Nyhetsstudio

Kulde i Norden og høy vindkraftproduksjon i Europa i februar har ført til at Norge for første gang på over to år har importert mer strøm enn vi har eksportert.

Sist Norge hadde nettoimport av strøm var i desember 2023. Vi importerte nesten 700 gigawattimer netto med strøm i februar, den nest høyeste nettoimporten for en enkelt måned siden 2019, skriver Fornybar Norge i en pressemelding.

Med en gjennomsnittstemperatur 3,1 grader lavere enn normalt ble strømforbruket høyt her i nord, og vindkraftproduksjonen var samtidig på et lavt nivå for årstiden.

Situasjonen lenger sør i Europa har vært motsatt, med relativt normale temperaturer og god vindkraftproduksjon. Dette medførte at Norge importerte store mengder kraft i februar.

– Februar var et godt eksempel på verdien av kraftsamarbeid over landegrensene. Normalt har Norge et kraftoverskudd som vi eksporterer til høye priser. Når situasjonen snur, er det godt å vite at vi kan stole på nabolandene våre, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge

Høye priser i nord

Det meste av importen kom fra Storbritannia, den høyeste importen fra landet siden kabelen ble satt i drift i 2021, etterfulgt av Danmark, Sverige, Tyskland og Nederland.

Den store importen bidro til at Sørvest-Norge (NO2) hadde lavere gjennomsnittspriser enn resten av Sør-Norge, men prisforskjellene var samtidig mindre enn de pleier å være for hele landet sett under ett.

De laveste prisene er som vanlig å finne i Nord-Norge, men spotprisene har gått kraftig opp siden februar i fjor. Den gang betalte en gjennomsnittlig husholdning i Nord-Norge 1029 kroner i strøm i måneden, mens de i samme måned i år betaler hele 2421 kroner dersom de ikke har valgt norgespris.

Norgespris lønner seg

Januar var første gang siden ordningen ble innført at norgespris var lønnsomt og ga sparegevinst for strømkunder over hele Norge. Også nå i februar har det lønt seg for alle.

Nordlendingene med norgespris betalte kun 1797 kroner i februar. Dette tilsvarer en innsparing på 624 kroner, en drøy hundrelapp mer enn i januar. Allikevel er det fortsatt bare 428 husholdninger i de tre nordligste fylkene som har valgt ordningen.

Også i resten av landet er det helt klart at norgespris lønner seg. I Sør-Norge sparer man i overkant av 900 kroner med ordningen.

– Våre beregninger viser at gjennomsnittskunden i Sør-Norge har spart rundt 3500 kroner på å velge norgespris siden ordningen ble etablert 1. oktober i fjor, sier Solhjell.

Iran-krigen kan øke presset

Nå som vi er på vei inn i våren og temperaturene øker er det nok mange som håper på lavere strømregninger, men Fornybar Norge advarer om at krigen i Iran kan medføre økt press på det europeiske kraftsystemet.

– Mange europeiske land er avhengig av gass til oppvarming og kraftproduksjon. Samtidig har den tørre vinteren medført at det er lite snø i fjellene og lave nivåer i vannmagasinene i Norge.

På tross av en tørr vinter og lave vannivåer skrev NVE i en pressemelding i starten av februar at de ikke var bekymret for at det skulle bli knapphet på kraft i løpet av vinteren.

– Vi er ikke bekymret for forsyningssikkerheten. Vi forventer at fyllingsgraden vil gå ytterligere ned gjennom vinteren. Slik skal det være. Det er nå på den kaldeste tiden av året vi skal bruke vannet som ligger lagret i magasinene, sa Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE.

Dette er strømregningen til en gjennomsnittshusholdning i februar, regnet ut av Fornybar Norge. Prisene er inkludert nettleie og avgifter.

* Sørøst-Norge (NO1) – 2925 kroner uten norgespris, 1932 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 993 kroner.

* Sørvest-Norge (NO2) – 3045 kroner uten norgespris, 2081 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 964 kroner.

* Midt-Norge (NO3) – 2858 kroner uten norgespris, 1948 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 910 kroner.

* Nord-Norge (NO4) – 2421 kroner uten norgespris, 1797 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 624 kroner.

* Vest-Norge (NO5) – 2837 kroner uten norgespris, 1938 kroner med norgespris. Sparegevinst med norgespris: 900 kroner.

Minst seks skip er blitt angrepet i Persiabukta og Hormuzstredet etter at krigen i regionen har gjort handelsskip til mål i konflikten.

Iranske båter med sprengladninger ser ut til å ha angrepet to drivstofftankere i irakisk farvann onsdag. Skipene tok fyr, og ett besetningsmedlem ble drept, ifølge havnemyndighetene.

Samtidig ble ytterligere fire fartøy truffet av prosjektiler i farvann i Gulfen.

Minst 16 skip i regionen er blitt rammet siden kampene startet.

Skipsfarten i Persiabukta og gjennom Hormuzstredet – der rundt en femdel av verdens olje transporteres, har nærmest stoppet opp siden USA og Israel startet angrep mot Iran 28. februar. Det har sendt oljeprisene opp til nivåer som ikke er sett siden 2022.

Irans revolusjonsgarde har varslet at dersom angrepene mot Iran fortsetter, vil de ikke tillate «én liter olje» å bli sendt fra Midtøsten til USA, Israel eller deres allierte.

USAs president Donald Trump har advart om at Washington vil slå enda hardere tilbake dersom Iran blokkerer oljeeksporten.

To tankskip satt i brann

Tankskipene som ble angrepet nær Irak sent onsdag kveld, var Marshalløyene-registrerte Safesea Vishnu og Malta-registrerte Zefyros, opplyser to irakiske havneansatte.

Begge skipene hadde lastet drivstoff i Irak og ble angrepet i et område for skip-til-skip-lasting innenfor irakisk territorialfarvann, ifølge Iraks statlige oljesalgsselskap SOMO.

Iraks oljehavner har siden stanset all virksomhet, mens kommersielle havner fortsatt er i drift, opplyser landets statlige nyhetsbyrå.

Et redningsfartøy hentet 25 besetningsmedlemmer fra de to skipene, men brannene om bord på fartøyene brant fortsatt onsdag kveld. Redningsmannskaper leter også etter flere sjøfolk.

Flere andre skip truffet

Bulkskipet Mayuree Naree som seiler under thailandsk flagg, ble tidligere onsdag truffet av to prosjektiler mens det seilte gjennom Hormuzstredet. Skipet tok fyr og fikk skader i maskinrommet, opplyser rederiet Precious Shipping.

Tre besetningsmedlemmer er meldt savnet og antas å være fanget i maskinrommet. De øvrige 20 om bord ble evakuert til Oman.

Irans revolusjonsgarde bekrefter at skipet ble beskutt av iranske styrker.

Det japansk-flaggede konteinerskipet, ONE Majesty, fikk mindre skader etter å ha blitt truffet av et prosjektil rundt 46 kilometer nordvest for Ras al-Khaimah i De forente arabiske emirater.

Alle skip kan bli angrepet

Også bulkskipet Star Gwyneth, registrert på Marshalløyene, ble truffet av et prosjektil rundt 93 kilometer nordvest for Dubai. Skroget ble skadet, men besetningen kom fra hendelsen uten skader.

Tidlig torsdag meldte britiske maritime myndigheter at et konteinerskip ble truffet av et ukjent prosjektil rundt 35 nautiske mil nord for Jebel Ali i De forente arabiske emirater. Brannen som oppsto, ble meldt som liten, og mannskapet skal være i sikkerhet.

Irans revolusjonsgarde har flere ganger advart om at alle skip som passerer Hormuzstredet, kan bli angrepet.

Prisen på nordsjøolje passerte over 100 dollar fatet natt til torsdag etter at iranske angrep på skipsfarten har forsterket bekymringen for globale leveranser.

Det skjer bare dager etter at prisen var nær 120 dollar.

Oljeprisene skjøt opp med mer enn 9 prosent etter at bekymringen for leveranser økte som følge av iranske angrep på skipsfarten rundt Hormuzstredet.

Prisen på Amerikansk referanseolje (WTI) steg samtidig til rundt 95 dollar fatet.

Iran truer med å ødelegge verdensøkonomien

Samtidig som oljeprisene nådde nye høyder falt aksjemarkedene etter at Iran angrep to tankskip i Irak. Samtidig truet landet med å ramme verdensøkonomien. Det overskygget en rekordstor frigjøring av strategiske oljereserver fra medlemslandene i Det internasjonale energibyrået (IEA).

Iran sa torsdag at landet er forberedt på en langvarig utmattelseskrig som vil «ødelegge» verdensøkonomien. Uttalelsen kom etter at iranske styrker skjøt mot to handelsskip og truet fartøyer fra USA eller landets allierte.

Den iranske Revolusjonsgarden advarte onsdag om at den vil angripe «økonomiske sentre og banker» knyttet til amerikanske og israelske interesser.

Flere land kutter produksjonen

IEA opplyste onsdag at medlemslandene er blitt enige om å frigjøre 400 millioner fat olje fra sine reserver – den største samlede frigjøringen noensinne. Av dette skal 172 millioner fat komme fra USA.

Tiltaket klarte likevel ikke å dempe bekymringen for energiforsyningen fra Midtøsten. Hormuzstredet, der rundt en femdel av verdens råolje passerer, er i praksis stengt.

Irak har allerede opplyst at landet kutter oljeproduksjonen som følge av krisen, og både Kuwait og nøkkelprodusenten Saudi-Arabia har fulgt etter.

Analytikere advarer om at langvarige forstyrrelser i skipsfarten gjennom Hormuzstredet, som også frakter rundt en tredel av gjødselen som brukes i global matproduksjon, kan gi et kraftig økonomisk sjokk, særlig i Asia og Europa.

Frykter inflasjonsbølge

Blant sektorene som rammes hardt, er luftfarten. Flere selskaper må revurdere flyruter gjennom Midtøsten samtidig som økte drivstoffpriser presser kostnadene. Air New Zealand opplyste torsdag at selskapet vil kutte 1100 flygninger de neste to månedene.

Oppgangen i oljeprisene har også økt frykten for en ny inflasjonsbølge og advarsler om at sentralbanker igjen kan bli nødt til å heve rentene, etter at de så sent som i forrige måned vurderte kutt.

Det har lagt press på aksjemarkedene, som fortsatte nedgangen torsdag.

Børsene både i Tokyo, Hongkong, Sydney, Seoul, Wellington, Singapore, Taipei, Manila, Jakarta og Shanghai falt torsdag.

Dagens høye drivstoffpriser er bare begynnelsen på hva vi har i vente dersom krigen mot Iran vedvarer, tror økonomi­professor Kjetil Storesletten.

Storesletten, som er tilknyttet Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, sier til Klassekampen at dersom krigen blir langvarig vil nordmenn merke det aller hardest på drivstoffprisene.

Pumpeprisen ligger i dag opp mot 26 kroner literen, men kan fort passere 35 kroner om oljeprisen går opp mot 150 dollar fatet, sier han.

Onsdag skrev E24 at analysebyrået Wood Mackenzie venter oljepriser på 150 dollar fatet de neste ukene. Forutsetningen er at sjøveien for oljeeksport gjennom Hormuzstredet forblir stengt. De advarte også om at oljeprisen kan ­stige opp i 200 dollar fatet i løpet av 2026 som følge av krigen. Før krigen lå prisene omkring 70 dollar per fat.

Storesletten tror flertallet av bilistene vil takle en kort periode med ekstrempriser, men at regjeringen må på banen dersom de ekstraordinære prisene biter seg fast.

For hver liter drivstoff nordmenn kjøper, må de ut med veiavgift, CO₂-avgift og moms til staten – og sammenlignet med andre land har Norge et høyt avgiftsnivå på drivstoff.

– Det finnes stort handlingsrom til å justere avgiftene midlertidig i en krisesituasjon, sier Storesletten.

Iransk olje fortsetter å strømme gjennom Hormuzstredet i nær normalt tempo, samtidig som eksporten fra flere andre land i Persiabukta nærmest har stoppet opp.

Iran har eksportert rundt 13,7 millioner fat råolje siden Israel og USA startet angrep mot landet 28. februar, ifølge analyse fra TankerTrackers.com, som sporer skipstrafikk.

Data fra analysefirmaet Kpler anslår eksporten enda høyere, til rundt 16,5 millioner fat i løpet av de første elleve dagene av mars.

Eksporten kan øke

Iranske gjengjeldelsesangrep mot skip i Hormuzstredet og energiinfrastruktur i Midtøsten har ført til at trafikken av ikke-iranske tankskip gjennom den viktige sjøveien nesten har stanset opp. Flere produsenter i regionen har måttet redusere oljeproduksjonen.

Samtidig ser iransk eksport i stor grad ut til å ha fortsatt som vanlig. Ifølge dataene tilsvarer eksporten mellom 1,1 og 1,5 millioner fat per dag i perioden fra 28. februar til 11. mars. Til sammenligning var gjennomsnittet i fjor rundt 1,69 millioner fat per dag.

Satellittbilder viser dessuten at flere svært store råoljetankere fortsatt laster olje ved Irans viktigste eksportterminal på Kharg-øya, noe som kan bety at eksporten øker i dagene framover.

Overrasket over at USA ikke har grepet inn

Analytikere peker på at USA så langt ikke har forsøkt å stanse iransk oljeeksport til sjøs, slik Washington tidligere gjorde mot Venezuela.

– Jeg er overrasket over at USA ikke startet en lignende kampanje før denne konflikten, eller har gjort det nå, sier David Tannenbaum i konsulentselskapet Blackstone Compliance Services.

Andre peker på at et slikt grep kan få konsekvenser for sikkerheten i Hormuzstredet.

– Hvis USA begynte å beslaglegge tankskip, ville Iran hatt mindre å tape på å stenge stredet helt, for eksempel med miner, sier shippinginvestor James Lightbourn.

Lederne for G7-landene er enige om å undersøke muligheter for å gi eskorte til skip slik at de kan seile fritt i Gulfen, heter det i en uttalelse fra gruppen.

– Det er opprettet en arbeidsgruppe for å utforske muligheten for å eskortere skip når de rette sikkerhetsforholdene er på plass, og det vil også komme henvendelser til rederier, transportselskaper og forsikringsselskaper, heter det i uttalelsen.

Uttalelsen ble gitt etter at Frankrikes president Emmanuel Macron kalte inn til en samtale med G7-lederne for å diskutere den amerikansk-israelske krigen mot Iran og innvirkningen den har på stigende energipriser.

G7-gruppen består av USA, Canada, Japan, Italia, Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Krigen i Midtøsten har i praksis stanset skipstrafikken gjennom Hormuzstredet langs Irans kyst. Omtrent en femdel av verdens olje- og LNG-transport passerer normalt gjennom det smale farvannet. Det har blant annet skutt oljeprisen i været, som nå er på rundt 92 dollar fatet.

Rundt 100 takplater har falt ned eller løsnet på pasientrom siden åpningen av nye Stavanger universitetssjukehus (SUS). Nå vurderer sykehuset å skifte tak.

– Det har vært tilfeller der personer har fått en takplate på seg, men det er ikke registrert personskader, sier avdelingssjef for driftsservice Jan Hauge ved sykehuset til Stavanger Aftenblad.

Rundt 100 takplater inne på bad på pasientrom har falt ned på det nye sykehuset, som åpnet i november i fjor.

Hauge forklarer at platene er relativt lette, men at det finnes situasjoner der en fallende plate kan utgjøre en risiko. Hver plate er rundt 60 ganger 60 centimeter og veier rundt 1 kilo.

Sykehuset vurderer nå å bytte takene.

– Dette gjelder i så fall alle badene på pasientrommene, altså rundt 540 bad, sier Hauge.

Det er for tidlig å si hva omfanget og kostnaden vil bli, mener han.

Forsvaret har i to dager identifisert russiske militærfly i internasjonalt luftrom. Det skjer mens Nato gjennomfører militærøvelsen Cold Response.

– Slike hendelser er rutinemessige og forventet særlig under store øvelser som Cold Response, som for tiden finner sted i Nord-Norge, står det i en pressemelding fra Forsvaret.

Forsvaret skriver også at det flyet som fløy utenfor finnmarkskysten brukes av russisk militære til rekognosering og overvåking.

Flyet ble plukket opp av norske sensorer rundt klokken 9.30 onsdag.

– To norske F-35 jagerfly i beredskap lettet fra Evenes flystasjon. De identifiserte og skygget flyet langs norskekysten før det vendte nordover utenfor Vesterålen, står det i meldingen.

Flyet fløy sørover to ganger til og nådde ned til Lofoten før de fløy tilbake til Kolahalvøya rundt klokken 13.30.

Også tirsdag fløy flyet utenfor Finnmark, skriver Forsvaret.

Militærøvelsen er norskledet og begynte tirsdag. Rundt 20.000 til 25.000 deltakere fra totalt 13 Nato-land deltar. Styrkene trener på å operere sammen i vinterklima.

FBI har advart politietatene i California om at Iran kan finne på å ta igjen etter amerikanske angrep med å sende droner mot USAs vestkyst, ifølge ABC News.

FBI har ikke ønsket å kommentere mediehusets opplysninger.

ABC News viser til en advarsel-melding de har fått tilgang til.

I advarselen står det at FBI har fått informasjon om at Iran fra begynnelsen av februar i år angivelig planla å gjennomføre et angrep utenfor kysten av USA «spesifikt mot uspesifiserte mål i California». Dét i tilfelle USA kom til å gjennomføre nye angrep mot Iran, heter det i advarselen.

Videre står det at FBI ikke har ytterligere informasjon om tidspunkt, metode eller gjerningspersoner bak det påståtte angrepet.

Varselet kommer samtidig som USA og Israel angrep Iran for halvannen uke siden, som har eskalert til en stor konflikt i Midtøsten-regionen.

Heller ikke Trump-administrasjonen har kommentert varselet.

Gavin Newsom, guvernør i California, sier at han er kjent med rapporten, og potensielle droneangrep.

– Når det gjelder droneangrep, har vi vært klar over den informasjonen. Vi har samarbeidet tett gjennom delstatens operasjonssenter, sa han.

Ved rundt 300 planoverganger i Norge må de som skal krysse ringe til togleder eller en trafikkstyrer ved en døgnbemannet stasjon.

Tirsdag hadde Telia store problemer som rammet telefonsamtaler i flere deler av landet. Det skapte videre utfordringer på de rundt 300 planovergangene hvor det kreves at man først ringer til Bane Nor for å få tillatelse til å krysse jernbanen. Dermed måtte togene kjøre med redusert hastighet for å redusere risiko.

– Dette er en planoverganger som brukes av private rettighetshavere, typisk til landbruk og skogsdrift, sier Olav Nordli i Bane Nor til P4-nyhetene.

Det er snakk om usikrede planoverganger i distriktene, og ikke på strekninger med mye trafikk. Overgangene brukes ikke ofte.

– Det står skilt med et telefonnummer ved disse overgangene, som folk skal ringe.

Det er ingen umiddelbare planer om å endre på dette systemet, skriver P4. Det jobbes kontinuerlig med å fase ut usikrede planoverganger, men dette vil ta tid.