Barry Jenkins klar med «Mufasa»: – Har alltid likt varmen i historien
Alle vil vite hvorfor den respekterte filmskaperen Barry Jenkins, kjent for kredfilmer som «Moonlight», ville lage familiemoroa «Mufasa».
«Mufasa: Løvenes konge», som har premiere onsdag, er en CGI-tung animasjon i blockbusterformat fra Disney. Den har et kjempebudsjett, 100 ganger større enn da Jenkins laget sin Oscar-vinnende film «Moonlight» (2016).
Barry Jenkins (45), regnet som en svært kredibel og tillitvekkende filmskaper, anslår overfor AP at han er blitt spurt «minst 400 ganger» om hvorfor i all verden han sa ja til å lage «Mufasa».
– Jeg måtte gjøre det, lyder svaret på hvorfor han nappet på storkonsernet Disneys forespørsel for fire år siden.
Digital lekeplass
Jenkins entret en digital lekeplass da han skulle skildre livet til den foreldreløse løveungen før og etter hendelsene i Jon Favreus 2019-film. Det utvidet verktøykassen hans voldsomt, samtidig som det åpnet øynene hans for nye måter å lage film på.
– Det snurret i hodet mitt da dette begynte. Det minnet meg faktisk om da jeg først begynte å lage film. Du kan på flykte fra det nye og la deg skremme av det. Eller du kan omfavne det, lære deg de tingene du ikke vet, og så begynne å bruke det slik du vil, sier han om teknologien.
Aps anmelder mener Jenkins løfter opp og varmer det som lett kunne blitt en mer sjelløs film. Den er blitt er en storfilm med bred appell – samtidig som den fremstår som en «Barry Jenkins-film» med hva det innebærer.
Gikk mot lyset
Barry Jenkins sier han alltid har likt varmen i historien. Han så den første «Løvenes konge»-filmen fra 1994 hjemme hos søsteren. Hun var enslig mor, og unge Barry satt barnevakt for sine små nevøer.
– Du satte på forskjellige videokassetter, og den som alltid holdt seg, var «Løvenes konge». Jeg tenkte: «Ville det ikke vært interessant å gå fra noe som «The Underground Railway» til noe som er så fullt av lys?», sier Jenkins.
Og hinter til sin egen Golden Globe-vinnende TV-serie – en alternativ historie om flukten fra slaveriet i Sørstatene med mange marerittaktige scener. Men selv om Jenkins synes «Mufasa» er en varmere og lettere film, finner han budskapet like dypt og åndelig som i sine egne prosjekter.
– Tanken om familiearv, og det å finne sin plass i verden, er også veldig til stede i «Moonlight» og «The Underground Railroad», påpeker han.
Fikk «Avatar»-hjelp
Samtidig er «Mufasa» blitt til som en virtuell produksjon, med en teknikk kun brukt til fem eller seks filmer tidligere, ifølge Jenkins. Han er opptatt av å understreke at han har brukt de høyteknologiske hjelpemidlene til å skape «en svært fysisk, personlig opplevelse».
– Jeg anser ikke «Mufasa» som et prosjekt som kun er digitalt og dataanimert. Det føles bare som filmskaping.
Barry Jenkins mener alle nåtidens filmskapere bør sette seg inn i de nye teknikkene. Selv dro han på besøk til «Avatar»-studioet og snakket med ingeniørene deres. De sendte noen av sine folk for å hjelpe, forteller han i intervjuet.
– Dette er helt nytt, det er under utvikling akkurat nå. Dette er det ville, ville Vesten.
Fakta om «Løvenes konge»-universet
* Første film ut var «Løvenes konge» («The Lion King») fra 1994 med regi av Roger Allers og Rob Minkoff, med handling angivelig inspirert av Hamlet og Bibelens Josef og Moses.
* En musikal med sanger skrevet av Elton John og Tim Rice og filmmusikken av Hans Zimmer. Sangen «Can you feel the love tonight» vant Oscar.
* Fikk følge av «Løvenes konge 2 – Simbas stolthet» (1998), som gikk rett på video, og «Løvenes konge 3 – Hakuna Matata» (2004), også den rett på video.
* I 2019 kom nyinnspillingen «Løvenes konge», en fotorealistisk CGI-versjon av 1994-filmen.
* 18. desember er det premiere på «Mufasa: Løvenes konge» i samme fotorealistiske CGI-stil, med Barry Jenkins på regi.
* 1994-filmen spilte inn 11 milliarder kroner, 2019-filmen 18,6 milliarder kroner, ifølge Box Office Mojo-nettstedet.
Krisesamtaler i Frankrike i mangel på statsbudsjett
Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu holder krisesamtaler med en rekke politikere for å unngå at statlig virksomhet stenger ned etter nyttår.
En parlamentarisk komité med representanter fra begge kamre i nasjonalforsamlingen mislyktes fredag med å bli enig om et statsbudsjett for 2026.
Mandag har Lecornu innkalt representanter fra flere partier for å diskutere en eventuell kriselov som kan sikre at statlig virksomhet fortsetter over nyttår samtidig som budsjettforhandlingene fortsetter.
En slik lov kan eventuelt vedtas i nasjonalforsamlingen tirsdag.
Frankrike har det største budsjettunderskuddet av alle EU-landene, men regjeringen har hatt store problemer med å få parlamentarikere fra Sosialistpartiet til å godta de foreslåtte kuttene.
Verken ytre høyre eller ytre venstre er innkalt til mandagens møter.
Datatrøbbel hos apotekene igjen
Det er problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.
– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sier pressekontakt i Apotekforeningen, Jostein Soldal, til VG klokken 11.47.
Problemene rammer reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.
VG har fått flere tips fra flere personer som ikke får hentet ut reseptbelagte legemidler.
Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.
Offshore-arbeidere krever helikopter-inspisering
Fagforeningen Styrke, som representerer flere tusen Equinor-ansatte, krever at selskapet viderefører teknisk inspeksjon av helikoptre mellom flygningene offshore.
– Samarbeidskomiteene for operatørselskap, oljeservice og NR Forum fordømmer på det sterkeste Equinors avtalebrudd og krever at selskapet gjør det de har lovet, skriver Styrke i en pressemelding mandag.
Uttalelsen er fra samarbeidskomiteene for operatør, oljeservice og NR forum, som representerer til sammen 21.400 Styrke-medlemmer som jobber i olje- og gassektoren.
De krever en toårig prøveperiode med tekniske inspeksjoner før offshoreflygning, såkalt preflight check (PFC), ved innfasingen av de nye AW139 og AW189-helikoptrene, etterfulgt av en grundig evaluering.
NTB har vært i kontakt med Equinor, som viser til uttalelser som direktør for felles driftstjenester, Ørjan Kvelvane, nylig ga til Bergens Tidende.
– Vi har hatt tett dialog med de tillitsvalgte over tid, og vært tydelige hele veien på at det er produsentens sikkerhetsanbefalinger som må ligge til grunn, sa Kvelvane tidligere denne måneden.
Han viser til at produsenten ikke anbefaler at lukene åpnes mellom hver flyging og at hyppig åpning av store luker utendørs faktisk kan øke risikoen for feil og uønskede hendelser.
– For AW 189 finnes det ikke faglig grunnlag for å innføre en åpning av lukene mellom flyginger. Det vil skape uklarhet om ansvar og kan svekke sikkerheten, sa Kvelvane.
Russisk general drept i bileksplosjon i Moskva
Den russiske generalløytnanten Fanil Sarvarov ble mandag morgen drept i en bileksplosjon i Moskva, oppgir Russlands føderale etterforskningskomité.
Sarvarov ledet en spesialenhet i militæret med ansvar for opplæring av russiske styrker, ifølge meldingen. Han kjørte selv bilen som eksploderte, og døde kort tid senere av skadene.
Hendelsen skjedde mandag morgen. En bombe var plassert under bilen, ifølge komiteen.
– Flere ulike spor blir undersøkt i drapsetterforskningen. Ett av dem er at Ukrainas etterretningstjeneste står bak, sier komiteens talsperson Svetlana Petrenko.
Video av bilen
Etterforskningskomiteen har publisert en video som viser den ødelagte bilen med blod på førersetet. Eksplosjonen skal ha skjedd da Sarvarov forlot en parkeringsplass like før klokka sju mandag morgen.
Ukrainske myndigheter har foreløpig ikke kommentert hendelsen.
For litt over et år siden, 17. desember 2024, ble en annen russisk general, Igor Kirillov, drept av en bombe i Moskva. Den var festet til en elsparkesykkel utenfor blokka der han bodde. Også assistenten hans ble drept.
Ukrainas sikkerhetstjeneste tok da på seg skylden for drapet, og en mann fra Usbekistan ble kort tid etter pågrepet og siktet for å ha utført drapet på vegne av sikkerhetstjenesten.
Hyllest fra Zelenskyj
Også i april i år ble en russisk general drept på lignende vis. Jaroslav Moskalik døde av en bombe plassert i bilen hans som sto parkert utenfor boligblokka han bodde i like utenfor Moskva.
Etter dette hyllet Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj etterretningstjenesten for likvideringene av høytstående militære ledere i Russland.
Varmere på Svalbard enn i Spania
Mandag morgen er det varmere i Longyearbyen på Svalbard enn i Sevilla i Spania, ifølge Meteorologisk institutt.
– Ja, du leste riktig, skriver meteorologene i en melding.
Longyearbyen målte 4 varmegrader mandag morgen, og dermed en av de høyeste temperaturene i Norge da.
– Det er faktisk også varmere enn både Ankara og Sevilla, skriver de videre
Det er målt 3 grader i Sevilla i Spania, 1 grad i Ankara i Tyrkia og 3 grader i Berlin i Tyskland.
Dovrebanen gjenåpnet etter skred
Togtrafikken på Dovrebanen ble stengt mandag morgen etter et jordskred ved Kvitfjell. Strekningen har nå åpnet igjen.
Det bekrefter pressevakt i Bane Nor, Anna Langhammer, til NRK.
– Dovrebanen er åpen. Jernbanen ble ikke truffet av skredet. Togene går som normalt. Vi stengte som et sikkerhetstiltak, sier hun.
Et jordskred som ble oppdaget mandag morgen, har gått over en lokal fylkesvei i Ringebu. Det førte til at Dovrebanen ble stengt mellom Losna og Ringebu. Ingen personer skal ha blitt skadet, men politiet anslår at veien blir stengt i en lengre periode.
Vulkanutbrudd kan ha bidratt til spredning av svartedauden til Europa
Vulkanutbrudd kan ha satt i gang en rekke hendelser som brakte svartedauden til middelalderens Europa, viser forskning. Det kan være nyttig viten for oss i dag.
Svartedauden er den mest ødeleggende pandemien i menneskehetens historie og rammet Europa i perioden 1346–1353. Den drepte titalls millioner og utslettet opptil 60 prosent av befolkningen i deler av Europa, deriblant i Norge.
Hvordan den kom til Europa – og hvorfor den kunne spre seg så raskt i og i et slikt stort omfang – har lenge vært diskutert av historikere og forskere.
Nå har to forskere som studerer ringene i trær en teori om at tidligere ukjente vulkanutbrudd kan ha vært den første dominobrikken som falt. De publiserte nylig sin studie i tidsskriftet Communications Earth & Environment.
Uvanlig kaldt
Ved å analysere treringene fra Pyreneene i Spania fant forskerne ut at Sør-Europa hadde uvanlig kalde og våte somre fra 1345 til 1347.
Ved å sammenligne klimadata med skriftlige beretninger fra tiden peker forskerne på at temperaturene sannsynligvis falt fordi det var mindre sollys etter ett eller flere vulkanutbrudd i 1345.
Endringen i klimaet ødela avlingene, noe som førte til dårlige avlinger og begynnelsen på en hungersnød.
Heldigvis?
Heldigvis – eller slik virket det i hvert fall – hadde mektige italienske bystater etablerte handelsruter over Middelhavet og Svartehavet.
– Det gjorde det mulig å få til et effektivt system av leveranser for å forhindre sult, påpeker historiker ved det tyske Leibniz-instituttet for europeisk historie, Martin Bauch.
– Men til syvende og sist førte dette til en langt større katastrofe, sier han.
Dødelige blindpassasjerer
Bystatene Venezia, Genova og Pisa hadde avtaler med land i Asia, der pesten antas å ha oppstått først, om leveranser til Europa.
Tidligere forskning har pekt på at disse kornskipene hadde med seg uvelkomne passasjerer: rotter som bar lopper smittet med Yersinia pestis, bakterien som forårsaket pesten.
– Selv om historien omfatter naturlige, demografiske, økonomiske og politiske hendelser, var det altså til syvende og sist det tidligere uidentifiserte vulkanutbruddet som banet vei for en av historiens største katastrofer, påpeker forskerduoen.
Det er noe vi kan lære av i dag, påpeker de.
Større fare for pandemier
– Det som skjedde med svartedauden, var en sjelden kombinasjon av hendelser. Men faren for nye pandemier anses som større i dag, sier medforfatter Ulf Buentgen ved Cambridge University i Storbritannia.
Klimaendringer kan gjøre at sykdommer lettere smitter fra dyr til mennesker. I en globalisert verden kan slike sykdommer spre seg raskt og bli til pandemier, sier han.
Han minner om at covid-19-pandemien var et eksempel på dette.
Her har forskere tidligere pekt på både klimatiske faktorer og smitte fra dyr til mennesker som mulige årsakssammenhenger bak pandemien.
Lakseskatten har bare gitt en brøkdel av ventede inntekter
Den såkalte lakseskatten ga i fjor staten 468 millioner kroner, ifølge Aftenposten. Regjeringen har tidligere anslått et beløp på 3,7 milliarder kroner per år.
Ifølge avisen betalte 77 av 102 selskaper ikke lakseskatt. Store selskaper som Mowi, Salmar og Grieg Seafood har ennå ikke betalt noe i slik skatt, skriver Aftenposten.
– Grunnrenteskatten medførte endringer i selskapsstruktur og flytting av biomasse. Dette gjelder mange selskaper, skriver kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi i en epost.
Grunnrenteskatten på havbruk, bedre kjent som lakseskatten, var omdiskutert da den ble innført i 2023. I det opprinnelige forslaget året før anslo regjeringen mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner i årlige inntekter. De la opp til at rundt halvparten skulle gå til kommunesektoren.
Finansdepartementet vil ikke svare på om de er fornøyd med resultatene fra lakseskatten.
– Med en ny skatt kan det i tillegg være uenighet om tolking av regelverket, skriver statssekretær Ellen Reitan (Ap) i en epost til Aftenposten.
Skatteetaten opplyser at de har taushetsplikt og ikke kommenterer enkeltsaker. Etaten vil heller ikke kommentere om den tror inntektene vil øke i årene som kommer.
Frankrike skal bygge nytt hangarskip
Den franske marinens flaggskip, det atomdrevne hangarskipet Charles de Gaulle, skal på sikt pensjoneres og erstattes av et nytt hangarskip, sier president Emmanuel Macron.
– Jeg har besluttet å utstyre Frankrike med et nytt hangarskip, sa Macron under et besøk hos franske styrker i De forente arabiske emirater søndag.
Beslutningen ble ifølge ham tatt denne uka og er i tråd med det franske forsvarets langtidsprogram.
Hangarskipet Charles de Gaulle ble bestilt i 1986, tok 15 år å bygge og har vært i tjeneste siden 2001.
Frankrikes marineminister Catherine Vautrin skriver på X at det nye hangarskipet etter planen skal være ferdig i 2038, da Charles de Gaulle vil legge til kai for godt.
Nye krav kan gi opptil 300 kroner i økt nettleie
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil skjerpe kravene til beredskapen i kraftnettet. Nye regler kan gi folk høyere nettleie.
– Selv om dette nok kommer til å koste noe, så er det en forsikringspremie det er verdt å betale, sier NVE-direktør Kjetil Lund til E24.
– PSTs trusselvurdering fra i år sier at sabotasje mot Norge er sannsynlig, og energiinfrastruktur er et attraktivt mål, legger han til.
Skjerpede krav til å sikre energiinfrastruktur kan koste mellom 5 og 15 milliarder kroner, anslår NVE. Målet er å sikre at bransjen har kapasitet til å håndtere flere samtidige hendelser, som sabotasje mot kraftlinjer, trafostasjoner eller kraftanlegg.
Ifølge NVE må økte kostnader til beredskap dekkes av nettkundene.
– For en gjennomsnittlig husholdning med et årlig strømforbruk på 16.000 kilowattimer anslås den isolerte økningen i nettleie som følge av kravene til økt reparasjonsberedskap til mellom 100 og 300 kroner i året, ifølge NVE.
– Det er skumle tider. Slutter kraftsystemet å fungere, stopper Norge i løpet av kort tid, sier Lund til E24.
Tidligere har NVE anslått at folks nettleie kan øke med rundt 30 prosent fram mot 2030 på grunn av store investeringer i kraftnettet. Økningen på grunn av beredskap kommer på toppen av dette.