Nyhetsstudio

Alle apotekkjeder i Norge har fredag ettermiddag problemer med å levere ut medisiner på resept på grunn av en feil i et offentlig system.

– Alle apotekkjeder i hele landet har problemer på grunn av en feil i et av de offentlige systemene, som vi er avhengige av, sier pressevakt Camilla Tully i Vitusapotek til TV 2.

Det var Sunnmørsposten som meldte om problemene først.

Tully fikk beskjed om problemet ved 14.30-tiden.

– Det er viktig å bemerke at dersom det er akutt behov for legemidler, vil apotekene benytte en nødprosedyre og levere ut medisinene manuelt, forsikrer Tully.

Kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen forteller til Sunnmørsposten at det jobbes på høygir for å rette problemene, men at det er uvisst når systemene vil fungere som normalt igjen.

– Vi beklager dette sterkt, selvsagt, sier han.

Forsvarets base i Bodø er tilbudt som permanent lokalisering for Natos luftoperasjonssenter (CAOC).

– Erfaringen fra midlertidig CAOC Bodø, og ytterligere ny innsikt gjennom en modning av prosjektet, tilsier at det er betydelige gevinster på både kost og tid om permanent CAOC etableres på Forsvarets base Bodø i stedet for på Reitan, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) i en pressemelding.

Planen var opprinnelig at luftoperasjonssenteret skulle være midlertidig i Bodø de første årene mens utbedringer av fjellanlegget på Reitan pågikk.

Anbefalingen var at den permanente lokasjonen skulle være sammen med Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan.

– Forsvarssjefen er tydelig i sin nye anbefaling. Han har beskrevet fordelene ved å benytte midlertidige CAOC på Forsvarets base Bodø som permanent CAOC, og at dette bør legges til grunn for det videre arbeidet, sier Sandvik.

Og derfor har regjeringen konkludert med å tilby dette som en permanent lokasjon i den videre dialogen med Nato.

E39 ved Kongeparken i Ålgård er fredag fortsatt stengt i påvente av ny vurdering, opplyser Statens vegvesen. Det skal tas ny vurdering lørdag formiddag.

Veien har siden torsdag ettermiddag vært stengt på grunn av fare for jordras.

– Vi har utført geotekniske grunnundersøkelser siden torsdag kveld og fram til fredag ettermiddag. Disse gir grunnlag for at vi har tilstrekkelig oversikt over grunnforholdene, sier seksjonssjef Morten Hage i Statens vegvesen i en pressemelding.

Det er omkjøring via fylkesvei 504 mellom Bue og Varhaug, og via fylkesvei 44 og riksvei 444 mellom Varhaug og Stavanger.

– Nå overvåker vi grunnvannstanden, og er avhengig av at denne synker. Samtidig utfører vi kontrollmålinger, observerer skråningen og må være sikre på at det ikke er bevegelser. Sikkerheten kommer alltid først. Vi må være sikre på at E39 er trygg før vi setter på trafikk, understreker Hage.

Fredag er julens travleste dag på norske flyplasser, med over 125.000 reisende. Avinor melder om null problemer til nå.

– Trafikken på Oslo lufthavn flyter fint. Det er ingen store utfordringer av noe slag, sier kommunikasjonssjef Cathrine Fuglesang Framholt i Avinor til NTB ved 13.30-tiden fredag.

I perioden fra 17. desember til 4. januar reiser totalt 1,76 millioner passasjerer fra Norges fire største flyplasser: Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Også 4. januar er en toppdag med over 125.000 reisende.

– Avinor og alle våre partnere på flyplassene i Norge er godt forberedt og klare til å gi de reisende en best mulig start på juleferien. Det beste tipset er å senke skuldrene og ha litt god tid så blir julereisen hyggeligere for alle, sier Framholt.

Framholt oppfordrer folk til å forberede seg godt før de kommer til flyplassen.

– Sjekk inn på forhånd via mobil, ha klar reisedokumenter og pass på at du ikke pakker gjenstander i håndbagasjen som burde vært i kofferten, f.eks. flasken med juledram til onkel, eller knivsettet du fikk i gave fra jobben, sier hun.

Hun minner også om at powerbank og andre gjenstander med litiumbatteri må være i håndbagasjen.

– Disse må du ikke legge i kofferten, da risikerer du at den blir åpnet og gjenstandene tatt ut for destruering.

Den Stavanger-baserte ladeboksprodusenten Amina permitterer, skriver Stavanger Aftenblad. 

Selskapet har 30 ansatte, og permitterer nå ti. 

– Permitteringene gjelder under ti ansatte og er ment å være midlertidige, sier daglig leder Fredrik Lima til Aftenbladet.

Selskapet ble etablert i 2021, og hadde et resultat før skatt på minus 35 millioner kroner. Samlet sett har de gått 108 millioner kroner i minus siden oppstarten, skriver avisen.

Omsetningen var i fjor 32,5 millioner kroner, og Lima sier til avisen at årets omsetning ligger an til å ligge på samme nivå, med nytt underskudd.

I 2022 hadde selskapet mål om å ha en milliard kroner i omsetning før 2026.

Ukrainske droner har angrepet et tankskip i den russiske skyggeflåten i Middelhavet for første gang, opplyser ukrainske etterretningskilder til AFP og Reuters.

Dette skal være første gang Ukraina angriper et skip i Middelhavet, som er langt unna Ukrainas grenser.

Dronene traff skipet «Qendil» i farvann som er over 2000 kilometer unna Ukraina, og påførte kritisk skade, sier en ikke navngitt høytstående tjenesteperson i den ukrainske etterretningstjenesten (SBU) til nyhetsbyrået Reuters. Også nyhetsbyrået AFP viser til en kilde i SBU.

Skipet skal ha vært tomt da angrepet inntraff, ifølge både AFP og Reuters.

Kilden opplyser derimot ingenting om hvordan angrepet kunne gjennomføres. Det er ukjent hvordan de har sendt en drone til Middelhavet, hvor den ble sendt ut fra, eller hvilke lands luftrom den har passert gjennom.

Skipet skal være ubrukelig som følge av de påførte skadene. Ukraina anser skipet som et legitimt mål.

– Fienden må forstå at Ukraina ikke vil stoppe og vil slå til mot dem hvor som helst i verden, uansett hvor de måtte befinne seg, sier etterretningskilden til AFP.

Skyggeflåten forsyner Russland med varer for å unngå internasjonale sanksjoner. Det anslås at det er opp mot 1000 skip i skyggeflåten, som stadig vekk bytter flagg og har uklart eierskap. De brukes blant annet til å frakte sanksjonsbelagt russisk olje og gass slik at Russland kan finansiere den videre invasjonen i Ukraina.

SJ Norge får forlenget avtalen om drift av Dovrebanen, Rørosbanen, Nordlandsbanen, Raumabanen og Trønderbanen med to år fra desember 2028.

Avtalen gir kundene samme tilbud som i dag og har også en opsjon på drift av Meråkerbanen etter 2028, opplyser Jernbanedirektoratet i en pressemelding.

Den gir passasjerene et forutsigbart og godt togtilbud i åra framover, sier avdelingsdirektør Erik Lund i Jernbanedirektoratet.

– SJ scorer høyt på kundetilfredshet, og jeg har tro på at de fortsatt vil strekke seg for å levere et best mulig tilbud til kundene, sier han.

Samferdselsdepartementet har gitt Jernbanedirektoratet i oppdrag å gå gjennom behovet for og inndelingen av trafikkavtalene mellom staten og togselskapene.

Allerede om to uker kan det tre i kraft nye EU-regler med mål om å gjøre skipsfarten mer klimavennlig. Det kommer altfor brått på, sier rederiene.

– Vi ønsker regelverket velkommen, men ikke i hui og hast. Vi trenger mer enn en romjul på å tilpasse oss dette omfattende regelverket, sier administrerende direktør Knut Arild Hareide i Norges Rederiforbund til NTB.

Han snakker om EU-forordningen FuelEU Maritime med mål om å få ned utslippene i skipsfarten, både ved bruk av fornybart drivstoff og av landstrøm i havner.

Forordningen er en del av EUs omfattende klimapakke «Fit for 55», som skal bidra til at EU når klimamålene sine.

I en pressemelding før helgen skriver Sjøfartsdirektoratet at FuelEU Maritime-forordningen kan tre i kraft allerede fra 1. januar neste år.

Dersom det skjer, må rederiene på kort varsel blant annet gjøre om på innkjøp av drivstoff og sørge for at et strengt regelverk følges.

Mål og krav til utslippskutt

– Rent praktisk må de planlegge karbonintensiteten i drivstoffet de kjøper, rapportere på dette og overholde et strengt regelverk med potensielt store bøter, sier Hareide.

I FuelEU Maritime-regelverket er det krav til årlig gjennomsnittlig utslipp i energi- og drivstoffmiksen og mål for bruk av fornybare drivstoff. Det gjelder for alle skip som er større enn 5000 bruttotonn, uansett hvilket land skipet er registrert i.

Regelverket ble tatt i bruk i EUs medlemsland allerede fra 1. januar i år. Til forskjell hadde EU-landene god tid på forberedelser ettersom det ble vedtatt høsten 2023.

I Norge har forskriften vært på høring. Problemet er at beskjeden fra myndighetene har vært at EØS-forordningen skal først tre i kraft tidligst til våren neste år.

– Nå får norske rederier potensielt bare en romjul på seg. Det er lite imponerende for oss som er avhengige av forutsigbarhet og stabile rammevilkår, sier forbundsdirektøren.

Følger kalenderåret

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD) fra myndighetenes side som har holdt tak i EU-forordningen.

– FuelEU Maritime er utformet sånn at krav og rapportering følger kalenderåret. Derfor er det mest praktisk at regelverket trer i kraft ved et årsskifte, skriver departementet i en epost til NTB.

Myndighetene er i dialog med EU for å finne en løsning, men dersom EØS-prosessen ikke avklares i tide, kan forordningen tre i kraft i Norge allerede 1. januar.

– Vi har forståelse for at dette skaper usikkerhet for næringen. Men vi er også kjent med at næringen hele tiden har vært positiv til FuelEU Maritime og er godt rustet for å følge kravene dersom en rask gjennomføring kommer i orden, skriver departementet.

Støtter selve EU-grepet

Rederiene støtter selve EU-forordningen for skipsfarten, noe Hareide begrunner med at regelverket bidrar til å sikre like rammevilkår for den maritime næringen – både i Norge og EU.

Også Maritimt Forum støtter EU-grepene for å få ned utslippene i skipsfarten.

– Maritim næring opererer internasjonalt, og vi støtter opp om globale reguleringer. Det bidrar til at vi oppnår utslippskutt på konkurransemessige like vilkår, sier Fride Solbakken, daglig leder i Maritimt Forum, til NTB.

To ulike cyberangrep som rammet henholdsvis et dansk vannverk i fjor og valgnettsider i november i år, kom fra Russland, ifølge dansk etterretningstjeneste.

– Forsvarets Efterretningstjeneste kan nå tilskrive to cyberangrep i Danmark til to prorussiske grupper som begge har forbindelser til den russiske stat, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.

Det ene cyberangrepet rammet et dansk vannverk i Køge i fjor. Vanntrykket ble påvirket slik at vannrør sprakk og flere husstander mistet tilgangen på vann.

Det andre cyberangrepet innebar at nettsidene til høstens lokalvalg ble overbelastet.

– Det er fullstendig uakseptabelt at det fra russisk side utføres hybridangrep i Danmark, sier Poulsen.

Landets beredskapsminister Torsten Schack sier angrepene forårsaket begrenset skade, men at det like fullt er alvorlig. Han legger også til at Danmark ikke er tilstrekkelig rustet for å stå imot slike angrep.

– Jeg tror man skal være tordnende naiv dersom man tror at vi er i mål når det gjelder cybersikkerhet, sier Schack.

Norge og Russland er blitt enige om fiskerisamarbeidet. I år var det ventet særlig krevende forhandlinger mellom landene. Også med EU er det kommet til enighet.

Norge og Russland forhandlet om forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet, blant annet torsk, hyse og lodde.

– Avtalen er særlig viktig i en tid hvor vi har hatt en betydelig reduksjon i torskekvoten over flere år. Vi har nå satt en torskekvote for 2026 på et nivå som bidrar til en gjenoppbygging av bestanden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding.

Norge og EU er også blitt enige om bilaterale fiskeriavtaler for 2026 for Nordsjøen, Skagerrak og i tillegg naboskapsavtalen om svenske fartøys fiske i norsk sone.

Lav torskekvote

Torskekvoten for nordøstarktisk torsk i 2026 er den laveste siden 1991, og er fastsatt til 285.000 tonn, noe som er en nedgang på 16 prosent fra årets kvote.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme prinsipper som tidligere år. Norges del av kvoten for 2026 vil være 139.827 tonn.

Kvoten for hyse øker med 16 prosent, mens totalkvoten for blåkveite er på omtrent det samme som i år og snabeluerkvoten øker med 3 prosent.

Som i år blir det heller ikke i 2026 åpnet for et loddefiske.

– Det er svært viktig og positivt at vi nå har fått en avtale om forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet også for 2026, sier leder Jan Roger Lerbukt i Norges Fiskarlag til Fiskeribladet.

– Kvotenivåene er omtrent i tråd med hva vi kunne forvente. For torsk så håper vi at 2026 vil markere bunnen, og at bestanden vil utvikle seg positivt, sier Lerbukt, som også synes det er gledelig at kvoten for hyse har økt.

Utfordrende forhandlingsklima

Det var ventet at forhandlingene kunne bli særlig krevende i år, blant annet fordi Norge i sommer varslet full utestengelse av to russiske rederier etter mistanke om spionasje.

Ministeren bekrefter at årets forhandlinger har vært utfordrende.

– Listeføringen av de to russiske rederiene har satt sitt preg på forhandlingene, men jeg er glad for at vi på tross av dette er kommet fram til en enighet som skal bidra til en bærekraftig forvaltning av de viktige fiskeressursene i nord, sier hun.

I løpet av forhandlingene har russerne protestert mot utestengelsen fra norsk økonomisk sone av de to russiske rederiene Murman Seafood og Norebo, uten å få gehør for sine standpunkt, skriver Fiskeribladet.

Norske myndigheter mener de har rett i forhold til fiskeriavtalen fra 1976 å utestenge rederier og skip i forhold til norsk lov.

Fortsatt utestengt

– De er fortsatt utestengt. Det er ingen endringer på dette, kommenterer Niklas Simonsen, politisk rådgiver i Nærings- og fiskeridepartementet, i en sms til Fiskeribladet.

Konsekvensen er likevel at russerne nå har trukket seg fra felles arbeidsgrupper under årets forhandlinger, og at de forbeholder seg retten til å trekke seg fra alle arbeidsgrupper i den norsk-russiske fiskerikommisjonen.

Partene er likevel blitt enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2026 og videreføring av felles tekniske reguleringstiltak for fisket.

De norsk-russiske fiskeriforhandlingene har pågått siden 1975 og er viktige for å sikre bærekraftig forvaltning av fiskeressursene i nord.