Nyhetsstudio

Fredag tok nok en gang tusenvis av ukrainere til gatene i Kyiv for å kreve at en sparket forsvarsminister får jobben tilbake.

Mykhailo FedorovFedorov fikk sparken som forsvarsminister i midten av juli, noe som utløste en rekke demonstrasjoner i Ukraina. Tusenvis av mennesker har krevd at han blir gjeninnsatt.

President Volodymyr Zelenskyj har opplyst at Fedorov har fått tilbud om en «anstendig stilling» der han skulle ha ansvar for forsvarsteknologi. Men Federov har avvist tilbudet.

– Jeg vil ikke akseptere noen annen stilling enn forsvarsminister, sa Fedorov i en uttalelse i forrige uke.

Den 35 år gamle Fedorov ble utnevnt til forsvarsminister i januar.

Årsaken til Fedorovs popularitet blant folket bunner i at han har fått mye av æren for Ukrainas utvikling og bruk av kampdroner i krigen mot Russland i år. Som forsvarsminister økte han også lønningene i forsvaret og innførte et belønningssystem for militære enheter som dreper flest russiske soldater.

Bakgrunnen for sparkingen var ifølge Zelenskyj at den noe utradisjonelle Fedorov hadde havnet på kant med den gamle garde av militære ledere i landet.

Skipet Misje Verde, som er mistenkt for å være innblandet i en båtulykke ved Tjörn tirsdag, får forlate svensk farvann.

Det skriver NRK. På nettstedet Marine Traffic kan man se skipet bevege seg.

Politiet i Sverige tok beslag i skipet etter ulykken.

En kvinne og datteren hennes døde da en fritidsbåt sank i området tirsdag kveld.

Fredag ble kapteinen på det norske lasteskipet pågrepet. Han er hjemmehørende i et land utenfor EU.

Ifølge det svenske Sjöfartsverket kolliderte lasteskipet trolig med den forliste fritidsbåten i 22-tiden tirsdag kveld. Lasteskipet Misje Verde var på vei fra Uddevalla til Kragerø da ulykken skjedde.

Om bord i fritidsbåten var et par i 40-årene og de to barna deres. Faren og sønnen ble raskt funnet i vannet, mens moren og datteren ble meldt savnet. Kvinnen og jenta ble funnet torsdag.

Mannskapet på sju personer er avhørt og har forklart at de ikke merket noen kollisjon.

Flere nye skogbranner brøt fredag ut i Hellas, hvor kraftig vind gir liv til de voldsomme flammene. Fredag ble en forstad til Aten delvis evakuert.

Skogbranner har herjet i flere deler av landet denne uka, inkludert det populære turistmålet Kreta. Hittil har tre brannkonstabler mistet livet i kampen mot flammene.

Fredag ble deler av Haidari, en forstad til hovedstaden Aten, beordret evakuert før de fleste innbyggerne fikk lov til å returnere til hjemmene sine. En skogbrann i nærheten av et fjell i området har vist seg krevende å slukke.

Haidari ligger rundt 11 kilometer vest for Aten.

– Det har vært en krevende dag, men heldigvis er forholdene noe mildere, sier Haidari-ordfører Michalis Selekos fredag.

Stadig nye branner

Over et titall pasienter ved et psykiatrisk sykehus i nærheten fikk helsebehandling etter å ha fått pustevansker, ifølge det greske helsedepartementet.

Brannvesenet sier at totalt 51 skog- og krattbranner har brutt ut i løpet av de siste 24 timene.

I flere deler av landet er det nå stor fare for nye skogbranner, advarer myndighetene. Utsatte områder er i Aten-regionen, Kreta, samt en lang rekke øyer i Egeerhavet, samt deler av Peloponnes-halvøya.

Kraftige vindkast gjør slukkingsarbeidet krevende, og vinden gjør det også vanskelig for de mange ferjene mellom øyene, som nå er inne i høysesong for turisme.

Hundrevis evakuert i båter

En kraftig brann brøt ut fredag morgen i Agios Vasileios i Viotia, rundt 60 kilometer nordvest for Aten. Folk som befant seg der, måtte evakueres sjøveien. Rundt 500 innbyggere og turister flyktet mens flammene omringet landsbyen, melder den greske avisa Kathimerini.

Over 100 brannkonstabler og 29 kjøretøy deltar i slukkingsarbeidet. Kraftig vind hindrer brannfly i å delta i innsatsen.

Samtidig raser fortsatt en større brann på halvøya Peloponnes, i nærheten av Porto Heli. En rekke landsbyer er evakuert her for å være på den sikre siden, melder kringkasteren ERT. Også her forhindrer sterk vind bruken av fly og helikoptre i slukkingsarbeidet.

Bedring på Kreta

Særlig har øya Kreta vært hardt rammet av brannene. Kaféeier Thrasyvoulos Paterakis (69) forteller at kaféen hans gikk tapt i brannen.

– Dette stedet var levebrødet til to familier, min og min sønns, sier han til nyhetsbyrået AFP.

På Kreta fortsetter brannvesenet innsatsen mot flammene, men lokale medier melder at situasjonen har bedret seg betraktelig. Kraftig vind fører imidlertid stadig til oppblussing av nye branner, advarer brannvesenet.

Samtidig har mange turister fått returnere til det populære feriestedet Agia Galini. Rundt 8000 mennesker har de siste dagene måttet forlate området sør på Kreta på grunn av kraftig røyk eller fordi de ble evakuert.

Til sammen har flammene svidd av et område på 40 kvadratkilometer i Rethymno-området på Kreta, ifølge satellittbilder som Kathimerini omtaler.

FN og klimaforskere advarer om at et stadig sterkere El Niño-fenomen vil utløse ekstremvær over hele verden langt inn i 2027.

Et område i Stillehavet som brukes til å måle El Niños styrke, har denne uken nådd sitt varmeste og mest intense nivå noensinne for den 15. uken siden fenomenet oppsto, melder forskere ved Columbia University.

FNs generalsekretær António Guterres advarte fredag om at værfenomenet El Niño vil forsterke klimakrisen dramatisk.

– For to måneder siden advarte jeg om at El Niño sto på dørstokken vår. Nå er det inne i huset – og skrur opp varmen, sa Guterres.

– Ukjent farvann

– Vi er allerede inne i en sommer med ekstremvær – rekordvarm hete, apokalyptiske skogbranner i Spania, Frankrike og langt utover. Men ifølge den nyeste forskningen er dette bare et forvarsel, la han til.

– Vi er i ukjent farvann. Klimakrisen er på høygir, sa Guterres.

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) advarer om at El Niño sannsynligvis vil utløse ekstrem hete, tørke og nedbør langt inn i neste år, og at fenomenet ventes å vare til våren 2027.

Sør-Europa i brann

Store deler av Sør-Europa har i sommer slitt med enorme skogbranner, hvor særlig Frankrike og Spania er verst rammet. På det meste var 330.000 mennesker evakuert.

Europa er nå inne i en alvorlig tørke, med blant annet tørre elveleier, vannrestriksjoner og ødeleggende skogbranner i en rekke land. Mye av kontinentet fikk mindre regn enn normalt denne våren, men det var den klimadrevne varmen som gjorde tørken mer alvorlig, sier Mariam Zachariah ved Imperial College i London, som er medforfatter i studien World Weather Attribution.

Menneskeskapte klimaendringer har ført til mer intens tørke i Europa, og ekstremvarme er driveren bak de knusktørre forholdene, ikke lite nedbør, sier en gruppe forskere.

Fire år etter lanseringen av chatboten ChatGPT har OpenAI nå bikket over én milliard aktive brukere, opplyser selskapet.

OpenAI opplyser om milepælen i en oppdatering på sine nettsider fredag.

– Våre modeller har nå nådd over én milliard aktive bruker, og over to millioner bedrifter. Folk går enda dypere til versk etter hvert som de tilegner seg stadig større selvtillit rundt bruker av teknologien, heter det i meldingen.

– Seks måneder etter at de registrerer seg, sender brukerne rundt 50 prosent flere meldinger hver dag og bruker ChatGPT til omtrent dobbelt så mange ulike oppgaver, heter det.

Ifølge flere amerikanske medier hadde selskapet egentlig regnet med å nå milliard-milepælen tidligere i år, men de har møtt stadig mer konkurranse fra voksende konkurrenter.

OpenAI ble grunnlagt i 2015, men det var først i november 2022 at de lanserte ChatGPT.

En SpaceX-rakett ute av kurs er på vei i full fart mot månen. I neste uke smeller den inn i månens overflate i en hastighet på nær 8700 kilometer i timen.

Det er litt over ett år siden raketten ble sendt opp fra jorden. Det er den øverste delen av raketten som endte opp i kurs mot månen.

Eksperter sier et lite dytt heller ville kunne sendt den i retning solen. Men selv om det ikke var meningen at den skulle suse direkte mot månen, følger ekspertene nå nøye med for å se hvordan sammenstøtet vil utspille seg.

Bekymret for økt rom-søppel

Onsdag vil raketten smelle ned på en øde slette nær et krater ved navn Einstein-krateret. Det er ventet at raketten vil skape et nytt stort krater og at mye vrakrester og månestein vil bli sendt ut i bane rundt månen.

Selv om forskerne ikke er bekymret for akkurat denne hendelsen, er det mange som påpeker at det er en økt bekymring med stadig mer vrakrester og såkalt rom-søppel.

– Det begynner å bli litt fullt der oppe, sier romekspert Bill Gray til nyhetsbyrået AP.

Det er den andre kjente raketten som krasjlander på månen ved en feil. I 2022 krasjet en kinesisk rakett på månen og skapte flere kratere.

Viktig for fremtidige måneferder

Observasjonene av rakett-kollisjonen skal hjelpe forskere å se hvordan fremtidige astronauter må navigere rundt lignende vrakrester og rom-søppel.

Raketten ble skutt opp i januar i fjor og hadde med seg to private månelandere. Den ene krasjet, mens den andre landet vellykket. Om bord på månelanderen er utstyr fra den amerikanske romfartsadministrasjonen Nasa, som skal utføre eksperimenter.

Fyllingsgraden i vannmagasinene i Sør-Norge er på sitt laveste siden 2005. Rødt krever at energiministeren tar tak for å forhindre prissjokk.

– Rødt krever at Terje Aasland kommer på banen før situasjonen blir enda mer alvorlig. Regjeringen må sørge for at vi har nok vann i magasinene inn mot vinteren og hindre at folk, bedrifter og kommuner blir møtt med nok et prissjokk når kulda setter inn, sier Geir Jørgensen i Rødt til NTB.

Torsdag meldte E24 om en fyllingsgrad på skarve 47,7 prosent i Sør-Norge. Det er enda mindre enn i 2022 da prisene skjøt i været.

Skyhøye priser

Energianalyseselskapet Volt Power Analytics anslår priser på mellom 130 og 137 øre per kWh til høsten i strømprisområdet NO2, som omfatter deler av Vestland, Rogaland, Agder, Grenland og deler av Telemark.

I fjor høst lå prisen på 77 øre per kWh i samme område.

Samtidig fortsetter Norge å eksportere store mengder strøm til utlandet viser tall fra Statnett.

Kan hindre eksport

Rødt vil nå at regjeringen skal benytte seg av den såkalte styringsmekanismen for å begrense eksporten. Den kan brukes når forsyningssikkerheten kommer under press.

Energiminister Aasland (Ap) sier til E24 at han ikke har planer om å benytte seg av denne muligheten. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer ikke energiknapphet kommende vinter.

– Det er naturlig at fyllingsgraden varierer fra sesong til sesong, særlig i etterkant av en kald vinter med lite snø, høyt strømforbruk og høy kraftproduksjon. Den siste tiden har det også kommet lite nedbør og vært lavt tilsig i Sør-Norge, sier han til avisen.

Aksjene til teknologigiantene Amazon og Apple gikk hver sin vei da børshandelen åpnet i USA etter at de to selskapene leverte sine kvartalsrapporter.

Amazon-aksjen stiger over 13 prosent etter å ha levert et solid resultat, mens Apple-aksjen er ned over 8 prosent etter rundt 20 minutters handel på Wall Street fredag.

Amazon leverte et mye sterkere resultat enn det markedet hadde forventet, mye takket være solid vekst i skytjenesten AWS. Analytikere tror det kan være et tegn på at selskapets enorme investeringer i KI-teknologi begynner å lønne seg.

Beste på 18 år

De toneangivende indeksene på USA-børsene åpnet alle handelen svakt i pluss. Dow Jones stiger 0,04 prosent, mens S&P 500 er opp 0,1 prosent. Nasdaq, som både Apple, Amazon, Meta, og Microsoft inngår i, stiger 0,4 prosent.

Torsdag var det to andre tek-giganter som gikk i hver sin retning på Wall Street. Microsoft, som leverte gode resultater dagen før, klatret over 15 prosent i løpet av den første halvtimen etter åpning og endte med tilsvarende oppgang torsdag. Det er aksjens beste handledag på nesten 18 år. I likhet med for Amazon fredag tilskrives selskapets oppgang signaler om at KI-investeringene til Microsoft kan gi langsiktige inntekter.

Meta svakt i pluss

Meta, som eier blant annet Facebook og Instagram, stupte på sin side nesten 8 prosent etter at det ble stilt spørsmål ved selskapets kostbare KI-investeringer.

Fredag åpnet Meta handelen med en oppgang på drøyt 1,7 prosent, mens Microsoft fortsetter oppturen og er opp 1,9 prosent.

Det haster å utrede om smartbriller bør reguleres strengere, mener direktøren i Datatilsynet. I mellomtiden ber hun Stortinget vurdere å stoppe salget.

– Vi må i det minste ha en debatt og få en god utredning raskt. Inntil det er gjort, kunne man vurdert å stanse salget dersom man har hjemmel til det, sier direktør Line Coll i Datatilsynet til Juristen.

De skriver at dagens regelverk også gjelder for smartbriller, og at loven om digitale tjenester vil gi teknologiselskapene større ansvar når den innføres neste år. Direktøren i Datatilsynet mener det ikke holder.

– Jeg synes det er litt passivt og reaktivt å si at dagens regler gjelder. Det er riktig, men vi kan også forby ting dersom vi ser at dagens regelverk ikke er tilstrekkelig. Vi gjør mye i samfunnet for å begrense skadevirkninger. Den diskusjonen har vi ikke tatt her, sier hun.

Coll reagerer på at salget av KI-briller allerede er i gang, før regelverket som skal regulere bruken av blant annet ansiktsgjenkjenning er innført.

Datatilsynet har ikke utredet om Norge har adgang til å innføre et forbud av smartbriller innenfor EØS-regelverket.

Digitaliseringsministeren har tidligere uttalt at det er uaktuelt å utrede et forbud av smartbriller.