Nyhetsstudio

Nettsiden til den nederlandske fotballklubben Ajax er blitt hacket, melder RTL, som ble tipset om sikkerhetsbruddet av en hacker.

Hackerne fikk muligheten til å se private data for flere enn 300.000 registrerte Ajax-fans og stjele eller kansellere 42.000 sesongkort. De kunne også se hvilke 538 personer som i øyeblikket er ilagt stadionforbud på grunn av dårlig oppførsel.

Noen av disse ble kontaktet av RTL og sa seg sjokkert over at informasjonen var blitt tilgjengelig for uvedkommende.

– Dette kan skade karrieren min, sa en av dem, som er kommuneansatt.

– Potensielle arbeidsgivere vil neppe ansette noen med stadionforbud, sier Bart Schermer, professor i personvern og nettkriminalitet, til kanalen.

Etter å ha blitt tipset av hackeren, greide RTL å stjele Ajax-direktør Menno Geelens sesongkort og sikre seg seter i VIP-området. Kanalen meldte om dette til klubben, som deretter hentet billetten og returnerte den til direktørens konto.

Ajax opplyser på sitt nettsted om datainnbruddet og beklager det inntrufne. Det meldes at det har vært påvist visning av e-postadressene til noen hundre personer, og av navn, e-postadresser og fødselsdatoer til færre enn 20 av personene med stadionforbud.

Klubben hevder å ha informert alle de berørte, men ber alle som er registrert i klubbens app om å være oppmerksomme på mistenkelige e-poster og å unngå å klikke på linker eller åpne vedlegg fra ukjente avsendere. Hendelsen er anmeldt til politiet.

Fredag spiller Norge landskamp mot Nederland på Ajax’ hjemmebane i Amsterdam.

Den norske alpinisten Kajsa Vickhoff Lie pådro seg en kneskade under Kvitfjell-rennet nylig og har vært gjennom en operasjon.

Det opplyser 27-åringen om i et Instagram-innlegg.

Vickhoff Lie var Norges håp på hjemmebane, men 27-åringen fikk trøbbel i Kvitfjell. Etter et hopp bommet hun på retningen og klarte ikke de neste portene. Dermed endte super-G-avslutningen i en gedigen nedtur.

Etter å ha tatt seg ned til målområdet, haltet Vickhoff Lie som følge av smerter i låret. Senere viste det seg å være mer alvorlig.

– Først trodde jeg det var greit, men etter nærmere undersøkelser så vi at en stor bit av brusken min hadde revet seg løs fra kneet, skriver hun i innlegget.

Nå venter rehabilitering for Vickhoff Lie.

– Operasjonen gikk bra. De klarte å feste biten tilbake, så nå har jeg 6 uker med krykker foran meg. Jeg prøver å akseptere det og se fremover.

Russland står overfor omfattende problemer med oljeeksporten etter ukrainske droneangrep mot havner i vest, ifølge en Reuters-analyse.

Russlands baltiske havner i Primorsk og Ust-Luga, som er viktige terminaler for russisk eksport, har måttet sette oljeleveranser på vent onsdag, opplyser to ikke-navngitte kilder til Reuters.

Årsaken er massive ukrainske droneangrep som har ført til branner, med røyk som kan ses fra Finland.

Ifølge Reuters er angrepet et av de største hittil mot russiske oljeeksportfasiliteter i løpet av krigen, og det bidrar til å underbygge usikkerheten i oljemarkedet som ble utløst av krigen i Midtøsten.

Kan ses fra Finland

Russiske tjenestepersoner har bekreftet at en brann har brutt ut ved Ust-Luga etter ukrainske droneangrep. Primorsk har også blitt angrepet de siste ukene.

Finskebuktas kystvaktsjef Jukka-Pekka Lumilahti sier til Reuters at brannen i Primorsk ikke er fullt ut slukket.

– Det brenner mer eller mindre like mye som i starten, dette er omfattende branner med mye røyk, sier han.

Videoer i sosiale medier viser også brann og røyk ved Ust-Luga.

Eksportkapasitet slått ut

Ifølge en analyse Reuters har gjort basert på markedsdata er rundt 40 prosent av Russlands oljeeksport-kapasitet midlertidig nede som følge av droneangrepene, et omstridt angrep mot Druzhba-oljerørledningen og beslagleggelse av russiske oljetankere.

Ifølge Reuters utgjør dette den største forstyrrelsen i russiske oljeleveranser i moderne tid.

Landet er verdens nest største oljeeksportør og inntektene fra dette er en av hovedinntektsstrømmene til landets nasjonalbudsjett.

Også Novorossiysk ved Svartehavet har blitt truffet av ukrainske droner den siste måneden.

Reuters' analyse viser at rundt 40 prosent av Russlands eksportkapasitet for råolje, rundt 2 millioner fat per dag, er nede onsdag etter de nyeste angrepene.

Omstridt

Ukraina sier det er russiske angrep i slutten av januar som har ført til skader på deler av Druzhba-oljerørledningen.

Novorossiysk-oljeterminalen, som kan behandle 700.000 fat per dag, har lastet mindre olje enn planlagt siden det ble påført skader av et større ukrainsk droneangrep i starten av mars.

Hyppige beslag av oljetankere med bånd til Russland i Europa den siste måneden har forstyrret leveranser av rundt 300.000 fat per dag fra Murmansk i nord, ifølge næringsdrivende Reuters har snakket med.

Med de vestvendte eksportrutene i brann er Russland avhengige av å eksportere til det asiatiske markedet, men her er kapasiteten mer begrenset.

Arbeiderpartiet har kalt inn SV, Senterpartiet, Rødt og MDG til et møte onsdag ettermiddag for å diskutere drivstoffavgiftene.

– Det er mange ting som påvirker lommeboka til folk i Norge, og vi er opptatt av at vi ikke gjør grep som gjør vondt verre, sa Arbeiderpartiets Tuva Moflag til pressen i forkant av møtet på Stortinget, som startet klokken 15.05.

Bakgrunnen for møtet er at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige partiene og sikret flertall for å hastebehandle et forslag om å midlertidig fjerne veibruksavgiften. Høyre har foreslått å kutte avgiften på bensin og diesel fra 1. april til 1. september.

Nå vil budsjettpartiene diskutere mulige tiltak og løsninger. Moflag understreker at partiene er vant til å snakke sammen i mange ulike saker.

– Det ligger forslag på bordet i Stortinget som vi må forholde oss til, og derfor skal vi snakke sammen. Vi skal diskutere hvordan vi skal følge opp de forslagene som er fremmet, sier hun.

Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene fant ingen løsning etter flere møter om å hastebehandle mulige kutt i drivstoffavgiftene.

Arbeiderpartiet kalte inn SV, Senterpartiet, Rødt og MDG til to krisemøter på Stortinget onsdag ettermiddag. Etter en halvtimes tid kom partene ut av det siste møtet, men de var ordknappe.

Senterpartiets Siv Sætran sa at det ikke var planlagt flere møter, men at partiet har dialog med «alle som vil snakke med oss».

– Vi erkjenner at det er en alvorlig situasjon vi er, og har lyst til å gjøre kraftfulle tiltak, sa hun til pressen etter møtet.

Overfor VG åpner Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum for å tvinge regjeringen ned i kne. Han varsler en lang kveld.

Bakgrunnen er at Senterpartiet gikk sammen med Høyre, Frp og KrF og sikret flertall for å hastebehandle et forslag fra Høyre om å midlertidig fjerne veibruksavgiften.

Forslaget skal behandles i Stortinget på torsdag.

Priskutt på bensin og diesel

Høyre har foreslått å kutte veibruksavgiften på bensin og diesel fra henholdsvis 3,77 kroner og 2,28 kroner per liter til 0 kroner per liter fra 1. april til 1. september.

– Drivstoffprisene er veldig høye. Det smerter for mange og kan få stor betydning. Særlig i deler av landet hvor kollektivtilbudet er mindre godt, sier Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup til NTB.

Hvilke tiltak som til eventuelt får flertall, er ennå ikke avklart.

– Vi mener at vårt forslag er godt. Det treffer godt. Og vil gi umiddelbar lettelse, sier Astrup, som også er åpen for å diskutere andre tiltak.

Vedum ønsker et bredere forslag enn Høyres.

– Vi synes ikke det går langt nok. Spesielt overfor næringsdrivende, anleggsbransjen, transportnæringen, det er veldig mange som har kjempeutfordringer med prisene som er nå, uttalte han da han gjestet NRKs Dagsnytt 18.

Vil ha rødgrønn løsning

MDG og SV mener det vil være et brudd på budsjettavtalen fra i fjor høst dersom Senterpartiet går sammen med de borgerlige partiene for å vedta avgiftskutt.

På vei inn i det første møtet sa SVs nestleder Lars Haltbrekken at det er behov for tiltak – men at det må skje på rødgrønn side.

– Dette er veldig useriøst, sa finanspolitisk talsperson Ingrid Liland i MDG til NTB tidligere.

Hun er åpen for å diskutere tiltak for å hjelpe folk med økonomien, men sa at det er uaktuelt å gå med på tiltak som svekker klimaprofilen.

– Nå som prisene har steget, haster det å hjelpe dem med dårlig råd. Derfor foreslår vi en ordentlig utbetaling til folk, og at de pengene vi tar inn gjennom drivstoffavgiftene, går ut igjen til folk. Det er en varig løsning som står seg over tid, og ikke bare blir en hasterespons på en krise her og nå, sier Liland til TV 2.

Rødt er åpne for å gjøre tiltak, ifølge finanspolitiske talsperson Mimir Kristjansson, som understreket at han ikke er sur på Senterpartiet for denne saken.

– Jeg tror neppe vi stemmer for Høyres forslag, men vi kan stemme for forslag til kutt i bensinavgiften fordi den er ekstremt dyr og slår veldig usosialt ut. Vi er for alle tiltak som bedrer økonomien til folk, sa han før møtet.

Ap: – Ikke ansvarlig

– Det er mange ting som påvirker lommeboka til folk i Norge, og vi er opptatt av at vi ikke gjør grep som gjør vondt verre, sa Aps finanspolitiske talsperson Tuva Moflag til pressen på vei inn i møtet.

Hun har markert motstand mot å gi avgiftskuttene hastebehandling og sa tidligere onsdag at det ikke er «en ansvarlig måte å drive et land på».

Hun mener at forslaget må vurderes opp mot andre mulige løsninger.

– Vi må være sikre på at forslagene ikke skader norsk økonomi og dermed rammer folks lommebok, sa hun.

Ap-regjeringen har tidligere åpnet for å gjøre tiltak mot de høye drivstoffprisene, men først i revidert budsjett i mai.

Forventer kutt nå

Frps Hans Andreas Limi har sagt at hans parti støtter hastebehandlingen, og at de også vil stemme for Høyres forslag om å fjerne veibruksavgiften midlertidig.

– Det som er uansvarlig, er at regjeringen ikke har tatt noe initiativ til avdempende tiltak, men venter og ser.

At Stortinget har vedtatt at saken skal hastebehandles, skrur opp forventningene hos bil- og trafikantorganisasjonen Naf.

– Nå forventer vi at hele veibruksavgiften på bensin og diesel kuttes midlertidig og med rask effekt, sier pressesjef Ingunn Handagard.

Flere forslag

Selv om det er flertall for å behandle avgiftskutt torsdag, er det ennå uklart hvilke grep som eventuelt kan få flertall.

Senterpartiet støtter hastebehandlingen, men vil også fremme sitt eget forslag der de ber «regjeringen så snart som mulig foreslå å kutte diesel- og bensinavgiftene».

– Som folkevalgte må vi lytte på folk. Folk trenger bil, trenger ferje, trenger fly, trenger transport for å bruke Norge, sa Sp-leder Vedum i salen.

Sp har også et forslag om at regjeringen skal «så snart som mulig identifisere og foreslå tiltak utover avgiftsreduksjoner som kan bidra til lavere kostnader for folk og næringsdrivende gjennom skatte- og avgiftsgrep eller kompensasjonsordninger».Det er også mulig for andre partier å komme med andre såkalte løse forslag til saken fram til torsdag morgen.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,43 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,41 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 89,8 øre, i Nord-Norge blir den 27,8 øre, og i Vest-Norge blir den 1,3 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,022 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 15 og 16 i Nord-Norge, da på 1,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 68,7 øre, Sørvest-Norge 28,7 øre, Midt-Norge 61,7 øre og Vest-Norge 99,3 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,35 kroner per kWh og 14,005 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 82,04 øre per kWh og 0 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Norge får unntak fra EUs krav om bruk av gjenbrukbare drikkeflasker. Kravet kunne kostet 2,5 milliarder kroner i året.

De siste årene har den norske drikkevarebransjen jobbet iherdig for å slippe unna EUs krav til gjenbruksflasker. Fra næringslivet har det blitt sett på som uheldig både økonomisk og med hensyn til klima og miljø.

– Regjeringen har jobbet godt og funnet en løsning. Vi ønsker å bruke muligheten til å gi unntak fra ombrukskravet for drikkevareemballasje, sånn at aktørene kan beholde det gode pantesystemet som vi har i dag, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til E24.

EUs regler setter krav til en viss andel ombruksemballasje på drikkevarer. I Norge brukes ikke flaskene på nytt. Flasker og bokser blir i stedet resirkulert.

Ifølge Eriksen har Miljødirektoratet kommet fram til at Norge oppfyller vilkårene, og dermed er det også grunnlag for å gi unntak.

Vilkårene for unntak dreier seg om høy andel materialgjenvinning av drikkevareemballasje, fortsatt arbeid med avfallsforebygging av emballasje, og i tillegg må økonomiske aktører ha en egen plan for sitt arbeid med avfallsforebygging og materialgjenvinning.

Unntaksmuligheten gjelder for fem år av gangen – i første omgang fra 2030 til 2035.

Hele mannskapet på 23 personer ble tirsdag kveld evakuert fra et lasteskip som fikk motorstans i Norskehavet utenfor Nordland. Nå driver skipet ukontrollert, men Kystverket er ikke bekymret.

To helikoptre evakuerte besetningen fra det greskeide fartøyet, som var på vei fra Russland til Colombia. Onsdag driver skipet fortsatt, opplyser Kystverket til NRK.

– Skipet er ikke ankret opp, det er for dypt der, sier kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk til NRK.

Været i området er fortsatt dårlig. Hun sier at det er rederiet som har ansvar for å berge skipet.

– De jobber med å finne noen som kan taue det.

Det vil i så fall være norske fartøy som bistår.

– Vi har gjort beregninger av hvordan skipet vil drive, og foreløpig er vi ikke bekymret. Men vi følger situasjonen, sier Wollebæk.

Mannskapet ble fløyet til Værnes, der de ble møtt av politiet.

– Politiet har foretatt passkontroll av alle personene, som er filippinske statsborgere, opplyser operasjonsleder Stian Aalberg i Trøndelag politidistrikt til Dagbladet.

Ifølge Kystverket er skipet lastet med kunstgjødsel, som ikke vurderes som en høyrisikolast.

Det rundt 200 meter lange skipet ble bygget i 2011 og er registrert på Marshalløyene.

Fra skjærtorsdag ettermiddag fram til og med søndag 1. påskedag er Bergensbanen mellom Hønefoss og Geilo stengt på grunn av arbeid på strekningen.

Derfor blir det buss for tog mellom Oslo S og Geilo i denne perioden, opplyser Bane Nor.

Jernbanen er altså stengt på strekningen der det jobbes fra torsdag 2. april klokken 15.30 til søndag 5. april klokken 09.30.

Informasjon om buss for tog mellom Oslo S og Geilo finner man på Vys nettside og reiseapp.

Arbeidet som skal gjøre på jernbanen, er blant annet bygging av nytt kontaktledningsanlegg, dreneringsarbeid, svillebytte og oppgradering av sporveksler, opplyser Bane Nor.

To hasteforslag om drivstoffavgiftene skal behandles i Stortinget onsdag. MDG advarer Senterpartiet om avtalebrudd hvis de stemmer for kutt i veibruksavgiften.

– Jeg legger merke til at Senterpartiet har gjort seg veldig høye og mørke i spørsmål om driftsstoffavgifter. Og nå har de valget mellom enten lojalitet til SV, Rødt, MDG og Støre-regjeringen, eller lojalitet til folk flest og bedrifter som sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye driftsstoffavgifter, sier Høyres Nikolai Astrup til NTB.

Høyre har foreslått å kutte veibruksavgiften på bensin og diesel fra henholdsvis 3,77 kroner og 2,28 kroner til 0 kroner per liter fra 1. april til 1. september.

Forslaget mangler kun støtte fra Senterpartiet for å få flertall, men det advares de mot.

– Hvis Senterpartiet stemmer for Høyres forslag og tvinger regjeringen til å lage et stort hull i årets statsbudsjett, så er det et åpenbart brudd på budsjettavtalen, sier finanspolitisk talskvinne Ingrid Liland i MDG.

Hun viser til budsjettavtalen fra i høst som sier at det skal kuttes kraftig i klimagassutslipp.

– Forslag om kutt i avgiftene vil gjøre det svært vanskelig å komme i mål, sier Liland.

– Vårt mål er at de rødgrønne partiene blir enige om tiltak som virkelig monner for folk i dyrtiden. Det de med dårlig råd trenger, er penger, ikke forurensning på billigsalg, fortsetter hun.

Eget Sp-forslag

Klokka 13 i dag skal Stortinget stemme over hvorvidt Høyres forslag skal hastebehandles torsdag.

Samtidig har Senterpartiet fremmet sitt eget forslag der de ber «regjeringen så snart som mulig foreslå å kutte diesel- og bensinavgiftene».

I tillegg ber de regjeringen «så snart som mulig identifisere og foreslå tiltak utover avgiftsreduksjoner som kan bidra til lavere kostnader for folk og næringsdrivende gjennom skatte- og avgiftsgrep eller kompensasjonsordninger».

Dette vil de også ha hastebehandling av torsdag.

– Vi vil gjøre mer enn Høyres forslag. Anleggsdiesel blir for eksempel ikke berørt av det i det hele tatt. Fiskebåter, traktorer, anleggsmaskiner, gravemaskiner. Ingen av dem får noen glede av det forslaget, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Bergstø ber om rødgrønn samling

SV-leder Kirsti Bergstø mener også at forslaget til Høyre vil være et brudd med budsjettavtalen.

Hun ber de rødgrønne partiene om å komme sammen for å «finne løsninger som trygger økonomien til folk».

– Svaret ligger ikke i hastebehandling som bryter med budsjettavtalen. Dette er ikke tida for politisk spill eller til å låse seg til løsninger, men sikre folks økonomi og vise trygg økonomisk styring i en urolig tid, sier hun til NTB.

– Vi må ta grep som trygger folk om Trump fortsetter å drive økonomien inn i krise. Da kan vi ikke bare se på pumpeprisen. Den svir nå, men når oljeprisen øker risikerer vi økte priser i hele samfunnet. På mat, boliglån og det meste, sier hun.

Har ennå ikke bestemt seg

Senterpartiet har ennå ikke bestemt seg for om de kommer til å si ja til å hastebehandle Høyres forslag.

– Er det problematisk for dere å støtte Høyre-forslaget med tanke på den budsjettavtalen dere har inngått?

– Det viktigste for oss er å få til endring, og så har verden endret seg helt voldsomt siden november, da denne budsjettavtalen ble laget. Man må justere politikken når verden endrer seg. Sånn er det, sier Vedum.

Regjeringen har åpnet for tiltak for å bøte på de høye bensin- og dieselprisene, men først i revidert nasjonalbudsjett i mai.