Nyhetsstudio

Dødstallet er foreløpig nedjustert til tre etter snøskredet på Broad Peak i Pakistan. Det gjennomføres nye søk etter resten av turfølget på ti.

Det opplyser pakistanske myndigheter. Tidligere meldte pakistansk politi at det var snakk om fire døde, men dette sies å ha vært en kommunikasjonsglipp. Det er funnet to lik og kroppsdeler tilhørende en tredje person.

Totalt deltok ti personer i ekspedisjonen på Broad Peak, verdens tolvte høyeste fjell.

Lokale pakistanske klatrere har meldt seg frivillig til å delta i lete- og redningsaksjonen, samt klatrere fra Nepal, melder BBC.

De omkomne er identifisert som amerikanske Mallory Geis, Nadhira Ahmed Abdullah Al Harthy fra Oman og Pur Bahadur Gurung fra Nepal.

Norgesvenn Kili Pemba, som i mange år har holdt guidede turer til Galdhøpiggen, er blant de savnede.

Fredag opplyste Alpine Club of Pakistan at flere klatrere var blitt observert av droner, men at tilstanden deres fortsatt var ukjent.

Vanskelige værforhold har gjort leteaksjonen krevende, og redningsmannskapene er bekymret for nye skred.

Irans militære anklager USA for å «eskalere spenningene» i regionen etter president Donald Trumps trussel om å ramme Iran «veldig hardt».

– USA beveger seg raskt i retning av å trappe opp spenningene i regionen, sier sjef for Irans militære sentralkommando, Ali Abdollahi, i en uttalelse på statlig TV.

Det kommer etter at USAs president Donald Trump fredag truet med nye angrep mot Iran.

– Vi kommer til å ramme dem veldig hardt, sa Trump.

Flere amerikanske medier har meldt at presidenten vurderer nye, tunge angrep på Iran denne helgen, blant annet mot energiinfrastruktur. Ingen angrep er så langt blitt rapportert natt til lørdag.

Krigen i Midtøsten brøt ut 28. februar da USA og Israel innledet angrep mot Iran, som har svart med missil- og droneangrep i hele regionen.

I 30 år har Sør-Europa opplevd en dobling i brannfarlig vær i sommeren, viser studie.

Samtidig har antallet dager med ekstrem brannfare også økt i samme periode, ifølge en studie sitert av Forskning.no.

Dette gjelder særlig Spania og Portugal. Her har flere land gått fra under ti dager med ekstrem skogbrannfare til 25 dager.

I Sør-Italia og Hellas har ikke økningen vært like stor. Det skyldes trolig at områdene opplever mer regn, ifølge forskerne i studien.

Ifølge studien har brannvesenet i europeiske land også blitt mye flinkere til å slukke og avgrense branner. Dette har motvirket effekten av det varme og tørre været.

Likevel, har skogbranner de siste årene overgått Europas evne til å slukke dem.

I hele 2021 ble det solgt 696 vaksiner mot helvetesild i Norge. Så kom kunnskap om omfang og risiko for fullt. I første halvår av 2026 er det solgt 206.187 doser.

Det viser tall NTB har fått fra Apotekforeningen.

I første halvår i år var det så stor etterspørsel at det i februar ble utsolgt for vaksinen flere steder.

– Stor oppmerksomhet om både helseproblemene knyttet til helvetesild og en mulig redusert risiko for demens, har bidratt til at veldig mange har tatt vaksinen som beskytter mot helvetesild hittil i år, sier Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen.

Kan bli femdobling av vaksinerte

Vaksinen må tas i to doser, med to måneders intervall. Så langt i år har trolig litt under 150.000 personer tatt begge vaksinedosene. I hele 2025 var det 56.000 personer som vaksinerte seg, ifølge tall fra FHI.

– Om utviklingen fortsetter i 2. halvår, vil vi se minst en femdobling fra i fjor, sier Andresen.

Fylkestall viser at personer over 50 år i Rogaland har tatt klart flest helvetesild-vaksiner i år. Så følger Vestland, foran Oslo og Akershus.

Færrest vaksiner per innbygger er tatt i Nordland, fulgt av Telemark, Finnmark og Troms.

– Det er i fylkene med høyest gjennomsnittslønn at man også har høyest vaksinedekning mot helvetesild. Selv om det er mange faktorer som spiller inn i valget om å ta en vaksine, kan tallene tyde på at det er en sosial ulikhet i hvem som tar seg råd til å beskytte seg mot helvetesild, mener Hanne Andresen.

For å ta vaksinen må man har resept fra lege og betale selv for de to dosene som trengs, til sammen 4500 kroner.

Undervurderte omfanget

Rapporten Helvetesild i et samfunnsperspektiv fra OsloEconomics belyste i 2023 at forekomsten og kostnadene i Norge var undervurdert. Rapporten ble gjort på vegne av GSK (GalaxoSmithKline).

Det ble anslått risikoen for å få helvetesild i løpet av livet er 35 prosent. Bare i 2023 var det anslått at nær 20.000 pasienter ville få helvetesild og motta behandling i helsetjenesten. Om lag 13 prosent av dem ville få den alvorlige formen postherpetisk nevralgi og utvikle langvarige nervesmerter.

72 prosent av tilfellene var personer over 50 år.

Salget av vaksinen begynte å stige kraftig etter rapporten. Det økte enda mer da en studie i 2025 viste at vaksinerte hadde 20 prosent mindre risiko for å utvikle demens.

Mulig effekt mot demens

Folkehelseinstituttet anbefalte i februar at vaksinen mot helvetesild tas inn i vaksinasjonsprogrammet for voksne det året de fyller 65 år og for barn.

Anbefalingen er basert på at vaksinen gir svært god beskyttelse mot helvetesild og komplikasjoner av helvetesild, og at forekomsten av sykdommen er økende.

– Det er behov for mer kunnskap for å slå fast i hvor stor grad vaksinen kan ha en tilleggseffekt som innebærer redusert demensrisiko, sa avdelingsdirektør Siri Helene Hauge i FHI.

Totalt har over 40 land i verden tatt vaksinen inn i programmene sine. Island og Finland siden henholdsvis 2017 og 2020. Sverige har avgjort å innføre vaksinen fra 2027. Danmark har ikke vurdert innføring ennå.

Til vurdering politisk

I Norge er det Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som avgjør om vaksinene skal innføres. HOD fikk overlevert grunnlaget for anbefalingene i januar i år.

– Departementet må gå gjennom det faglige grunnlaget og konklusjonene fra FHI før det kan sies noe om veien videre. Endringer i både voksenvaksinasjonsprogrammet og barnevaksinasjonsprogrammet gjøres i forbindelse med ordinære budsjettprosesser, sa pressevakt Eva Hongshagen i en skriftlig kommentar til NTB i februar.

Arbeid med en sykkelbro ved Fornebu er ventet å skape store køer på E18 inn mot Oslo. Bilister bør velge en alternativ rute eller smøre seg med tålmodighet.

Fra fredag klokken 21 til søndag klokken 14 vil E18 ved Fornebukrysset være delvis stengt mens arbeidet pågår. Tre felt blir da til ett, og det blir omkjøringer for dem som tar av i krysset.

Det skjer samtidig som mange er på vei hjem fra ferie. Hvorfor arbeidet gjennomføres denne helgen, forklarer byggeleder Thomas Riis Østergaard slik:

– Det er mange hensyn som må tas når arbeider planlegges. Arbeidene legges til helger, og det jobbes døgnkontinuerlig for å begrense ulempene. Samtidig må det gjennomføres nå for å kunne holde den planlagte fremdriften i prosjektet, skriver han i en epost til Aftenposten.

– La bilen stå

Østergaard er tydelig i sin anbefaling til bilister som har planlagt turen inn til byen på E18.

– Vi oppfordrer til å la bilen stå, velge andre ruter eller vente med å reise til E18 igjen er åpen som normalt, skriver han i en pressemelding.

Frykten er at innsnevringen kan skape trafikkaos som også sprer seg til andre nærliggende veier.

– Dette kommer til å skape stor frustrasjon for mange bilister, det er det ingen tvil om, sier rådgiver i Naf Jan Harry Svendsen til Nettavisen.

Unngå ulovlig rygging

Havner du i køen, har du lite annet valg enn å akseptere skjebnen.

– Altfor mange gjør ulovlige rygginger i køen. Folk rygger tilbake på påkjøringsramper og snur bilen. Det må man absolutt ikke gjøre, sier Svendsen.

Akershus fylkeskommune utfører samtidig arbeider ved Høvik-broen, som også kan gi forsinkelser på E18.

Broen som bygges består av elementer som er opptil 44 meter lange. Den vil være en viktig del av ny hovedsykkelrute inn mot Oslo langs E18 i Bærum.

Kyiv ble angrepet med ballistiske missiler natt til lørdag, og minst ni personer er drept. Ukraina mangler raketter til å forsvare seg, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Mer enn ti eksplosjoner etter hverandre kunne høres, meldte AFPs reportere i Kyiv da angrepet inntraff.

I tillegg til de ni drepte er minst 30 personer såret, ifølge ukrainske myndigheter.

Ifølge president Volodymyr Zelenskyj ble 18 boligbygg, en skole, Litauens ambassade og infrastruktur også ødelagt i angrepet.

Totalt ble Ukraina truffet av 35 missiler og 185 angrepsdroner av diverse typer.

27 ballistiske missiler

De første meldingene kom inn rett etter klokken 1.30 lokal tid, som tilsvarer klokken 0.30 norsk tid.

Det ble meldt om branner og ødeleggelser i fem distrikter i Kyiv. Blant annet ble en seksetasjes bygning truffet.

Ifølge Zelenskyj var Kyiv hovedmål for angrepet, men også Dnipropetvorsk, Sumy, Kharkiv og Poltava ble truffet.

Kyiv har begrenset evne til å skyte ned ballistiske raketter med luftvern, og melder at Ukraina kun kunne skyte ned én rakett av de 27 som ble avfyrt.

Det er ingen luftvernsraketter igjen til Ukrainas amerikanskproduserte Patriot-systemer, ifølge Zelenskyj.

– Det er nettopp denne mangelen på ballistiske missiler som oppmuntrer Russland til å gjennomføre angrep som koster menneskeliv, skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på X.

Trenger luftvern

Angrepet kommer to dager etter et storskala russisk rakett- og droneangrep mot Ukraina, der ti sivile ble drept og mer enn 50 andre ble såret. En russisk rakett landet også i Polen, noe som fikk NATOs forsvarssystem til å aktiveres. Juni var ifølge FN den dødeligste måneden for ukrainske sivile.

Denne uken var Zelenskyj i Washington der han møtte USAs president Donald Trump. Etter møtet sa Zelenskyj at Trump hadde godtatt å lisensiere produksjon av raketter til luftvernsystemet Patriot til Ukraina. Men den amerikanske presidenten sådde torsdag tvil om lisensieringen og sa at han «ikke var sikker», men at de «ser på saken».

Patriot-systemet er godt egnet til å skyte ned ballistiske raketter, som Ukraina over tid har gitt uttrykk for at de sårt trenger.

USA og Israel planlegger en angrepsbølge mot energiinfrastruktur i Iran, og angrep kan komme i løpet av helgen, melder CBS News fredag med henvisning til kilder.

USAs president Donald Trump har ennå ikke gitt endelig grønt lys for angrepene, ifølge kilder CBS viser til.

Angrepsbølgen vil være blant de hardeste mot iransk energiinfrastruktur hittil hvis den gjennomføres, ifølge CBS.

Det diskuteres å avslutte angrepene før finansmarkedene åpner mandag av bekymring for hvordan angrepene kan påvirke den amerikanske og den globale økonomien. Men det er foreløpig ikke avklart, ifølge CBS' kilder.

Hvis angrepene gjennomføres, vil det være første gang Israel gjenopptar krigføringen mot Iran siden våpenhvilen. Iran har heller ikke angrepet Israel siden intensjonsavtalen med USA fra midten av juni kollapset tidlig i juli.

Fredag tok nok en gang tusenvis av ukrainere til gatene i Kyiv for å kreve at en sparket forsvarsminister får jobben tilbake.

Mykhailo FedorovFedorov fikk sparken som forsvarsminister i midten av juli, noe som utløste en rekke demonstrasjoner i Ukraina. Tusenvis av mennesker har krevd at han blir gjeninnsatt.

President Volodymyr Zelenskyj har opplyst at Fedorov har fått tilbud om en «anstendig stilling» der han skulle ha ansvar for forsvarsteknologi. Men Federov har avvist tilbudet.

– Jeg vil ikke akseptere noen annen stilling enn forsvarsminister, sa Fedorov i en uttalelse i forrige uke.

Den 35 år gamle Fedorov ble utnevnt til forsvarsminister i januar.

Årsaken til Fedorovs popularitet blant folket bunner i at han har fått mye av æren for Ukrainas utvikling og bruk av kampdroner i krigen mot Russland i år. Som forsvarsminister økte han også lønningene i forsvaret og innførte et belønningssystem for militære enheter som dreper flest russiske soldater.

Bakgrunnen for sparkingen var ifølge Zelenskyj at den noe utradisjonelle Fedorov hadde havnet på kant med den gamle garde av militære ledere i landet.

Skipet Misje Verde, som er mistenkt for å være innblandet i en båtulykke ved Tjörn tirsdag, får forlate svensk farvann.

Det skriver NRK. På nettstedet Marine Traffic kan man se skipet bevege seg.

Politiet i Sverige tok beslag i skipet etter ulykken.

En kvinne og datteren hennes døde da en fritidsbåt sank i området tirsdag kveld.

Fredag ble kapteinen på det norske lasteskipet pågrepet. Han er hjemmehørende i et land utenfor EU.

Ifølge det svenske Sjöfartsverket kolliderte lasteskipet trolig med den forliste fritidsbåten i 22-tiden tirsdag kveld. Lasteskipet Misje Verde var på vei fra Uddevalla til Kragerø da ulykken skjedde.

Om bord i fritidsbåten var et par i 40-årene og de to barna deres. Faren og sønnen ble raskt funnet i vannet, mens moren og datteren ble meldt savnet. Kvinnen og jenta ble funnet torsdag.

Mannskapet på sju personer er avhørt og har forklart at de ikke merket noen kollisjon.

Flere nye skogbranner brøt fredag ut i Hellas, hvor kraftig vind gir liv til de voldsomme flammene. Fredag ble en forstad til Aten delvis evakuert.

Skogbranner har herjet i flere deler av landet denne uka, inkludert det populære turistmålet Kreta. Hittil har tre brannkonstabler mistet livet i kampen mot flammene.

Fredag ble deler av Haidari, en forstad til hovedstaden Aten, beordret evakuert før de fleste innbyggerne fikk lov til å returnere til hjemmene sine. En skogbrann i nærheten av et fjell i området har vist seg krevende å slukke.

Haidari ligger rundt 11 kilometer vest for Aten.

– Det har vært en krevende dag, men heldigvis er forholdene noe mildere, sier Haidari-ordfører Michalis Selekos fredag.

Stadig nye branner

Over et titall pasienter ved et psykiatrisk sykehus i nærheten fikk helsebehandling etter å ha fått pustevansker, ifølge det greske helsedepartementet.

Brannvesenet sier at totalt 51 skog- og krattbranner har brutt ut i løpet av de siste 24 timene.

I flere deler av landet er det nå stor fare for nye skogbranner, advarer myndighetene. Utsatte områder er i Aten-regionen, Kreta, samt en lang rekke øyer i Egeerhavet, samt deler av Peloponnes-halvøya.

Kraftige vindkast gjør slukkingsarbeidet krevende, og vinden gjør det også vanskelig for de mange ferjene mellom øyene, som nå er inne i høysesong for turisme.

Hundrevis evakuert i båter

En kraftig brann brøt ut fredag morgen i Agios Vasileios i Viotia, rundt 60 kilometer nordvest for Aten. Folk som befant seg der, måtte evakueres sjøveien. Rundt 500 innbyggere og turister flyktet mens flammene omringet landsbyen, melder den greske avisa Kathimerini.

Over 100 brannkonstabler og 29 kjøretøy deltar i slukkingsarbeidet. Kraftig vind hindrer brannfly i å delta i innsatsen.

Samtidig raser fortsatt en større brann på halvøya Peloponnes, i nærheten av Porto Heli. En rekke landsbyer er evakuert her for å være på den sikre siden, melder kringkasteren ERT. Også her forhindrer sterk vind bruken av fly og helikoptre i slukkingsarbeidet.

Bedring på Kreta

Særlig har øya Kreta vært hardt rammet av brannene. Kaféeier Thrasyvoulos Paterakis (69) forteller at kaféen hans gikk tapt i brannen.

– Dette stedet var levebrødet til to familier, min og min sønns, sier han til nyhetsbyrået AFP.

På Kreta fortsetter brannvesenet innsatsen mot flammene, men lokale medier melder at situasjonen har bedret seg betraktelig. Kraftig vind fører imidlertid stadig til oppblussing av nye branner, advarer brannvesenet.

Samtidig har mange turister fått returnere til det populære feriestedet Agia Galini. Rundt 8000 mennesker har de siste dagene måttet forlate området sør på Kreta på grunn av kraftig røyk eller fordi de ble evakuert.

Til sammen har flammene svidd av et område på 40 kvadratkilometer i Rethymno-området på Kreta, ifølge satellittbilder som Kathimerini omtaler.