Nyhetsstudio

Minst 14 personer ble fredag drept i angrep fra medlemmer av den IS-støttede militsgruppen Allied Democratic Forces (ADF) i Kongo.

Militsgruppen gjennomførte natt til fredag samtidige angrep mot tre landsbyer nordvest i Nord-Kivu-provinsen i Kongo.

Den lokale lederen Macaire Sivikunula forteller at innbyggerne ble grepet av panikk da skytingen startet ved 20-tiden. Angrepet pågikk mellom klokken 20 og 22. Ifølge ham ble 15 personer drept og 13 hus satt i brann.

Den kongolesiske hæren sier at to soldater ble drept.

– Dødstallet er 14, blant dem tolv sivile og to soldater, sier løytnant Marc Elongo, militær talsperson i regionen.

ADF, som opprinnelig besto av tidligere ugandiske opprørere, har vært etablert i det nordøstlige DR Kongo siden midten av 1990-tallet og har drept tusenvis av sivile.

Ugandiske soldater har siden 2021 vært utplassert sammen med den kongolesiske hæren for å bekjempe ADF, men de har ikke lyktes med å stanse volden.

Alta-ordfører Jan Martin Rishaug og LO i Alta advarer mot å sende kraft fra land ut til Wisting-feltet i Barentshavet.

Alta-ordfører Jan Martin Rishaug (Sp) er positiv til en utbygging av Wisting-feltet, men klar på at det ikke kan elektrifiseres fra land, skriver Klassekampen.

– Det må skje med gasskraft med karbonfangst og lagring ute i havet, sier Rishaug.

Både nett- og kraftsituasjonen i regionen er svært presset. Rishaug mener Finnmark trenger strømmen selv – og er negativ til å bygge vindkraft og strømledninger for å dekke det nye behovet.

Equinor og partnerne utsatte i 2022 investeringsbeslutningen – og vil trolig i løpet av året bestemme seg for om feltet bygges ut eller ikke. Equinor har tidligere vurdert kraft fra land, karbonfangst- og lagring på feltet og elektrisitet fra havvind.

Også LO i Alta advarer mot å gi Wisting kraft fra land uten at kraftsituasjonen på land bedres.

– Elektrifisering fra land kan være bra det, men da må vi få strømmen vi trenger. Det er det som er den største utfordringen i Finnmark. Når Melkøya blir koblet på, har vi ikke strøm til noe annet, sier leder Ronny Wilhelmsen, ­leder i LO i Alta.

– Hvis vi skal skape arbeidsplasser, kan vi ikke love vekk all strømmen til en enkeltaktør. Da vil alle de andre lide, sier han.

To personer mistet livet i en serie snøskred i Italia fredag. Flere andre ble alvorlig skadet.

Det første skredet rammet Maira-dalen i sørvest, nær grensen til Frankrike, i regionen Piemonte. Én person omkom og to ble skadet, ifølge Soccorso Alpino. Tilstanden for en av de skadede er kritisk.

I Veneto-regionen nordøst i Italia mistet en 50 år gammel turist på topptur livet da et skred traff skråningen Vajo Gabene i de små Dolomittene, ifølge det italienske nyhetsbyrået ANSA.

En kombinasjon av kraftig snøfall og sterk vind har de siste dagene økt snøskredfaren i Alpene. Lokale myndigheter ber skiløpere og turgåere være forsiktige og de fraråder ferdsel utenfor preparerte løyper.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ønsker å bytte ut forsvarsminister Denys Sjmyhal etter bare et halvt år.

President Volodymyr Zelenskyj har tilbudt stillingen som forsvarsminister til Mykhajlo Fedorov (34), som i dag er digitaliseringsminister og første visestatsminister.

– Jeg har bestemt meg for å endre strukturen i Ukrainas forsvarsdepartement, sa Zelenskyj i sin daglige videotale i sosiale medier fredag.

– Jeg har tilbudt Mykhajlo Fedorov stillingen som ny ukrainsk forsvarsminister, fortsetter han.

Zelenskyj sier Sjmyhal har vist gode resultater som minister og at han blir tilbudt en ny regjeringspost.

Selv om Fedorov har vært minister for digitalisering siden 2019, betraktes han som en politisk novise som er lite kjent i Ukraina.

– Mykhailo er dypt involvert i saker knyttet til droner og er veldig effektiv i digitaliseringen av offentlige tjenester og prosesser, sier Zelenskyj.

Etterretningssjef blir stabssjef

Presidenten begrunner ikke sin beslutning om å omplassere Sjmyhal. 50 år gamle Sjmyhal var statsminister fra 2020 til i fjor sommer, da han tok over som forsvarsminister for Rustem Umerov. Sistnevnte tiltrådte da som leder for Ukrainas sikkerhets- og forsvarsråd.

Tidligere fredag utnevnte Zelenskyj en ny stabssjef. Etterretningssjef Kyrylo Budanov tar over etter Andrij Jermaks skandalepregede avgang i november. Jermak var regnet som en av Ukrainas aller mektigste menn fram til han ble avsatt som følge av en korrupsjonsskandale i fjor høst.

Budanov har siden 2020 vært sjef for Ukrainas militære etterretning (HUR). Fredag ble det også klart at sjefen for utenlandsetterretningen, Oleh Ivatsjenko, tar over Budanovs jobb som leder for HUR.

Taper terreng

Endringene i Zelenskyjs regjering kommer på det som regnes som en svært kritisk periode for Ukraina.

Zelenskyj sa onsdag at en amerikansk-forhandlet avtale om å avslutte krigen er 90 prosent fullført.

De russiske invasjonsstyrkene har fortsatt å ta nytt terreng i Ukraina samtidig som de USA-ledede fredssamtalene ble innledet i fjor. Særlig i november var Russlands fremrykning betydelig.

I 2025 erobret den russiske hæren over 5600 kvadratkilometer av ukrainsk territorium, ifølge en analyse som nyhetsbyrået AFP har gjort av data fra Institute for the Study of War (ISW), som samarbeider med Critical Threats Project.

Det tilsvarer 0,94 prosent av Ukrainas territorium og er mer land enn Russland erobret i hele 2023 og 2024. Samtidig er det langt mindre enn territoriet på 60.000 kvadratkilometer som russerne tok kontroll over i invasjonens første år, 2022.

Flere franske ministre har meldt inn Elon Musks KI-modell Grok til landets medietilsyn etter at den har servert det de kaller seksuelt og sexistisk innhold.

Grok er tilgjengelig på det sosiale mediet X, som Musk eier.

Tidligere fredag sa Grok at brudd på sikkerhetstiltakene hadde ført til «bilder som viser mindreårige i minimalt med klær» på X, og at det blir gjort forbedringer for å forhindre dette.

Ifølge franske Le Monde går det an å be Grok om å «kle av» personer på bilder som blir lagt ut på X.

Økonomiminister Roland Lescure, KI- og digitaliseringsminister Anne Le Hénanff og likestillingsminister Aurore Bergé opplyser i en uttalelse at de har meldt inn Grok til Frankrikes medietilsyn Arcom.

De skriver i uttalelsen at de fordømmer på det sterkeste generering og formidling av sexistisk og seksuelt innhold uten samtykke.

Ofotbanen er innstilt mellom Narvik og Bjørnfjell på grunn av værforholdene. Strekningen åpnes ikke før tidligst søndag kveld.

Bane Nor varsler en ny oppdatering søndag klokken 21, skriver de i en trafikkmelding.

– Det er innstillinger på grunn av værforholdene mellom Narvik og Bjørnfjell. Vi setter ikke opp alternativ transport, skriver de.

Kulden nord i Sverige fører til at alle tog mellom Narvik i Nordland og Gällivare i Lappland i Sverige er innstilt.

Det er målt minus 33 grader flere steder mellom Narvik og Gällivare, og det gjør at SJ mener at det ikke er forsvarlig å kjøre tog på strekningen, skriver Fremover.

Uvær og naturulykker forårsaket skader på bygg og innbo for til samme nær 3 milliarder kroner. Over halvparten var knyttet til ekstremværet Amy.

– 2025 har vært et år med svært mange naturskader. Fjoråret plasserer seg i en gruppe år som peker seg ut med ekstra mange og kostbare skader, sier daglig leder i Norsk Naturskadepool, Marianne Sundvall, i en pressemelding.

Forsikringsselskapene mottok rundt 30.000 naturskader i løpet av fjoråret, hvor skader etter storm dominerte skadebildet. Tallene omfatter skader som dekkes gjennom naturskadeforsikringsordningen.

Nord-Norge ble rammet av kraftig storm i romjula, og uværet førte til betydelige materielle skader. Rundt 1000 av skadene gjelder romjulsstormen med alt fra ødelagte tak og lignende.

Amy dominerer

Ekstremværet Amy herjet i store deler av Sør-Norge i oktober og forårsaket store materielle skader på sin vei. Amy er blant høststormene som gjennom historien har gjort mest skade, ifølge Norsk Naturskadepool.

Rundt 15.000 av skademeldingene er knyttet til Amy, med erstatninger på til sammen 1,8 milliarder kroner.

– God varsling førte likevel til færre skader enn det kunne ha blitt. Mange har vært flinke til å sikre og flytte eiendelene sine, sier daglig leder i Norsk Naturskadepool Marianne Sundvall.

Må regne med mer fremover

På grunn av klimaendringene må vi vente oss en økning i antall naturskader i tiden fremover, ifølge Naturskadepool.

Derfor blir det stadig viktigere med forebygging, tilpasning og forberedelser, sier Sundvall.

– Vi må tilpasse oss en ny virkelighet med stadig flere vær- og naturskader. I Norge har vi heldigvis en av verdens beste naturskadeforsikringsordninger som sikrer at alle med bygning – og innboforsikring også er dekket mot naturskader, sier hun.

Over 3000 skademeldinger fra juletrafikken har allerede kommet inn til forsikringsselskapene. Også i helga kan det bli mye trafikk på veiene, advarer Naf.

Gjensidige alene har mottatt nær 3000 skademeldinger for trafikken fra 22. desember til 2. januar. Kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad understreker at tallene kommer til å bli «betydelig høyere».

– Basert på disse foreløpige tallene, sett opp mot forrige juletrafikk, ser det ut til at julen 2025 har medført et betydelig større antall uhell enn julen før, sier han.

Det er flest uhell blant bilister i Akershus, Vestland, Oslo og Trøndelag.

Den store bulkedagen ble 22. desember. Hittil har Gjensidige registrert 524 skademeldinger denne dagen.

Hos Storebrand er det kommet inn 559 skademeldinger i uke 52. Også her skiller 22. desember seg ut.

– Da fikk vi inn totalt 199 kollisjoner, sier pressevakt Cathrine Myhrer Eldorhagen til NTB.

Også i helgen kan det bli mye trafikk. Med inneklemt fredag 2. januar har nok flere tatt seg en utvidet juleferie. Dermed kan både lørdag og søndag bli travel når folk skal komme seg hjem fra jul, mener Naf.

– Stress ned, du kommer ikke fortere fram selv om pulsen øker, sier Naf-rådgiver Jan Harry Svendsen.

Avhør av mannskapet gjør at det går fremover i etterforskningen av det siste kabelbruddet i Østersjøen. Finsk politi sier hendelsesforløpet er klarlagt.

Onsdag ble lasteskipet Fitburg tatt i beslag mens det var på vei fra Russland til Israel. Skipet mistenkes for sabotasje mot kommunikasjonskabelen som drives av selskapet Elisa og går på tvers av Finskebukta, fra Helsingfors til Tallinn.

Torsdag kunngjorde politiet at de har pågrepet to personer, og at to andre av de 14 i skipets mannskap har blitt nektet utreise. Det er gjort avhør av flere. Mannskapet er fra Russland, Georgia, Kasakhstan og Aserbajdsja, og skipet seiler under flagg fra den karibiske øystaten Saint Vincent og Grenadinene.

– Avhørene har klargjort hendelsesforløpet og de forskjellige rollene til dem i mannskapet, sier overbetjent Risto Lohi i det finske kriminalpolitiet KRP.

Denne uka ble det også oppdaget et dobbelt brudd på en fiberkabel mellom Sverige og Estland, ifølge svenske Post- och Telestyrelsen (PTS). Det har vært flere lignende hendelser de siste årene.

Kulden nord i Sverige fører til at alle tog mellom Narvik i Nordland og Gällivare i Lappland i Sverige er innstilt.

Det er målt minus 33 grader flere steder mellom Narvik og Gällivare, og det gjør at SJ mener at det ikke er forsvarlig å kjøre tog på strekningen, melder Fremover.

– Vi har en nedre grense på minus 35 grader for å kjøre passasjertog. Når det blir 30 minusgrader så har vi en policy om at vi skal gjøre en vurdering om det er forsvarlig, sier presseansvarlig Peter Kraméus i SJ til avisen.

SJ har av sikkerhetshensyn besluttet å innstille alle tog fredag og lørdag, og det vil bli gjort en ny vurdering etter dette.

– Hvis vi får strømstans eller teknisk feil på toget når det er 30 minusgrader eller mer, så kan det være kritisk. Det kan faktisk være livsfarlig hvis en slik situasjon oppstår, sier Kraméus.

Innstillingen berører passasjerer både i Narvik, Abisko og Kiruna.

Det er ikke satt opp alternativ transport for passasjerene, som kan få refundert billettene, booke om eller ordne alternativ transport der SJ dekker inntil 3000 kroner.