Nyhetsstudio

For mange betyr ferien en fullstappet bil, gjerne med forventningsfulle barn i baksetet. Norges Trafikkskoleforbund ber bilistene ta forholdsregler.

– Mange forbinder sommerkjøring med frihet og ferie, men det er også en periode med mer trafikk, lengre kjøreetapper og flere ulykker. Gi kjøringen den tiden og oppmerksomheten den trenger, sier Oda Berger Engelstad, trafikklærer og fagrådgiver i Norges Trafikkskoleforbund, i en pressemelding.

46 prosent av ulykkene de siste ti årene har vært knyttet til uoppmerksomhet, manglende erfaring eller dårlige vurderinger, ifølge Norges Trafikkskoleforbund.

Pass på farten

Tall fra Statens vegvesen viser at trafikantene selv var medvirkende faktor i ni av ti dødsulykker, og at fart er en medvirkende faktor i rundt fire av ti dødsulykker.

– Mitt beste tips er å være til stede mens du kjører bil. Legg vekk telefonen og ikke styr unødig med skjermen mens du kjører, sier hun videre.

Hun understreker at sommertrafikken skiller seg fra resten av året. Flere kjører på ukjente veier, bilen er tyngre lastet, og mange kjører lengre enn de er vant til.

– Ta pauser

– Når bilen er full av bagasje og passasjerer, endres kjøreegenskapene. Bremselengden blir lengre, og veigrepet kan bli dårligere, forteller Engelstad.

Forbundet anbefaler blant annet å tilpasse farten etter forholdene og ta pauser før man blir sliten. De minner også om å sikre løse gjenstander godt og være klar over at tung last kan gjøre både styring og bremsing vanskeligere.

Lav fyllingsgrad i vannmagasinene i Sør-Norge kan bidra til høyere strømpriser framover.

Fyllingsgraden er lavere enn normalt i Sør-Norge, noe som kan bety dyrere strøm der. Nord-Norge har imidlertid rekordfulle vannmagasiner.

Det viser den ukentlige magasinstatistikken fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Vannmagasiner er store oppdemmede innsjøene som samler vann til vannkraftverk. Når det er lite vann i magasinene, blir det vanskeligere å produsere vannkraft. Det kan påvirke strømprisene.

Lite snø gir mindre vann i magasinene

Leder for nordisk energidisponering i Statkraft, Torbjørn Olsen, mener det skyldes lite snø i fjellet.

– Vi nærmer oss slutten av snøsmeltingen, og videre utvikling i magasinene er avhengig av hvor mye regn som kommer i månedene framover, sier han til NTB.

For andre år på rad har det vært lite snø i fjellet i Sør-Norge. Gjennom vinteren har Statkraft hatt dette i prognosene og disponert vannet i magasinene deretter.

NVE venter at flere av vannkraftmagasinene vil romme mindre enn de har gjort de siste 30 årene. Lite vann i magasinene vil gjøre det vanskeligere å produsere vannkraft. Det kan gjøre at det blir dyrt å bruke strøm.

Prisen på gass kan få mer å si

Men strømprisen påvirkes av mer enn bare været.

– Situasjonen i Midtøsten en ukjent faktor som påvirker prisen på gass. Når vi har tørre år, påvirkes strømprisen i Norge i større grad av gassprisen enn i år med mye vann i magasinene, forklarer Olsen.

Han forsikrer om at Statkraft likevel har gode planer som sikrer strøm i stikkontakten hele vinteren.

Mens hundkrefttilfellene øker, deler flere influensere farlig budskap om soling. Ekspertene er krystallklare: Solkrem er ikke farlig. Og huden din blir skadet av UV-stråler, også om du ikke blir solbrent og er brun fra før.

– Økningen i veksten av forekomst av føflekkreft er i dag høyere enn i 2019, og omtrent dobbelt, sier fagdirektør for optisk stråling Lill Tove Nilsen i Direktoratet for strålevern og atomtrygghet (DSA).

I 2019 satte de som mål å redusere veksten i forekomst med 25 prosent innen 2040. I stedet ligger vi nå i verdenstoppen med årlig hudkrefttilfeller.

Tall fra 2020–2022 viser i stedet en økning på over 90 nye tilfeller hvert år, forteller Nilsen, som understreker at det samtidig har blitt et økt samarbeid mellom ulike etater:

– I tillegg til at tiltaksarbeidet tar tid, må vi kjempe mot desinformasjon om at man bør sole seg mest mulig og ikke bruke solkrem. Det er veldig ødeleggende.

For mye for sent

De vanligste hudkrefttypene er basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom og føflekkreft, også kalt melanom, som er den mest alvorlige. Hvert år får rundt 30.000 nordmenn én av disse diagnosene.

– I 2025 var hudkreft den neste største kreftformen blant menn, og den fjerde største blant kvinner. Det er urovekkende, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen til Nynorsk pressekontor.

197 menn og 130 kvinner døde av føflekkreft i Norge i fjor. Selv om nærmest alle overlever de ikke-melanome hudkreft-typene, lever mange av pasientene med store plager. Også disse hudkrefttypene kan ha et aggressivt og alvorlig forløp.

– Nordmenn blir lett solbrent og reagerer ofte sent, slik at kreften er langtkommet før de oppsøker lege. Hvor raskt man kommer i gang med behandling, påvirker i stor grad prognosen for føflekkreft. Når den først har begynt å spre seg, kan det gå ganske fort, advarer Enerstvedt, som også leder den norske Hudlegeforeningen.

Hoper seg over

Rundt 90 prosent av alle hudkrefttilfeller er et direkte resultat av UV-stråling mot ubeskyttet hud. Å ha vært solbrent flere ganger i ung alder øker risikoen betraktelig.

Lill Tove Nilsen hos DSA sier den største utfordringen er at vi kjenner eller ser effekten av UV-stråling før vi har vært utsatt for for mye stråling:

– Du får skader også før du blir solbrent, både mye sol over tid og om du blir brent, øker risikoen for hudkreft.

– UV-strålene kan gi DNA-skader, og noen av disse kan hope seg opp i huden og trigge hudkreft ved senere UV-stråling.

Obs fra 11.30

Det er aller sterkest stråling i tiden fra klokken 11.30 til 15.30. Før klokken 10 og etter klokken 17 kan vi være ute minst tre ganger så lenge som midt på dagen for å få samme UV-eksponering.

Lett skydekke demper også i liten grad strålene. Drivende skyer kan faktisk forsterke strålingen fordi strålene kan bli reflektert i skykanten. Det samme gjelder sjø og snø, forklarer Nilsen til NPK.

UV-indeksen er et mål på hvor sterk UV-strålingen fra solen er. Skalaen går fra 1 til 11+. Jo høyere tall, jo kraftigere stråling. 6 og 7, som det nå er ventet i Sør-Norge de neste dagene, innebærer sterk stråling.

– Det er viktig å være ute og være aktiv, men solvern er nødvendig på alle dager der UV-indeksen er tre eller høyere, sier Nilsen til NPK.

Lang skygge = bra

Mens rundt 40 prosent av befolkningen bruker UV-indeksen for å vite når de bør verne seg mot solen, sier nå 41 prosent av unge under 30 år at de bruker indeksen for å sole seg når indeksen er høy. Dette er en økning fra 2024, da 20 prosent av de unge oppga en slik praksis. Det viser Solvaneundersøkelsen som nylig ble gjennomført for DSA.

Fenomenet stammer trolig fra influensere på sosiale medier. Der er det flere som hevder at det er bedre å sole seg i perioder med høy UV-stråling og i kort tid, og gjennom det bygge opp en slags base som skal styrke motstandskraften i huden.

– Dette er direkte feil. Huden blir skadet selv om du ikke blir synlig solbrent, og den får også skader mens du forsøker å herde huden. At du ikke blir like fort solbrent på slutten av sommeren, skyldes at huden er blitt tykkere for å verne seg mot solen. Men underveis får du altså skader som blir liggende lagret og som kan trigge hudkreft senere.

Nok D-vitamin

Hudlege Kristian Enerstvedt har også registrert de mange påstandene om soling og stråling som deles på sosiale medier. Noen hevder for eksempel at solkrem i seg selv er mer skadelig enn solen.

– Vi har to typer solkrem; fysisk filtersolkrem, som gjerne brukes på barn og som ligger utenpå huden, og kjemisk solkrem, som trekker inn i huden. Begge typene har vært gjenstand for mange studier, og ingen av dem har så langt vist at solkrem har skadelige effekter, sier han.

Han avviser også at solkrem hindrer kroppen i å ta opp nødvendig D-vitamin:

– Det skal lite UV-stråling til for å sette i gang kroppens produksjon av D-vitamin i sommerhalvåret. Selv med normal bruk av solkrem vil D-vitaminproduksjonen være tilstrekkelig.

– For selv om det står faktor 50 på flasken, får de færreste så høy beskyttelse etter påføring av solkrem. Årsaken er at de fleste smører på et mye tynnere lag enn det som er gjort i studiene.

Solkrem beskytter heller ikke likt mot UVA og UVB. Forholdet er som regel en til tre. Står det SPF 30 på solkremen, betyr det at kremen har et UVB-vern på faktor 30, mens UVA-vernet ligger på rundt 10. Skal man ha et høyt UVA-vern, må man altså høyere opp i SPF.

– Om du oppdager hudforandringer, slik som nye føflekker, kuler, knuter eller føflekker som endrer form, størrelse eller farge, bør du oppsøke lege raskt. Det bør du også om du har sår som væsker og ikke vil gro.

Oljelageret Poltavskaja i Krasnodar-regionen sør i Russland brenner etter at vrakrester fra en drone falt ned på anlegget, melder det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Det statlige russiske nyhetsbyrået viser til lokale tjenestepersoner. Krasnodar-regionen ligger sør i Russland, ved Svartehavet.

Det samme oljeanlegget i Poltavskaja ble også angrepet 16. juni. Krasnodar-regionen ligger øst for den russiskannekterte Krym-halvøya.

Søknadene til det tyske forsvaret har økt kraftig etter innføringen av en ny ordning for militærtjeneste.

Så langt i år har Tyskland mottatt rundt 38.500 søknader til ulike militære karriereløp. Det er 24 prosent flere enn på samme tid i 2025, opplyser forsvarsdepartementet.

Antallet som faktisk er tatt inn i tjeneste, har økt med 13 prosent til rundt 11.000.

Den nye loven om militærtjeneste trådte i kraft 1. januar. Målet er å øke antallet soldater slik at Tyskland kan møte skjerpede Nato-mål etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

Tyskland vil øke antallet aktive soldater fra litt over 180.000 i dag til 260.000. I tillegg skal landet bygge opp en reservestyrke på 200.000 personer.

Tyskland avviklet obligatorisk militærtjeneste i 2011. Den nye ordningen er fortsatt frivillig, men inneholder flere insentiver for å tiltrekke seg rekrutter.

Ukraina vil gjennomføre forebyggende angrep mot anlegg som Russland bruker i krigen, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Uttalelsen kom i Zelenskyjs kveldstale onsdag.

– Jeg har instruert etterretningstjenestene og militæret om å ta forebyggende skritt mot anlegg Russland bruker til å utvide krigsinnsatsen, sa Zelenskyj.

Ukraina har trappet opp angrepene mot russisk energiinfrastruktur i et forsøk på å presse Moskva til forhandlinger.

Onsdag slo ukrainske droner ut strømmen i den største byen på russisk-okkuperte Krym. Samtidig ble anlegg i det sentrale og sørlige Russland angrepet, mens drivstoffkrisen i landet forverres.

Oljeraffineriet i Moskva vil være ute av drift i minst seks måneder etter at det ble påført omfattende skader i ukrainske droneangrep, opplyser industrikilder. Det gjør Russlands forsøk på å håndtere drivstoffmangel i verdens største land mer krevende.

Russlands produksjon av petroleumsprodukter og koks falt 13,5 prosent i mai sammenlignet med samme måned i fjor, viser sjeldne offisielle tall som ble offentliggjort onsdag. Nedgangen er større enn tidligere.

Russland er verdens tredje største oljeprodusent, men har sluttet å offentliggjøre store deler av dataene om oljeproduksjon og eksport etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.

Skattekommisjonens rapport er ikke verdt papiret den er skrevet på, sier AUF-leder Gaute Skjervø. Forslaget om kutt i formuesskatten får AUF til å reagere.

AUF-leder Gaute Skjervø sier han mener Arbeiderpartiet ikke kan bli med på et forlik som øker forskjellene, skriver Klassekampen.

– Dette er store kutt til dem som har mest fra før. Hele Aps eksistensberettigelse er å flytte penger og makt fra prosenten på toppen til resten av oss. Jeg ser ikke den visjonen i skattekommisjonen i det hele tatt, sier Skjervø.

Samlet vil forslagene fra Skattekommisjonen, der Ap var med, bety en reduksjon i skattenivået på mellom 4,1 og 23 milliarder kroner.

AUF-lederen mener skattepolitikken bør gjøres opp internt på rødgrønn side - og at moderpartiet ikke kan være med på kompromiss som driver opp ulikheten i Norge.

Kommisjonen foreslår kutt i formuesskatten på inntil 20 milliarder kroner - og foreslåtte lettelser i inntektsskatten vil koste staten 18,5 milliarder kroner i skatteinntekter.

– Ap må sørge for økonomisk omfordeling. Det har vært Arbeiderpartiets oppgave i 150 år. Skal vi overleve i 150 år til, så må det være øverste mål, sier Skjervø.

Kommisjonen har bestått av representanter fra alle stortingspartiene utenom Frp, mens Rødts representant trakk seg i protest før rapporten var ferdig.

Offshore Norge og Forbundet Styrke ble natt til torsdag enige om en ny tariffavtale for ansatte på landbasene. Dermed blir det ingen streik på forsyningsbasene offshore .

Partene enige om en ny tariffavtale en drøy time etter fristen.

– Det har vært en krevende mekling, men vi er fornøyde med å oppnå et resultat som videreutvikler landbaseavtalen, sier forhandlingsleder Christopher Talgø i Styrke.

Blant annet gis det et generelt tillegg i henhold til frontfagsoppgjøret på 6,50 kroner per time fra 1. juni. Forbundet fikk også gjennomslag for kravet om at alle bedrifter på landbaseavtalen skal forskuttere syke-, foreldre- og pleiepenger, opplyser Styrke.

– Det har vært en krevende mekling, men vi er godt fornøyde med å ha landet en ny avtale, sier forhandlingsleder Silje Tufto i Offshore Norge.

Landbaseavtalene er minstelønnsavtaler, og lønn forhandles lokalt i den enkelte bedrift. Landbaseavtalen omfatter cirka 1750 Styrke-medlemmer, inkludert de som jobber i tilslutningsbedrifter utenfor Offshore Norge.

USAs president Donald Trump sier at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj gjør det ganske bra i krigen mot Russland.

Under en pressekonferanse i Det hvite hus onsdag fikk Trump spørsmål om han mener Zelenskyj er i ferd med å vinne krigen. Han svarte at den ukrainske presidenten holder stand, til tross for store tap på begge sider.

– Uansett hvordan man ser på det, gjør han det ganske bra, sa Trump.

394 bjørner får felles under høstens lisensjakt i Sverige. Det utgjør rundt 14 prosent av bestanden.

I Sverige reagerer både Naturskyddsföreningen og Svenska Rovdjursföreningen på antallet. Sistnevnte påklager alle vedtakene.

De ønsker at vedtakene skal prøves mot EUs art- og habitatdirektiv, som er overordnet svensk lovgivning.

– Vi klager generelt på beslutningen som gjelder skadefelling og lisensjakt. Vi vil ha en levedyktig bjørnestamme, sier jurist Björn Israelsson i Svenska Rovdjursföreningen.

Skadefelling, som er et begrep som brukes om avliving av vilt som kan påføre skader på for eksempel husdyr eller mennesker, kommer i tillegg til lisensjakten.

Sist gang antall bjørner i Sverige ble kartlagt, var i 2022. Da fantes det 2800 bjørner i landet.

– Vi mener dette er et altfor høyt uttak med tanke på at bjørnen er fredet og strengt vernet. De siste årenes lisensjakt har ført til en kraftig nedgang i bjørnestammen, sier Isak Isaksson, rovdyrekspert i Naturskyddsföreningen

Lisensjakten på bjørn starter 21. august. Den foregår i de sju nordligste fylkene i Sverige.