Nyhetsstudio

En tidligere ansatt i det svenske forsvaret har siden januar sittet varetektsfengslet for spionasje. Nå siktes han for flere forbrytelser.

34-åringen, som er siktet for å ha spionert til fordel for Russland, er nå også siktet for å ha planlagt et drap, skriver Expressen.

Dette skal blant annet ha funnet sted i den russiske hovedstaden Moskva. Til Sveriges Radio sier statsadvokaten at det planlagte drapet skulle begås mot en person i Sverige.

Nato er sterkere enn på flere år, sier Nato-sjef Mark Rutte, som understreker at landene på begge sider av Atlanteren er avhengige av hverandre.

– Mange har stilt spørsmål ved det transatlantiske båndet. Så la meg være krystallklar: Nato-landenes støtte til alliansen og artikkel 5 om «en for alle, alle for en», er urokkelig, framholdt Natos generalsekretær på sin avsluttende pressekonferanse etter Natos utenriksministermøte i Helsingborg fredag.

Der trakk han blant annet fram at USA er avhengig av Norge.

– Ikke glem at USAs forsvar starter i Norge. Det starter i Norge på grunn av enorme kjernefysiske ubåter fra Russland. Hvis de kommer forbi Norge, kan de komme nær den amerikanske kysten og bli en trussel mot USA, sa han.

– Dette er bare ett eksempel på at Nato eksisterer for å beskytte ikke bare europeisk fastland, men også USAs fastland, konstaterte han videre.

Også det faktum at Nato-landene nå ruster opp i rekordfart, gjør alliansen sterkere, slår han fast.

Ulike budskaper skaper forvirring

Håpet i Helsingborg, der også USAs utenriksminister Marco Rubio deltok, var å greie å sy sammen riftene i det transatlantiske båndet.

USAs president Donald Trump har flere ganger truet med å vende Nato ryggen og rystet allierte med sine krav på Grønland. Tidligere i mai sendte han sjokkbølger gjennom Europa da han uten forvarsel kunngjorde at USA trekker 5000 soldater ut av Tyskland og heller ikke sender soldater til Polen.

Men torsdag kveld endret han mening. På Truth Social kunngjorde han at det likevel skal sendes 5000 soldater til Polen.

De ulike beskjedene skaper usikkerhet blant de andre Nato-lederne.

– Det er absolutt forvirrende og ikke alltid like lett å navigere i, sier Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenegard.

– Krevende år

Også utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) medgir at det har vært et krevende år.

– Det er ingen hemmelighet at det har vært noen vanskelige spørsmål over Atlanterhavet. Jeg opplever at man nå er i ferd med å lande dette på en bedre måte, sier han til norsk presse i Helsingborg.

Ifølge Eide ga europeiske Nato-land et samstemt budskap til USA på møtet: Ikke bygg ned før vi bygger opp.

– Det var et ganske gjennomgående budskap fra alle hold, at endringene i det amerikanske nærværet (i Europa, red.anm.) må skje i sammenheng og parallelt med en styrking av europeisk nærvær, sier han.

– Klassifisert

Rutte avviser på sin side å gi flere detaljer om hvor store kapabiliteter USA vil ha i Europa i tilfelle en større krise.

– Dette er klassifisert informasjon, sa han på pressekonferansen.

Rubio sier på sin side at USA kontinuerlig vurderer sitt troppenærvær rundt om i verden, og at beslutninger om styrkeposisjonering er tekniske, ikke politiske.

USAs utenriksminister deltok også på et møte om Arktis sammen med utenriksministrene fra de sju nordligste landene i Nato: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Canada.

Men Grønland ble ikke diskutert, ifølge Rubio.

Selv tok han opp Iran på møtet. USA har etterlyst støtte fra Nato-land i krigen i Midtøsten.

– Jeg tror ikke at noen blir sjokkert over å høre at USA, og særlig presidenten, er veldig skuffet over Nato akkurat nå, sa han før avreisen fra Sverige.

Forsterket våpensamarbeid

Ifølge Rutte var det et «meget bra» møte, der vekten har ligget på hvordan Nato skal bli sterkere, særlig når det gjelder å få opp våpenproduksjonen.

– Vi er blitt enige om å forsterke samarbeidet over Atlanteren. Våre industrier er ikke i stand til å produsere alt vi trenger. Vi må produsere mer og raskere, slo Rutte fast.

Rutte sier også at han har fått klar støtte til kravet om en bedre byrdefordeling når det gjelder støtten til Ukraina.

– Så får vi se om landene følger opp, sier han.

Zelenskyj til toppmøte

Møtet i Helsingborg er regnet som et viktig skritt på veien mot Nato-toppmøtet i Ankara om seks uker. Også der er styrking av våpenindustrien satt høyt på dagsordenen.

Det samme gjelder Ukraina. Det er allerede klart at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal delta på møtet.

For to år siden ble Ukraina lovet en «irreversibel vei» mot Nato-medlemskap. Men det løftet har så langt ligget på is.

Forhandlingene om bransjeavtalen med Forbundet Styrke og Oljeoverenskomsten med Safe og Delta ble fredag ettermiddag avsluttet med enighet.

Partene er enige om noen mindre justeringer i avtalene. Det er cirka 5200 ansatte som er omfattet av avtalene.

Avtalene gjelder både på landanlegg og ved kontorstedene, i tillegg til offshorearbeidere som ikke omfattes av operatøravtalen, skriver Offshore Norge.

Forbundsvise midler økes med 10 kroner til 640 kroner.

Politiet fant fredag flere ulovlige lasere på bussen som er beslaglagt etter at en russ ble delvis blind etter å ha fått laser i øyet natt til 17. mai.

– Det er gjort foreløpige undersøkelser av selve laserne. De foreløpige undersøkelsene viser at laserne ikke er merket på forskriftsmessig måte, slik lasere som selges i Norge, skal være, og de er sånn sett ulovlige, sier politiadvokat Hanna Hurv Nilsen til NRK.

Det var natt til 17. mai at en russ ble delvis blind på et russetreff i Agder etter å ha fått en laser i øyet. 19. mai ble det klart at politiet har beslaglagt russebussen som er knyttet til hendelsen.

Dagbladet skriver at politiets undersøkelser viser at fire lasere var fastmontert under høyttalere i bussen, og at disse lyste ut av hull laget i fasaden.

– Det ble også funnet en femte laser liggende løs inne i bussen, sier Hurv Nilsen til avisen.

– Svært sterke lasere

En av laserne er ifølge politiet merket både med klasse 3B og klasse 4.

Klasse 3B-lasere er ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) så sterke at øyeskader kan oppstå umiddelbart, før blunkerefleksen slår inn. Klasse 4-lasere er de sterkeste, og de har ingen grense for hvor høy effekten kan være.

De kraftigste laserne kan gi brannskader på huden og være brannfarlige selv på lang avstand.

– Det ser ut til å være svært sterke lasere, og av HMS-hensyn kunne de ikke testes trygt på tiltenkt område i dag, sier politiadvokaten.

Laserne skal derfor sendes til DSA for videre undersøkelser.

Politiet skal etterforske hvilken laser som forårsaket skaden.

Russebussen utleveres

Hurv Nilsen sier til Dagbladet at russebussen utleveres til eierne fredag.

– Politiet vil utlevere selve russebussen til eierne i dag, men vil følge opp med undersøkelser opp mot firma som skal ha leid ut laserutstyret. Laserne er tatt i beslag, sier Hurv Nilsen.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,23 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,21 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 49,07 øre, i Nord-Norge blir den 30,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,069 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, sørøst og vest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,76 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 14 og 15 i Sørøst-Norge, da på 0,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørvest-Norge 0,9 øre, Midt-Norge 3,2 øre, Nord-Norge 1,7 øre og Vest-Norge 5,6 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,39 kroner per kWh og 21,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,26 kroner per kWh og 0 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

USAs utenriksminister Marco Rubio vil bruke Nato-møtet i Helsingborg til å diskutere hvordan alliansen har skuffet Donald Trump når det gjelder Iran.

– Dette er noe vi må snakke om, sa Rubio da han innledet Nato-møtet sammen med Nato-sjef Mark Rutte.

Rubio kom fredag til Helsingborg i Sverige for å møte europeiske allierte. Håpet blant mange er at han vil dempe nervøsiteten for at USA skal trekke seg ut av Europa før de er klare.

Eller, som nyhetsbyrået AP skriver, i det minste sette et vennligere ansikt på den amerikanske uttrekkingen.

Tidligere i mai sendte president Donald Trump sjokkbølger gjennom Europa da han uten forvarsel kunngjorde at han trekker 5000 soldater ut av Tyskland.

– Veldig skuffet

Rubio brukte imidlertid mesteparten av sin taletid til å snakke om Iran. Han sa at Trump er skuffet over enkelte Nato-lands respons på USAs operasjoner i Midtøsten.

– Jeg tror ikke at noen blir sjokkert over å høre at USA, og særlig presidenten, er veldig skuffet over Nato akkurat nå, uttalte Rubio før avreisen til Sverige.

USA mener at Irans planer om å innføre toll i Hormuzstredet er «totalt uakseptable». Samtidig sier Rubio at det er «små framskritt» i samtalene med Iran.

– Må være bra for alle

Rubio understreker at Nato må «være bra» for alle allierte.

– Som enhver allianse må Nato være bra for alle involverte. Det må være en klar forståelse av hva forventningene er, sa han.

Rutte understreket på sin side at allierte nå øker sine forsvarsbudsjetter kraftig.

– Milliardene flommer inn, sa han og takket USA for at strømmen av våpen til Ukraina fortsetter.

Det er imidlertid europeiske land som betaler for våpnene gjennom Nato-mekanismen PURL.

Kan samarbeide om forsvarsindustri

En hovedsak på både utenriksministermøtet og det kommende Nato-toppmøtet i Tyrkia i juli blir hvordan man skal få fart på forsvarsindustrien.

– Dette er et område der vi definitivt kan samarbeide, sa Rubio.

– Vi er ikke i stand til å produsere nok våpen og ammunisjon til fremtidig behov, føyde han til.

Nato skal gjennom store endringer den neste tiden, der styrkeforholdet mellom USA og Europa vil bli kraftig endret i og med at Europa skal ta ansvar for forsvaret av det europeiske kontinentet.

– Skritt for skritt vil Nato bli mindre avhengig av én alliert, sa Rutte tidligere fredag.

Nato-møtet i Helsingborg må brukes konstruktivt, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Han ser fram til dialogen med USAs Marco Rubio.

Eide var fredag på plass i Helsingborg, der Natos utenriksministermøte finner sted.

Også USAs utenriksminister Marco Rubio skal delta på møtet. Det er viktig, sier Eide. For nå skal Nato 3.0 skrus sammen. Det betyr blant annet mindre amerikansk tilstedeværelse i Europa.

– Vi trenger å ha en god dialog om veien videre. Det er viktig å vite hva man skal planlegge for. Nato 3.0 skal gå tilbake til kjerneoppgaven – nemlig avskrekking og forsvar av det transatlantiske området. Vi skal planlegge for krig for å kunne avverge krig. Dette er back to basics, sier han.

– Hva vil ditt budskap til Rubio være?

– At vi må bruke dette møtet konstruktivt. Vi skal ha en samtale om den amerikanske strategien, og det ser jeg fram til.

Sjokkbølger

Tidligere denne måneden sendte USAs Donald Trump sjokkbølger gjennom Europa da han uten forvarsel kunngjorde at han trekker 5000 soldater ut av Tyskland.

Samtidig har det lenge vært klart at USA vil trekke ut styrker og utstyr fra Europa. I Helsingborg håper landene å få en tydelig strategi og tidslinje på bordet. For de må nå erstatte de amerikanske kapasitetene, som strategisk og taktisk etterretning, kommando- og kontrollsystemer og tankfly.

– Det vi trenger, er disse tilretteleggerkapasitetene, det som får alt til å fungere sammen. Der har vi lent oss på amerikanerne, sier Eide.

Farligere tid

– Det viktige er at vi organiserer dette skiftet på en ordnet måte. For vi er jo også i en farligere tid enn vi har vært noen gang siden den kalde krigens slutt. Derfor trenger vi et effektivt Nato hver dag også gjennom denne omstillingen, påpeker utenriksministeren.

En høytstående Nato-diplomat sa til NTB i forkant av møtet i Helsingborg at man forventer at Washington klargjør den amerikanske strategien i god tid før Natos toppmøte i Ankara i juli.

Både i Helsingfors og i Ankara blir hovedfokus å få fart på forsvarsindustrien.

– Det er ekstremt viktig at vi har et tydelig fokus her, men også på vei til Ankara, sier Eide, som advarer om at økt etterspørsel kan gi dyrere varer.

– Når vi skal bruke mer penger, må vi også kunne produsere mer av både våpen, ammunisjon og alt som trengs for å ha et mer effektivt forsvar. Det må vi gjøre smart og strategisk sammen. Det krever både et løft i både europeisk og amerikansk forsvarsindustri.

Baktanke

Også Nato-sjef Mark Rutte har utpekt forsvarsindustrien som en hovedprioritet. Ifølge Politico har han også en baktanke med satsingen, nemlig at landene skal kjøpe mer fra USA for å holde Trump fornøyd og ikke vende ryggen til Nato.

Samtidig vil Nato 3.0 bety at alliansen blir mindre avhengig av ett land, slo han fast på vei inn til møtet fredag.

– Utviklingen vi er inne i – et sterkere Europa og et sterkere Nato, som sikrer at vi over tid, skritt for skritt, blir mindre avhengig av bare én alliert – vil fortsette, sa Rutte.

Natos generalsekretær Mark Rutte sier alliansen er inne i en utvikling der den skal bli mindre avhengig av ett land.

Ruttet siktet til USA da han fredag uttalte seg i forkant av Natos utenriksministermøte i Helsingborg i Sverige.

– Utviklingen vi er inne i – et sterkere Europa og et sterkere Nato, som sikrer at vi over tid, skritt for skritt, blir mindre avhengig av bare én alliert, vil fortsette, sa Rutte.

Samtidig er han glad for den siste meldingen fra Donald Trump om at USA likevel sender 5000 soldater til Polen.

– Selvsagt hilser jeg kunngjøringen velkommen, sier Rutte.

Prisene på bensin falt med 18 prosent i april, sammenlignet med måneden før. For diesel gikk prisen ned med 5 prosent. Naf sier avgiftskuttet virker.

– Det midlertidige avgiftsfritaket trådte i kraft 1. april og har gitt effekt umiddelbart, sier pressesjef Ingunn Handagard i Naf.

Bensin var i snitt 4,18 kroner billigere i april enn i mars, og avgiftspliktig diesel var i snitt 1,23 kroner billigere i april enn i mars, viser den månedlige statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

En liter blyfri 95 oktan bensin kostet i april 19,32 kroner og avgiftspliktig diesel hadde en pris på 23,31 kroner.

Fra 1. april ble bensinavgiftene redusert med 4,41 kroner, mens diesel fikk et foreløpig kutt med 2,85 kroner. Først fra 1. mai ble det resterende kuttet på 1,33 kroner i CO2-avgiftene også for diesel innført, men dette er ikke med i den siste oversikten fra SSB.

Etter at USA og Israel i slutten av februar angrep Iran gikk prisene på drivstoff brått opp, noe som er tydelig i SSBs statistikk. Det ble opprør mot de høye prisene og Stortinget vedtok avgiftskutt for bensin og diesel.

– Vi forventer derfor at dieselprisene nå går ned også på bensinstasjonene, sier Ingunn Handagard.

Det er ikke bare i Norge forsvarsindustrien går så det suser. Også svenske forsvarsbedrifter har svært gode tider.

– Ja, gylne tider må man kunne si at det er, sier Daniel Ljunggren og smiler.

Han er administrerende direktør for den svenske IT-produsenten MilDef, som lager hardware og software til et stadig mer digitalisert og datadrevet forsvar.

I forbindelse med Natos utenriksministermøte i Helsingborg er NTB invitert med på en omvisning hos forsvarsbedriften.

Høyning av ambisjoner

I nybygde lokaler like utenfor sentrum av byen skrur de ansatte sammen støtsikre, lydløse og strålingsfrie PC-er, harddisker og lommeskjermer – for hånd.

Til neste år skal de få dobbelt så mye plass å boltre seg på. Det trenger de, for staben teller nå nesten 600 – og øker med rundt 100 i året.

– Vi begynner å se at det skjer en høyning av ambisjonene. Man vil ha forsyningssikkerhet i forsvarsindustrien, og det ganske fort. Så det finnes mye å gjøre og mange muligheter, sier Ljunggren til NTB.

– Og det gjelder ikke bare for oss, men for hele forsvarsindustrien, legger han til.

Den største aktøren i svensk forsvarsindustri er Saab. I fjor satte selskapet rekord med nær 80 milliarder kroner i omsetning.

Omsetningen i været

Det siste året har MilDef hatt en vekst i omsetningen på 84 prosent. Siden 2022, da Russland gikk til fullskalaangrep på Ukraina, har ordreinngangen økt med 46 prosent. Det siste året har tallet på bestillinger vokst med hele 94 prosent.

Kundene er større forsvarsbedrifter, som Saab, norske Kongsberg og tyske Rheinmetall, samt regjeringer i en rekke land, først og fremst i Norden og Europa, men også USA. Rundt 15 prosent av salget går til Norge.

Tallene bedriften kan presentere, er trolig som musikk i Nato-sjef Mark Ruttes ører. For han har satt det å få fart i forsvarsindustrien aller øverst på sin liste.

– Vi må produsere raskere og mer, slo han fast på en pressekonferanse onsdag.

– Kaken blir større

Da Sveriges statsminister Ulf Kristersson ønsket velkommen til Nato-møtet torsdag, kunne han skryte av at Sverige kommer til å oppfylle Natos femprosentmål allerede i 2030, fem år før fristen.

Målet handler kort fortalt om at Nato-landene forplikter seg til å bruke minst 5 prosent av BNP på forsvar.

Fram mot 2030 skal Sverige investere 182 milliarder kroner i forsvaret, ifølge Försvarsmakten.

– Det kommer til å bety ganske mye. Det betyr definitivt muligheter til å drive forretning, sier Ljunggren.

– Det er ikke bare det at kaken blir større. Det betyr også større fokus på det som vi driver med, nemlig et datadrevet forsvar, sier MilDef-sjefen, som er glad for at forsvarsinvesteringene nå går til himmels.

– Europa har satset altfor lite på forsvar i mange år, mener han.

Strategisk havneby

Det er første gang Sverige, som er Natos ferskeste medlem, er vertskap for et Nato-møte på toppnivå. Havnebyen Helsingborg ble valgt på grunn av dens strategiske beliggenhet, med Danmark kun et smalt sund unna.

Byen spiller derfor en viktig rolle nå det gjelder Sveriges sikkerhet og forsvar.

Helsingborg er også inngangsporten til Østersjøen. Utenfor havna ligger ofte skip fra den russiske skyggeflåten for anker. De er blitt stanset av svenske myndigheter på vei ut i verden med russisk olje. De seiler nemlig ofte uten flagg, noe som er ulovlig.