mente andre tiltak kunne virket bedre og vært mer treffsikre.
Havn fikk ødeleggelser i russisk angrep mot Odesa
Et russisk droneangrep har ødelagt infrastruktur på en havn i Odesa-regionen natt til fredag, ifølge guvernøren.
To personer ble såret i et angrep som rammet byen Odesa, sier guvernør Oleh Kiper.
Også to høybygg med leiligheter ble ødelagt i angrepet, som vraket flere leiligheter og forårsaket branner, skriver Kiper på Telegram.
Han ga ingen ytterligere detaljer om ødeleggelsene på havnen.
Havnebyen Odesa har blitt rammet av russiske angrep flere ganger denne uken. Natt til torsdag ble minst 18 personer såret i angrepene.
Én av tre hunder har hatt flåttbåren sykdom
Nå blir det knallvær og varmt i store deler av landet der skogflåtten er utbredt. Flåttsenteret ber folk passe på og slipper ny studie om smitte blant hunder.
Studien viser at overraskende mange hunder i Norge har vært utsatt for en eller flere flåttbårne sykdommer. Av hunder fra hele landet, bærer én av tre spor etter flåttsykdom, ifølge Universitetet i Agder.
– Det er et veldig høyt tall, og det sier noe om hvor utsatt hundene våre faktisk er. Samtidig gir det oss en pekepinn på hvor stor smitterisikoen er for mennesker, sier stipendiat Hanne Kloster ved Universitetet i Agder til NTB.
Kloster har utført den første norske landsdekkende studien som ser på tre flåttbårne sykdommer hos hund samtidig. Det er analysert blodprøver fra 433 hunder i 15 fylker, samlet inn i perioden 2016–2023. Disse blodprøvene ble tatt i forbindelse med ordinære veterinærbesøk, uten mistanke om flåttsmitte. 38 prosent av hundene hadde antistoffer i blodet mot én eller flere av sykdommene borreliose, skogflåttencefalitt (TBE) og anaplasmose.
– Det betyr ikke at alle disse hundene har vært syke, men at de har blitt bitt av flått som bar disse mikrobene, sier Kloster.
Et varsel for mennesker
Noen av de andre overraskende funnene inkluderer at én av ti hunder i Nord-Norge hadde antistoffer. Dette er et område der flåtten tradisjonelt har vært mindre utbredt, og hvor det er registrert lite smitte hos mennesker.
Et annet funn var at 11 prosent av hundene på Vestlandet hadde antistoffer mot TBE-viruset, som kan gi alvorlig hjernebetennelse. I denne regionen har det aldri vært registrert et eneste tilfelle av TBE hos mennesker.
– Det er et paradoks vi ikke har svar på ennå. Det kan handle om flere ulike ting, kanskje er det varianter av viruset som gir symptomfri smitte, sier Kloster.
En annen forklaring er at hundene kan ha blitt smittet på reise andre steder enn hjemstedsregionen. Men det kan også være et viktig forvarsel om økt spredning av smittebærende flått.
Studien viste en tydelig sammenheng mellom borreliose hos hund og registrerte tilfeller hos mennesker. Den viser også hvordan smitte hos hunder kan fange opp virus i omløp før de eventuelt slår ut hos mennesker.
Smitten hittil i år – og framover
Kloster sier at flåtten stadig sprer seg til flere områder, og at varmere klima trolig spiller en rolle. Trekkfugler og dyr som har vært på reise, kan dessuten føre med seg nye flåttarter og nye bakterier til landet. Forskeren sier vi mest sannsynlig vil få nye flåttbårne sykdommer i Norge i årene framover, i tillegg til en økning av de vi allerede har.
Foreløpige tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) viser at registrerte tilfeller i første kvartal i år er på nivå med de to siste årene. Flåttsenteret minner om at flåtten for alvor våkner til liv nå som det er blitt varmt ute.
Da er det viktig å sjekke både seg selv og hunden.
– Hunder går der vi går, men de er enda mer utsatt for flått enn oss. De er nærmere bakken, de har pels som flåtten lett kan gjemme seg i, og de beveger seg gjennom høyt gress og kratt. Når vi ser mye smitte hos hund i et område, er det god grunn til å tro at mennesker også er utsatt, sier Kloster.
Kan oppføre seg rart
Kloster har jobbet flere år som assistent på dyreklinikk. Hennes inntrykk er at mange hundeeiere ikke vet nok om flått og flåttbårne sykdommer. Hun understreker at mange hunder som blir bitt og smittet, kun har forbigående symptomer som kan ligne på en forkjølelse, eller ingen symptomer i det hele tatt. Ifølge studien hadde de fleste av hundene ikke vært syke, selv når de hadde antistoffer i blodet.
Har man en hund som oppfører seg rart etter å ha hatt flått, anbefaler hun sterkt å gå til veterinær.
– Noen dyr blir skikkelig syke. Det er spesielt TBE som er farlig. Vi har sett tilfeller der hunder har fått hjernehinnebetennelse, sier Kloster.
14 personer drept i sammenstøt med soldater i Kamerun
Kameruns væpnede styrker har drept 14 personer som den omtaler som «terrorister», opplyser landets forsvarsdepartement.
I en uttalelse torsdag sier departementet at sikkerhetsstyrkene «nøytraliserte» 14 personer i den nordvestlige byen Ndzerem-Nyam søndag.
– Soldatene handlet hensiktsmessig og profesjonelt etter at de ble kraftig beskutt av tungt bevæpnede terrorister, heter det i uttalelsen.
– Flere krigsvåpen og hjemmelagde bomber ble beslaglagt, ifølge departementet.
De to engelskspråklige regionene i det hovedsakelig fransktalende Kamerun har vært åsted for nesten et tiår med væpnet og voldelig konflikt etter forsøk på løsrivelse.
I april besøkte pave Leo landet og fordømte det han kalte en «endeløs syklus med destabilisering og død».
Den ikke-statlige organisasjonen African Conscience (Afrikansk samvittighet) fordømmer søndagens hendelse og omtaler sammenstøtet som «brutale drap på 14 personer, hovedsakelig ubevæpnede sivile». Organisasjonen avviser påstander om at de drepte hadde våpen og sier bare noen få var separatister. De krever en offentlig gransking av hendelsen.
Libanesisk soldat drept i israelsk angrep
En libanesisk soldat og flere familiemedlemmer ble drept i et israelsk angrep mot Sør-Libanon torsdag kveld, opplyser landets væpnede styrker.
Militæret i Libanon sier huset til soldatens familie ble rammet i et angrep i den sørlige regionen Nabatieh. Den israelske hæren (IDF) har ikke svart på en forespørsel om å kommentere anklagen, melder nyhetsbyrået DPA.
Det libanesiske nyhetsbyrået NNA melder om flere andre angrep sør i landet torsdag kveld. Siden dagen før har det vært over 70 angrep mot blant annet områdene rundt havnebyen Tyr og byen Bint Jbeil. Flere mennesker er drept og såret, og både boliger og infrastruktur er ødelagt.
Siden krigsutbruddet i mars, er 2586 mennesker drept, ifølge Libanons helsedepartement.
IDF opplyser på sin side at en israelsk soldat ble drept torsdag i et droneangrep utført av iranskstøttede Hizbollah i Sør-Libanon. En annen soldat ble såret i angrepet.
Libanons president fordømte torsdag det han beskriver som Israels gjentatte brudd på våpenhvilen.
– Krenkelsene i Sør-Libanon fortsetter tross våpenhvilen. Det gjør ødeleggelsen av boliger og gudshus, og tallet på drepte og sårede øker daglig, sier Joseph Aoun.
I en uttalelse ber presidenten om internasjonalt press for å få Israel til å respektere folkeretten og ikke angripe sivile, helsepersonell, sivilforsvar eller humanitære organisasjoner.
USA vil låne ut mer olje fra eget nødlager
Trump-administrasjonen sier den vil låne ut ytterligere 92,5 millioner fat olje fra eget nødlager for å roe ned oljemarkedet i kjølvannet av Iran-krigen.
Tidligere i år gikk USA med på å låne ut 172 millioner fat råolje fra den strategiske petroleumsreserven (SPR). Det skjedde som del av en større avtale med Det internasjonale energibyrået (IEA), der 30 land skulle frigi rundt 400 millioner fat.
Så langt har USA tilbudt rundt 126 millioner fat, men oljeselskapene har bare villet ta imot snaut to tredeler av dette – under 80 millioner fat.
Dersom oljeselskapene tar ut all oljen som ligger i USAs neste tilbud, vil totalen tilsvare volumet på 172 millioner fat i den opprinnelige avtalen med IEA.
Kritisk skadet etter å ha falt i vannet i Bærum
En person er kritisk skadet etter å ha falt i vannet ved Sandvika i Bærum kommune. Vedkommende ble fraktet til sykehus mens livreddende førstehjelp pågikk.
Nødetatene rykket natt til fredag ut til Sandvikselva i Sandvika sentrum etter melding om at en person var i vannet.
– Personen er tatt opp på land og det drives HLR (hjerte- og lungeredning) på stedet, skrev Oslo politidistrikt i politiloggen klokken 3.17.
Det pågikk også HLR mens vedkommende ble fraktet til sykehus.
– Vedkommende er kritisk skadet, og slik det fremstår nå er det som følge av at han har vært i vannet, skriver operasjonsleder Thomas Pedersen Enger ved 6.30-tiden fredag morgen.
Politiet har ingen informasjon som tilsier at andre har vært involvert, og det ikke er noe som tyder på at dette er noe annet enn et uhell. Fredag morgen var identiteten på vedkommende ikke kjent for politiet.
Seks personer omkom i trafikken i april
28 personer har mistet livet i trafikken på norske veier så langt i år. Det er ti flere enn på samme tid i fjor. I april døde seks personer i trafikken.
Foreløpige ulykkestall fra Statens vegvesen viser at fire av de seks som mistet livet i april satt i personbil. I april omkom også en MC-fører og en syklist i Sør-Norge.
– Når våren kommer, blir det flere på MC og sykkel, og da ser vi ofte flere alvorlige ulykker. De fleste som døde i april, var unge menn i 20- og 30-årene som hadde livet foran seg. Det gjør inntrykk, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
Samtlige seks ulykker skjedde på Østlandet – i fylkene Østfold, Buskerud, Akershus (to) og Innlandet (to).
Denne helgen er det langhelg og meldt fint vær i deler av landet, og Statens vegvesen forventer stor utfart. For mange betyr det lengre bilturer og mer trafikk på veier med varierende standard og uforutsigbare forhold.
– Tilpass farten, vær oppmerksom og kjør rusfritt. Små marginer og en liten feil kan få store konsekvenser, er rådet fra Ranes.
Slutt på nedstenging av USAs sikkerhetsdepartement
Etter en rekordlang delvis nedstenging av det amerikanske statsapparatet, vedtok Kongressen torsdag ny finansiering av store deler av sikkerhetsdepartementet.
President Donald Trump signerte raskt vedtaket som gjør slutt på nedstengingen av det omstridte departementet og deres underliggende etater. I nesten elleve uker har virksomheten til sikkerhetsdepartementet DHS vært kraftig innskrenket.
Striden rundt DHS startet for alvor i kjølvannet av at to amerikanske borgere ble skutt og drept av agenter fra innvandringsmyndigheten Ice da sistnevnte ble satt inn i en storstilt aksjon mot ulovlig innvandring.
Grense- og immigrasjonskontrollen er ikke omfattet av torsdagens hastevedtak, og dermed er ikke den politiske konflikten helt løst. Republikanerne satser imidlertid på å finansiere dette området via en prosedyre der de kan omfordele budsjettmidler uten å måtte søke støtte hos Demokratene i Senatet.
To drept i droneangrep i Russland
To tenåringer på motorsykkel ble drept av en ukrainsk drone i den russiske grenseregionen Belgorod, ifølge den lokale guvernøren.
Vjatsjeslav Gladkov opplyser om angrepet i meldingstjenesten Telegram.
Belgorod, som ligger sør i Russland og grenser mot Ukraina, har vært utsatt for gjentatte angrep i løpet av den mer enn fire år lange krigen som ble innledet av Russland i februar 2022.