Nyhetsstudio

Canada skal kjøpe inntil tolv nye ubåter fra tyske ThyssenKrupp Marine Systems. Dette er de samme båtene Norge har bestilt.

Statsminister Mark Carney kunngjorde ubåtavtalen mandag, rett før avreise til Nato-toppmøtet, som starter i Tyrkias hovedstad Ankara tirsdag. Ett hovedtema for det møtet blir forsvarsinvesteringer og hvordan alliansen kan styrke sin forsvarsevne.

Den tyske leverandøren vant anbudet i konkurranse med Hanwha Ocean fra Sør-Korea. Canada kjøper tolv ubåter av typen 212CD.

Ubåtene canadierne nå satser på, er altså den samme som Norge har bestilt, skriver Forsvarets forum. De skrev tidligere i sommer at Norge kunne få forsinket leveringen av én av de nye ubåtene, for at verftet skulle rekke Canadas leveringskrav.

– Norge har derfor i et felles tilbud sammen med tyske myndigheter åpnet for at Canada kan komme inn og overta én tysk og én norsk ubåt i produksjonskøen, skrev statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet i en epost til Forsvarets forum.

Tallet på omkomne fortsetter å stige etter dobbelskjelvet i Venezuela. 3535 er så langt bekreftet døde.

Det opplyste Jorge Rodriguez, lederen for landets nasjonalforsamling, mandag.

To jordskjelv med en beregnet styrke på henholdsvis 7,2 og 7,5 rammet Venezuela natt til 25. juni. Dette var de kraftigste jordskjelvene i landet siden 1900. Flere hundre bygninger raste sammen.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fortviler over en «absurd» mangel på luftvernraketter til å forsvare Ukraina mot russiske missiler.

Han peker på amerikanske produksjonslisenser som mulig løsning.

– Det er rett og slett absurd at produksjonen i den moderne verden ennå ikke er skalert opp til det nivået som faktisk kreves for å beskytte folk mot langtrekkende raketter, sier han i en videotale mandag.

Ifølge Zelenskyj har Ukraina kompetansen til å produsere våpnene. De ønsker derfor lisenser til å produsere rakettene til det amerikanske Patriot-systemet.

– Slik ville produksjonen vår være tilstrekkelig til å forsvare Ukraina, men også hjelpe partnere som trenger dem, sier han.

Tyskland bryter sin dype tradisjon med finanspolitisk forsiktighet og planlegger å låne mer enn 800 milliarder euro innen 2030.

Målet er å bringe forsvarsutgiftene opp på nivåer som ikke er sett siden den kalde krigen, skriver Financial Times.

Bare neste år planlegger forbundskansler Friedrich Merz' regjering å hente inn mer enn 200 milliarder euro – 12,5 prosent mer enn i år, opplyser finansdepartementet i Berlin mandag.

Mellom 2027 og 2030 ventes Tyskland å låne rundt 838 milliarder euro, ifølge prognosene.

Merz' kristeligdemokrater (CDU) bryter dermed med sin tradisjonelle linje om finanspolitisk forsiktighet, som også har preget tysk politikk for øvrig siden løftet i etterkant av gjenforeningen på 1990-tallet.

Etter at CDU vant fjorårets valg, endret myndighetene i Berlin landets grunnlovsfestede gjeldsbrems for å unnta forsvarsutgifter, noe som i praksis gir en mulighet til å låne ubegrenset til militære formål.

FNs generalsekretær António Guterres tar til orde for et globalt styringssystem som skal forme kunstig intelligens til det beste for menneskeheten.

Med KI som utvikler seg i en forrykende fart, advarer FNs generalsekretær António Guterres om at KI er et «eksperiment som pågår i våre egne samfunn, uten en plan og uten samtykke».

– Spørsmålet er om vi vil forme denne forvandlingen i fellesskap, eller om vi skal la den forme oss, sa Guterres fra talerstolen i Genève under åpningen av den første globale dialogen om KI-styring.

Arrangementet, som går over to dager, samler mer enn 4.000 deltakere fra myndigheter, teknologiselskaper, akademia og sivilsamfunn. Formålet er å diskutere hvordan man best kan utnytte KI.

– Institusjonene våre ble bygget for å styre maskiner som følger kommandoer. De er ikke klare for maskiner som tar beslutninger, sier han.

Storbritannia, Nederland, Finland og Polen sier de gjør «betydelige fremskritt» med et nytt forsvarssamarbeid og sikter mot en etablering innen 2027.

Samarbeidet har fått navnet Den multilaterale forsvarsmekanismen (MDM). Det er ett av flere konkurrerende initiativer som har som mål å kanalisere mer privat kapital inn i opprustningen av Nato-land.

De fire landene sier de arbeider for å utvide koalisjonen, og at de til høsten vil gå videre til neste fase sammen med andre land som vil være med.

Et annet sentralt prosjekt i det stadig mer travle landskapet av ordninger for forsvarsfinansiering har fått navnet Defence, Security and Resilience Bank (DSRB).

Canada sikter mot å presentere rundt ti grunnleggernasjoner for DSRB under Nato-toppmøtet i Ankara.

Det cubanske strømnettet kollapset mandag, opplyser det nasjonale nettselskapet. Rundt 10 millioner mennesker er dermed uten strøm.

Nettselskapet sier at de undersøker årsaken til det landsomfattende strømbruddet.

I flere måneder har Cuba opplevd strømbrudd som har vart i timer og dager. Et nedslitt strømnett og en amerikansk oljeblokade som har hindret drivstoffleveranser, er blant årsakene.

Sju personer var involvert i en frontkollisjon på E6 i Berkåk i Trøndelag mandag ettermiddag.

Politiet meldte først om ulykken like etter klokken 17. Det er store materielle skader på stedet.

I det ene kjøretøyet var det to voksne og ett barn, mens det var fire personer i det andre kjøretøyet.

Politiet meldte først at flere personer fikk behandling av ambulanse på stedet, men at skadeomfanget foreløpig var ukjent.

Kort tid etterpå kunne politiet oppdatere med at det ser ut til at alle sju var uskadet.

–Det fremstår som et kjøretøy har kommet over i motgående kjørefelt. Trafikken dirigeres på stedet, skriver operasjonsleder Øystein Sandhals Volden.

Kongolesiske myndigheter bekrefter mandag at 1561 er smittet og 506 døde av ebola.

Utbruddet ble erklært 15. mai, og er påvist øst i landet, i provinsene Ituri, Nord-Kivu og Sør-Kivu. Utbruddet er forårsaket av bundibugyo-varianten av viruset, som det så langt ikke finnes vaksiner eller behandling mot.

Ebolaviruset spres gjennom nær kontakt og kroppsvæsker.

En lege som testet positivt for ebola etter at han fløy fra Kongo til Frankrike, har ifølge Frankrikes helseminister blitt frisk og har forlatt sykehuset.

Ukraina ligger an til å bli en hovedsak på Nato-toppmøtet – ikke minst på grunn av nye, massive angrep fra Russland.

– Dette var et grusomt angrep. Ukraina trenger fortsatt vår støtte, slo Natos generalsekretær Mark Rutte fast på sin innledende pressekonferanse til Nato-toppmøtet mandag.

Minst 18 mennesker ble drept i angrepene mot Kyiv og nærområdene til den ukrainske hovedstaden natt til mandag.

– Nato-partnerne må sikre at Ukraina får det de trenger. Deres sikkerhet er så tett knyttet til vår, sier Rutte.

Rykket ut

Angrepet fikk Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til å rykke ut og be europeiske allierte, særlig USA, om å ta «gode avgjørelser» på Nato-toppmøtet om luftforsvar til Ukraina.

– USA og Europa er sterke nok til å stoppe denne terroren, skrev han i en melding på X.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen bekrefter at Ukrainas akutte behov for luftforsvar blir et tema når 32 Nato-land møtes i Tyrkias hovedstad Ankara tirsdag og onsdag.

– Det haster med mer luftforsvar til Ukraina, skriver hun på X.

Fra norsk side deltar både statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide og forsvarsminister Tore O. Sandvik på toppmøtet.

Møter Trump

Det er ventet at Nato-landene, minus USA, vil enes på toppmøtet om å forplikte seg til å gi Ukraina 70 milliarder euro i år og samme beløp neste år.

Det skal imidlertid ikke være snakk om «friske» penger, men en forlengelse av tidligere forpliktelser på 40 milliarder euro pluss 30 milliarder fra EU-lånet til Ukraina på 90 milliarder euro.

Samtidig er det en klar melding til Russland om at Nato-alliansens støtte til Ukraina på ingen måte er i ferd med å visne.

– Akkurat nå er Ukraina i ferd med å endre dynamikken på slagmarken, men det betyr ikke at de ikke lenger trenger vår støtte, sier Rutte.

Tirsdag skal Zelenskyj også møte Donald Trump på sidelinjen av Nato-toppmøtet, opplyste Det hvite hus søndag. Lørdag snakket de to sammen på telefon. Samme dag hadde Trump også en samtale med Russlands president Vladimir Putin.

Krever troverdige planer

Nato-sjefen sier også at han forventer «klare, konkrete og troverdige» planer for hvordan alliansens medlemsland skal nå målet om 5 prosent til forsvar.

Samtidig peker han på at bevilgningene til forsvar øker kraftig.

– Europeiske allierte og Canada investerer allerede rundt 4 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar og sikkerhet, sier han.

På fjorårets toppmøte i Haag ble Nato-landene enige om å øke de samlede forsvarsutgiftene til 5 prosent av BNP innen 2035. Av dette skal 3,5 prosent gå til kjerneforsvaret, mens 1,5 prosent skal øremerkes sikkerhetsrelaterte formål.

Fokus på industrien

Nå er hovedfokuset å få opp tempoet i forsvarsindustrien. På toppmøtet er hele tirsdagen viet et eget forum for forsvarsindustrien, der landene skal kunngjøre konkrete bestillinger.

– Nå skal vi gjøre penger til missiler. Det vil bli kunngjort flere titalls milliarder i nye kontrakter, sier Rutte.

– Dette vil ikke bare gi økt sikkerhet, det vil også booste økonomien og skape mange arbeidsplasser, sier han.

Norske selskaper som Kongsberg Defence & Aerospace, Nammo og Chemring er også til stede i Ankara.