I april falt kinesisk fabrikkproduksjon mer enn på nesten to år, etter at Donald Trumps handelskrig slo inn for fullt.

Produksjonsaktiviteten i Kina krympet i sitt raskeste tempo siden juli 2023 – en måned etter at den ekspanderte i sitt raskeste tempo på 12 måneder. Dette skjedde etter at kinesisk eksport økte med mer enn 12 prosent forrige måned da bedriftene forsøkte å komme i forkant av USAs høye tollsatser.

De asiatiske børsene startet svakt onsdag. Nikkei-indeksen gikk opp 0,2 prosent etter børsstart, men i Hongkong falt Hang Seng-indeksen 0,4 prosent.

Børsene falt også i Shanghai, og var også ned i Seoul, Wellington og Jakarta.

Tokyo steg imidlertid, drevet av en oppgang i Sony-aksjen etter meldinger om at selskapet vurderer å skille ut sin brikkeenhet. Dette øker forventningene om at et slikt grep vil utløse skjulte verdier i det japanske underholdnings- og elektronikkselskapet.

Investorene venter nå på offentliggjøringen av viktige amerikanske inflasjons- og BNP-tall senere i dag, mens nye jobbtall er ventet fredag.

Denne uken kommer også kvartalstall fra Wall Street-giganter som Microsoft, Apple, Meta og Amazon.

I helgen ble det slått full beredskapsalarm hos oppdrettsgiganten Nordlaks, etter at lokaliteten Fornes i Lødingen kommune er rammet av algeoppblomstring.

Nordlaks opplyser at det er satt i gang utslakting av lokaliteten Fornes på grunn av algeoppblomstring. Det var Lofotposten som først skrev om saken.

– Det er for tidlig å si noe om omfanget, men det er høy dødelighet og vi gjør løpende vurderinger underveis. Det er viktig å komme raskt i gang ved denne typen hendelser, så kan vi heller stoppe slakting om det skulle vise seg å gå over, sier konsernsjef Eirik Welde.

Alarmen gikk da det lørdag ble funnet død fisk. Da hadde det før helgen blitt rapportert at fisken hadde hatt redusert appetitt. Fisken, som er mellom tre og fire kilo, har vært frisk og fin gjennom vinteren, skriver Nordlaks på sine nettsider.

Welde sier det ser ut til å være en lokal oppblomstring innerst i Øksfjorden.

Nordlaks opplyser at det tas vannprøver flere steder i fjorden. Algeprøvene så langt indikerer at det ikke er samme alge som ved det store algeangrepet i 2019, men dette utredes fortsatt.

Elektronikkgiganten Samsung rapporterte tirsdag en økning i driftsresultatet på 1,2 prosent i første kvartal, drevet av gode salgstall for selskapets nyeste smarttelefoner

Samtidig skaper tilspisset handelskonflikt med USA økt usikkerhet for den sørkoreanske teknologigiganten.

Driftsresultatet i første kvartal endte på 6,68 billioner won – tilsvarende rundt 48,5 milliarder kroner – en oppgang på 1,2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Nettoresultatet økte med hele 21,7 prosent til 8,22 billioner won (60 milliarder kroner) mens omsetningen vokste med 10 prosent til 79,14 billioner won, 574,5 milliarder kroner. Tallene var bedre enn ventet, ifølge nyhetsbyrået Yonhap.

Samsung Electronics, som er verdens største produsent av minnebrikker og flaggskipet i Sør-Koreas største industrikonglomerat, har likevel en krevende tid foran seg. Handelskonflikten mellom USA og flere asiatiske land, inkludert Sør-Korea, gjør fremtiden usikker.

Washington og Seoul forsøker å forhandle fram en ny avtale innen 8. juli, da pausen i Trumps varslede tollsatser utløper.

Frogntunnelen i Akershus ble ved 2-tiden natt til onsdag åpnet for trafikk igjen etter at en buss og en personbil kolliderte i tunnelen ved 22-tiden tirsdag.

– Tunnelen er nå åpen for normal trafikk i begge retninger, opplyser Vegtrafikksentralen ved 2-tiden onsdag

Ulykken skjedde i Frogntunnelen like etter klokken 22 onsdag. Da kolliderte en buss og en personbil. Føreren av personbilen ble kjørt til Ullevål sykehus. Skadegraden på sjåføren er fortsatt ukjent.

I bussen var det tre personer, som slapp uskadet fra ulykken.

Frogntunnelen, som ligger i Frogn kommune, ble også stengt tidligere tirsdag kveld på grunn av en brann i en motorsykkel. Ingen personer ble skadet i hendelsen.

16 jordmødre ved fødeavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø truer med å slutte etter at sykehuset fjerner et tillegg til de mest erfarne jordmødrene.

For snart tre år siden vedtok UNN Tromsø å gi erfarne jordmødre med mer enn ti års ansiennitet et årlig lønnstillegg på 50.000 kroner. Nå har UNN bestemt å fjerne dette tillegget.

16 jordmødre på avdelingen hadde dette tillegget, og disse vurderer nå å si opp jobben, ifølge jordmor Anne Kristin Suhr, som også er tillitsvalgt for NSF Jordmorforbundet, til TV 2.

– De er veldig tydelige på at de vil slutte hvis ikke ledelsen snur, sier Suhr.

Klinikkleder Snorre M. Sollid ved Kirurgisk klinikk i UNN, forklarer at tillegget var midlertidig – og kom da UNN manglet jordmødre og det var vanskelig å rekruttere.

– Siden har situasjonen bedret seg, ved at alle jordmorstillinger er besatt. Behovet for et stabiliseringstillegget er ikke lenger nødvendig, ifølge Sollid.

Han sier det ikke er aktuelt å re-innsette stabiliseringstillegget.

Det var iTromsø som skrev om fjerningen av tillegget først. Etter at jordmoryrket ble et masterstudie, får de som nå er nyutdannede et tillegg som gir dem høyere lønn enn kolleger med mer enn ti års ansiennitet.

Canadiske TMC er det første selskapet til å søke om tillatelse av amerikanske myndigheter til å drive gruvedrift på havbunnen i internasjonalt farvann.

– I dag tar vi et stort skritt fremover – ikke bare for TMC, men for USAs mineraluavhengighet og industrielle gjenreisning, sier Gerard Barron, styreleder og administrerende direktør i The Metals Company (TMC).

Tidligere i april undertegnet USAs president Donald Trump en presidentordre som åpner for utvidet gruvedrift på havbunnen – stikk i strid med internasjonale retningslinjer.

Dyphavsmineraler er svært ettertraktet og brukes blant annet i batterier for elbiler og elektriske kabler, men miljøorganisasjoner er bekymret for de miljømessige konsekvensene av utvinningen.

Endret strategi

TMC kunngjorde i mars at de kom til å søke om den første kommersielle utvinningstillatelsen fra amerikanske myndigheter.

Det var en brå endring i selskapet strategi, ettersom TMC opprinnelig hadde indikert at de skulle sende søknaden til Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA) – et FN-organ med ansvar for å forvalte mineralressurser på dyphavsbunnen i internasjonalt farvann.

TMC begrunner beslutningen om å gå utenom ISA med at organisasjonen bruker for lang tid på å vedta et regelverk for utnyttelse av havbunnsmineraler.

– Mangel på respekt

USA er ikke medlem av ISA, og Trumps presidentordre viser til en lite kjent lov fra 1980 som gir den amerikanske regjering myndighet til å utstede tillatelser til gruvedrift på havbunnen i internasjonale farvann.

– Dette blir husket som en handling som viser total mangel på respekt for folkeretten og vitenskap, sa Greenpeace-aktivist Ruth Ramos etter at presidentordren ble kjent.

Miljøvernere mener at dyphavsutvinning truer økosystemer vi vet lite om.

Norges digitale samfunn har nesten et like høyt utslipp som flytrafikken innenlands. Nå vil regjeringen at vi skal reparere mer, og kjøpe mindre.

Innen 2050 kan utslippene fra digitaliseringen bli 2,7 ganger større, viser en fersk analyse.

– 75 prosent av utslippene kommer fra digitale forbruksvarer. Det er mye å spare på å reparere nettbrett og PC-er fremfor å kjøpe nytt, eller å bruke mobilen ett år lengre, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding tirsdag.

Det er regjeringen som har bedt Norges kommunikasjonsmyndighet (Nkom) om å få på plass en bærekraftsanalyse av digital infrastruktur. Analysen omfatter hele den fysiske digitale infrastrukturen: datasentre, mobilnett, fiber, satellitt og digitale sluttbrukerenheter, som mobil, PC, nettbrett og lignende.

Analysen viser at Norges CO2-utslipp fra digital infrastruktur i 2024 lå på 1,1 millioner tonn. Til sammenligning var de direkte utslippene fra innenriks flytrafikk 1,2 millioner tonn CO2 i 2023.

Analysen viser at klimafotavtrykket fra digital infrastruktur kan bli nesten tre ganger så stort i 2050 sammenlignet med i dag. Mens det i dag er digitale enheter som mobiltelefoner, PC-er og skjermer som står for det største utslippet, vil datasentre ha størst avtrykk i tiden fram mot 2050.

– Som samfunn må vi være opptatt av to ting samtidig. Vi må både redusere klimafotavtrykket fra digital infrastruktur og øke bærekraftseffekten ved hjelp av digitalisering i andre sektorer, understreker direktør John Eivind Velure i Nkom.

Analysen skal nå ut på høring.