Nyhetsstudio

Systemet som henter ut resepter er nede i hele landet, opplyser Apotekforeningen.

– Feilen er identifisert og det jobbes med retting. Vi har tro på at dette skal gå relativt raskt. Vår beskjed til dem som skal hente resepter er å være litt tolmodige og prøve igjen senere i dag, kommunikasjonssjef Jostein Soldal til VG.

Nærmere ett døgn etter oppstarten sitter partene fortsatt i møter hos Riksmekleren i et forsøk på komme til en enighet slik at en unngår streik blant de kabinansatte i SAS.

Like før klokka 7.30 sitter partene fortsatt samlet. Erik Lahnstein i NHO Luftfart opplyser til NTB at de ikke kan si noe mer per nå.

Partene – NHO Luftfart på arbeidsgiversiden og Parat og Fellesforbundet på arbeidstakersiden – møttes klokka 10 torsdag formiddag.

Faren for streik oppsto igjen fordi medlemmene i både Fellesforbundet og Parat stemte nei til tariffavtalen som det ble enighet om tidligere i sommer.

Dersom partene ikke kommer til enighet, blir det streik blant SAS-ansatte. Den vil i så fall starte klokka 4 natt til lørdag.

Parat tar ut totalt 175 kabinansatte i en eventuell streik, 40 av disse fra og med lørdag, opplyser kommunikasjonssjef Trygve Bergsland til TV 2. Fellesforbundet har varslet at de tar ut 468 medlemmer i streik fra lørdag. Medevac og flyginger til og fra Longyearbyen er unntatt fra streiken.

Ukraina gjør fremgang i utviklingen av sitt eget ballistisk rakettforsvarssystem, sier president Volodymyr Zelenskyj.

– Vi kan bekrefte at våre våpenprodusenter allerede har nådd den nødvendige standarden. Vi forventer at Ukraina vil oppnå de ønskede resultatene i perioden 2026-2027, skriver Zelenskyj på Telegram etter et møte med forsvars- og sikkerhetseksperter torsdag.

Ukraina beskriver satsingen på Freyja-systemet som et kostnadseffektivt alternativ til det amerikanskutviklede Patriot-systemet til luftforsvar. Ukraina er fremdeles avhengig av andre land for å tilegne seg avskjæringsraketter til luftforsvarssystemene sine.

Rakettmangel

Siden Russland og Ukraina trappet opp angrepene mot hverandre har landets tilgang til disse rakettene gått kraftig ned, noe som gjør Ukraina sårbar for russiske rakett- og droneangrep.

Utviklingen av Freyja-systemet er et samarbeidsprosjekt mellom Ukraina og ni andre europeiske land, inkludert Norge, og tar sikte på å kunne supplere de allerede eksisterende luftforsvarssystemene Ukraina bruker.

– Jeg informerte Jonas

Zelenskyj skriver videre på Telegram at han har diskutert beskyttelse mot russiske angrep med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) torsdag.

– Jeg informerte Jonas om gjennomføringen av Freyja-programmet og tidsplanen for våre neste steg. Norske representanter er involvert i arbeidet, og vi setter stor pris på deres bidrag, skriver Zelenskyj.

Videre forteller han at de også «koordinerte aktivitetene» sine for august.

– Vi forventer å inngå viktige bilaterale avtaler innenfor rammen av det strategiske partnerskapet mellom våre land. Takk, Norge! Takk, Jonas! avslutter Zelenskyj.

Flere tusen husholdninger mistet strømmen torsdag ettermiddag.

Strømbruddskartet til Elvia viser litt før klokken 18 torsdag at rundt 2000 husstander er uten strøm i Gjerdrum og på Jessheim, 500 på Eidsvoll og ytterligere 1000 ved Skarnes.

Nettselskapet opplyser at enkelte av strømbruddene startet i 16-tiden, mens det økte i 17.45-tiden.

For mange ble riktignok strømbruddet kortvarig: I 18-tiden har de fleste fått strømmen tilbake, bortsett fra noen hundre på Eidsvoll.

Elvia sa til NRK at de jobbet med å finne og rette feilen.

– Vi jobber med å koble strømmen tilbake så raskt som mulig, sa leder Åsmund Strand Johansen, leder for kommunikasjon og myndighetskontakt i Elvia.

– I noen av områdene er det en del lynaktivitet, uten at vi vet om det er noen sammenheng med det, sa Johansen.

Både i Oslo-marka og på Jessheim er det registrert lynaktivitet torsdag kveld, ifølge Yr.

Det amerikanske investeringsselskapet Apollo Global har inngått en avtale om å kjøpe det britiske flyselskapet EasyJet for 73,5 milliarder kroner.

Avtalen på 5,7 milliarder pund setter punktum for måneder med usikkerhet rundt et av Europas største lavprisflyselskaper. Bransjen sliter med stigende kostnader som følge av Iran-krigen.

Den rivaliserende budgiveren Castlelake, også et amerikansk investeringsselskap, trakk seg fra kampen tidligere torsdag uten å gi en begrunnelse.

Apollo forventer at familien til EasyJets grunnlegger Stelios Haji-Ioannou og øvrige aksjonærer som forblir investert, vil sitte på mellom 45,1 prosent og 49,9 prosent av selskapet. Et EU-forvaltningsfond vil eie inntil 5 prosent, mens Apollo vil eie resten – maksimalt 49,9 prosent.

EasyJet-aksjen har steget mer enn 65 prosent siden det først ble kjent at det var interesse for å kjøpe opp flyselskapet.

Det kan bli rødgrønne møter om drivstoffavgiftenes framtid helt fram til dagens avgiftskutt utløper 1. september, tror Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Ap, SV, Sp, Rødt og MDG kom ut av møtet om situasjonen i energimarkedene uten å ha blitt enige om annet enn å fortsette fredag.

Temaet for torsdagens møte var drivstoffprisene etter at Senterpartiet har krevd forlengelse av de midlertidige avgiftskuttene som egentlig varer fram til 1. september.

Rødt-lederen sier til NTB at det er nødvendig med et nytt møte rett og slett fordi de fem partiene ikke har noen løsning ennå. Men de er enige om at det beste hadde vært å finne en rødgrønn løsning sammen. Martinussen tror møterekken kommer til å dra ut til 1. september.

– Har du en deadline, så blir du ikke ferdig før, sier Martinussen.

Ikke mange forslag ennå

Hun sier Rødt var alene om å legge forslag på bordet torsdag.

– For Rødt er det viktig å kutte i levekostnadene for folk, så jeg har forsøkt å løfte en del spørsmål i tillegg til drivstoffavgifter, sier hun og legger til at hun skal pusse litt på de forslagene til neste møte.

Senterpartiets representant i møtet, Bjørn Arild Gram, sier til Dagbladet at det er stor avstand mellom partiene.

– Det er veldig ulikt syn på dette. Det er ikke noen overraskelse. Det er det som har gjort budsjettforhandlingene vanskelige også, at noen ønsker å skru avgiftene kraftig opp, mens Senterpartiet ønsker å holde kostnadene for familiene og for næringslivet nede, sier Gram.

Aps finanspolitiske talsperson Tuva Moflag ønsket ikke å si mer enn at partiene skal ta en ny fot i bakken på fredag.

– Jeg kommer ikke til å si noe konkret om hva vi diskuterer, sier Moflag.

Ulikt syn på situasjonen

Alle partiene sier at de gikk til møtet med en intensjon om å finne en felles løsning, men de hadde ulik oppfatning om utgangspunktet.

Ap, SV og MDG mener drivstoffprisene i sommer ikke tilsier noe behov for forlengelse av avgiftskuttene. Rødt var noe mer åpne for å forlenge, mens Sp ønsker, og mener det er behov for, forlengelse av avgiftskutt både for bensin og diesel.

Heller ikke SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer eller MDGs Oda Indgaard vil lette på sløret etter møtet.

– Vi har snakket om litt forskjellig og tenker at det er ulike utfordringer verden står overfor, sier Hammer, mens Indgaard sier det var fint og viktig å møtes.

Begge unngikk å svare på om de har tro på at det kommer noe konkret ut av møtene eller hvordan stemningen var under møtet torsdag.

Et ukrainsk lastefly som sto parkert ved siden av en drone med eksplosiver på Leipzig/Halle lufthavn, hadde militær ammunisjon om bord.

Det melder tyske medier torsdag ifølge Reuters.

Sent tirsdag kveld måtte et DHL-fraktfly avbryte landingen ved flyplassen Leipzig/Halle etter å ha truffet et ukjent objekt 400 meter over bakken. Det landet i stedet i Hannover med synlige skader.

Det er ikke fastslått at flyet kolliderte med en drone, men en drone lastet med sprengstoff ble funnet på flyplassen Leipzig/Halle rett ved fire ukrainske transportfly.

Spiller nøkkelrolle

Dronen hadde en eksplosiv innretning med detonator, men ingen eksplosjon skjedde fordi detonatoren var defekt. Dronen på bakken var lastet med det plastiske sprengstoffet Semtex, ifølge tyske medier.

Saken etterforskes av tysk politi med bistand fra Nato.

Leipzig/Halle lufthavn spiller en nøkkelrolle i frakt av militært materiell for både det tyske militæret og Nato, og fungerer også som base for det ukrainske fraktselskapet Antonov Airlines.

Videobilder viser en bomberobot i nærheten av et Antonov-fly malt i det ukrainske flaggets farger. Ordene «Vær modig som Kherson» er malt på siden og viser til det ukrainske fylket som er hardt rammet av russiske angrep.

– Hvem andre?

Ukrainas Tyskland-ambassadør Oleksij Makejev skylder på russerne.

– Hvem andre kan det være enn Russland? sier han til Welt TV.

Russland har ikke kommentert saken.

Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt beskrev onsdag kveld dronen som et «hybrid angrepsscenario» og et «nytt farenivå».

Dobrindt sier myndighetene etterforsker «i alle retninger», men understreker at hendelsen ikke ser ut til å være utført av amatører.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag avviser at det er krisepriser på drivstoff. Men ikke alle budsjettpartnerne er enige med henne.

– Det er ikke ekstraordinært høye priser nå. Det kommer jeg også til å kommunisere i møtet, sier Moflag på vei inn på møtet mellom de rødgrønne partiene på Stortinget torsdag.

Temaet er drivstoffprisene etter at Senterpartiet har krevd forlengelse av de midlertidige avgiftskuttene som egentlig varer fram til 1. september.

Moflag sier at formålet med møtet er en fot i bakken etter ferien for å gjenoppta diskusjonen med de andre partiene.

– Det er fortsatt uro i energimarkedet. Vi ser at prisene varierer både fra sted til sted i landet, og også gjennom uka. Men generelt sett så er bildet at vi har hatt lave drivstoffpriser i sommer. Hadde du lagt avgifter på toppen, så ville det vært et mer normalt prisbilde, sier hun.

MDG vil se på de faktiske krisene

Heller ikke MDGs Oda Indgaard mener at drivstoffprisene er for høye.

– At Senterpartiet drar opp dette uten at det har vært en stor prisøkning på drivstoff, det er en merkelig prioritering, sier hun.

Hun mener kravene til Senterpartiet om videre avgiftskutt på drivstoff er underlige.

– Det er veldig mange kriser rundt i verden nå. Vi har sett en tørke- og hetekrise. Det vil kunne påvirke råvare- og matvareprisene i Norge. Det påvirker også bøndene. Vi har en boligkrise. Det er stadig vanskeligere å komme seg inn på arbeidsmarkedet, sier Indgaard.

– Hva er din beskjed til de andre på møtet?

– Vi må legge fra oss det politiske spillet og faktisk tenke på de ekte krisene

SV vil bruke midlene bredere

SVs finanspolitiske talsperson Marthe Hammer stemmer i og sier det ikke har vært ekstraordinære krisepriser på drivstoff.

– Snittprisen i sommer er jo under dét det har vært de siste fem årene før Iran-krigen brøt ut, sier hun.

– Det er veldig lite treffsikkert med de avgiftskuttene

SV mener det er langt bedre måter å bruke midler på enn å bare hjelpe dem som kjører bil. Hammer sier mange i landet sliter økonomisk, med høye låneutgifter, rentekostnader og matvarepriser.

– Vi er opptatt av at vi bruker de store pengene på å treffe det brede lag av befolkningen i en tid med dyrtid, sier hun.

– SV er villige til å diskutere alle tiltak som kan bedre hverdagsøkonomien, og samtidig gjøre oss mindre avhengig av fossilt brensel og hjelper Norge i møte med klimaendringene.

Rødt åpne for videre kutt

Mens de andre rødgrønne partiene utenom Sp har avvist en videreføring av avgiftskuttet, har Rødt åpnet for å gå med på det.

– Det er fortsatt veldig urolig i Midtøsten. Det er urolig i Det hvite hus. Det er tomt i oljelagrene rundt i verden. Det er lav kapasitet på raffinerier. Det er fortsatt usikkert hva som skjer med bensin- og dieselprisene framover, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen på vei inn til møtet.

– Derfor har Rødt sagt at vi avviser ikke å forlenge avgiftskuttet hvis det trengs for å ha moderate priser på viktige varer.

Vedum: – Prisene kan bli skyhøye

Fra Senterpartiets side er det finanspolitisk talsperson Bjørn Arild Gram som deltar. Før møtet med de rødgrønne tok han og partileder Trygve Slagsvold Vedum imot flere organisasjoner som har engasjert seg i drivstoffprisene.

Vedum advarte etter dette møtet de rødgrønne partiene om et mulig hopp i dieselprisene til høsten.

– Verden er så usikker. Den er så utrygg. Diesellagrene er så lave at prisene veldig fort kan bli skyhøye i løpet av høsten, sa Vedum.

Han påpekte at lite har forandret seg i verden siden avgiftskuttene ble vedtatt i mars.

– Verden er like urolig og utrygg nå som den var i mars, sa Vedum.

Han har åpnet for å gå til de borgerlige partiene dersom partiene på rødgrønn side ikke blir enige om tiltak.

– Vi har sagt at vi kan søke løsninger med alle, sa Vedum til NTB onsdag.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener dieselprisene kan skyte i været og advarer de rødgrønne partiene mot å ikke forlenge avgiftskuttet.

– Verden er så usikker. Den er så utrygg. Diesellagrene er så lave at prisene veldig fort kan bli skyhøye i løpet av høsten, sier Vedum.

Torsdag klokka 12 møtes de rødgrønne partiene på Stortinget for å diskutere drivstoffprisene etter at Senterpartiet har krevd at de midlertidige kuttene i bensin- og dieselavgiftene forlenges utover 1. september.

Avgiftskuttet ble innført av Sp i allianse med de borgerlige partiene i mars.

– Dieselavgiftene viktigst

– Verden er like urolig og utrygg nå som den var i mars, sier Sp-lederen til NTB.

Overfor Dagens Næringsliv har Vedum antydet at det er dieselavgiftene som er viktigst for partiet, og at situasjonen ikke er like prekær for bensin.

Han understreker imidlertid at de ønsker å videreføre begge avgiftskuttene.

– Vi mener at man skal kutte både bensin og diesel. Diesel er enda mer sårbart enn bensin fordi vi ser at lagrene er lave. Men vi ønsker å kutte både på bensin og diesel, sier Sp-lederen.

Naf: – Folk har ikke kjørt mer

Vedum ladet opp til møtet med budsjettpartiene ved ta imot representanter for flere organisasjoner som har engasjert seg i drivstoffprisene.

Blant dem var bilorganisasjonen KNA.

– Det er slik at én av fire av de som tjener under 600.000 kroner i året, kjører elbil. Det betyr at 75 prosent av alle som tjener under 600.000 kroner, kjører bensin- og dieselbil. Det er de som blir hardest rammet av de høye prisene, sier generalsekretær Børre Skiaker i KNA til NTB.

En annen bilorganisasjon, Naf, sier at deres undersøkelser viser at trafikkmengden ikke har økt i perioden med avgiftskutt.

– Dette avgiftskuttet har vært viktig. Det har bidratt til at folk har kunnet opprettholde den viktige mobiliteten i hverdagen, samtidig som det ikke har ført til ekstra kjøring. Folk kjører ikke bilen rundt omkring for moro skyld. Det er fordi de har jobber å dra til og ærend å gjøre, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf til NTB.

Vil heller ha andre tiltak

Men ikke alle deltakerne på møtet ville videreføre kuttene.

– Vi mener at det var veldig viktig å gjøre de grepene som ble gjort tidligere i år. Men situasjonen er ikke lik nå. Så for våre medlemmer er ikke dét det mest kritiske, sier Jon Røsholt i Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA).

Han etterlyser heller andre tiltak og nevner spesielt tiltak rettet mot jernbane og asfalt.

– Effekten ville vært høyere hvis man prioriterte penger der i stedet, sier han.

En ny strømpriskrise vil komme dersom regjeringen ikke griper inn, mener Rødt og Frp. Energiminister Terje Aasland (Ap) forsikrer at det fortsatt er rikelig tilgang på ren og rimelig strøm i alle deler av landet.

De siste tallene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at fyllingsgraden i Norges vannmagasiner i Sør-Norge er på det laveste nivået på over 20 år. Lav fyllingsgrad betyr at det er mindre vann til kraftproduksjon og kan bidra til at kraftprisene blir høyere enn de ellers ville ha vært.

– Norge står overfor den mest alvorlige kraftsituasjonen siden 2022. Vannmagasinene i Sør-Norge er på rekordlave nivåer, samtidig som krafteksporten har vært høy de siste månedene. I tillegg ser vi tegn til at Europa igjen går mot rekordlave gasslagre. Bordet er dermed dekket for en ny strømpriskrise, skriver Rødts Bjørnar Moxnes til NTB.

Også Frps stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen reagerer kraftig på tallene.

– Det er helt vanvittig at Norge eksporterer store mengder strøm samtidig som vi tapper allerede lave vannmagasiner. Vi må sikre nok kraft til norske husholdninger, industri og forsvar før vi sender den ut av landet, sier han.

Varsler tiltak

Energiministeren avviser begge to.

– Nå er det på høy tid at Rødt og Frp puster med magen og slutter å skremme folk.

– Vi har nok kraft i Norge. Sør-Norge har mange store vannmagasiner og et overskudd av kraft. Selv om fyllingsgraden er lavere enn normalt, er det fortsatt mye vann i magasinene. Det er også helt vanlig at fyllingsgraden varierer gjennom året og mellom ulike år, sier Aasland.

Regjeringen vil for øvrig presentere flere tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett.

– Etterspørselen etter kraft og nett har økt kraftig de siste årene, men utbyggingstempoet har ikke holdt tritt med utviklingen. Derfor er det behov for å forenkle regelverk og kutte byråkrati, skriver regjeringen i en pressemelding torsdag.

Krever sikring av arbeidslivet

I sitt utspill krever Frp at regjeringen “får på plass et ansvarlig minstenivå for vannfyllingsgraden i norske vannmagasiner”.

– Regjeringen kan ikke gamble med kraftforsyningen til norsk næringsliv. Norske arbeidsplasser må prioriteres foran økt eksport, sier Sivertsen, som mener konsekvensen av å ikke ta grep kan bli konkurser og tap av arbeidsplasser.

Også Rødt er også opptatt av at regjeringen må sikre nok vann i magasinene før vinteren og “hindre nok et strømprissjokk når kulda kommer”.

Mens husholdninger som har valgt norgespris har en beskyttelse der, mener Moxnes store deler av næringslivet fremdeles er eksponert for høye strømpriser.

Aasland forsikrer at alt Ap gjør i energipolitikken, handler om å sikre lave og konkurransedyktige strømpriser.

– Det handler om å bygge ut mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Det er også viktig at næringslivet og bedrifter kan få forutsigbare strømkostnader. Ap-regjeringen har innført en ordning for fastprisavtaler på strøm, som mange bedrifter har benyttet seg av.

Ikke stor krafteksport

Aasland går i rette med dem som hevder Norge øker eksporten av strøm på bekostning av norske forbrukere.

– Kraftutvekslingen går begge veier. Det er feil at det har vært stor krafteksport i år. Tvert imot er nettoeksporten av strøm 75 prosent lavere så langt i år enn i fjor, og i perioder har vi importert strøm fra våre naboland.

Aasland lover at strømprisene skal ned mot normale nivåer. Han legger til at Ap-regjeringen har innført nye regler som gjør at de kan gripe inn i disponeringen av vannmagasinene hvis det skulle bli nødvendig:

NVE vurderer på faglig og saklig vis om det er reell fare for knapphet på energi, og kan ved behov gripe inn i magasindisponeringen. Det kan også fastsettes begrensninger på utenlandsforbindelsene.

– Vi er ikke i en slik situasjon nå, sier Aasland.