Nyhetsstudio

Dette er de viktigste nyhetene fra lørdag 18. april så langt.

Hormuzstredet stengt på nytt – skip beskutt

Iran kunngjorde lørdag at Hormuzstredet er stengt på nytt, og begrunner det med at USA fortsatt blokkerer skipstrafikk til og fra iranske havner. Minst to skip ble beskutt da de forsøkte å passere, ifølge maritime kilder.

Det norske rederiet BW LPG opplyste lørdag morgen til DN at skipet BW Loyalty var på vei mot stredet. Det er uklart om det rakk å passere før stengingen ble kunngjort. En konvoi av tankskip ble lørdag morgen observert på vei ut av Persiabukta gjennom Hormuzstredet, viser sporingsdata fra MarineTraffic.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at stredet åpnes for kommersiell ferdsel så lenge våpenhvilen med USA og Israel gjelder. President Donald Trump understreket at USAs blokade av skipstrafikk til eller fra Iran fortsatt gjelder.

Israel gjennomfører nye angrep i Sør-Libanon til tross for våpenhvilen

Israel gjennomførte lørdag artilleriangrep mot flere landsbyer i Sør-Libanon, til tross for våpenhvilen som er inngått.

Ifølge Al Jazeeras journalister i området ble landsbyene Beit Leif, Qantara og Toulines angrepet.

En fransk soldat i FNs fredsbevarende Unifil-styrke i Sør-Libanon ble lørdag drept, opplyser president Emmanuel Macron. Omstendighetene rundt hendelsen er ikke bekreftet, men ifølge Macron tyder beviser på at det var Hizbollah-militsen som sto bak angrepet som kostet den franske soldaten livet.

Steinar Wangen tiltalt for drap i Trollhättan – nekter straffskyld

Steinar Wangen, kjent fra TV 2-dokumentaren «Norge bak fasaden – Dødsenglene», er tiltalt for drap på en kvinne i Trollhättan i 2024. Tiltalen ble forkynt fredag, skriver NRK.

– Hans klare holdning er at han ikke er skyldig, sier forsvarer Gaute Nilsen. Rettssaken starter i Vestfold tingrett 4. juni, og påtalemyndigheten tar forbehold om å nedlegge påstand om forvaring.

MDG villig til å la Ap-regjeringen falle

MDG-leder Arild Hermstad er klar til å la Ap-regjeringen falle dersom partiet ikke får gjennomslag for miljøtiltak i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.

– Det betyr ikke at Støre kan ta oss for gitt. Det er han som må ha flertall for sine budsjetter, sier Hermstad til TV 2, og oppfordrer statsministeren til å samle laget.

Fjorden Ree og Slind vant Skarverennet

Andreas Fjorden Ree spurtet best og slo Einar Hedegart og Simen Hegstad Krüger i kampen om seieren i Skarverennet. Astrid Øyre Slind var best av kvinnene, ni tideler foran Nora Sanness.

Utfordrende vær i fjellet gjorde at arrangøren kortet ned traseen fra 37 til 25 kilometer. Starten ble lagt til Haugastøl, mens målgangen forble på Ustaoset.

Rutte tror USA blir værende i Nato

Natos generalsekretær Mark Rutte tror ikke USAs president Donald Trump vil gjøre alvor av trusselen om å trekke USA ut av forsvarsalliansen.

I et intervju med tyske Die Welt avviser Rutte også at USAs atomvåpenbeskyttelse av Europa er i fare, og beskriver den amerikanske atomparaplyen som den ultimate garantien for sikkerhet.

Nathalie Baye er død

Den franske skuespilleren Nathalie Baye er død, 77 år gammel. Hun døde i sitt hjem i Paris fredag kveld, ifølge familien.

Baye begynte karrieren på 1970-tallet og spilte i over 80 filmer, blant annet i Steven Spielbergs «Catch Me if You Can». Hun mottok flere César-priser gjennom karrieren.

Kampfly, stridsvogner og fregatter er blant Forsvarets materiell som har delsystemer eller deler fra israelske selskaper, skriver Forsvarets forum.

Det dreier seg blant annet om amerikanske kampfly av typen F-35, stormpanservogner av typen CV90, nye, tyske Leopard-stridsvogner og de britiske Type 26-fregattene.

Også artillerisystemet K9, ammunisjonsfartøyet K10, panservognen Wisent 2, og det pansrede kjøretøyet Dingo 2 har israelske komponenter, viser oversikten publisert i fagbladet lørdag.

– Vi selger ikke våpen til Israel, og vi kjøper ikke frittstående israelske våpensystemer, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til Forsvarets forum.

Han understreker imidlertid at Norge ikke har noen boikott av israelsk utstyr. Det er ifølge Sandvik «helt uaktuelt» å være alene om å ha forsvarsmateriell som er «skreddersydd på den måten».

– Det vil gjøre det helt umulig å bygge opp Forsvaret, og det vil også gjøre det veldig vanskelig å være integrerte i Nato, sier forsvarsministeren.

Det er helt normalt at store militære systemer som fly og marineskip, har underleverandører fra flere land. Det er ikke slik at man bare kan ta ut enkeltdeler, sier senior forsvarsanalytiker Per Erik Solli ved Nupi.

– Det er ikke bare å ta det ut som en legobrikke fra et marineskip eller et fly, og så erstatte det med noe annet. Når et fly eller et skip er sertifisert, er det sertifisert for de systemene det har om bord, som er testet og validert, sier Solli.

Irans marine er klar til å påføre våre fiender et bittert nederlag, sier landet øverste leder Mojtaba Khamenei.

Uttalelsen fra Khamenei er lagt ut på Telegram og kommer dagen før faren hans ville ha fylt 87 år.

Ali Khamenei var øverste leder i Iran fra 1989 til han ble drept i et israelsk flyangrep 28. februar, samme dag som USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran.

Iran stengte lørdag på nytt Hormuzstredet for all trafikk med henvisning til at USA opprettholder sin blokade av skip som er på vei til og fra iranske havner og terminaler.

Minst to skip skal ha blitt beskutt da de lørdag forsøkte å passere gjennom Hormuzstredet, kort tid etter at Iran igjen kunngjorde at det var stengt, opplyser maritime kilder.

Ifølge kildene ble det ene skipet, en oljetanker, beskutt av to patruljebåter fra den iranske Revolusjonsgarden.

Både oljetankeren og mannskapet slapp ifølge kapteinen uskadet fra hendelsen, melder det britiske senteret for maritim handel, United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO).

Hendelsen fant sted nær Hormuzstredet nordøst for Oman, men nasjonaliteten til oljetankeren er ikke kjent.

Iran kunngjorde lørdag at Hormuzstredet på nytt er stengt og begrunner dette med at USA fortsatt blokkerer skipstrafikken til og fra iranske havner.

Oljefondet vil stemme ned et aksjonærforslag om å opprettholde to klimarapporteringsvedtak i den britiske oljegiganten BP, skriver Børsen.

Også Reuters har meldt om saken. BP-styret vil skrote de to vedtakene, fordi de mener løsningene er erstattet av mer standardisert klimarapportering. Norges Bank Investment Management, mer kjent som oljefondet, er blant de største eierne i BP.

Forslagene fondet vil stemme ned, er fremmet av klimaaktivistiske investorer, skriver Børsen.

Oljefondet stemmer også sammen med BP-styret mot et aksjonærforslag fra klimagruppa ACCR. Gruppa ber selskapet komme med mer detaljer om hvordan kapitalplasseringene, blant dem satsingene på olje og gass, skaper verdi for aksjonærene.

Børsen har bedt oljefondet om kommentar. Kommunikasjonssjef Line Aaltvedt henviser til begrunnelsen på fondets nettsider.

– Vi vil ikke støtte et aksjonærforslag som synes å være for førende når det gjelder selskapets strategi og/eller drift, eller som setter urealistiske tidsrammer, mål eller metoder for implementering, lyder den.

Fondet vil også stemme for gjenvalg av styreleder Albert Manifold, noe som møter motstand fra enkelte organisasjoner og rådgivere.

Dersom ikke MDG får gjennomslag for miljøtiltak i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, er partileder Arild Hermstad klar til å la Ap-regjeringen falle.

Hermstad og MDG er fremdeles oppgitt over at Senterpartiet brøt den rødgrønne samarbeidsavtalen før påske og stemte med den borgerlige siden om lavere drivstoffavgifter. Det brøt tilliten mellom samarbeidspartnerne.

– Akkurat nå så er det litt vanskelig å kalle dette her et samarbeid, sier Arild Hermstad i et lengre intervju med TV 2 lørdag.

Han sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ikke kan ta miljøpartiets støtte for gitt, selv om Hermstad selv under valgkampen avga et løfte til velgerne om at partiet ikke skulle støtte Sylvi Listhaug som statsminister.

– Det betyr jo ikke at Støre kan ta oss for gitt. Det er han som må ha flertall for sine budsjetter. Og måten han får det på, er at han kommer oss i møte, sier Hermstad.

Støre sa til NTB torsdag at han har hatt gode møter med både Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og MDG-leder Arild Hermstad denne uken.

Til TV 2 sier Hermstad at å reetablere tilliten mellom partiene er en stor jobb.

– Min oppfordring til Støre er at han samler laget. Og at han prøver å få et tettere samarbeid, som er mer forpliktende, sier MDG-lederen.

Natos generalsekretær Mark Rutte tror ikke USAs president Donald Trump vil gjøre alvor av trusselen om å trekke USA ut av forsvarsalliansen.

I et intervju med tyske Die Welt avviser Rutte også at USAs atomvåpenbeskyttelse av Europa nå er i fare og beskriver den amerikanske atomparaplyen som den ultimate garantien for sikkerhet.

Trump har gjentatte ganger den siste tiden kritisert Nato fordi alliansens europeiske medlemsland nektet å bistå USA i angrepskrigen mot Iran.

Et møte mellom Rutte og Trump i Det hvite hus i forrige uke ble beskrevet som stormfullt, og Natos generalsekretær sier i intervjuet at han forstår den amerikanske presidentens frustrasjon.

Rutte forteller videre at han under møtet trakk fram hvilke fordeler USA har av alliansen.

– Europa vil ta en større rolle i Nato. Det er gode nyheter. Dette er en utvikling fra en usunn avhengighet til en transatlantisk allianse som bygger på et ekte partnerskap. sier han.

Europeerne og canadierne øker allerede innsatsen merkbart, ifølge Rutte.

– Et sterkere Nato betyr en tryggere verden for oss alle, sier han.

Åpningen av Hormuzstredet kan sende oljeprisen ned mot 80 dollar fatet, ifølge analyseselskapet Rystad Energy.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet åpnes for kommersiell ferdsel i den gjenværende perioden av våpenhvilen med USA og Israel. Det sendte terminkontraktene for Brent-olje ned med nær 10 dollar fatet.

Ifølge Rystad priser markedet nå inn økt sannsynlighet for en varig avtale og raskere nedtrapping av konflikten.

– Markedet venter ikke på en formell avtale, det priser inn muligheten for en, sier Artem Abramov, viseanalysesjef i Rystad Energy.

Optimistisk scenario

Rystad peker på at rundt 12,4 millioner fat olje per dag fortsatt er rammet av produksjonskutt i Saudi-Arabia, Irak, Iran, De forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar og Bahrain.

Men i Rystads mest optimistiske scenario kan fartøytrafikken gjennom Hormuz begynne å ta seg opp allerede i helgen og fortsette neste uke.

Dersom forventningene om en permanent avtale styrkes, venter Rystad at forsikringsselskaper og rederier begynner å omplassere tankskip allerede siste uke i april. Samtidig kan oljeproduksjonen trappes opp igjen gjennom mai og juni.

Under dette forløpet kan produksjonen i regionen være tilbake på nivået før konflikten, rundt 26 til 27 millioner fat per dag, allerede i tredje kvartal 2026.

Neppe så lave priser som før

Rystad anslår at det varige produksjonstapet som følge av stengninger og infrastrukturskader vil være under 300.000 fat per dag, og at dette kan hentes inn med ny boring innen utgangen av 2026 eller tidlig i 2027.

– En så rask gjenoppretting vil svært sannsynlig presse Brent-prisen mot 80 dollar fatet på relativt kort tid, heter det i analysen.

Rystad understreker samtidig at prisene neppe vil falle helt tilbake til nivåene før konflikten. Geopolitisk risikopåslag og behov for strategisk lagerbygging i andre halvår 2026 vil trolig holde prisene oppe.

USA forlenger tillatelsen for å kjøpe russisk olje som allerede er lastet på skip fram til 16, mai.

Tillatelsen for salg av russisk råolje og petroleumsprodukter som allerede er lastet om bord på skip, er nå forlenget til 16. mai, opplyser det amerikanske finansdepartementet.

Tillatelsen utløp opprinnelig 11. april.

Forlengelsen kommer to dager etter at finansminister Scott Bessent sa at Washington ikke ville fornye unntaket som gjorde det mulig for land å kjøpe russisk olje uten å bli rammet av amerikanske sanksjoner.

Han advarte også om at land og banker som kjøper iransk olje, kan bli rammet av sanksjoner.

Russlands spesialutsending Kirill Dmitrijev har tidligere sagt at det første unntaket ville frigjøre 100 millioner fat russisk råolje, tilsvarende nesten én dags global produksjon.

Tiltaket er et forsøk på å dempe presset på oljeprisene som følge av den amerikansk-israelske krigen mot Iran.

USA har godkjent salg av militært utstyr til Tyskland med en anslått verdi på 11,9 milliarder dollar, opplyser det amerikanske utenriksdepartementet fredag.

Det tilsvarer om lag 112 milliarder kroner.

– Dette foreslåtte salget vil støtte USAs utenrikspolitiske mål og nasjonale sikkerhetsinteresser ved å styrke sikkerheten til en Nato-alliert, heter det i uttalelsen fra amerikansk UD.

Tyskland beskrives videre som en kraft for politisk stabilitet og økonomisk framgang i Europa. Ifølge uttalelsen ønsker Tyskland blant annet å kjøpe åtte integrerte kampsystemer, moderne radarsystemer og utskytningssystemer for styrte missiler.

Teknologien vil gjøre det mulig for krigsskip å oppdage trusler tidlig, slå dem tilbake og koble seg sammen med andre Nato-enheter.

– Det foreslåtte salget vil styrke de tyske sjøstyrkenes evne til å møte nåværende og framtidige trusler ved å forbedre nasjonalt og territorielt forsvar, samt interoperabilitet med amerikanske og Nato-styrker, opplyser utenriksdepartementet.

Avtalen er oversendt den amerikanske Kongressen, som har siste ord i saken. De viktigste leverandørene vil være de amerikanske forsvarsselskapene Lockheed Martin og RTX Corporation.