Nyhetsstudio

Equinor og selskapets partnere har gjort et oljefunn i prospektet som kalles Polynya Tubåen i Barentshavet.

Det opplyser selskapet onsdag morgen. Funnstedet ligger 210 kilometer nordvest for Hammerfest.

Foreløpige beregninger tyder på at funnet tilsvarer mellom 14 og 24 millioner fat olje.

Rettighetshaverne skal vurdere om det er mulig å knytte funnet opp mot Johan Castberg-feltet.

Mange nordmenn skal reise i påska, men krig og drivstoffprissjokk gir kansellerte fly og mørke skyer i horisonten. Forbrukereksperten har klare råd.

Tirsdag morgen var 133 planlagte SAS-fly denne uken innstilt, ifølge NRK. Flyselskapet begrunner det med dyrere drivstoff på grunn av situasjonen i Midtøsten. NTB har spurt SAS om oppdaterte tall, men fått til svar at de ikke fører en eksakt oversikt knyttet til dette.

Norwegian har foreløpig ikke kansellert noen flyginger, men sier at de følger med på situasjonen.

Fagsjef Thomas Iversen i Forbrukerrådet sier at reisende har klare rettigheter dersom flyselskapene innstiller flygingen.

– Når kanselleringen skyldes en kommersiell beslutning basert på økte drivstoffpriser, vil passasjerene ha rett på kompensasjon på inntil 600 euro per person. Du har rett på denne summen selv om du ikke har hatt noen utlegg, sier han til NTB.

Avhenger av flyturen

Iversen understreker at kompensasjonen gjelder selv om årsaken er en ekstraordinær hendelse som krig.

Kompensasjonen avhenger av hvor lang flyturen er.

Innenlands er den vanligvis på 250 euro per passasjer. Innad i EU/EØS er satsen på inntil 400 euro, mens de lengste reisene til land utenfor EU gir maksimalt 600 euro. Etter dagens kurs blir det litt over 6600 norske kroner.

– Hvis SAS klarer å ombooke passasjerene med en ny avgang tett opptil opprinnelig flytid, vil kompensasjonen kunne bli halvert, påpeker Iversen.

Kan få mye dekket

Reisende kan ifølge forbrukereksperten velge mellom tre alternativer når flyet blir kansellert:

– Bli booket om så snart som mulig, på et senere valgfritt tidspunkt eller refusjon. Hvis passasjeren velger refusjon, er transportavtalen over, noe som betyr at passasjerene ikke kan ombestemme seg og kreve ombooking senere, sier Iversen.

Hvis den nye flygingen går flere dager senere, har passasjerene rett til å bli booket om med et annet selskap for å komme fram i tide.

Reisende har også rett på erstatning for utgifter som følge av kanselleringen, ifølge Iversen. Det betyr at passasjerer som allerede har booket ikke-refunderbar overnatting eller aktiviteter, kan kreve dette dekket.

Hvis flyselskapet ikke ordner nye billetter i tide, kan passasjerene også handle på egen hånd – og kreve erstatning for den nye flybilletten.

– Merker presset

Mens SAS skylder på dyrere drivstoff, mener Pilotforbundet at lønnsforhandlinger og mangel på piloter er årsaken til kanselleringene de siste dagene. Kommunikasjonssjef Øystein Schmidt i SAS avviser at det er grunnen.

– Hele det europeiske luftfartssystemet merker nå det presset som et plutselig drivstoffsjokk gir. Den største utfordringen er at ingen vet hvor lenge situasjonen vil vare, og derfor tar SAS, som mange andre selskaper, grep tidlig, sier han til NTB.

Til meldingene om intern uro over lønn og mangelen på piloter svarer Schmidt:

– Vi kommenterer ikke rundt interne diskusjoner med fagforeningene våre. Det vi kan si, er at SAS fortsatt opererer innenfor rammene av gjeldende tariffavtaler, og at vi kommer til å fortsette vår konstruktive dialog med våre kolleger.

Iversen viser til at eventuelle interne problemer, eksempelvis streik som fører til kanselleringer, ikke påvirker reisendes rettigheter til ombooking og kompensasjon.

Ekspertens best råd

Så da er spørsmålet: Hva bør berørte passasjerer gjøre nå – vente, ombooke eller kansellere?

Iversen mener det lureste er å la flyselskapet forsøke å ombooke først.

– Og ta kontakten direkte med SAS hvis en ny reiserute ikke fungerer. Standardkompensasjon må du kreve selv og gjøres på selskapets hjemmeside.

Reisende kan også regne ut sine egne rettigheter på Forbrukerrådets flyrettighetskalkulator på forbrukerradet.no/fly.

Budsjettpartiene er enige om å finne en løsning for at studentboliger også skal inkluderes i norgespris. Den vil de ha klar før årets reviderte budsjett.

– Det var en tabbe av regjeringen å ikke inkludere studentboliger i norgespris. Studenter med dårligst råd skal ikke være de eneste som blir rammet av økte strømpriser, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB.

Det var han og SV som fremmet forslaget om å få studentboliger inn i norgespris-ordningen.

Nå er det klart at alle de såkalte tuttifruttikameratene – Ap, Sp, Rødt og MDG – er med og sikrer flertall for å finne en løsning på problemet.

Innen våren

Regjeringen får i oppgave å utrede hvordan studenter som leier av samskipnadene eller stiftelser kan få kompensasjon for økte strøm og fjernvarmeutgifter – innen revidert nasjonalbudsjett for i år.

– Vår intensjon med norgespris har alltid vært å sikre alle husholdninger lave og stabile strømpriser som skaper mer forutsigbarhet i hverdagen. Når vi ser at ordningen ikke treffer alle gruppene i samfunnet, må vi se på andre løsninger som kan fungere for dem, sier Arbeiderpartiets Solveig Vik til NTB.

– For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre en god løsning for studentene, som faktisk blir en ordning som kommer studentene til gode, legger hun til.

– Hull i systemet

Bakgrunnen for saken, er at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har fastslått at studentsamskipnader ikke har rett på strømstønad eller norgespris som boligselskap.

Samtidig vurderer RME hvorvidt samskipnadene må betale tilbake 95 millioner kroner i uriktig utbetalt strømstøtte.

Mandag ble det kjent at Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SIO) øker leien som følge av at strømstøtten falt bort fra 1. desember i fjor.

– Både strømstøtteordningen og norgespris er jo ment å treffe alle husholdninger. Så dette er et hull i systemet som bør tettes, sier Rødts Sofie Marhaug.

– Uholdbart

Senterpartiets Ole Herman Sveian, sier at hans parti har vært med å forbedre norgespris-ordningen tidligere.

– Nå er vi med og gjør den enda bedre. Det er jo bra at vi også kan være med å gjøre en lettelse for studentene. Det er jo en gruppe som har behov for de pengene de kan få, sier Heian.

MDGs Frøya Skjold Sjursæther har følgende kommentar:

– Det er uholdbart at studentene må betale 3,50 kroner for strømmen, mens resten av befolkningen får subsidiert strømforbruket sitt ned til 50 øre. Og da skal ikke vi politikere gjøre den enda dårligere.

Miljøpartiet er egentlig mot norgespris.

– Men når den først er innført, skal selvfølgelig alle få tilgang til den – også studenter, sier hun.

Kuwait og Saudi-Arabia melder begge om drone- og rakettangrep. I Saudi-Arabia har militæret avskåret en ballistisk rakett nær Prins Sultan-basen.

Seks droner er skutt ned øst i landet, står det i en uttalelse fra forsvarsdepartementet i Saudi-Arabia.

Litt senere sa departementet at en ballistisk rakett er avskåret nær Prins Sultan-basen.

– En ballistisk rakett skutt mot guvernementet Al Kharj ble avskåret og tilintetgjort. Vrakrester falt ned rundt flybasen Prins Sultan. Basen fikk ingen skader, står det i en uttalelse.

Basen brukes av amerikanske soldater.

Også i Kuwait meldte myndighetene natt til onsdag om angrep.

– Kuwaits luftforsvar jobber nå med å avskjære rakett- og droneangrep, står det i en uttalelse fra militæret i Kuwait.

Russland har utvidet sitt etterretnings- og militærsamarbeid med Iran de siste ukene, erfarer amerikanske Wall Street Journal.

Ifølge avisas anonyme kilder har Russland gitt Iran tilgang til satellittbilder og utbedret droneteknologi for å drive angrep mot amerikanske styrker i regionen.

De deler også erfaringer fra Ukraina i bruk av Shahed-droner, samt sine egne utbedrede versjoner av dronene. Samarbeidet ble tettere etter at USA og Israel angrep Iran 2. mars i år.

Blant kildene nevner avisa en «høytstående europeisk etterretningsoffiser», en offiser og en diplomat i Midtøsten.

Verken Russland eller Det hvite hus har kommentert saken. USAs spesialutsending Steve Witkoff, som leder amerikanske forhandlinger med Russland, sier russerne har avvist at de bistår Iran med etterretning til å angripe amerikanske styrker. USAs president Donald Trump har på sin side påstått at Russland hjelper Iran «litt».

Iran har lenge forsynt Russland med droner til krigen mot Ukraina, og de to landene har et tett militært samarbeid. Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa i et intervju med MS Now i helgen at iranernes militære samarbeid med både Russland og Kina har fortsatt etter at USA gikk til angrepskrig.

Oljeaksjene øker stadig samtidig som olje- og gassinstallasjoner rammes av krigen i Midtøsten.

Hovedindeksen gikk også noe opp da Oslo Børs stengte tirsdag, med 0,3 prosent til 1972,42 poeng.

Kongsberg Gruppen har ligget på sitt høyeste nivå på over tre måneder de siste dagene, men endte tirsdag ned 1,2 prosent.

Equinor steg 1,9 prosent, mens Vår Energi og Aker BP endte opp henholdsvis 3,1 og 1,3 prosent.

Oljeprisen ligger også høyt tirsdag ettermiddag, med rundt 102 dollar fatet. Det er en nedgang på rundt 2 prosent siden morgenen, men fortsatt en økning på rundt 10 prosent den siste uken.

Flere olje- og gassinstallasjoner ble mandag kveld og natt til tirsdag angrepet av Iran.

I tillegg har USA hatt vanskeligheter med å sikre Hormuzstredet. Tirsdag hevder USA imidlertid at oljetankskip så smått har begynt å seile gjennom igjen.

Det er meldt om store nedbørsmengder i Nordland og sør i Troms fra onsdag til og med fredag. Det kan føre til snø- og sørpeskred, advarer Vegvesenet.

Veiene er mest utsatt for skred der terrenget er bratt og dalene trange.

Det er oransje farevarsel for snøskred for Sør-Troms og i Indre Troms. Det oransje farevarselet er nest høyest, og er utsendt tirsdag ettermiddag, melder Varsom.

Skredfaren er knyttet til fjellområdene. Varsoms sine råd er å unngå ferdsel i terreng brattere enn 30 grader med løs våt snø og utløpsområder for skredd.

Når store mengder regn kommer på kort tid, øker faren for sørpeskred betydelig. Slike skred kan komme raskt og nå helt ned til veien, sier Anita Lillevik ved Vegtrafikksentralen nord i en pressemelding.

Det er også risiko for overvann på veiene.

Disse forholdene kan føre til behov for kolonnekjøring over Bjørnfjell og Saltfjellet i dagene fram mot helgen.

En bombet rørledning i Ukraina har skapt raseri i Ungarn. Nå sier EU-kommisjonens sjef Ursula von der Leyen at EU vil bidra til å reparere den.

Rørledningen frakter russisk olje til Ungarn og Slovakia, men leveransene har stanset opp etter at den ifølge Ukraina ble ødelagt i et russisk angrep 27. januar. Ungarns statsminister Viktor Orban beskylder Ukraina for å blokkere oljeleveransene med vilje og har derfor blokkert et EU-lån til Ukraina på 90 milliarder euro.

– EU har tilbudt Ukraina teknisk støtte og finansiering. Ukrainerne har tatt imot tilbudet, sier von der Leyen i en uttalelse.

Den ble tirsdag publisert sammen med en uttalelse fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Her takker Ukraina ja til tilbudet.

Ungarn har anklaget ukrainerne for bevisst å holde oljen tilbake.

Tidligere har Ukraina tilbakevist EUs tilbud og kalt det utpressing å koble spørsmålet til EUs støtte til Ukrainas krigsinnsats.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på -2,02 øre per kilowattime (kWh) onsdag. Det er den laveste snittprisen siden juni 2025.

Onsdagens snittpris per kWh er 5,6 øre lavere enn tirsdag og 4,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Sist gang prisene var lavere for Nord-Norge, var den 3. juni i fjor. Da var snitt prisen for strøm på -2,5 øre per kilowattime (kWh), med en makspris på 6,9 øre.

Maksprisen nå på onsdag på 15,6 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,26 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,4 kroner.

Onsdagens snittpris per kWh er 0,7 øre lavere enn tirsdag og 77,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Onsdagens snittpris per kWh er 0,7 øre lavere enn tirsdag og 77,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,15 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,18 kroner per kWh og snittprisen var 1,093 kroner.

Maksprisen onsdag på 1,4 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 7,5 øre høyere enn tirsdag og 87,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,98 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,4 kroner, dekkes 59,3 øre.

Minsteprisen blir på 1,15 kroner per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.