Britisk eks-offiser: Militærledere dekket over drap på sivile afghanere
Interne bekymringsmeldinger om at britiske spesialsoldater muligens begikk krigsforbrytelser i Afghanistan, ble aldri fulgt opp, ifølge en tidligere spesialsoldat.
Det skriver avisa Guardian med henvisning til en tidligere spesialsoldat som har avgitt vitnemål til den pågående Afghanistan-granskingen i Storbritannia.
– Jeg var dypt bekymret for det jeg sterkt mistenkte var ulovlig drap på uskyldige mennesker, sier offiseren, som mener praksisen var mer utbredt enn at det kun gjaldt et fåtall soldater.
Offiseren forteller at han flere ganger varslet om de mulige krigsforbrytelsene, men uten at det skjedde noe. Vedkommende anklager den tidligere sjefen for spesialstyrken Special Air Service (SAS) for å ha dekket over bekymringsmeldingene.
Plantet våpen?
Han viser også til mistanker om at det ble plantet våpen ved ofrene, slik at det skulle se ut som om de utgjorde en trussel.
Han peker dessuten på bilder som tyder på at ofre ble skutt i hodet på kloss hold, også mens de sov.
Skytingene rammet blant annet to små barn. De overlevde, men foreldrene deres ble drept da britiske soldater skjøt familien mens den lå og sov i en seng hjemme hos seg selv i Nimruz-provinsen i 2012.
– Kunne vært stanset i 2011
Varsleren, som kun omtales som «N1466», sier han tok opp bekymringen med daværende SAS-sjef allerede i begynnelsen av 2011, uten at det skjedde noe.
– Vi kunne ha stoppet det i februar 2011. Menneskene som døde unødvendig fra det tidspunktet og utover, det var to småbarn som ble skutt i sengen sin ved siden av foreldrene sine. Mye kunne vært forhindret hvis dette hadde blitt stoppet, sier varsleren ifølge nylig frigitte, sladdede utskrifter av vitnemål som ble gitt i hemmelighet i fjor.
Også i 2015 varslet han om sin bekymring – da til militærpolitiet – ettersom ingenting hadde skjedd for å rydde opp da han etter en pause vendte tilbake til spesialstyrkene i 2014.
Svært urovekkende
Etterforskningen ble innledet i 2023 og tar for seg spesialstyrkenes opptreden i Afghanistan fra 2010 til 2013, deriblant anklager om drap på kvinner og barn.
Den ble iverksatt på bakgrunn av anklager fra noen av familiene som opplevde å miste sine nærmeste i britiske militærraid.
De afghanske familiene har beskyldt SAS for å ha vært på drapstokt mot sivile. De fleste raidene fant sted om natten.
BBC-dokumentar
I 2022 sendte BBC en dokumentar der en SAS-skvadron anklages for å ha drept minst 54 mennesker, deriblant fanger og barn, under mistenkelige omstendigheter i løpet av noen måneder.
Dokumentaren førte til at den britiske regjeringen nedsatte en uavhengig granskningskomité, som innledet arbeidet i 2023, og som nå er i høringsfasen. De siste delene av rapporten er ventet å bli offentliggjort i 2026.
I en uttalelse mandag understreker det britiske forsvarsdepartementet at regjeringen støtter granskingen.
– Vi er enormt takknemlige overfor alle tidligere og nåværende forsvarsansatte som så langt har avgitt vitnemål, sier en talsperson.
Vellykket Artemis II-oppskyting - Nasa-astronauter er på vei til månen
Nasas oppskyting av Artemis II-oppdraget er vellykket og fire astronauter er nå på vei til månen. Men de skal ikke sette beina på månen.
Oppskytingen skjedde klokken 18.35 i Florida, det vil si klokken 00.35 natt til skjærtorsdag, norsk tid.
Ingen mennesker har vært utenfor jordens bane siden det siste Apollo-oppdraget, Apollo 17 i desember 1972.
Det blir likevel ingen månelanding denne gangen. De tre amerikanske og den ene canadiske astronauten skal på et ti dager langt oppdrag rundt månen.
På grunn av banen rundt månen kommer de på det lengste til å være over 400.000 kilometer unna jorden – som er det lengste noen gang.
Fire astronauter
De fire astronautene - Victor Glover, Reid Wiseman og Christina Koch fra USA og Jeremy Hansen fra Canada - tilbrakte to uker i karantene før oppskytningen.
Astronautene satt i romkapselen Orion, på toppen av bæreraketten SLS (Space Launch System) under oppskytingen. Dette er den kraftigste raketten som Nasa noen gang har brukt. Den benytter flytende hydrogen og flytende oksygen som drivstoff.
Rakettens første trinn ble koblet fra som planlagt etter få minutter. Rakettens andre og siste trinn kobles av etter nærmere tre og en halv time fra oppskytingstidspunktet.
Forbiflygning
Romkapselen Orion, som er utviklet av Nasa, Esa (Det europeiske romfartsbyrået) og Lockheed Martin, fortsetter deretter ferden mot månen på egen hånd, ved hjelp av en hovedmotor, styremotorer og solcellepaneler.
Forbiflygningen av månen skal skje ved at Orion passerer månen uten å gå i stabil månebane, før det vender tilbake til jorden ved hjelp av månens tyngdekraft.
Oppdraget varer rundt ti dager og skal teste systemer som er nødvendige før en faktisk månelanding, blant annet systemer for å holde mannskapet i live, navigasjon langt fra jorden, kommunikasjon, varmebeskyttelse ved retur og samspillet mellom SLS-bæreraketten og Orion-fartøyet.
2028-landing
I 2022 testet Nasa den nye romraketten på et lignende oppdrag til månen, men da uten mennesker.
Nasas mål er å lande mennesker på månens sørpol i 2028. I et moderne romkappløp håper de å komme dit før Kina for første gang lander mennesker på overflaten, noe Kina har planlagt til 2030.
Den planlagte bemannede månelandingen i 2028 skal skje som del av Artemis IV-prosjektet. Før den tid, i 2027, skal Nasa gjennomføre Artemis III-oppdraget, som fokuserer på testing av sammenkobling mellom Orion og månelanderen som skal brukes i 2028. Både SpaceX og Blue Origin har utviklet månelandere, og det blir en av disse som skal benyttes.
Diesel ble 35 øre billigere etter Stortingets avgiftskutt
Onsdag trådte reduksjonen i drivstoffavgiftene i kraft. Men bilistene har ikke fått glede av avgiftskuttet. Dieselprisene er bare 35 øre lavere enn dagen før.
Avgiften på bensin ble kuttet med 4,41 kroner per liter, mens avgiften på diesel ble redusert med 2,85 kroner. I teorien skulle drivstoffet bli tilsvarende mye rimeligere. Det har ikke skjedd.
Det viser en oversikt over drivstoffprisene utarbeidet av DrivstoffAppen etter første dag med avgiftskutt.
– Bilistene har fått 12 prosent av dieselkuttet og 41 prosent av bensinkuttet. Sammenligner vi billigste tidspunkt i går med billigste i dag, er diesel kun 35 øre billigere og bensin 1,81 kr billigere, skriver daglig leder i DrivstoffAppen, Syver Orhagen, i en epost til NTB.
– Vi har fulgt prisene time for time gjennom dagen og ser en jevn nedgang, men langt fra det Stortinget vedtok, sier han.
Avgiftene ble kuttet for å møte økte drivstoffpriser etter USA og Israels angrep på Iran og stengningen Hormuzstredet.
Ingen automatikk
Nestleder Jan Kristoffer Høiland i avdelingen for bygg, industri og energi i Konkurransetilsynet sa onsdag til NTB at det ikke er noe automatikk i at en reduksjon i avgiftene nødvendigvis fører til et tilsvarende kutt i prisen på pumpene.
– Lokale variasjoner, som sterk konkurranse eller svak konkurranse, kan føre til større kutt noen steder, andre steder mindre, sier han.
Krone for krone
Han forklarer at prissettingen på drivstoff er svært sammensatt og ikke bare noe som påvirkes av avgifter. Faktorer som lokal konkurranse, internasjonalt fastsatte råvarepriser, avanseprofilen for bensinstasjonskjeden og flere andre forhold spiller inn.
– Det er ikke gitt at en reduksjon i avgiftene vil føre til en krone for krone-reduksjon for forbrukerne, sier Høiland.
Han viser til at det er forhold som kan tilsi at etterspørselen etter drivstoff er uelastisk, noe som vil si at etterspørselen bare i begrenset grad vil variere. Trafikanter vil alltid ha behov for bensin og diesel, uavhengig av pris.
– Dette åpner for at en større andel av avgiftskutt vil kunne bli beholdt av kjedene, sier Høiland.
Skal komme kundene til gode
Både Uno-X og Circle K har avvist at de forsyner seg av avgiftskuttet og forsikrer at kronene går til kundene.
– Vi lover at hele avgiftskuttet skal komme forbrukerne til gode, sier daglig leder Thor Kristian Korsvold i Uno-X.
Han legger til at selskapet justerer prisene mange ganger i uken, og det er ofte styrt av den lokale konkurransen. Prisene svinger også mye og ofte etter utvikling i internasjonale innkjøpspriser.
Circle K forsikrer også at avgiftskuttet ble gjennomført på alle bensinstasjonene natt til onsdag.
– Avgiftskuttet skal komme forbrukerne til gode. De som kjenner markedet og følger med på prisene hver dag, de vet at svingninger ikke er unormale, sier leder for kommunikasjon, Kjetil Foyn.
Wall Street steg på positive nyheter fra detaljhandelen og Trumps Iran-uttalelser
Onsdagen var god for børsindeksene på Wall Street. De tre største viste alle oppgang.
Dow Jones' industriindeks steg 0,5 prosent, S&P 500 0,7 prosent og Nasdaqs teknologiindeks 1,2 prosent. Alle økningene var likevel mindre enn tirsdagens.
Utviklingen kommer etter uttalelsene fra president Donald Trump om at krigen i Iran kan være over i løpet av få uker. Det kom dessuten positive nyheter fra detaljhandelen for februar og nye jobber i privat sektor i mars.
Tunge tek-selskaper som Alphabet, Meta, Amazon og Tesla viste sunn oppgang. Sportsutstyrsgiganten Nike falt derimot med 15,5 prosent etter en kvartalsrapport som ble tatt dårlig imot.
Oljeprisen fløt like over og under 100-dollarstreken. Et fat Nordsjøolje ble omsatt for 101 dollar ved stengetid.
Financial Times: Trump truet med å stanse våpenleveranser til Ukraina etter Hormuz-motstand
President Donald Trump truet med å stanse leveranser av våpen til Ukraina som svar på allierte lands motstand mot å delta i gjenåpningen av Hormuz-stredet, melder Financial Times.
Avisen siterer kilder som har innsyn i dette problemkomplekset, men som vil være anonyme.
USA ønsket at allierte land i Europa skulle delta i en «koalisjon av villige land» som skulle sørge for å sikre fri passasje for skip gjennom Hormuz-stredet.
FT skriver at Trump truet med å stanse leveranser av våpen til PURL, som er navnet på Natos våpenprogram for Ukraina. Dette initiativet innebærer at amerikanske våpen som går til Ukraina blir betalt av europeiske land.
Romfartsselskapet SpaceX forbereder børsnotering
Elon Musks romfartsselskap SpaceX forbereder børsnotering, melder Bloomberg. Et forslag til søknad er sendt til amerikanske tilsynsmyndigheter.
Det er kilder med innsyn i saken som opplyser dette til nyhetsbyrået Bloomberg.
En formell søknad til USAs finanstilsyn er et skritt på veien til børsnotering i juni, noe som kan bety at SpaceX er det første av de amerikanske gigaselskapene som går til dette skrittet.
Det er ventet at også KI-selskapene Open AI og Anthropic sikter mot det samme.
SpaceX kan ved børsnotering bli verdsatt til mer enn 16.500 milliarder kroner, ifølge kildene.
Utkastet til finanstilsynet er i utgangspunktet et fortrolig dokument som gir SpaceX mulighet til å justere den formelle søknaden i tråd med de innledende reaksjonene fra tilsynet.
Space X ble opprettet av Tesla-milliardæren Elon Musk, og han er en av selskapets største eiere.
Norsk fiskefartøy påseilt av aktivistskip i Antarktis
Tirsdag kveld ble et fiskefartøy fra det norske selskapet Aker Qrill påseilt av et aktivistskip i Antarktis. Aktivistene protesterer mot storfangst av krill.
Miljøaktivisten Paul Watson bekrefter i en pressemelding at han sto bak påseilingen.
Dagens Næringsliv publiserte nyheten om aksjonen først.
Det var fartøyet «Antarctic Sea» som ble truffet av aktivistskipet «MV Bandero».
Fiskefartøyet tilhører fiskeriselskapet Aker QRILL, som driver med fangst av krill.
Farlig
– Vi reagerer veldig sterkt på at det tas i bruk slike virkemidler som både er farlig for mannskapets sikkerhet og miljøet, sier administrerende direktør i selskapet, Webjørn Barstad, til NRK
Miljøorganisasjonen Captain Paul Watson Foundation forteller i en pressemelding at de blokkerte det norske fisket i over fem timer.
Aktivistene protesterer mot fangsten av krill, et lite krepsdyr som er mat for alt fra hvaler til seler, pingviner og sjøfugler i Antarktis.
– Krill er grunnlaget for liv
– Krill kan være små, men de er grunnlaget for liv i Sørishavet, sier kaptein Paul Watson i en pressemelding som ble sendt ut da aktivistfartøyet kastet loss i februar.
Tall fra Havforskningsinstituttet viser at det årlige krillfisket i Arktis ligger på rundt 400.000 tonn i året, over en dobling fra bare ti år tidligere. Ifølge Watson var over 70 prosent av fjorårets fiske i områdene der hvaler beiter etter krill.
Mye av fangsten som fiskefartøyene tar opp blir prosessert til dyrefôr og omega-3-tilskudd.
– Hvis vi vil at hvaler skal overleve, må vi beskytte maten deres, sier Watson.
Norge er den største aktøren innen fiske av krill, som totalt har en bestand på rundt 720 millioner tonn, ifølge Havforskningsinstituttet.
Slankepille fra Eli Lilly har fått grønt lys i USA
Det amerikanske legemiddeltilsynet (FDA) har gitt godkjenning til slankepillen Foundayo fra selskapet Eli Lilly.
Pillen regnes som en direkte konkurrent til Wegovy fra Novo Nordisk.
Godkjenningen gjelder for voksne med kraftig overvekt eller overvekt med en eller flere følgesykdommer.
Eli Lilly opplyser at det ikke er kjent om pillen er trygg å ta for barn.
Hegseth stoppet hæren fra å etterforske helikopterpilotene som kom på besøk til Kid Rock
Hæren suspenderte mannskapet på to helikoptre som hovret over huset til Kid Rock. Nå har forsvarsminister Pete Hegseth rykket ut på X og fritatt dem.
«Ingen straff. Ingen etterforskning. Stå på videre, patrioter», skrev Hegseth i posten på X – som han avrundet med det amerikanske flagget. Innlegget hadde onsdag 10 millioner visninger.
Samme dag meldte nyhetsbyrået AP at visepressesekretær i Pentagon, Joel Valdez, ikke hadde noe å tilføye til ministerens innlegg i sosiale medier.
En talsperson for hæren svarte ikke umiddelbart på en forespørsel om kommentar.
10 millioner har sett det
Kid Rock delte lørdag i forrige uke en film fra huset sitt i Nashville. To Apache-helikoptre sto stille i luften rett ved svømmebassenget til hans, mens artisten klappet i hendene og hilste til hatten. Filmklippet, som han delte i sosiale medier, har 16,5 millioner visninger bare på X.
Det førte raskt til spørsmål om kostnader, godkjenning og om flygingen var en del av en rutineoperasjon eller noe annet. Blant annet stilte kritikere spørsmål ved om skattefinansierte militære ressurser ble brukt til en privat oppvisning.
Dermed tok hæren grep og satte mannskapene på de to helikoptrene på bakken mens en etterforskning skulle innledes. Men det varte altså ikke lenge før USAs forsvarsminister altså grep inn.
– De liker Kid Rock
– Jeg er sikker på at de hadde det moro. De liker Kid Rock. Jeg liker Kid Rock, sa president Trump til Fox News da han tirsdag fikk spørsmål om hendelsen.
Den 55 år gamle artisten har lenge vært en sterk tilhenger av Trump og besøkt ham i Det hvite hus. Han støtter også opp om det amerikanske forsvaret og har tidligere opptrådt for soldater i Afghanistan og Irak.
Mandag fortalte Kid Rock den lokale stasjonen WKRN-TV at han møtte noen av pilotene på Fort Campbell i fjor høst, da han besøkte dem sammen med visepresident J.D. Vance.
– Jeg spurte dem om de så meg vinke når de fløy forbi huset, og at de var alltid velkomne til å cruise forbi, sa Kid Rock.
Trump hevder Iran har bedt om våpenhvile – Iran avviser det
President Donald Trump skriver på Truth Social at Iran har bedt om våpenhvile. «Usant og grunnløst», sier en talsperson for iransk UD.
Trump kom med påstanden i forkant av en tale til det amerikanske folk natt til torsdag norsk tid om situasjonen rundt Iran-krigen.
– Lederen for det nye regimet i Iran, mye mindre radikal enn sine forgjengere og langt mer intelligent, har akkurat bedt USA om en våpenhvile, skriver Trump onsdag.
Han gjorde det klart at USA bare vil overveie en våpenhvile hvis Hormuzstredet åpnes.
– Men inntil det skjer, skal vi bombe Iran til tilintetgjørelse, eller som de sier «tilbake til steinalderen», skriver presidenten.
En talsperson for det iranske utenriksdepartementet kommenterte senere onsdag utspillet og kalte påstanden til Trump usann og grunnløs.
Nye trusler
Utvekslingen av trusler trappes stadig opp. Revolusjonsgarden i Iran varslet tirsdag angrep mot amerikanske selskaper i regionen fra 1. april dersom flere iranske ledere blir drept.
Ifølge statlige medier har Revolusjonsgarden laget en liste på 18 selskaper, blant dem Microsoft, Meta, Google, Apple, Intel, IBM, Tesla og Boeing.
– Disse selskapene må vente ødeleggelse av sine respektive anlegg som gjengjeldelse for hver terrorhandling i Iran, med start klokka 20 Teheran-tid onsdag 1. april, heter det i en uttalelse.
En talsperson i Det hvite hus sa USA er forberedt på å hindre eventuelle angrep fra Iran.
Stadige angrep
Flere av USAs allierte i regionen blir nesten daglig angrepet av droner og raketter fra Iran. Drivstofftanker står i full fyr i det som beskrives som en storbrann på Kuwait internasjonale lufthavn etter et droneangrep onsdag morgen.
Også i Bahrain meldes det om brann etter et angrep, sier innenriksdepartementet der, mens Saudi-Arabia opplyser at flere droner ble avskåret.
USA og Israel har siden 28. februar angrepet flere tusen mål i Iran som har svart med å stenge Hormuzstredet og angripe småstatene i Golfregionen.
Én av fire hytteeiere i Sør-Norge har fortsatt ikke norgespris: – Risikerer å betale mer enn de må
Ifølge leder for privatmarked i Gudbrandsdal Energi, Thomas Mathisen, vil norgespris lønne seg for de aller fleste hytteeiere i sør.
Mellom 20 og 25 prosent av hytteeiere i Sør-Norge har ikke norgespris, viser tall fra Elhub, som er med på å forvalte ordningen.
– Med de prognosene vi ser nå, betyr det i praksis at mange risikerer å betale mer enn de må, helt unødvendig, sier Thomas Mathisen.
Norgespris låser strømprisen på 50 øre/kWh inkludert moms.
Ifølge Mathisen vil norgespris lønne seg for alle prisområder unntatt Nord-Norge, hvor prisen ligger på 37 øre/kWh.
Prognosene for snittpriser ut 2026 er 99 øre/kWh for Sørøst-Norge, 107 øre/kWh for Sørvest-Norge, 97 øre/kWh for Vestlandet og 66 øre/kWh for Midt-Norge.
Mathisen advarer likevel mot høyt strømforbruk.
– Mange følger ikke så godt med på forbruket som de gjør hjemme. Selv med norgespris på hytta kan man likevel fort få en overraskende høy faktura, siden norgespris kun dekker de første 1000 kWh man bruker, sier Mathisen.