Nyhetsstudio

Libanons president Joseph Aoun fordømmer Israels sprenging av broer i Libanon og omtaler det som en opptakt til en bakkeinvasjon.

Forsvarsminister Israel Katz ga søndag israelske styrker ordre om å sprenge broer som angivelig brukes av Hizbollah, og trappe opp raseringen av landsbyer i Sør-Libanon.

Aoun fordømmer ødeleggelsen av infrastruktur og nødvendige anlegg sør i Libanon. Spesielt gjelder det Qasmiyeh-broen over Litani-elven og andre broer. Litani-elven er Libanons lengste, og deler størsteparten av det sørlige Libanon i to, før den svinger mot nordøst.

– Disse angrepene utgjør en farlig eskalering og åpenbar krenkelse av Libanons suverenitet og anses som en opptakt til en bakkeinvasjon, sier Aoun i en uttalelse.

Israels forsvarssjef Eyal Zamir sa i en uttalelse søndag at offensiven mot Hizbollah fortsatt er i en tidlig fase.

– Operasjonen mot terrororganisasjonen Hizbollah har bare så vidt begynt. Dette er en langvarig operasjon, sa Zamir.

– Vi forbereder oss nå på å utvide de målrettede bakkeoperasjonene og angrepene i henhold til en organisert plan, la han til.

Israel og USA gikk lørdag 28. februar til angrep mot Iran. Her er en oversikt over de hittil viktigste hendelsene søndag 22. mars.

Trump truer med å bombe iranske kraftverk hvis Hormuzstredet ikke åpnes

USAs president Donald Trump gir Iran 48 timer på å åpne Hormuzstredet fullstendig, ellers vil USA angripe og utslette landets kraftverk. Iran svarer med å true med angrep på all amerikansk energiinfrastruktur i regionen. Trusselen kommer etter at Iran lørdag gikk til sitt kraftigste angrep mot Israel så langt i krigen.

Iran lover delvis gjenåpning av Hormuzstredet

Iran sier de vil samarbeide med Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for delvis å gjenåpne Hormuzstredet. Ifølge Irans IMO-representant Ali Mousavi vil stredet holdes åpent for alle skip, unntatt de som kan knyttes til «Irans fiender». Rundt 20 prosent av verdens olje og gass skipes via stredet, og stengingen har ført til kraftig økte energipriser.

Over 30 iranske raketter har sluppet gjennom israelsk luftvern

92 prosent av de over 400 ballistiske rakettene Iran har skutt mot Israel, er avskåret av israelsk luftvern, opplyser oberstløytnant Nadav Shoshani. Det betyr at mellom 30 og 40 raketter har sluppet gjennom. Lørdag ble byene Dimona og Arad truffet, rundt 175 mennesker ble såret, og de materielle ødeleggelsene var til dels store.

Eksilgruppe: Over 3200 drept i angrepene mot Iran

Minst 3230 mennesker er drept i de amerikanske og israelske angrepene mot Iran siden 28. februar, ifølge den iranske menneskerettsgruppen HRAI. Blant de drepte er 1406 verifiserte sivile, hvorav minst 210 barn. FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk kaller krigen hensynsløs og slår fast at angrep mot sivile mål er en krigsforbrytelse.

15 såret i iransk rakettangrep mot Tel Aviv

Én mann ble alvorlig såret, og 14 andre fikk mindre skader i et iransk rakettangrep mot Tel Aviv søndag. Ifølge israelske medier var rakettens stridshode utstyrt med klasebomber, som slo ned flere steder i byen. Ifølge Haaretz ble minst seks steder rammet. Det er uklart om raketten ble avskåret av israelsk luftvern.

Midtøsten-forsker tror Iran-krigen blir langvarig

USA mangler en klar plan for krigen i Iran, og Iran får økt forhandlingsmakt jo lenger konflikten varer, sier Eirik Kvindesland, Midtøsten-historiker tilknyttet Det østerrikske vitenskapsakademi, til NTB. Han ser ingen forsøk på å finne en utvei.

Israelsk mann drept i Hizbollah-angrep

En 61 år gammel avokadobonde ble drept da bilen han satt i, ble truffet i et rakettangrep fra Hizbollah søndag. Hizbollah bekrefter angrepet, som de sier var rettet mot israelske soldater i Misgav Am-området. Israels forsvarsminister har gitt ordre om å sprenge bruer og trappe opp raseringen av landsbyer i Sør-Libanon.

Én mann ble alvorlig såret og 14 andre fikk mindre skader i et iransk rakettangrep mot Tel Aviv i Israel søndag.

Ifølge israelske medier var den iranske rakettens stridshode utstyrt med klasebomber, som slo ned flere steder i Israels største by.

Ifølge Haaretz skal minst seks steder i Tel Aviv ha blitt rammet i angrepet.

15 mennesker ble sendt til sykehus med skader etter angrepet. En 53 år gammel mann fikk alvorlige skader, mens de øvrige fikk mindre skader.

Bilder viser store ødeleggelser i en bygning i Petah Tikva rett øst for sentrum av Tel Aviv.

Det er uklart om den iranske raketten ble avskåret av israelsk luftvern.

Slipper gjennom

Konvensjonen om klaseammunisjon forbyr klaseammunisjon, men verken Israel, USA eller Iran har sluttet seg til avtalen.

En talsmann for Israels militære ledelse, oberstløytnant Nadav Shoshani, opplyste søndag at luftvern har avskåret 92 prosent av de over 400 rakettene som er skutt mot landet hittil i krigen.

Dersom opplysningen stemmer tilsier det at mellom 30 og 40 iranske raketter har sluppet gjennom det israelske rakettskjoldet.

Lørdag ble byene Dimona og Arad sør i Israel truffet av iranske raketter. Rundt 175 mennesker ble såret, seks alvorlig, mens de fleste andre fikk behandling for sjokk, ifølge israelske myndigheter.

De materielle ødeleggelsene var til dels store i begge de to angrepene.

Angrep Eilat

Søndag angrep Iran også byen Eilat, men raketten skal ha blitt avskåret av israelsk luftvern og det er ikke meldt om skadede eller større ødeleggelser.

Israelske medier og utenlandske journalister i Israel er underlagt streng sensur og har derfor begrenset adgang til å oppsøke og rapportere om hvilke mål som rammes.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,53 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,47 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 89,9 øre, i Nord-Norge blir den 19,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,51 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,14 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 6 og 7 på morgenen i Nord-Norge, da på 0,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,11 kroner, Sørvest-Norge 1,057 kroner, Midt-Norge 61,4 øre og Vest-Norge 1,19 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,45 kroner per kWh og -7,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 56,5 øre per kWh og 2,007 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Iran vil ødelegge energianlegg i hele regionen dersom USA og Israel angriper landets kraftverk, sier lederen i den iranske nasjonalforsamlingen.

President Donald Trump ga lørdag Iran en frist på 48 timer til å gjenåpne Hormuzstredet for skipstrafikk.

Dersom ledelsen i Teheran ikke etterkommer kravet, kommer USA ifølge Trump til å ødelegge «diverse kraftverk» i Iran og «begynne med det største først».

Det går ikke fram om Trump med det viste til det iranske atomkraftverket i Bushehr, som ble truffet i et angrep i forrige uke, eller gasskraftverket i Damavand noen mil øst for Teheran.

Iran advarer Trump mot å gjøre alvor av trusselen og sier at de i så fall vil angripe kraftverk og viktige energianlegg og infrastruktur i hele regionen.

– Umiddelbart etter at kraftverk og infrastruktur i vårt land blir angrepet, vil vital infrastruktur samt energi- og oljeinfrastruktur i hele regionen bli ansett som legitime mål og vil bli ugjenkallelig ødelagt, skriver den mektige lederen i den iranske nasjonalforsamlingen, Mohammad Bagher Ghalibaf, på X.

Dette vil få langvarige følger for oljeprisen, legger han til.

En talsmann for det iranske forsvaret kommenterte søndag også trusselen fra Trump og sa til statlige medier at Iran også kommer til å angripe avsaltingsanlegg og mål knyttet til informasjonsteknologi i regionen.

92 prosent av de over 400 raketter Iran har skutt mot Israel, er avskåret av israelsk luftvern, opplyser en talsmann for Israels militære ledelse.

– Iran har avfyrt over 400 ballistiske raketter. Vi har vært svært gode til å avskjære dem. Omtrent 92 prosent er avskåret, sier oberstløytnant Nadav Shoshani.

Dersom opplysningen stemmer tilsier det at mellom 30 og 40 iranske raketter har sluppet gjennom det israelske rakettskjoldet.

Lørdag ble byene Dimona og Arad sør i Israel truffet av iranske raketter. Rundt 175 mennesker ble såret, seks alvorlig, mens de fleste andre fikk behandling for sjokk, ifølge israelske myndigheter.

De materielle ødeleggelsene var til dels store i begge de to angrepene.

Over tre år etter vedtaket har regjeringen ennå ikke lagt fram sitt endelige forslag til et byggeforbud i myr. SV er utålmodige.

– Hvis det ikke kommer på plass veldig raskt, så er det enorme myrområder som kan komme til å bli nedbygd, sier SVs Lars Haltbrekken på telefon til NTB.

Han er på tur ute i en myr i Stjørdal i Trøndelag når han ringer.

– Det er i et område regulert til næringsvirksomhet, og det er snakk om å kanskje etablere et datasenter, sier Haltbrekken.

– Enorme klimagassutslipp

Han mener det haster med å få på plass lovendringen som skal stoppe bygging i myr. SV fikk forhandlet det fram i budsjettforhandlingene med Ap og Sp i desember 2022.

– Det er på tide at regjeringen får ut fingeren, sier Haltbrekken.

– Hva vil skje med myra du står i, hvis den bygges ut?

– Du vil jo grave opp myra, du vil få enorme utslipp av klimagasser, og du vil ødelegge viktige naturverdier. Her er det rødlister, eller utrydningstruet plante- og dyrearter, fugler, fisk og planter, sier Haltbrekken.

– Vi kan ikke la det skure å gå

Regjeringen sendte sitt forslag om et myrforbud på høring i fjor sommer. Basert på svarene som kom inn, sendte Miljødirektoratet sin anbefaling til regjeringen i januar i år.

– Målet med å forby nedbygging av myr er å hindre at klimagasser som ligger lagret i myra slippes ut, sikre framtidig lagring av klimagasser og bevare de over 600 rødlista artene som er tilknyttet myr, skriver Miljødirektoratet i forbindelse med sin anbefaling.

De anbefaler blant annet at forbudet også skal gjelde mot bygging i myr som allerede er regulert for utbygging, noe som har fått mye kritikk.

– Er det ikke ganske inngripende?

– Nei, jeg mener at klimakrisen er så alvorlig, tapet av natur er så alvorlig, at vi er nødt til å gjøre også noe med de vedtatte planene. Vi kan ikke bare la dem skure og gå. Da er det altfor mye natur som kommer til å forsvinne, og altfor store utslipp av klimagasser som kommer til å gå opp i atmosfæren, sier Haltbrekken.

Tror på kamp i Stortinget

Tall fra SSB viser at det i allerede vedtatte reguleringsplaner er regulert 82 kvadratkilometer til ulike utbyggingsformål på myr, ifølge Miljødirektoratet.

– Har du tro på at dere skal få dette gjennom i Stortinget?

– Jeg håper det. Jeg forventer jo at Arbeiderpartiet står ved det. Jeg hadde egentlig også forventet at også Senterpartiet skulle stått på den avtalen vi inngikk. Men dette blir nok en kamp i Stortinget, sier Haltbrekken fra myra.

Også WWF Verdens naturfond er utålmodige for at myrforbudet skal komme på plass. De har fått nyss om at Haltbrekken er på tur i myra og har sendt en epost med kommentarer til NTB.

– Får være grenser for somling

Der advarer de mot at området med den aktuelle myra, Lauvåsen, blir utbygget.

– Det viktigste er at forbudet mot bygging i myr blir et reelt forbud. Det kan ikke vannes ut med en rekke unntak og forbehold. Da kommer områder som Lauvåsen til å fortsette å bygges ned i overskuelig framtid, sier generalsekretær Karoline Andaur i WWF.

Organisasjonen Sabima, som jobber for å stanse naturtapet, mener myrforbudet er en lakmustest på regjeringens naturpolitikk.

– Det er fire år siden Stortinget vedtok at regjeringa skulle legge fram et forbud. Det får være grenser for somling. Dette må vedtas nå, sier generalsekretær Einar Wilhelmsen.

Kjøper du en liter bensin til 25 kroner, er omtrent halvparten avgifter og moms til staten.

Krigen i Midtøsten har sendt bensin- og dieselprisene kraftig oppover, og debatten om avgiftskutt er i gang.

For hver liter bensin du kjøper fra pumpen på bensinstasjonen er avgiftene slik:

CO2-avgift: 3,80 kroner

Veibruksavgift: 3,77 kroner

Disse avgiftene er faste.

12,57 kroner til staten

I tillegg kommer merverdiavgift (moms), som er 25 prosent av utsalgsprisen – inkludert avgiftene.

Det betyr at dersom du kjøper bensin til 25 kroner literen på en bensinstasjon – som omtrentlig var prisen mange steder fredag – så er fem kroner av dette moms.

Samtidig betaler du totalt 7,57 kroner i avgifter, slik at statens inntjening blir på 12,57 kroner per liter, altså litt over halvparten.

Bensinstasjonene sitter igjen med omtrent samme sum, som går til å dekke innkjøp av bensin, deres driftsutgifter og inntjening.

For diesel er regnestykket nokså likt. Der er CO2-avgiften litt høyere (4,42 kroner per liter) og veibruksavgiften litt lavere (2,28 kroner), så de totale avgiftene er på 6,70 kroner per liter. Og moms kommer i tillegg.

Omtrent ikke marginer på diesel

NTB har vært i kontakt med analytiker Per Magnus Nysveen i Rystad Energy for å finne ut sånn cirka hvordan innkjøpsprisen er for bensinstasjonene.

Han opplyser at bensinprisen fredag lå på 20 dollar mer per fat enn oljeprisen, ifølge Argus. Noe som ga en pris på 120 dollar. Omregnet får man da en literpris på 7,5 kroner per liter.

Dieselen lå ifølge de samme beregningene på 11,3 kroner per liter.

Flere steder i Norge kunne man fredag få kjøpt diesel til rundt 25 kroner, noe som i så fall betyr at bensinstasjonene omtrent ikke har noe margin på dieselen de selger.

Stoltenberg utelukker ikke tiltak

Denne uken har bensin- og dieselprisene vært godt over 20 kroner, og noen steder nærmere 30 kroner literen.

– Det vi har sett så langt på drivstoffprisene, er en økning på fire kroner fra januar til det som var gjennomsnittsprisen i går. Fra rundt 20 kroner til i overkant av 24 kroner, sa finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i Stortinget onsdag.

Flere partier har tatt til orde for avgiftskutt, og Stoltenberg utelukket ikke at det kan komme tiltak i forbindelse med budsjettarbeidet.

– Relativt stabile marginer

Einar Gotaas er fagsjef i Drivkraft Norge, en NHO-organisasjon som organiserer bensinstasjoner og andre selskaper som selger drivstoff.

Han forteller at avgiftene historisk sett har ligget på omtrent 60 prosent av pumpeprisen, mens innkjøpsprisen for diesel og bensin har vært på rundt 30 prosent. De siste ti prosentene har gått til å dekke drift og inntjening for bensinstasjonene.

– Marginen holder seg relativt stabil på rundt ti prosent. Det som beveger seg mest er innkjøpsprisens andel av pumpeprisen. Med det prishoppet vi har hatt nå, så er det naturlig at den andelen går opp, og at avgiftenes andel av prisen går ned.

– Alle ser jo at oljeprisen har gått mye opp. Og det påvirker direkte innkjøpspris på bensin og diesel. Det er hovedårsaken at prisene har gått rett til værs.

– Henger sammen med situasjonen i Midtøsten

NTB har vært i kontakt med bensinstasjonskjeden Circle K for å høre hvilke innkjøpspriser de har. De opplyser at de ikke kan gå ut med informasjon om dette på grunn av konkurranselovgivningen.

– Generelt kan vi si at økningene vi har sett nå henger også sammen med høyere internasjonale innkjøpspriser, blant annet som følge av krigen og den økte uroen i Midtøsten, opplyser leder for kommunikasjon og bærekraft Kjetil Foyn.

Han viser også til den nevnte tommelfingerregelen om at drivstoffprisene normalt består av rundt 60 prosent avgifter, 30 prosent innkjøpspriser og 10 prosent til drift og andre utgifter på bensinstasjonene.

Seks personer er funnet omkommet og en sjuende er savnet etter at et helikopter styrtet utenfor kysten av Qatar.

Ifølge forsvarsdepartementet i Qatar styrtet helikopteret som følge av teknisk feil under et rutineoppdrag lørdag.

Det er ikke kjent om helikopteret var militært eller sivilt, men tyrkiske myndigheter opplyser at tre av de omkomne var tyrkiske statsborgere, blant dem en soldat.

Styrten skal ikke ha noe med USAs og Israels pågående angrepskrig mot Iran å gjøre, noe som har resultert i iranske angrep mot mål i en rekke land i regionen samt mot fartøy i Persiabukta.

Iran sier de vil samarbeide med Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) for delvis å gjenåpne Hormuzstredet og beskytte sjøfolk i Persiabukta.

Ifølge Irans representant i IMO, Ali Mousavi, vil Hormuzstredet bli holdt være åpent for alle skip, unntatt de som kan knyttes til «Irans fiender».

Han viser til at USA og Israel 28. februar gikk til angrepskrig mot Iran, som har svart med å erklære stredet for stengt.

Rundt 20 prosent av all olje og gass i verden skipes via Hormuzstredet, og stengingen har resultert i kraftig økte energipriser.

Teheran vil ifølge Mousavi koordinere sikkerhetstiltak slik at flere skip på nytt kan benytte stredet, som på det smaleste er bare 33 kilometer bredt.

– Diplomati er fortsatt Irans prioritet. Men fullstendig opphør av aggresjon samt gjensidig tillit og trygghet er viktigere, sier Mousavi til det halvoffisielle iranske nyhetsbyrået Mehr.