Nyhetsstudio

Innstilte og forsinkede tog gjør mange passasjerer rasende. Flere tar ut frustrasjonen på dem som jobber på toget, rapporterer flere konduktører.

– Vi er vant til å få kjeft, det er noe man må tåle med den jobben man har. Men den fysiske volden har økt. Det å glede seg til å gå på jobb, er det nok ikke alle som gjør lenger, sier fungerende leder Gorm Jøraholmen i Konduktørenes landsråd til NRK.

Han forstår at de reisende blir oppgitt over stadig nye feil som igjen fører til kaos. Også torsdag er det forsinkelser på grunn av en feil på Skøyen. Men når konduktørene blir skyteskive, blir terskelen for å bli hjemme betydelig lavere, ifølge Jøraholmen.

– Vi stiller ikke opp i samme grad som tidligere. Man vil mindre. Man orker ikke mer, sier han.

Dermed blir det enda flere innstillinger og forsinkelser. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) er krystallklar på at konduktørene må få slippe hets:

– Det er ikke akseptabelt at det går utover de ansatte. De gjør en fantastisk jobb, ofte i krevende omstendigheter. Vi må alle tenke på at når det faller ned en kjøreledning eller noe annet skjer, er det ikke konduktørene eller andre om bord som skal få skylda for det.

Det er forsinkelser og innstillinger på jernbanen på grunn av problemer med en sporveksel ved Skøyen, opplyser Bane Nor torsdag morgen.

De lover en ny oppdatering klokken 8 på sine informasjonskjermer.

Problemene kommer dagen etter at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) holdt et hastemøte med Bane Nor og Jernbanedirektoratet for å forsøke å finne løsninger på de stadige problemene som rammer tusenvis av reisende.

Senest mandag var strekningen mellom Lysaker og Skøyen stengt for togtrafikk på grunn av strømproblemer store deler av dagen.

Avinor Flysikring har delt denne beskrivelsen av hvordan en eventuell flygelederstreik kan ramme de første dagene:

Fredag 21. august:

«Forsinkelser på Flesland og Gardermoen utover ettermiddagen og kvelden. Forsinkelsene vil øke utover dagen og bli betydelige i løpet av kvelden. Følgekonsekvenser vil merkes over hele landet utover kvelden.»

Lørdag 22. august:

«Noen forsinkelser på Gardermoen. Moderate forsinkelser på Vestlandet og økende på Flesland gjennom dagen og utover kvelden. Det er forventet store begrensninger og tidvis stengt luftrom over Vestlandet lørdag kveld.»

Søndag 23. august:

«Gardermoen stengt for trafikk fra kl. 0630 til kl. 1130. Forventer store forsinkelser, kanselleringer og etterfølgende effekter gjennom hele dagen. De trafikale konsekvensene vil merkes over hele landet.»

Mandag 24. august:

«Forventer noen forsinkelser på morgenen, men mindre utover dagen på både Gardermoen og Flesland. Forsinkelser over Vestlandet vil øke noe utover ettermiddagen og kvelden. Ettervirkningene etter søndagen kommer til å være merkbare gjennom mandagen.»

I går startet meklingen mellom flygelederne og arbeidsgiverne deres. Blir de ikke enige innen midnatt, kan flytrafikken rammes fra i morgen av.

Det er Norsk Flygelederforening og Arbeidsgiverforeningen Spekter som er inne hos Riksmekleren. De startet meklingen i går klokken 10.

Fristen er ved midnatt natt til fredag, men det er ikke uvanlig at meklingen fortsetter utover dette dersom de ikke blir enige.

I første omgang er det kun tolv flygeledere ved Flesland og Gardermoen som tas ut i streik på fredag klokken 6.30 dersom det blir brudd i meklingen. Men det vil likevel få store konsekvenser.

Forsinkelser fra fredag kveld

Avinor Flysikring har varslet at streiken vil føre til forsinkelser allerede utover fredag ettermiddag og kveld.

– Forsinkelsene vil øke utover dagen og bli betydelige i løpet av kvelden. Følgekonsekvenser vil merkes over hele landet utover kvelden, har Avinor opplyst.

De har også delt informasjon om hvordan streiken vil utvikle seg gjennom helgen og mandagen, og har varslet at Gardermoen vil bli stengt for trafikk fra klokken 6.30 til klokken 11.30 søndag i tilfelle streik.

Kommunikasjonsrådgiver Camilla H. Walla hos Avinor forteller at de er i dialog med flyselskapene for å avklare konsekvenser ved en eventuell streik.

– Vi gjør det vi kan for at belastningen for flyselskaper og passasjerer skal bli så liten som mulig, skriver hun i en epost til NTB.

De reisende bes følge informasjonen de får fra sitt flyselskap, og møte som normalt med mindre de får en annen beskjed.

Opp mot 536 flygeledere

Totalt har Norsk Flygelederforening søkt plassoppsigelse for 536 medlemmer, noe som betyr at de potensielt kan utvide en eventuell streik til å gjelde alle disse på sikt.

Men dersom streiken etter hvert fører til fare for liv og helse, eller alvorlige samfunnskonsekvenser, kan regjeringen gripe inn og stanse streiken med såkalt tvungen lønnsnemnd.

Leder Robert Gjønnes i Norsk Flygelederforening sa dette til NTB før meklingen startet, på spørsmål om hvilke krav de stiller i meklingen:

– Vi vil ikke gå konkret inn på kravene våre, annet enn å si at det er knyttet blant annet til pauser, rammer for instruktørvirksomhet og livsfasepolitikk for flygeledere. For å nevne noe overordnet.

Spekter har sagt at de håper å unngå en streik.

– Vi håper at vi med riksmeklerens hjelp skal få til løsninger, sa organisasjons- og stabssjef Ingvild Dahl Dørnes i Spekter til NTB i forkant av meklingen.

Avinor Flysikring har opplyst at de går inn i meklingen med et tydelig ønske om å finne en løsning.

– Samtidig må vi forberede oss på at det kan bli streik, og vi gjør nå nødvendige vurderinger for å ivareta sikker drift og god informasjon til berørte parter, har Jan-Gunnar Pedersen, direktør i Avinor Flysikring, sagt.

Forskere i Norge har funnet at endringer i hjernen kan avdekke demenssykdommen alzheimer mye tidligere enn nå. Det kan bety nye muligheter for behandling.

I dag avdekkes Alzheimers sykdom ved symptomer og billeddiagnostikk. Opphopning av plakk i hjernen er et tidlig tegn som synes på skanning av hjernen.

Forskerne fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) har imidlertid funnet tegn på alzheimer som dukker opp minst sju år tidligere enn plakk vises.

– Vi avdekket at strukturelle endringer i hjernen oppstår mange år før man ser høye nivåer av plakk på PET-skanninger, som er den hjerneskanningen som brukes i dag for å finne det tidligste tegnet på Alzheimers sykdom, sier hovedforfatter James Michael Roe til NTB.

Potensial for ny behandling

Forskerne påviste disse endringene i hjernestrukturen hos deltakere i studien som senere fikk plakk, som regnes som det første tegnet på alzheimer og opptrer mange år før kognitiv svikt.

Roe understreker at det trengs mer forskning, men mener funnet kan ha betydning for utvikling av medisiner og behandling, blant annet ved å oppdage sykdommen tidligere.

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience. Roe var postdoktor ved Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) da studien pågikk og hovedansvarlig for studien da. Han er nå internasjonal forskningsleder ved Cercare Medical.

Fulgte friske personer

Studien har fulgt 1051 kognitivt friske personer med regelmessige hjerneskanninger (MR) over nesten to tiår. Slik fant de hvem som fikk påvist plakk, og nøyaktig når det ble påvist.

Så gikk forskerne tilbake og studerte MR-bildene fra tiåret før. De fant de tidligere endringer i hjernestrukturen hos dem som senere utviklet plakk.

– Vi har funnet det tidligste signalet som til nå er oppdaget på hjerneskanninger, noe som kan være nyttig for å følge sykdomsutviklingen før symptomene viser seg og bidra til tidligere oppdagelse, sier Roe.

I dag er medisiner rettet mot sykdomsstadiet der kognitiv svikt er tydelig og plakk påvist. Roe tror funnene vil være viktige for utviklingen av fremtidens medisin mot alzheimer. Nye behandlinger kan potensielt inkludere medisiner som kan bremse eller forhindre sykdomsutvikling på et tidligere stadium.

Må ha mer kunnskap

Anders Martin Fjell, professor ved Psykologisk institutt og senterleder ved LCBC, sier funnene er banebrytende.

– Dette er altså kognitivt velfungerende, eldre mennesker. Det unike her er at vi har sett på endringer i hjernestruktur i årene før den første skanningen avdekket plakk, sier Fjell.

Han understreker imidlertid at Alzheimers sykdom trolig utløses av flere faktorer, ikke minst aldring. Kompleksiteten gjør den ekstremt vanskelig å behandle.

Fjell mener funnet i studien kan bety ett av to: Enten at de skadelige prosessene rundt plakkopphopning allerede foregår lenge før man kan oppdage plakk med skanning.

Eller det kan bety at det er andre prosesser som medfører strukturendringer i hjernen, og at disse prosessene kommer tidligere enn plakkopphopning.

– Om det siste er sant, viser det at det er viktig å fortsette å utvikle medisiner som er målrettet mot andre ting enn plakkopphopning. Men dette må vi ha mer kunnskap om, sier Fjell.

Rødt inviterer partiene på Stortinget til et forlik om ny datasenterpolitikk. På partiets ønskeliste står byggestans for nye kommersielle prosjekter og kryptoforbud.

– Det haster å få kontroll over kraften og stanse den enorme veksten i antall datasentre. Vi trenger lagringsplass til norsk data, men Norge kan ikke bli hele Europas minnepinne, sier Rødt-leder Marie Sneve Martinussen til NTB.

Onsdag kveld sendte partiet et brev til de parlamentariske lederne og medlemmene av energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Bakgrunnen er at datasentre nå etterspør mest strøm av alle i Norge. Statnett og NVE har per august i år 116 søknader om tilknytning og etablering av datasentre til behandling, noe som utgjør omtrent halvparten av alle søknadene – og langt over tidligere anslag.

– Dra i nødbremsen

Rødt-lederen mener funnene i en SSB-rapport fra i vår bør være god grunn til å endre kurs. I den konkluderes det med at datasentre i det lange løp gir mindre verdiskaping enn annen kraftkrevende industri.

En fersk Sintef og NTNU-rapport konkluderer med det samme.

Begge rapportene understreker også at politikerne må ta grep og prioritere hvem som skal få strømmen, slik at fellesskapet får mest mulig igjen for kraften.

– Vi tar nå initiativ til at partiene på Stortinget kan samle seg raskt for å dra i nødbremsen og hindre at vi mister mer kontroll over norsk kraft og strømprisene, sier Martinussen.

Lanserer tre tiltak

Rødt understreker at de ikke vil forby alle datasentre, men mener spørsmålet må være hvilke typer, hvor mange og hvem som skal få tilgang til kraften.

Martinussen peker på tre overordnede tiltak hun mener bør innføres:

* Umiddelbar utbyggingsstans: En pause i tildeling av strøm til nye kommersielle datasentre fram til en ny nasjonal strategi er klar. Unntak skal gjelde for datasentre med samfunnskritiske offentlige funksjoner.

* Nasjonal konsesjon og strategi: Regjeringen må sette ned et hurtigarbeidende utvalg som skal foreslå et nytt rammeverk der samfunnsnytte, kraftforbruk, naturhensyn og lokal verdiskaping vurderes. I tillegg må det legges fram en ny nasjonal strategi.

* Kryptoforbud: Stortingets tre tidligere vedtak om å hindre energikrevende datasentre som utvinner kryptovaluta, må følges opp med nye regler snarest.

Rødt er ikke eneste parti som har tatt til orde for strengere regulering. Tidligere i sommer etterlyste både Høyre og SV konsesjonskrav for datasentre.

Viser til dansk løsning

I dag gis tilgangen til kraft og nett i Norge i hovedsak etter et «først til mølla»-prinsipp. I juni vedtok Stortinget at det unntaksvis kan gis prioritert tilknytning av hensyn til nasjonal sikkerhet, men Rødt mener dette ikke er nok for å hindre at datasentre sikrer seg kraft før annen viktig industri.

Partiet vil heller hente inspirasjon fra Danmark, der et flertall i Folketinget har skrotet «først til mølla»-prinsippet og heller prioritere prosjekter ut fra samfunnsnytte.

– Datasentre er allerede et kraftsluk, som tar opp over halvparten av ny nettilknytning og plass i kraftkøen framover. Vi kan ikke lenger ha førstemann til mølla. Hensynet til kraftbehov og strømpriser for folk, næringsliv og samfunnskritiske behov må settes foran datasentre, sier Martinussen.

Rødt ønsker å få på plass forliket med de andre partiene før Stortingets åpning i oktober, slik at tiltakene kan behandles raskt og ikke havner i skyggen av statsbudsjettet.

– Hvis ikke risikerer vi at toget går, at landet tappes for strøm, og vi sitter igjen med høye strømpriser, kraftmangel og nesten ingen ny verdiskaping, sier Martinussen.

Minst fire jordskjelv ble registrert vest for Helgelandskysten onsdag kveld. Det kraftigste hadde en styrke på 4,3.

Det første skjelvet ble registrert rundt klokken 22.55 norsk tid. Omtrent 12 minutter senere, klokken 23.06, kom det største skjelvet.

Dette skjelvet hadde en beregnet dybde på 10 kilometer, ifølge Det europeiske jordskjelvsenteret EMSC. Episenteret lå i havet rundt 32 kilometer vest for Ørnes i Meløy kommune, ifølge de foreløpige målingene. Kommunen ligger midt i Nordland fylke.

Norsar sier episenteret er lokalisert rundt 45 kilometer vest for Ørnes og at dybden er rundt 14 kilometer.

Både styrken og lokaliseringen er usikre og kan bli justert ytterligere, opplyser Norsar, som følger aktiviteten i området.

Foreløpige analyser anslår styrken til 3,2 på det første skjelvet. Ytterligere to mindre skjelv ble registrert rundt klokken 23.19 og 23.23, med foreløpig styrke på henholdsvis 1,5 og 2,5.

Norsar understreker at resultatene er foreløpige, og at både styrken og lokaliseringen av skjelvene kan bli justert når flere seismiske data er analysert.

Tipsere sier til VG at skjelvet ble merket både i Sandnessjøen, Mosjøen, Mo i Rana, Nesna, Bodø og Fauske.

Jordskjelvet som rystet Oslo-området og Østlandet i april hadde en styrke på 3,6, ifølge Norsar.

Norsar opplyser at det har vært jordskjelv i dette området i Nordland flere ganger tidligere. I løpet av de siste 25 årene er det registrert rundt 22 jordskjelv innenfor 100 km av episenteret til hovedskjelvet. Det største skjelvet i denne perioden hadde en styrke på rundt 4 og inntraff 8. november 2023, omtrent 38 km fra dagens hendelse.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen erklærte seg inhabil tidlig i prosessen da Lars Lervik ble valgt som ny sjef for Etterretningstjenesten.

Det skriver Dagens Næringsliv. Kristoffersen og Lervik har kjent hverandre i over 30 år og gikk på Krigsskolen sammen fra 1992 til 1995. Lervik og ektefellen er dessuten faddere for et av Kristoffersens barn.

Lervik ble 7. august utnevnt til ny sjef for Etterretningstjenesten og samtidig forfremmet til generalløytnant.

Forsvaret opplyser at Kristoffersen meldte seg inhabil tidlig i prosessen, etter at han fikk vite at Lervik hadde søkt. Habilitetsvurderingen skal ha blitt gjort muntlig.

Forsvarssjefen har normalt en formell rolle i slike ansettelser og skal godkjenne Forsvarets endelige forslag til innstilling, men denne gangen deltok han ikke i prosessen.

Brannmannskaper kjemper mot en ny skogbrann vest for Madrid, bare uker etter noen av de verste brannene i regionens historie.

Ni brannfly deltar i kampen mot brannen, som brøt ut nær Aldea del Fresno, rundt 50 kilometer vest for Madrid, opplyser nødetatene.

Myndighetene har beordret de rundt 3500 innbyggerne i Aldea del Fresno til å holde seg innendørs, og flere boliger i utkanten av byen er evakuert.

Det er gode forhold for brannen, med temperaturer opp mot 36 grader i tillegg til sterk vind, som blåser liv i flammene.

Forrige måned tvang skogbranner som herjet gjennom det vestlige Madrid og den tilgrensende provinsen Ávila nærmere 60.000 mennesker til å evakuere, inkludert innbyggerne i Aldea del Fresno.

Brannene la rundt 270 kvadratkilometer land øde i 17 kommuner i Madrid-regionen alene.

Flere land i Europa har opplevd ekstrem sommerhete i år, noe som har bidratt til ideelle forhold for en rekke skogbranner som har herjet på kontinentet.

Forskere sier at klimaendringer, drevet av forbrenning av fossile brensler, øker lengden, hyppigheten og intensiteten av slikt ekstremvær.

Norske bedrifter har betalt 234 milliarder kroner mer for strøm i de fire og et halvt årene etter energikrisen i 2022, enn i tilsvarende periode før.

Det melder E24, som viser til tall NVE-myndigheten RME har utarbeidet for Energidepartementet.

Næringslivet betalte totalt 580 milliarder kroner i kraft, nettleie og avgifter de siste 4,5 årene, mot 346 milliarder i tilsvarende periode før 2022. Det er en oppgang på 234 milliarder, tilsvarende 68 prosent.

Energidepartementet understreker at anslagene hviler på flere forutsetninger, og at det er usikkerhet om tallene.

– Dette er en storstilt konfiskering av verdier fra næringslivet som heller kunne ha gått til å utvikle næringslivet og øke konkurransekraften, sier stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp).

Han vil kutte skatter og avgifter for næringslivet og begrense norsk strømeksport.

Statssekretær Snorre Erichsen Skjevrak (Ap) i Energidepartementet avviser Frps kritikk.

– Der Frp økte strømavgiftene, har Arbeiderpartiet redusert elavgiften på nettleien, som gir lavere strømregninger for næringslivet, sier han.