Nyhetsstudio

S-matte skal neste år byttes i nye matematikkfag som skal lokke flere elever til å elske avansert matte. Statistikk og matte for økonomi skal gjøre susen.

I de nye læreplanene fra 2020 ble Matematikk for samfunnsfag – såkalt S-matte – vanskeligere. Langt færre elever velger nå disse fagene, i stedet tar de den enkleste matematikken det andre året på videregående, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

Skoleåret 2020/2021 valgte over 8262 elever S1, ifølge statistikken. I 2025/2026 har tallet sunket til 1518. Elevtallet på S2 har minket i nesten samme takt.

Fra høsten 2027 blir S-matte derfor byttet ut med de nye fagene «Matematikk for økonomi» og «Statistikk», går det fram av en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

– Mer motiverende

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) sier endringene skal gi elevene et mer motiverende matematikktilbud. Det skal også være mer relevant.

– Det svekker realfagskompetansen Norge trenger at flere velger den enkleste matematikken. Arbeiderparti-regjeringen vil ikke at Norge skal tape viktig matematisk kompetanse, sier ministeren, som vil senke terskelen for å fordype seg i vanskeligere matematikk.

– Da må vi ha et læreplanverk som treffer flere elever på et fornuftig mellomnivå.

De nye mattefagene skal fortsatt ligge på et nivå mellom P- og R-matte. matte. Kompetansemålene er mer konkrete og tydeligere på hva elevene skal lære.

Matte fra skolestart

Det er Utdanningsdirektoratet som har utredet forslag til nye fag. Læreplanene til de nye fagene er sendt på høring, og er altså planlagt innført fra skolestart 2027.

Samtidig jobber departementet med å få nok elever til R2, det mest avanserte matematikkfaget.

Nordtun har derfor blant annet foreslått å justere læreplanen i matematikk for 1. til 10. trinn, og et forslag som også nylig ble sendt på høring.

Der er regneferdigheter løftet tydeligere fram. Det kommer ifølge departementet klarere fram hva elevene skal kunne, enten de går i småskolen, på mellomtrinnet eller på ungdomsskolen.

Havneanlegget i den russiske svartehavsbyen Taman har fått skader i et ukrainsk droneangrep, ifølge lokale myndigheter.

Angrepet utløste brann på havneanlegget, står det i en uttalelse fra Krasnodar-regionens guvernør Venjamin Kondratjev søndag morgen.

Taman ligger like øst for Krim-halvøya, på det russiske fastlandet.

USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er enige om at USA bør jobbe for å redusere Irans oljeeksport til Iran, ifølge Axios.

Nyhetsnettstedet Axios meldte dette lørdag, med to amerikanske tjenestemenn som kilder, etter Netanyahus besøk til Det hvite hus onsdag.

– Vi ble enige om at vi skal gjøre det vi kan og legge fullt press på Iran, for eksempel når det gjelder iransk oljesalg til Kina, sier en av kildene.

Kina er mottaker av over 80 prosent av Irans oljeeksport. Enhver reduksjon i denne handelen vil dermed bety lavere oljeinntekter for Iran.

Amerikanske og iranske utsendinger hadde i forrige uke samtaler via meklere fra Oman, i et forsøk på å gi nytt liv til et diplomatisk fremstøt for å få i stand en atomavtale. Partene skal møtes på nytt kommende uke. Samtidig har Trump økt presset på Iran ved å sende marinefartøy til Midtøsten-regionen.

Ifølge to tjenestemenn som Reuters har snakket med, har USA lagt planer for en potensiell flere uker lang operasjon mot Iran hvis Trump skulle beordre angrep.

Nato-sjef Mark Rutte sier at Russland lider store tap i Ukraina og at Nato kan vinne enhver kamp mot Russland hvis landet skulle angripe Nato.

Russland er påført «ville tap» i Ukraina, med rundt 65.000 drepte soldater de siste to månedene, sa Natos generalsekretær Mark Rutte på sikkerhetskonferansen i München lørdag.

Under et separat arrangement samme dag sa han at Nato som allianse er sterk nok til at Russland ikke vil forsøke å angripe Nato nå.

– Vi ville ha vunnet enhver kamp mot Russland hvis de skulle angripe oss nå, og vi må forsikre oss om at det fortsatt er slik om to, fire og seks år, sa Rutte.

Norge bidrar med 1 milliard kroner til reservedeler til luftvernsystemet Patriot til Ukraina i samarbeid med Tyskland.

– Dette er svært viktig for at Ukraina skal kunne fortsette å forsvare seg mot russiske angrep. En avtale om å kjøpe reservedeler sammen med Tyskland vil føre til at systemene kan være operative og virksomme større del av tiden, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

I august i fjor delte Norge og Tyskland kostnaden for to Patriot-systemer inkludert raketter til Ukraina.

I vinter har ukrainske myndigheter bedt om støtte til å holde materiell som er donert, i mest mulig drift. Dette prosjektet bidrar til å holde Patriot-systemene operative.

– Å bidra med reservedeler, vedlikehold og oppfølging av materiellet som er donert, er en kostnadseffektiv måte å gi Ukraina militær støtte på. Det er rimeligere å kjøpe reservedeler enn for eksempel et nytt Patriot-system, og effekten vil trolig være tilsvarende, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

USAs militære meldte lørdag at de har rettet en serie angrep mot IS-mål i Syria etter et IS-angrep på et amerikansk militæranlegg i desember.

USAs sentralkommando sier at amerikanske fly har truffet 30 IS-mål i Syria i ti angrep siden 3. februar. Blant annet er våpenlagre truffet.

Ifølge sentralkommandoen er minst 50 IS-krigere drept eller tatt til fange i angrep på til sammen 100 IS-mål siden IS-angrepet 13. desember da to amerikanske soldater og en tolk ble drept.

FN er svært bekymret for den humanitære situasjonen på Cuba etter at USA blokkerte oljeforsyninger til landet.

– Vi er svært bekymret for den stadig dypere sosioøkonomiske krisen på Cuba, midt i en flere tiår lang embargo og ekstreme værhendelser, og nå USAs blokade av olje, sier talsperson for FNs menneskerettighetskommissær Maria Hurtado.

Hun sier at fordi Cuba er avhengig av import av medisiner og medisinsk utstyr, mat og systemer for drikkevann, setter oljemangel alle disse essensielle tjenestene i fare.

Blant annet er intensivavdelinger på sykehus og legevakter i fare, og også produksjon, levering og oppbevaring av vaksiner, blodprodukter og andre medisiner.

Over 80 prosent av vannforsyningen er avhengig av strøm, og energimangel og strømbrudd undergraver derfor tilgangen på rent drikkevann, sier hun.

USAs utenriksminister; Marco Rubio, som har cubansk bakgrunn, legger ikke skjul på at USA vil ha regimeendring på Cuba.

Aleksej Navalnyj ble forgiftet i fengsel med gift fra pilgiftfrosk fra Sør-Amerika og døde høyst sannsynlig som følge av dette, ifølge fem europeiske land.

Konklusjonen er basert på analyser av prøver fra Navalnyj, som har entydig bekreftet at han hadde epibatidin i seg, opplyser Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Sverige og Nederland i en pressemelding.

Navalnyjs enke Julia Navalnaja var flankert av utenriksministrene fra fire av landene da funnene ble offentliggjort, ifølge Sky News.

– For to år siden sto jeg på scenen her og sa at Vladimir Putin drepte min mann. Jeg var selvfølgelig sikker på at det var et drap, men da var det bare ord. I dag har disse ordene blitt til vitenskapelig beviste fakta, sa Navalnaja på en pressekonferanse i forbindelse med Sikkerhetskonferansen i München lørdag.

Froskegiften epibatidin er 200 ganger sterkere enn morfin, ifølge avisa.

Sterke anklager mot Russland

De fem landene peker på russiske myndigheter.

– Russland har hevdet at Navalnyj døde av naturlige årsaker. Men gitt giftigheten til epibatidin og rapporterte symptomer var forgiftning høyst sannsynlig dødsårsaken. Navalnyj døde mens han satt fengslet, noe som betyr at Russland hadde midlene, motivet og muligheten til å gi ham denne giften, skriver de.

Landene har planer om å sende funnene sine til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).

Talsperson for Russlands utenriksdepartement Maria Zakharova sier at Russland inntil videre regner opplysningene som «propaganda».

– Når testresultatene er tilgjengelige og formlene for stoffene blir offentliggjort, vil kommentere i henhold til det. Inntil da, er alle slike antakelser bare propaganda som er ment å ta oppmerksomheten bort fra presserende vestlige spørsmål, sier hun i en uttalelse til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Forgiftet også i 2020

Navalnyj, som var president Vladimir Putins fremste kritiker, døde brått 47 år gammel i en straffekoloni i det nordlige Sibir 16. februar 2024. Russiske myndigheter har aldri gitt en skikkelig forklaring på hans død, utover at han kollapset mens han var ute og spaserte. Familien og støttespillerne mener han ble drept på ordre fra Putin.

Han ble pågrepet i 2021 da han vendte tilbake til hjemlandet etter å ha blitt behandlet i Tyskland etter akutt forgiftning i det som anses for å ha vært et drapsforsøk med nervegiften novitsjok i august 2020.

Bare den russiske staten hadde den nødvendige kombinasjonen av mulighet, motiv og forakt for folkeretten til å gjennomføre angrepet, ifølge de fem landene.

Norge og Tyskland skal samarbeide langt tettere militært. Det er resultatet av forsvarsavtalen som er inngått.

I en grønnmalt, staselig sal på Bayerische Hotel i München sto det norske og det tyske flagget oppmarsjert lørdag.

En forgylt dør ble åpnet, og inn steg en smilende forsvarsminister Tore O Sandvik (Ap) med den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius ved sin side. Etter dem kom statsministrene Jonas Gahr Støre og Friedrich Merz. Men denne gangen holdt de to seg i bakgrunnen.

– Vi er svært glade for å utvide samarbeidet med Norge, sa Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius, før han og Sandvik satte sine navnetrekk på avtalen, som har fått navnet Hansa-avtalen.

Tettere sammen

– Det viktigste med avtalen er at vi knytter Norge og Tyskland tettere sammen, sier Sandvik til NTB.

Han kaller avtalene som nå er inngått med Storbritannia og Tyskland, og snart med Frankrike, for en garderingsstrategi.

– Dette er en helt ny type avtaler, som vil gjøre Norge tryggere, sier han og peker på at Tyskland skal bruke enorme summer på opprustning framover.

Norge skal på sin side kjøpe både ubåter og stridsvogner av typen Leopard fra Tyskland, mens de to landene sammen skal utvikle nye langdistansemissiler til sjøs.

Nå vurderes det også om Tyskland skal få forhåndslagre utstyr i Norge.

– Det er for at de skal kunne komme oss raskt til unnsetning om det skulle bli nødvendig, sier Sandvik.

Romfart sentralt

Avtalen innebærer samarbeid i alle forsvarsdomener, opplyser regjeringen i en pressemelding.

De fem hovedsatsingsområdene i avtalen er maritim sikkerhet, landstrid, hurtig forsterkning, forsvarsindustri og rombasert overvåking. Her blir Andøya et sentralt element.

– Romfart, space, er et av de områdene i sivil sektor som kommer til å vokse raskest i verden det neste tiåret, spår Sandvik.

I München skal han også ha møte med Tysklands romfartsminister.

I tillegg skal landene fortsette samarbeidet for å støtte Ukraina i krigen mot Russland.

– Dette inkluderer felles finansiering av Patriot-deler for å gjøre Ukraina i stand til å forsvare seg mot Russlands brutale luftangrep, sier Pistorius.

Tysklands nest største importør

Fra før er Tyskland en av Norges viktigste allierte i Europa og vår viktigste samarbeidspartner i EU, ifølge Sandvik.

De to landene har fra før et omfattende forsvarssamarbeid. Norge var i fjor Tysklands nest største importør av tysk forsvarsmateriell med en prislapp på om lag 16 milliarder kroner.

Samarbeidet omfatter blant annet seks identiske ubåter til hvert land og nye vedlikeholdsfasiliteter på Haakonsvern i Bergen. Norge har også bestilt 54 tyske Leopard 2-stridsvogner, der deler av produksjonen skal skje i Norge.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier samtlige kraftverk i Ukraina har blitt angrepet av Russland i løpet av krigen.

– Ikke ett eneste kraftverk i Ukraina er uskadet av russiske angrep. Ikke ett eneste, sier han i en tale under Sikkerhetskonferansen i München lørdag.

Uttalelsen kom i forbindelse med en utdypning fra Zelenskyj om omfanget av russiske angrep i landet. Bare i januar har over 6000 droner blitt brukt av Russland til å angripe Ukraina.

Videre takket Zelenskyj Norge, Tyskland og Nederland spesielt for å bidra med mer luftvern til Ukraina.

– Tusen takk. Dere redder liv, sa den ukrainske presidenten fra scenen.

– Slave til krig

Den ukrainske presidenten brukte også taletiden til å lange direkte ut mot Russlands president Vladimir Putin.

– Ingen i Ukraina tror Putin noensinne vil la vårt folk gå fri, men han vil heller ikke slippe taket på andre europeiske land, for han kan ikke slippe taket på selve tanken om krig, sier Zelenskyj.

– Han ser kanskje på seg selv som en tsar, men i virkeligheten er han en slave til krig, sier den ukrainske presidenten.

Våpen utvikles raskere enn politikk

Han ber også om fortgang i arbeidet med å få en løsning på krigen.

Han sier våpenutviklingen går raskere enn det politiske arbeidet med å få slutt på Europas dødeligste konflikt siden andre verdenskrig.

– Våpen utvikler seg raskere enn de politiske avgjørelsene for å få slutt på dem, sier Zelenskyj.

Han legger til at Iran-utviklede Shahed-droner som Russland bruker har blitt mye dødeligere etter hvert som krigen har vedvart.