Nyhetsstudio

Olje- og gjødselaksjer steg på Oslo Børs tirsdag, etter at oljeprisen igjen har klatret over 100 dollar fatet det siste døgnet.

Oslo Børs stengte tirsdag med en oppgang på 0,38 prosent for hovedindeksen, og endte på 1956,18 poeng.

Oljeprisen har det siste døgnet klatret tilbake til over 100 dollar fatet, etter at USAs president Donald Trumps uttalelse om at han ikke vil bombe iranske oljeanlegg fikk prisen til å stupe til 94 dollar mandag ettermiddag.

Dette er godt nytt for oljeselskapene på Oslo Børs, som hadde oppgang tirsdag etter å ha falt mandag som følge av Trumps melding.

Equinor endte dagen med en oppgang på 2,62 prosent, mens Vår Energi-aksjen gikk opp med 2,45 prosent. Den største vinneren av de store norske oljeselskapene er Aker BP, som gikk opp 3,85 prosent.

Krigen i Midtøsten påvirker prisene på kunstgjødsel, og enkelte steder har prisen økt med opptil 50 prosent.

Yara International er blant verdens største produsenter av gjødsel, og klatret tirsdag 5,23 prosent på børsen. De siste 30 dagene har de vokst med hele 11,58 prosent.

Det er heller ingen dramatiske endringer hos de toneangivende europeiske børsene. FTSE 100 i London går opp 0,6 prosent, DAX i Frankfurt går ned 0,06 prosent og CAC 40 i Paris går opp 0,23 prosent.

To personer er drept og fire personer såret i et russisk angrep i byen Ivano-Frankivsk vest i Ukraina.

I tillegg er én person drept og elleve såret i et angrep i Vinnytsia.

Russland sendte tirsdag over 400 droner mot Ukraina i et av de største luftangrepene på dagtid så langt i krigen, ifølge det ukrainske luftforsvaret. Angrepene har rammet byer over hele landet, blant annet Lviv i den vestlige delen av landet.

– De har allerede sendt over 400 droner siden i morges, sier en talsperson for det ukrainske luftforsvaret til nyhetsbyrået AFP.

– I så stor skala er dette i praksis første gang. Jeg kan ikke huske at det har vært slike angrep på dagtid med så mange droner.

Siden mandag kveld har Russland sendt 948 droner, ifølge det ukrainske luftforsvaret.

Samtidig opplyser russiske myndigheter at én person er drept og 13 såret i ukrainske angrep i Kursk-regionen i Russland, nær grensen til Ukraina.

Bulkskipet LMZ Pluto har problemer i dårlig vær i Norskehavet og har sendt ut nødmelding, opplyser Hovedredningssentralen til TV 2.

– De har meldt tidligere i dag at de hadde motorstans og framdriftsproblemer. Så har værforholdene forverret seg og kapteinen har bedt om evakuering og har sendt ut nødmelding, sier kommunikasjonssjef Anja Bakken i Hovedredningssentralen Sør-Norge til TV 2.

Det er 23 personer om bord.

Et redningshelikopter fra Ørland er på vei. I tillegg vurderes det om ytterligere et helikopter skal sendes ut.

Det 189 meter lange skipet befinner seg ifølge Marine Traffic i Norskehavet vest for Sandnessjøen. Det er på vei fra Murmansk i Russland til Santa Marta i Colombia. Det er registrert på Marshalløyene.

For første gang er laks, ørret, sild og elg rødlistet i Sverige. Torsken anses som sterkt truet.

Den oppdaterte rødlista ble presentert av Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) tirsdag.

Antall arter på lista har økt med 10 prosent siden forrige utgave i 2020. Blant nykommerne er flere viktige matfisker.

Både laks, ørret og sild anses nå som nær truet. Situasjonen har også forverret seg for torsken, som regnes som sterkt truet. Ål er fortsatt akutt truet.

– En mer bærekraftig fangstforvaltning, sammen med andre miljøtiltak, trengs for å forbedre situasjonen, sier Ann-Britt Florin ved SLU Aqua, som har ansvaret for rødlisting av fisk.

Også elg anses for første gang som nær truet i Sverige. En av grunnene er paradoksalt nok at myndighetene har ønsket felling av mer elg, blant annet for å hindre beiteskader, skriver det norske magasinet Jakt & Fiske.

For noen arter har situasjonen bedret seg, og en av dem er havørna. Siden bestanden har økt, er havørna nå tatt ut av den svenske rødlista.

Nasa setter planen om å bygge en romstasjon i bane rundt månen på pause, og vil heller fokusere på å bygge en base på månens overflate.

Prosjektet med en romstasjon i månebane har fått navnet Gateway. Det settes på pause i sin nåværende form, sier Nasa-sjef Jared Isaacman i en uttalelse.

Både den europeiske romfartsorganisasjonen Esa og andre internasjonale organisasjoner har vært partnere i prosjektet. Beslutningen kommer i kjølvannet av omfattende endringer i et beslektet prestisjeprogram, nemlig Artemis, som har som mål å sende astronauter til månen innen 2028.

Endringene i Artemis-programmet ble kunngjort av den ferske Nasa-sjefen for mindre enn en måned siden.

Endringene i Nasas strategi kommer samtidig som Artemis 2-ferden, som etter planen skulle starte i februar, er utsatt til tidlig i april. Den bemannede ekspedisjonen har som mål å sende en gruppe astronauter forbi månen for første gang på over 50 år. Noen landing skal imidlertid ikke skje i denne omgang.

En rumensk og en ukrainsk statsborger som er mistenkt for å ha spionert for Russland, er pågrepet i Spania og Tyskland, opplyser tysk påtalemyndighet.

En kvinne, den rumenske statsborgeren, ble pågrepet i Tyskland, og en mann, den ukrainske statsborgeren, ble pågrepet i Spania.

Ifølge en uttalelse fra påtalemyndigheten skal spionasjen ha skjedd i Tyskland. De siktede skal ha levert inn etterretning om en gitt person som leverte droner og tilhørende komponenter til Ukraina.

Påtalemyndighetens hypotese bygger på at mannen drev spionasje en periode, før han flyttet til Spania og kvinnen deretter tok over.

En sivil marokkaner som jobbet for De forente arabiske emiraters væpnede styrker er drept i et iransk angrep i Bahrain, ifølge Emiratenes forsvarsdepartementet.

– Forsvarsdepartementet sørger over tapet av en marokkansk sivil i tjeneste for UAEs væpnede styrker, som ble drept under et rutinemessig oppdrag i Bahrain etter et iransk missilangrep, heter det i en uttalelse fra det emiratiske departementet på X.

Mannen var innleid for å bistå de væpnede styrkene.

Bahrains militære styrker har også uttalt at en ansatt i UAEs hær ble drept på bahrainsk territorium mens han hjalp de bahrainske styrkene med å forsvare seg mot iranske angrep.

466 personer er arrestert i Iran, anklaget for å ha forsøkt å destabilisere landet gjennom nettaktivitet, ifølge statlig mediene.

– Disse personene forsøkte å spre forvirring i den offentlige debatten, skape frykt og angst i samfunnet, fremme usikkerhet og spre propaganda til fordel for fienden, heter det i en uttalelse fra politiet gjengitt av det iranske statlige nyhetsbyrået Irna.

Det gis ingen konkrete detaljer om hva slags nettaktivitet det er snakk om, ei heller tidspunktet for arrestasjonene.

Iranske myndigheter har stengt all tilgang til internett siden krigen brøt ut 28. februar etter de amerikansk-israelske angrepene mot Iran.

Den siste måneden har kun en håndfull av autoriserte personer hatt tilgang til globalt internett i Iran. Andre har forsøkt å komme rundt blokkeringene ved å koble seg opp mot VPN-løsninger eller Starlink, noe som er forbudt i landet.

Iranere har vel å merke tilgang til lokalt internett for å kunne kommunisere mer hverandre og tilgang til interne iranske tjenester.

Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,35 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,32 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 85,3 øre, i Nord-Norge blir den 26,6 øre, og i Vest-Norge blir den 1,33 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,91 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 14,005 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 50,5 øre, Sørvest-Norge 47,6 øre, Midt-Norge 40,1 øre og Vest-Norge 1,11 kroner.

Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,38 kroner per kWh og 1,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 62,6 øre per kWh og 1,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Flere partier foreslår å kutte veibruksavgiften for å bøte på de høye drivstoffprisene.

Flere av opposisjonspartiene støtter forslag om å kutte veibruksavgiften midlertidig som tiltak mot de høye prisene på bensin og diesel. Avgiften er innbakt i drivstoffprisene.

Kristelig Folkeparti har lagt fram et forslag for Stortinget, mens Høyre vil foreslå å kutte avgiften fra 1. april til 1. september.

Dermed kan regjeringen overkjøres av flertallet på Stortinget.

– Høyre mener det er behov for strakstiltak for å gjøre drivstoff billigere for folk flest og næringsdrivende. Det er uklart hvordan situasjonen vil utvikle seg, og vi foreslår derfor i første omgang å suspendere veibruksavgiften til over sommeren, sier finanspolitisk talsperson Nikolai Astrup.

Appellerer til Sp

– Det vil utgjøre over fire kroner for bensin og tre kroner for diesel. Det er et kutt som vil monne for både folk og næringsliv, sier Astrup.

Han håper på flertall for forslaget og oppfordrer særlig Senterpartiet og partileder Trygve Slagsvold Vedum til å stemme for forslaget.

– Nå har han mulighet for å sikre flertall for en bedre hverdagsøkonomi for folk og næringsliv i hele landet, sier Astrup.

Vedum sier til E24 at han ønsker seg flere tiltak, men mener kompensasjonsordninger kan være mer effektive enn å kutte i drivstoffavgiftene.

– Vi jobber for en meny av tiltak: justering av kontrakter, flere offentlige prosjekter, lavere bilavgifter og økt reisefradrag, sier Vedum.

KrF har lagt fram forslag

Kristelig Folkeparti (KrF) har allerede lagt fram et forslag for Stortinget om å kutte avgiften i tre måneder.

– Jeg er veldig glad for at Høyre nå støtter å fjerne veibruksavgiften som et midlertidig kutt i drivstoffavgiftene i lys av de høye prisene. Vi håper også at de ønsker å støtte vårt hasteforslag som allerede er fremmet, sier Jørgen Kristiansen i KrF.

Selv om det ligger an til at kuttet får flertall, er det ikke klart hvilket parti sitt forslag som eventuelt stemmes gjennom. Det er heller ikke klart når Stortinget skal behandle sakene.

– Vi må alle jobbe sammen for at drivstoffprisene skal gå ned. Folk trenger slike kutt nå, sier Kristiansen.

Vil gå lenger

Fremskrittspartiet Hans Andreas Limi kritiserer regjeringen for å bare vente og se, skriver E24. Han støtter å kutte avgiften, men vil gå enda lenger.

– Vi har foreslått å fjerne veibruksavgiften på bensin og diesel, samt å fjerne CO2-avgiften på diesel som brukes i bygg- og anleggssektoren, altså til maskiner som ikke kjører på vei. Dette vil være et betydelig tiltak for å redusere kostnadene, både for privatbilister og for næringslivet, sier Limi i Frp.

Han sier de også har fremmet forslag om å kutte avgiften ut året.

Stoltenberg avviser kutt i drivstoffavgiftene

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sier det ikke er aktuelt å kutte drivstoffavgiftene, selv om Sverige har gjort det samme.

– Jeg ser at Sverige nå reduserer dieselprisen med 40 øre, men 40 øre vil ikke løse dette problemet, sier Stoltenberg til VG. Sverige har tatt grep og vil midlertidig kutte avgiftene på bensin og diesel. I praksis kuttes prisene med en krone per liter bensin og 40 øre på diesel fra 1. mai til slutten av desember.

I forrige uke utelukket ikke Stoltenberg tiltak for å bøte på stadig høyere bensin- og dieselpriser, men sa at det tidligst vil komme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai.

– Det er Stortinget som vedtar avgifter. Det skjer ikke noe med avgiftene før Stortinget har hatt en behandling, sier Stoltenberg i intervjuet med VG.

– Ordentlig helhetsinntrykk

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til TV 2 at de følger situasjonen tett, men han er enig med Stoltenberg i å vente.

– Vi må få et ordentlig helhetsinntrykk før vi vurderer om det er naturlig med tiltak, sier Støre.

– Vi ønsker å se litt mer av om det er det mest treffsikre tiltaket hvis vi skal gjøre noe for å bedre folks økonomi i den situasjonen vi står i. Det er ikke sikkert at det er de grepene vi eventuelt kommer til å velge, sier Støre.

Ifølge Finansdepartementet vil et kutt i pumpeprisen på én krone og 25 øre koste rundt tre milliarder kroner.