Nyhetsstudio

Det er mangel på medisin mot diabetes. Det fører til at myndighetene innfører rasjonering for å sikre at de som trenger det mest, får nødvendig behandling.

Insulatard forsvinner fra markedet 30. november, og det er ikke nok Humulin til at alle kan bytte til dette, opplyser Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

Rasjoneringen gjelder fra 16. september klokken 12.00 til og med 31. januar 2027.

– Nå haster det

Direktoratet har over tid bedt pasienter som bruker Insulatard, om å kontakte legen for å bytte behandling. Salgstall viser at få har gjort det.

– Nå haster det. Legen må finne et alternativ som passer for deg. Vi er bekymret for at det kan bli for dårlig tid til både bytte og oppfølging, sier overlege Ingrid Aas i DMP i en pressmelding.

– Venter du, risikerer du å bli stående uten behandling, lyder advarselen videre.

30.000 personer

Opptil 30.000 personer med diabetes må bytte behandling når Insulatard nå forsvinner.

Selv om de fleste kan bruke andre typer diabetesmedisin, er det enkelte pasientgrupper som må bruke den type insulin som finnes i det legemiddelet som nå blir borte.

Det gjelder blant andre personer med svangerskapsdiabetes, personer som behandles med glukokortikoider og enkelte innlagte pasienter med diabetes type 2.

For dem er et legemiddel som heter Humulin det eneste alternativet.

Problemet er at leverandøren av Humulin kan bare dekke behovet til 10 prosent av dem som i dag bruker Insulatard.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen tar til orde for et nytt europeisk sikkerhetsråd og tettere sikkerhetspolitisk samarbeid med blant andre Norge.

Planene ble lansert i hennes tale om unionens tilstand onsdag formiddag.

– Vi har lenge diskutert et leder-format med fokus på sikkerheten til kontinentet vårt. Med partnere som Canada, Ukraina, Storbritannia, Norge og andre involverte, sa von der Leyen.

Hun sa at dette haster enda mer nå, tatt i betraktning risikoene som utspiller seg.

– Dette er hvorfor vi vil legge fram våre ideer for å gjøre et europeisk sikkerhetsråd til en realitet.

Von der Leyen mener også at Europa trenger en egen sikkerhetsmekanisme a la Natos artikkel 4. Tanken er at ett medlemsland kan kreve at alle medlemmene kommer sammen for å drøfte sikkerhetstrusler som oppstår.

Raftoprisen 2026 tildeles The Collegiate Body of Guardians of the Atrato River. Gruppa kjemper mot miljøødeleggelser og for rettighetene til urfolk og afrocolombianere ved Atrato-elva.

The Collegiate Body of Guardians of the Atrato River (CCGA) overvåker miljøødeleggelser, utdanner berørte lokalsamfunn og stiller myndighetene til ansvar. CCGA har avdekket grove menneskerettighetsbrudd som skader miljøet, folks helse og livene til de som bor langs Atrato, en av de største fartsårene i Colombia.

– Til tross for de utfordrende forholdene og stor personlig risiko har The Guardians stått i frontlinjen i kampen mot miljøødeleggelse og for menneskerettigheter, skriver Raftostiftelsen i begrunnelsen for årets pristildeling.

Giftig jakt etter gull

Ulovlig gullutvinning er en av de største, mest hurtigvoksende og mest lønnsomme ulovlige økonomiske aktivitetene globalt, og er spesielt utbredt i Sør-Amerika – og rundt Atrato-elva.

Området rundt Atrato er nå dominert av væpnede grupper og organiserte kriminelle nettverk som driver med omfattende, ulovlig ressursutvinning, som bidrar til avskoging.

Befolkningen langs elva lever av fiske og småbruk, som er truet av giftig forurensning. I småskalautvinning av gull brukes kvikksølv for å skille gull fra sedimenter. Når kvikksølv slippes ut i elver, forgifter det fisken og hoper seg opp i menneskelig vev.

FN advarte i fjor om at kvikksølvforurensning fra ulovlig gullgraving rundt og i Atrato har skapt en «alvorlig og pågående menneskerettighetskrise».

Ekstreme forhold

Colombia er et av de farligste stedene i verden, og minst 1500 er drept i kampen for menneskerettigheter siden 2016.

– Gjennom det siste tiåret har CCGA arbeidet utrettelig og med stor personlig risiko i en kompleks, voldelig og uforutsigbar sosial og politisk kontekst, skriver Raftostiftelsen.

Langs Atrato-elven rammer volden fra væpnede grupper urfolk og afro-colombianske minoriteter, lokale råd og ledere. Gruppene forsøker å ødelegge samfunnsstrukturen og overta eller eliminere organisasjoner med historisk tilstedeværelse i områdene.

– CCGA demonstrerer på en kraftfull måte en lokalsamfunnsforankret tilnærming til beskyttelse av naturen og grunnleggende menneskerettigheter, skriver Raftostiftelsen.

Raftoprisen 2026 blir delt ut 8. november 2026 på Ole Bull Scene i Bergen.

Aker BP har gjort et nytt gassfunn i Nordsjøen. Funnet kan være på alt mellom 1 og 15 millioner fat oljeekvivalenter.

Størrelsen beregnes fra 0,15 til 2,4 millioner standard kubikkmeter med utvinnbare oljeekvivalenter. Det skal nå vurderes om det er økonomisk lønnsomt å utvinne.

Funnet ble gjort tett på fastlandet, sør for Florø. Aker BP har en eierandel på 40 prosent, Inpex Idemitsu 30 prosent, Okea 20 prosent og Harbour Energy 10 prosent.

EU vil i november legge frem en strategi som skal sikre at kunstig intelligens skaper verdi på en trygg og klimavennlig måte, sier EU-kommisjonens leder.

Ursula von der Leyen holder onsdag en tale om unionens tilstand. Den siste tiden har det fra flere hold blitt reist alvorlige bekymringer om farene ved ukontrollert KI-utvikling.

En av dem som har sagt fra, er den tidligere Anthropic-utvikleren Jacob Coxon, som sa opp stillingen sin og anklaget både selskapet og OpenAI for å delta i et kappløp mot selvforbedrede superintelligens uten å opptre ansvarlig. Han har tidligere jobbet i OpenAI.

– Jeg vil invitere de ledende, banebrytende laboratoriene til en diskusjon om hvordan vi kan støtte pågående bransjeinnsats for å regulere tempoet, sa von der Leyen til EU-parlamentarikerne.

– Vi vil trappe opp innsatsen sammen med likesinnede partnere som Canada, Storbritannia og andre, fortsatte hun.

Anthropic og OpenAI er blant de ledende laboratoriene som bygger verdens mest avanserte og kraftfulle KI-modeller. Enkelte forskere ønsker at utviklingen av KI skal bremses.

EU vil opprette en «klimaforsikringsallianse» med mål om å øke forsikringsdekningen ved ekstreme værhendelser, opplyser EU-kommisjonens leder.

– I dag er bare rundt 25 prosent av katastrofetapene i Europa dekket av private forsikringer. Det betyr at nasjonale budsjetter altfor ofte blir forsikrer i siste instans. Vi må handle for å tette dette gapet, sa Ursula von der Leyen i en tale til Europaparlamentet.

Hun holder onsdag tale om unionens tilstand, og var innom en lang rekke aktuelle temaer.

Bussleverandøren Yes-EU krever opptil 585 millioner kroner i erstatning fra Unibuss etter at selskapet byttet ut planlagte kinesiske busser med polske Solaris-busser.

Det skriver Teknisk Ukeblad. I oktober møtes partene i Oslo tingrett. Bussleverandøren Yes-EU mener Unibuss urettmessig trakk seg fra en bindende avtale om levering av elektriske leddbusser fra den kinesiske produsenten CRRC.

Kravet omfatter tapt fortjeneste på bussalget og tapte serviceinntekter gjennom avtaleperioden.

Unibuss bestrider kravet, men vil ikke kommentere saken før rettssaken.

– Vi ønsker ikke kommentere saken før den kommer opp i retten, sier administrerende direktør Atle Rønning i Unibuss til TU.

Heller ikke Yes-EU vil gi noen kommentarer i forkant av rettssaken.

– Yes-EU ønsker ikke å prosedere denne saken i media, så vi har ingen kommentarer til spørsmålene du reiser, skriver selskapets advokat Morten Goller i Wiersholm til TU.

Bussbyttet kom etter at Ruter tok opp bekymringer knyttet til CRRC, blant annet om menneskerettigheter og nasjonale sikkerhetsinteresser. Ruter har senere avvist at de ba Unibuss bytte leverandør.

USAs lagre av avanserte luftvernmissiler minker raskt, ifølge Wall Street Journal. Nylig skal 70 eller flere ha blitt brukt for å stanse et angrep mot Jordan.

Den amerikanske finansavisen henviser til opplysninger fra amerikanske og regionale embedsfolk med kjennskap til saken.

Det iranske angrepet besto av rundt 20 langtrekkende iranske missiler, ifølge kildene. Forbruket tilsvarer omtrent det USA har brukt i løpet av en hel uke ved andre tidspunkter i krigen, sier en annen av tjenestemennene.

– Hendelsene viste hvordan regnestykket i luftkrig kan favorisere angriperen, og hvordan Iran har tilpasset angrepene for å tvinge USA til å tære på verdifulle våpenlagre, skriver Wall Street Journal.

De iranske rakettene hadde stridshoder med klaseammunisjon, som betyr at hver av dem delte seg i flere prosjektiler når de nærmet seg målet.

Luftvernsystemene klarte ikke å stanse alt. Ingen soldater ble drept, men flere fly ved Muwaffaq Salti-flybasen i Jordan skal ha fått skader.

Aker BP har gjort et gassfunn i Nordsjøen, i brønnen «Alpehumle», melder Sokkeldirektoratet onsdag. Funnet er gjort 25 kilometer nord for Duva-feltet.  

De foreløpige beregningene viser at funnet er på mellom 0,15 og 2,4 millioner kubikkmeter gass, som tilsvarer mellom 1 og 15 millioner fat oljeekvivalenter. 

Aker BP og de andre partnerne i lisensen skal nå vurdere resultatene av brønnen, for å vurdere om funnet er økonomisk lønnsomt, og om det skal gjøres en eventuell videre avgrensning av funnet.

Minst 124 miljøforkjempere ble drept på verdensbasis i fjor, ifølge en rapport fra den ideelle organisasjonen Global Witness. Flest drap fant sted i Latin-Amerika.

De fleste ofrene var urfolk eller småbønder. Personer som kjempet mot gruvedrift, hogst, landbruk, ulovlig jakt og energiprosjekter var ofte utsatt for angrep.

Colombia var for fjerde år på rad det farligste landet for miljøforkjempere med 39 drap, går det fram av rapporten som ble offentliggjort onsdag.

Nest farligst for naturvernere var Brasil med 26 ofre, etterfulgt av Honduras og Filippinene, som begge hadde registrert 12 drepte.

Latin-Amerika sto for 85 prosent av alle drapene, noe som gjør regionen til den dødeligste i verden for miljøforkjempere. Det har den vært siden Global Witness begynte å publisere årsrapporter i 2012.

Antall ofre på verdensbasis sank sammenlignet med tidligere år, men Global Witness påpeker at det reelle tallet sannsynligvis er høyere ettersom mange tilfeller ikke blir rapportert.

Toby Hill, som er hovedforfatter bak rapporten, sier mennesker som forsvarer landområder er verdens øyne og ører ute i felten.

– Det er takket være dem vi vet når økosystemer blir ødelagt, hvor skog blir hugget ned eller elver forurenset. Volden forkjemperne møter – inkludert drap i de mest ekstreme tilfellene – gjenspeiler en langt bredere kamp om verdens landområder og ressurser, sier Hill.