Eide: Dette er en stor internasjonal konflikt med et veldig ukjent utfall
USA og Israels angrep på Iran er heller ikke denne gangen i tråd med folkeretten, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som er bekymret for en storkrig.
– Jeg er dypt bekymret for at vi nå står på terskelen av en veldig alvorlig utvikling med en storkrig i regionen, mye større enn det vi har sett i de siste årene, sa utenriksminister Eide da han møtte pressen lørdag ettermiddag.
Han gjentok uttalelser han ga tidligere på dagen:
– Angrepet beskrives av Israel som et forebyggende angrep, men er ikke i tråd med folkeretten. Forebyggende angrep krever en umiddelbart forestående trussel, sa Eide i en epost sendt til NTB kort tid etter at angrepene hadde startet lørdag morgen.
Siden har USAs president Donald Trump hevdet at hensikten med angrepene er å forsvare det amerikanske folk mot iranske trusler.
Ønsker regimeendring
Utenriksministeren er ikke minst bekymret over begrunnelsen som nå gis fra USAs side.
– Det inntrykket man får på den amerikanske presidentens tale, er at man ønsker å endre det iranske regimet. Og det kan også føre til at Iran reagerer med mye større kraft enn de har gjort på tidligere mer avgrensede angrep, som for eksempel har vært mer rettet mot militære kapasiteter, sier Eide.
Israel har påberopt seg at det var et forkjøpsangrep, noe Eide er klar på at angrepet ikke er.
– Det fyller ikke kravene til det, for det må være et umiddelbart forestående angrep. Det er det viktig at vi er tydelige på, sier han.
Håpet på diplomati
Eide understreker at Iran og det iranske regimet har brukt ekstrem vold mot egen befolkning, støttet terrorgrupper i regionen i mange ulike land og bidratt til betydelig destabilisering.
– Vi støtter fullt ut arbeidet med å hindre at Iran skal kunne utvikle et atomprogram og etter hvert få atomvåpen. Men vi mener at det bør skje i diplomatiske vendinger, sier han.
I likhet med mange andre land i verden oppfordrer Norge partene til tilbakeholdenhet og til ikke å gi opp mulighetene for å finne diplomatiske løsninger på konflikten.
Iran har svart på angrepene lørdag med å sende raketter mot mål i Israel, samt mot amerikanske militære mål i regionen.
Angrep tross framgang
USAs president Donald Trump oppfordret i en tale lørdag det iranske folk til å ta kontroll over regjeringen i landet, når angrepene er ferdige.
– Den vil være deres til å ta. Dette kommer sannsynligvis til å være den eneste sjansen dere har på flere generasjoner, sa Trump.
Eide påpeker at USAs angrep skjer på tross av meldinger om framgang i atomsamtalene i Genève denne uka. Meklerlandet Omans utenriksminister fortalte fredag om betydelig bevegelse fra Irans side i atomsamtalene, der iranerne skal ha gått med på å ikke lagre anriket Iran.
– Det er vanskelig å si for oss hvor reell denne framgangen faktisk var, for man sier gjerne at ingenting er avtalt før alt er avtalt. Men forhandlere på begge sider har uttalt så sent som de siste dager at det var en viss framgang, sier Eide.
Minner fra 2003
Og nå begrunner altså Trump angrepene med langt mer enn Irans atomprogram.
– Det fremstår mer og mer som at USA sammen med Israel ønsker å ta et endelig oppgjør med Iran, sier Eide.
Han mener situasjonen minner om opptakten til Irak-krigen i 2003.
– Det var en forventning i USA om at det sto et slags alternativt Irak klar til å overta hvis Saddam Hussein falt, så fikk vi i stedet en veldig lang og blodig krig, fremveksten av nye terrorgrupper og det har kastet skygger fram til i dag. Det er ofte sånn det går med regimeendringskriger, så vet vi ikke utfallet nå, men en del ting ligner, sier han.
Ber nordmenn registrere seg
Eide sier at det tross strenge reiseadvarsler er en del nordmenn i den berørte regionen.
– Det er noen nordmenn i Iran. Det er en del nordmenn i Israel. I Iran har vi i lang tid sagt at man bør forlate landet. Når det gjelder Israel, er det ingen reiser unntatt strengt nødvendige. Og det er også viktig at folk i andre land i regionen, som inkluderer Jordan, Libanon, men også alle landene i Gulfen, bør registrere seg på reiseregistrering.no eller appen Reiseklar, eventuelt ringe vårt operative senter på 2395 hvis de trenger bistand fra norske myndigheter. Vi er også i kontakt med Rederiforbundet og kontakt med Forsvaret, sier Eide.
UD har også kontakt med ulike organisasjoner som har folk i regionen.
– Dette er en situasjon som utvikler seg, som kan bli både farligere og vanskeligere i timene, dagene og ukene som kommer, sier utenriksministeren.
Elsparkesykkel traff bil i Nittedal – mann alvorlig skadet
En mann er brakt til Ullevål sykehus med alvorlige hodeskader etter en kollisjon mellom en elsparkesykkel og en bil i Nittedal.
– Slik hendelsesforløpet fremstår nå, så har bilisten mer eller mindre stått stille, og elsparkesykkelen har vinglet før den traff bilen. Det er ikke foretatt førerkortbeslag av bilføreren, skriver operasjonsleder Rune Isaksen i Øst politidistrikt i politiloggen.
Det er føreren av elsparkesykkelen som er alvorlig skadet. Meldingen om ulykken kom like etter klokken 20.30.
Iran avfyrte raketter mot Israel som svar på Beirut-angrep
Iran har avfyrt raketter mot det nordlige Israel, men alle er så langt avskåret, opplyser den israelske hæren (IDF).
Israelsk luftvern ble satt i høyeste beredskap, og luftvernsirener kunne søndag kveld høres i flere israelske byer.
– Forsvarssystemer opererer for å avskjære trusselen, het det i en melding fra IDF på X.
Kort tid etter meldte statlige iranske medier om en andre angrepsbølge, noe som også ble bekreftet fra israelsk side.
Ifølge den israelske hæren er alle de iranske rakettene hittil avskåret.
Advarte
Irans utenriksminister Abbas Araghchi advarte nylig om at nye israelske angrep på Beirut ville føre til en «fullskala fortsettelse av krigen».
– Våre væpnede styrker er klare til å angripe Israel hvis de angriper Beirut, sa Araghchi til det statlige iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Etter søndagens israelske angrep mot Sør-Beirut varslet Irans forhandlingsleder Mohammad Baqer Qalibaf gjengjeldelse.
– De overholder verken en våpenhvile eller tror på dialog, skrev han på X.
- Vil komme flere
Kort tid etter at rakettalarmen gikk søndag kveld, gjorde Revolusjonsgarden i Iran det klart at det vil komme flere angrep dersom ikke Israel stanser angrepene mot Libanon.
– Det venter flere knusende og beklagelige slag dersom Israel utvider angrepene eller svarer på Irans handlinger, het det i en uttalelse fra Revolusjonsgarden.
En av rådgiverne til Irans øverste leder Mojtaba Khamenei sier at angrepet mot Israel ikke kan ha kommet uventet.
– Iran hadde gjentatte ganger advart om at landet ikke ville tolerere brudd på våpenhvilen og angrep på Libanon. Angriperne fikk sitt svar i natt, sa Mohsen Rezaei.
Frp: – Rødgrønt avgiftssjokk på drivstoff
Fremskrittspartiet mener de rødgrønne vil skape et avgiftssjokk når drivstoffavgiften går opp igjen 1. september. Høyre beskylder Ap for å skyve Norges utfordringer foran seg for å beholde makten.
De fem rødgrønne partiene kom til enighet om revidert nasjonalbudsjett søndag, og reaksjonene lot ikke vente på seg.
Fremskrittspartiet reagerer kraftig på at avgiftene på drivstoff ligger an til å stige fra 1. september, da kuttet som ble innført i kjølvannet av Hormuz-krisen, løper ut.
– Som et resultat av den rødgrønne budsjettenigheten vil avgiftene automatisk gå opp 1. september. Frp er skuffet over at budsjettkameratene ikke har klart å bli enige om å forlenge avgiftskuttene, sier nestleder Hans Andreas Limi.
I forliket heter det at De rødgrønne partiene skal søke å finne løsninger dersom det fortsatt er høye priser i energimarkedet etter denne datoen. Limi omtaler dette som “et slag i løse luften fra Senterpartiet”.
– Ap gir etter
– Støre skyver Norges utfordringer foran seg for å beholde makten. Arbeiderpartiet viser ingen vilje til å prioritere tøffere, slik at folk og næringslivet kan få skattelette, sier Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup.
– For under en måned siden var Støre og Stoltenbergs viktigste grep å holde igjen noe i oljepengebruken. Nå gir Ap etter og øker oljepengebruken i forhandlingene med 5 milliarder. Prisen for det vil folk med boliglån betale dersom renten fortsetter å stige, sier han.
Etterlyser satsing på nyutdannede
Venstre-leder Guri Melby etterlyser en satsing for nyutdannede.
– De rødgrønne flyttet over 5 milliarder kroner i natt, uten at én krone gikk til å få nyutdannede inn i arbeidslivet. En hel generasjon som har gjort alt vi ba dem om, er rett og slett glemt, sier hun.
– Vi har unge med master i realfag som går ledige mens næringslivet skriker etter dem. Fem partier forhandlet i to døgn på overtid, og dette var ikke engang på bordet, fortsetter Melby. Hun etterlyser også de lovede klimakuttene i 2026.
Ønsker økt barnetrygd
Kristelig Folkeparti er på sin side skuffet over at barnetrygden ikke økes, slik KrF har foreslått.
– Dette budsjettet bidrar heller ikke til å bedre rammevilkårene for næringslivet, eller til å bedre barnas lesing og læring når de rødgrønne nok en gang ikke prioriterer flere trykte lærebøker i skolen, sier finanspolitisk talsperson Jørgen Kristiansen.
– Jeg er glad for økningen til enslige minstepensjonister, en sak KrF alltid prioriterer høyt. Samtidig reagerer jeg på at de rødgrønne ikke klarer å prioritere noe ned, når nye satsinger skal finansieres. I stedet øker bare pengebruken, sier han.
Støre takker de rødgrønne partnerne: – Viktig at at budsjettet holder oljepengebruken uendret
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier han er glad for enigheten om revidert nasjonalbudsjett og takker Senterpartiet, SV, Rødt og MDG for konstruktive samtaler.
– Arbeiderpartiet har vært opptatt av trygg og ansvarlig økonomisk styring, og det er derfor viktig at budsjettet holder oljepengebruken uendret sammenlignet med det budsjettet som Stortinget vedtok i desember. Budsjettenigheten holder seg godt innenfor handlingsregelen for ansvarlig oljepengebruk, sier Støre i en epost til NTB.
Han skriver at budsjettet inneholder tydelige prioriteringer av folks hverdagsøkonomi.
– I revidert budsjett nær dobles bevilgningene til strømstøtte og norgespris, vi sikrer historisk lav barnehagepris, gratis SFO og økt barnetrygd, fortsetter statsministeren.
– Jeg er glad for at vi i forhandlingene er blitt enige om bedre og billigere kollektivtransport, økt minstepensjon, flere ansatte i barnehagene, en satsing på oppdrag for bygg- og anleggsbransjen og en kraftfull klimapakke som vil kutte utslipp, avslutter han.
Stad skipstunnel blir bygd likevel
Stad skipstunnel skal likevel bygges. Det ble klart etter forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.
Det sa Senterpartiets finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram på pressekonferansen i Stortinget søndag kveld. Kort tid før hadde de rødgrønne partiene kommet til enighet etter nær to døgns forhandlinger på overtid.
Tunnelen får en kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner og en oppstartbevilgning på 150 millioner kroner.
Grams partikollega og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum jubler over gjennomslaget.
– Etter mange års kamp for Stad skipstunnel har vi vunnet dette slaget sammen med kysten og næringslivet. Dette er en dårlig dag for dem som i årevis har forsøkt å latterliggjøre dette unike samferdselsprosjektet lengst vest i landet vårt – men en veldig god dag for kysten og for næringslivet, sier Vedum.
Tunnelen skal gå gjennom Stad i Vestland, mellom Moldefjorden og Vanylvsfjorden. Stadlandet er kjent for særlig krevende vær- og bølgeforhold, og farvannet utenfor er blant de mest utsatte langs norskekysten.
– Dette handler om trygghet for sjøfolk, bedre regularitet for næringslivet og styrket beredskap langs kysten, sier Vedum.
Enighet om revidert – uendret oljepengebruk
Etter forhandling om revidert nasjonalbudsjett nær to døgn på overtid har de rødgrønne partiene kommet til enighet på Stortinget.
Det ble klart på en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget litt før klokken 20 søndag kveld.
– Jeg vil begynne med å takke alle partiene for veldig gode og konstruktive samtaler. Det er fem ulike partier som har funnet sammen til én felles enighet. Vi har vist Norge nå at vi klarer å finne sammen om budsjetter som gjør Norge bedre, tryggere og mer rettferdig, sa Aps finanspolitiske talsperson Tuva Moflag (Ap).
Også Bjørn Arild Gram (Sp), Marthe Hammer (SV), Ingrid Liland (MDG) og Mímir Kristjánsson (Rødt) var til stede.
Billigere kollektivtransport
Oljepengebruken er uendret fra vedtatt statsbudsjett for 2026 og ligger innenfor handlingsregelen.
– For Arbeiderpartiet er det viktigste at vi får et budsjett som vil gi trygghet for norsk økonomi og for norske arbeidsplasser, sa Moflag.
Blant de viktigste grepene i avtalen er omtrent dobling av bevilgningen til strømstøtte og norgespris, billigere kollektivtransport og økt minstepensjon.
Gratis SFO, økt barnetrygd og kuttene i barnehageprisene videreføres også. Avtalen inneholder også flere ansatte i barnehagene, en satsing på oppdrag for bygg- og anleggsbransjen og en styrking av Enova for å kutte utslipp.
Det har vært stor avstand mellom partiene i løpet av helgen. Særlig klima og utslippskutt og den totale kostnadsrammen har det vært vanskelig å bli enige om.
Steile fronter
Arbeiderpartiet hadde frist midnatt til lørdag om å bli enige med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt om revidert nasjonalbudsjett.
Tekst og tall må ikke leveres før mandag klokken 10, så partiene har kunnet forhandle gjennom helgen.
Forhandlingene begynte 21. mai og har vært preget av steile fronter, særlig over at regjeringen kuttet over 1 milliard kroner i klima- og miljøbevilgninger i sitt forslag.
Ras i Oslo stanser togtrafikken
Et ras ved Holmlia stasjon fører søndag til innstillinger mellom Oslo S og Holmlia.
– Det er stengt mellom Oslo S og Holmlia, men togene går mellom Ski og Holmlia i kveld. Så håper vi det er i orden i morgen tidlig, sier pressevakt Olav Nordli i Bane Nor til NTB.
– Det er stengt ut døgnet for å rydde og gjøre nødvendig sikringsarbeid. Vi jobber på stedet og har geolog på plass, men det vil ta tid, sier Nordli til Nordstrands Blad.
Raset har ifølge Nordli gått sør for Holmlia stasjon. Linje L2 vil derfor gå dit som normalt, før toget snur og kjører tilbake til Oslo.
Frem til klokken 14 var all togtrafikk mellom Ski og Oslo S stanset på grunn av arbeid på jernbanen. Det var derfor ingen tog i trafikk på Østfoldbanen da raset skjedde søndag formiddag.
Makspris på 2,14 kroner per kWh for strøm mandag
Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 2,14 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,75 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,054 kroner, i Nord-Norge blir den 34,9 øre, og i Vest-Norge blir den 1,16 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,9 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 1 og 2 på natten i Nord-Norge, da på 12,1 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 80 øre, Sørvest-Norge 80,7 øre, Midt-Norge 67,1 øre og Vest-Norge 78,7 øre.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,36 kroner per kWh og -33,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 87,006 øre per kWh og 1,1 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Strømproblemer på Sørlandsbanen
Sørlandsbanen er stengt mellom Vennesla og Nelaug søndag etter at et tog med passasjerer fikk strømproblemer.
– Foreløpig sitter passasjerene i toget, og venter på at linjen skal bli fikset, sier pressevakt Oda Riska i Go-Ahead til Dagbladet.
Strømproblemene inntraff rett før klokken 11 søndag formiddag, og togselskapet har foreløpig ikke oversikt over når toget kan gå igjen.
– Dette vil vi få i løpet av den neste halvtimen, sier Riska litt over klokken 12.
Pressevakt i Bane Nor Olav Nordli sier til avisen at det er et tog på vei til Oslo som har revet ned kjøreledningen.
– Det er vanskelig å si akkurat hvordan dette har skjedd, sier Nordli.
Han anslår at banen blir stengt i flere timer søndag.
Ett felt åpent etter ras over E6 i Troms
Et jordras gikk over E6 i Kåfjord i Troms søndag, men ingen ble tatt. Flere timer senere ble ett felt åpnet.
– Det fremstår som om Huppaselva har gått over sine bredder og dratt med seg store jordmasser. Raset er cirka 25-30 meter bredt og vil medføre at E6 blir stengt i lang tid fremover, opplyste operasjonsleder Christian Andreassen i politiloggen.
Det var store trafikale problemer på stedet etter raset. Det tok tid før opprydningsarbeidet kunne settes i gang, fordi området måtte undersøkes før folk ble sendt inn. Det ble brukt drone i arbeidet, meldte politiet.
– Det er to hytter i overkant av elveutløpet som har fått skader, skrev Andreassen.
I 17-tiden melder politiet at ett felt er åpent, og at trafikken dirigeres forbi rasstedet.
– Det andre kjørefeltet vil bli stengt fram til i morgen, skriver operasjonsleder Eirik Kileng i Troms politidistriktet.
Omkjøring er på fylkesvei 868 og ferge mellom Olderdalen og Lyngstreidet.