DSA om eventuelt atomutslipp i Iran: – Vil bevege seg sørover i landet

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) følger situasjonen i Iran. De sier et eventuelt atomutslipp vil bevege seg sørover i landet.

Israel angrep flere mål i Iran natt til 13. juni. Ett av angrepene traff atomanlegget Natanz, rundt 300 kilometer sør for hovedstaden Teheran. Natanz er det største anrikingsanlegget for uran i Iran og ligger om lag 25 meter under bakken.

DSA har gjennomført prognoser for potensiell spredning av radioaktivitet fra anlegget. Vinden blåser nå sørover, og et eventuelt utslipp vil bevege seg sørover i Iran, ifølge DSA.

Det er ikke dokumentert noen utslipp fra anlegget per nå, og det er ikke målt forhøyede verdier av radioaktivitet rundt anlegget som følge av Israels angrep, sier DSA.

– DSA har gjort vurderinger av radiologiske konsekvenser av angrep på de iranske atomanleggene. Eventuelle utslipp fra Natanz vurderes på nåværende tidspunkt å først og fremst kunne gi lokale konsekvenser, sier direktør Per Strand i DSA.

Det er ikke meldt om skader på andre atomanlegg i Iran.

02:54 - NTB

Mann målt til over 200 km/t på E6

En mann i 20-årene ble natt til lørdag målt til 208 km/t i 90-sone på E6 Vinterbro i Akershus. Politiet beslagla både førerkort og bil.

Utrykningspolitiet (UP) stanset natt til lørdag en bil som holdt en hastighet som kjørte godt over det dobbelte av tillatt hastighet i 90-sonen på E6 i Ås kommune i Akershus.

Bilen ble målt til 208 kilometer i timen (km/t).

Førerkortet blir beslaglagt dersom man blir målt til 126 km/t eller mer i 90-sonen.

Føreren, en mann i 20-årene, anmeldes og fikk både førerkort og bil beslaglagt.

02:00 - NTB

KI testes ut i kampen mot pukkellaksen

Tre pukkellaksfeller med kunstig intelligens (KI) testes nå ut i elver i Troms og Finnmark. Håpet er at teknologien kan tas i bruk ved neste pukkellaksinvasjon.

Tre elver skal teste KI-feller for automatisk utsortering av pukkellaks fra fellene, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Her skal kunstig intelligens gjøre automatisk utsortering av pukkellaks fra fellene, mens atlanterhavslaks, sjøørret og sjørøye slippes videre opp til gyteplassene.

KI-fellene skal testes i Jakobselva og i Skallelva i Vadsø kommune og i Repparfjordelva i Hammerfest kommune.

– Målet med KI-fellene er at stedegen fisk skal få slippe mest mulig effektivt forbi fellene, sier seksjonsleder for fiskeforvaltning hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Anders Tandberg.

Alle fellene er programmert slik at dersom KI-fellen er usikker på hvilke art det er, så sluses fisken inn i fangstburet for deretter å bli sortert manuelt.

KI-fellene skal evalueres til høsten. Håpet er at man kan ta i bruk teknologien ved neste ventede pukkellaksinvasjon i 2027.

00:45 - NTB

Norge langt unna å være landet med flest rike utflyttere

Norge vil ligge 150 dollarmillionærer i minus i løpet av 2025, ifølge en ny rapport.

Det britiske konsulentselskapet Henley & Partners leverer en årlig rapport som viser hvilke land dem med de største formuene flokker til, og hvilke de drar fra.

Rapporten anslår at Norge vil ligge 150 dollarmillionærer i minus i løpet av 2025. Disse har angivelig en gjennomsnittlig formue på 1 million dollar, skriver Klassekampen.

Landet som mister flest dollarmillionærer i løpet av 2025, er Storbritannia. Rapporten anslår at så mange som 16.500 har forlatt eller kommer til å forlate landet

Emiratene troner på toppen av lista, og ligger angivelig 9800 dollarmillionærer i pluss.

Vesteuropeiske land som Tyskland, Spania og Frankrike ligger an til å miste henholdsvis 400, 500 og 800 utflyttende millionærer.

– Jeg tror det handler om at de flytter dit hvor de kan betale minst skatt, fordi det er lønnsomt, sier Rolf Aaberge.

Han har vært forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB) og er nå tilknyttet Norsk senter for skatteforskning ved Universitetet i Oslo.

Mann målt til 171 km/t i 80-sone på Nordsjøvegen

En fartsglad sjåfør fikk fredag beslaglagt førerkortet etter å ha blitt målt til 171 km/t i 80-sone på Nordsjøveien i Hå kommune

Da politiet ved 23-tiden var ferdige med sin kontroll, var ni sjåfører ilagt forenklet forelegg på grunn av for høy hastighet.

I tillegg fikk en sjåfør beslaglagt førerkortet etter at han kjørte inn i kontrollen i 171 kilometer i timen i 80 sonen, melder Sørvest politidistrikt.

Nedgang på Wall Street etter Trumps tollbeskjed

Etter gårsdagens oppgang endte alle de store aksjeindeksene på Wall Street i minus ved stengetid fredag.

Den industritunge Dow Jones gikk ned 0,6 prosent, mens den bredt sammensatte S&P 500-indeksen falt 0,3 prosent. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen endte på minus 0,2 prosent.

Nedgangen kommer etter USAs president Donald Trumps kunngjøring om at han vil innføre 35 prosent toll på varer fra Canada fra 1. august. Han har også åpnet for å innføre generelle tollsatser på 20 prosent.

Samtidig forhandler EU en tollavtale med USA. Trump har sagt at han skal offentliggjøre et tollbrev til EU fredag.

Siden 2. april har en grunntollsats på 10 prosent vært gjeldende på utenlandske varer importert av USA. Betydelig høyere tollsatser har også blitt innført på biler og bildeler, samt stål og aluminium.

Trump besøkte flomrammede områder i Texas – roste lokalmyndigheter tross kritikk

Donald Trump besøkte fredag de katastrofale ødeleggelsene etter flommen i Texas. Der roste han innsatsen til lokale tjenestepersoner, til tross for økende kritikk mot myndighetene.

Trump ankom byen Kerrville sammen med førstedame Melania fredag kveld, norsk tid.

Der snakket han med nødetater og mannskap som har deltatt i redningsarbeidet etter flommen, der 120 mennesker så langt er bekreftet omkommet.

170 personer er fremdeles savnet etter katastrofen, blant dem mange unge jenter som deltok på en kristen sommerleir.

Flere av hyttene der leirdeltakerne lå og sov, ble oversvømt og skylt bort da Guadalupe-elven gikk over sine bredder natt til fredag forrige uke.

Hyllet redningsarbeidere

Fem jenter fra sommerleiren er blant dem som fortsatt er savnet.

– Letingen etter de savnede fortsetter. Menneskene som gjør dette arbeidet er utrolige, sa Trump i det som er blitt et midlertidig krisehåndteringssenter.

– Man kunne ikke funnet bedre folk. De gjør jobben på en måte som jeg ikke tror noen andre kunne gjort, la han til.

Førstedame Melania møtte med flere unge jenter fra området, som blant annet ga henne et armbånd fra leiren for å hedre de som har dødd. Hun lovet deretter å komme tilbake for å støtte leiren i fremtiden.

Trump uttalte i helgen at han gjerne skulle besøkt området allerede da, men at han ikke ville være i veien for letearbeidet.

Avviser kritikk

Flere har spurt om færre liv kunne gått tapt gjennom raskere varsling, men Trump har avvist det med å kalle styrtfloden, der det kom 25 centimeter regn på kun noen få timer, en 100-årskatastrofe som «ingen ventet».

Da han ble spurt om hva han synes om kritikken, kalte han en reporter «ond», før han svarte at han synes «alle gjorde en utrolig jobb under omstendighetene».

– Jeg beundrer dere, og jeg anser dere som helter, sa Trump om tjenestepersonene rundt seg.

Trump har gjentatte ganger lovet å avskaffe det føderale krisehåndteringsbyrået Fema, som en del av sine større løfter om å drastisk redusere størrelsen på statsapparatet.

Fredag var han imidlertid noe mer tilbakeholden, og sa blant annet «vi har noen gode folk i Fema».

Zelenskyj: USA har gjenopptatt våpenleveransene

USA har gjenopptatt våpenleveransene til Ukraina, opplyser president Volodymyr Zelenskyj.

Det skriver han i et innlegg på meldingstjenesten Telegram fredag kveld. Amerikanske myndigheter har så langt ikke kommentert saken.

Zelenskyj skriver også at Keith Kellogg, som er USAs spesialutsending til Ukraina, skal samarbeide med det ukrainske forsvaret til uka. Da skal Kellogg til Ukraina, hvor han etter planen skal bli i én uke.

I forrige uke kunngjorde USA at det amerikanske forsvarsdepartementet holder igjen våpenleveranser til Ukraina etter bekymringer om at deres egen beholdning er lav.

Ifølge ukrainske myndigheter ble de ikke varslet om stansen.

Meldingen vakte stor bekymring i Ukraina, spesielt fordi landet har stort behov for det amerikanske luftvernsystemet Patriot til å forsvare seg mot russiske raketter.

Zelenskyj og USAs president Donald Trump har etter dette snakket sammen på telefonen, en samtale som Zelenskyj har beskrevet som den beste de har hatt hittil.

Trump snakket i forrige uke også med Russlands president Vladimir Putin, men da virket ikke Trump spesielt fornøyd. Han fastslo i stedet at samtalen ikke førte til noen framgang.

Årets varmeste dag i Norge – sprer seg nordover

Fredag var den varmeste dagen i Norge hittil i år. Høyest temperatur fikk Flå kommune med 32 grader. Meteorologen sier mange får det varmt gjennom helgen.

– Dette er årets høyeste temperatur så langt, bekrefter vakthavende meteorolog Alexander Skeltved ved Meteorologisk institutt til TV 2.

Den tidligere rekorden var på 29,7 grader, som ble målt flere steder i juni.

Målestasjonen Gulsvik i Flå kommune i Buskerud registrerte en temperatur på hele 32 grader mellom klokken 15 og 16. Varmen preger særlig Buskerud og Innlandet. Evenstad i Innlandet fulgte tett bak Flå med 30,9 grader i samme tidsrom.

Sprer seg nordover

Vakthavende meteorolog Marit Berger forteller til NTB at varmen vil spre seg videre i landet.

– Bølgen med varme startet i øst og i vest, før den fortsetter videre nordover søndag. Alle vil få varme etter hvert, sier hun.

Til tross for de høye temperaturene ventes det ikke en offisiell hetebølge. For at man skal kunne kalle det for hetebølge i Norge, må det være en makstemperatur på 27 grader fem dager på rad.

Ustabil søndag

Søndag kan gi en endring i været for Sør-Norge.

– Det kommer ustabil luft som gir regnbyger og mulighet for lyn og torden i Sør-Norge. Det setter en stopper for finværet, men temperaturene blir fortsatt høye, forklarer Berger.

Mens Sør-Norge opplever et værskifte, ser det ut til at Nord-Norge kan glede seg.

– Finværet når også Nord-Norge i løpet av helgen og skal fortsette ut i neste uke med godt over 25 grader i deler av Nordland mandag, sier Berger.

Bergensbanen stengt etter godstog-avsporing – usikkert når den åpner

Nattogene på Bergensbanen er innstilt natt til lørdag, og banen er helt stengt etter at et godstog sporet av på Myrdal fredag kveld.

– To passasjertog ble rammet. Togene måtte snu på Ål og Voss, og passasjerene fikk tilbud om å bli med tilbake, sier kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i Vy til NTB.

Nå er også nattogene begge veier mellom øst og vest innstilt, sier han.

Det settes ikke opp alternativ transport, men togvognene blir stående på stasjonene i Bergen og Oslo, og de som hadde billett, kan overnatte dersom de ønsker det, sier Lundeby.

To-tre godsvogner med konteinere har sporet av, og det er uklart hvor lang tid det vil ta å få avklare situasjonen på Myrdal, der avsporingen skjedde.

– Det er et godstog som har sporet av, og fører til stans i all togtrafikk på hele toglinjen, sier pressevakt Gunnar Børseth i Bane Nor.

Ifølge Vy er det for tidlig å si om dagtogene kan kjøres lørdag. De fleste togavgangene til eller fra Oslo og Bergen lørdag er allerede utsolgt og helt fulle.

Norge og Ukraina går sammen mot russiske cyberangrep

Norske myndigheter styrker samarbeidet med Ukraina for å bedre kunne motstå russiske cyberangrep mot sivil kritisk infrastruktur.

– Dette er et viktig internasjonalt samarbeid som også inkluderer privat sektor, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.

Hun leder den norske delegasjonen til Ukraine Recovery Conference denne uken. Tallinn-mekanismen er et samarbeidsprosjekt for å styrke Ukrainas cybersikkerhet som ble lansert i desember 2023, og Norge øker nå den økonomiske støtten til dette arbeidet.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) påpeker at Ukraina viser en imponerende evne til å forsvare seg mot russiske cyberangrep mot sivil kritisk infrastruktur, myndigheter og næringsliv.

– Tallinn-mekanismen hjelper til med å kanalisere private donasjoner og støtte til Ukrainas arbeid med å håndtere russiske cyberangrep, bygge digital motstandskraft og langsiktig kapasitetsbygging. Samarbeidet baseres på ukrainske behov, og kan blant annet omfatte prosjekter om maskinvare, satellittutstyr, programvare, lisenser, teknisk assistanse og opplæring, sier Eide.