Bane Nor erkjenner at for få tog går i rute

Togene er ikke punktlige nok, erkjenner Bane Nor. Konsernsjef Thor Gjermund Eriksen peker på økt trafikk og for lite ressurser til vedlikehold som årsaker.

Riksrevisjonen retter kritikk mot Bane Nor og Samferdselsdepartementet i en rapport som ble lagt fram torsdag. I den trekkes det fram at hvert fjerde persontog i Norge var forsinket eller innstilt i fjor.

«Konklusjonen overrasker ingen: for få tog går i rute», heter det i en pressemelding fra Bane Nor torsdag.

Tålmodighet

– Alle ønsker en bedre punktlighet enn det vi har i dag. Men for å oppnå det, så må vi ha litt tålmodighet. For vi må gjøre mer vedlikehold. Vi må oppgradere jernbanen. Vi må fullføre en del av de infrastrukturprosjektene som er i gang, sier Thor Gjermund Eriksen til NTB.

Alle dem som ventet en ydmyk Bane Nor-sjef etter Riksrevisjonens kritiske rapport om punktlighet og etterslep av vedlikehold, fikk torsdag ettermiddag møte noe helt annet.

Eriksen sier det er en betydelig ubalanse i målsettingen om å satse på flere tog samtidig som man også skal ha bedre utbedring av infrastrukturen.

Kjent problemstilling

– Riksrevisjonen peker på en kjent problemstilling. Politikerne har bevilget mye til jernbane de siste årene, men det meste av dette har vært øremerket til de store utbyggingsprosjektene. Det har gått mye mindre til vedlikehold og fornyelse, sier Eriksen.

Videre peker Bane Nor på at antall avganger har økt betydelig, og at kapasiteten er sprengt på flere strekninger. Videre heter det at trafikkmengden gjør at gammel jernbane blir slitt raskere enn Bane Nor får vedlikeholdt den, noe som har ført til stadig større etterslep.

– Det å øke trafikken, få flere til å reise tog, og det har jo også skjedd i stor grad i ti år. Men det målet er i konflikt med ønsket om å drive vedlikehold og oppgradering. For da det er ikke mulig å jobbe på skinnene. Det er faktisk så praktisk hvis det går tog hele tiden, sier Eriksen.

Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket at hvert fjerde persontog og hvert tredje godstog ikke var i rute fjor, Eriksen kan ikke love noen snarlig bedring heller. Bane Nor har et mål om 90 prosents punktlighet. Dette målet tror han ikke de greier.

– Jeg må være ærlig nok til å si at det tror jeg ikke vi når. Så kan det være sunt for mange å ha mål å strekke seg etter, men det må gjøres en jobb i årene som kommer for å nå det, sier han

13:40 - Redaksjonen

Evy Glørstad ny sjef i Enova

Styret i Enova har ansatt Evy Glørstad som ny administrerende direktør. Hun kommer fra stillingen som CEO i energiinfrastruktur-selskapet CapeOmega.

- Vi føler oss helt trygge på at Glørstad er den rette til å lede og videreutvikle Enova i en tid der tempoet i klima- og energiomstillingen må opp, sier styreleder i Enova, Linda Litlekalsøy Aase, i pressemeldingen.

Glørstad har en Ph.D. i petroleumsgeologi og har tidligere også jobbet med omstilling og strategisk utvikling i selskaper som Aker BP og Det Norske. Hun tiltrer stillingen i august.

Halvportrett av kvinne i lyseblå blazer.
Evy Glørstad blir ny administrerende direktør i Enova, og tiltrer i august. Foto: Håkon Bjørngård/ Enova

13:16 - NTB

Sårbarheter i kritisk infrastruktur i Oslo-regionen skal kartlegges

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal kartlegge sårbarheter i Oslo-regionens kritiske infrastruktur i tilfelle kriser.

– Vi er helt avhengige av at digitale tjenester fungerer, både i hverdagen og i krisesituasjoner. Derfor må vi vite hvor infrastrukturen er sårbar, og hva som må styrkes for å gjøre den mer robust, sier sikkerhetsdirektør Svein Scheie i Nkom i en pressemelding.

Arbeidet er en del av oppfølgingen av regjeringens nasjonale sikkerhetsplan for digital infrastruktur. Målet er å få en oversikt over de mest utsatte delene av infrastrukturen - og hvordan disse sårbarhetene kan reduseres.

Nkom viser til at hovedstaden og området rundt spiller en sentral rolle i landets digitale beredskap.

– Mange av de viktigste digitale forbindelsene i Norge går gjennom hovedstadsområdet. Hendelser kan derfor få konsekvenser langt utover Oslo-regionen. Det gjør det viktig å forstå hvor sårbarhetene finnes og hvordan de kan reduseres, sier Scheie.

Kartleggingen skal etter planen være ferdig i løpet av året. Funnene vil diktere eventuelle tiltak for å styrke den digitale beredskapen i Oslo-regionen.

– Tiltakene kan blant annet omfatte bedre sikring av fiberforbindelser, styrking av sårbare punkter i nettene og andre grep som gjør infrastrukturen mer robust, sier Scheie.

13:10 - NTB

Makspris på 1,54 kroner per kWh for strøm tirsdag

Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,54 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,32 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,017 kroner, i Nord-Norge blir den 48,9 øre, og i Vest-Norge blir den 1,031 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, sørøst, vest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,15 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 22 og 23 i Nord-Norge, da på 7,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 37,05 øre, Sørvest-Norge 37,3 øre, Midt-Norge 33,7 øre og Vest-Norge 36,5 øre.

Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,14 kroner per kWh og 12,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 84,7 øre per kWh og 1,6 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

13:00 - NTB

Fakta om miljøstiftelsen Bellona

* Miljøstiftelsen Bellona er en uavhengig og ideell organisasjon.

* Stiftelsen ble grunnlagt i 1986 av Frederic Hauge og har i dag cirka 100 medarbeidere.

* Bellona har kontorer i Oslo, Brussel, Vilnius og Berlin.

* Tidligere nestleder i Venstre Sveinung Rotevatn er daglig leder i stiftelsen.

Kilde: Bellona

12:58 - NTB

Skjebnedag for miljøstiftelsen Bellona

Bellona mangler 3 millioner kroner for å unngå konkurs. Fristen er i dag. Stiftelsen jobber på spreng for å skaffe pengene som mangler.

– Vi kjemper mot klokka. Vi har fått inn 5 millioner kroner, så da mangler vi 3. Disse pengene jakter vi i løpet av dagen, sier daglig leder Sveinung Rotevatn til NTB.

– Vi håper fortsatt at vi skal klare å komme i mål, sier han.

Bellonas styre skal møtes mandag kveld. Da avgjøres organisasjonens skjebne.

– Min jobb nå er å skaffe styret et best mulig beslutningsgrunnlag. De skal møtes klokka 19 i kveld og må ta en beslutning ut fra det vi vet da, sier Rotevatn.

Mandag ble det kjent at Bellona må skaffe 8 millioner kroner innen en uke for å unngå konkurs. Miljøorganisasjonen opprettet en spleis for å samle inn penger.

Da spleisen ble avsluttet søndag kveld, var det samlet inn i overkant av 2,9 millioner kroner. I tillegg hadde flere bedrifter bidratt til en samlet sum på 5 millioner kroner.

– Vi er dypt takknemlige og rørt over støtten vi har fått den siste uken. I sluttspurten har vi dialog med noen næringsaktører som kan bidra med litt større beløp, heter det i en oppdatering på Bellonas nettside.

12:24 - NTB

Ukraina: Har gjenerobret over 600 kvadratkilometer

Ukraina sier de har gjenerobret mer enn 600 kvadratkilometer med landområder siden begynnelsen av 2026.

Bare i løpet av mai gjenerobret Ukraina 100 kvadratkilometer mer enn de tapte til russiske styrker, skriver Ukrainas forsvarssjef Oleksandr Syrskyj på meldingstjenesten Telegram.

Hvor framskrittene har skjedd, presiseres ikke av Syrskyj.

12:09 - Redaksjonen

Tidligere leder erkjenner grovt underslag fra Aker Solutions

En tidligere leder ved Aker Solutions på Stord er under etterforskning for grovt underslag fra arbeidsgiveren, bekrefter konsernet overfor Stord24.

– Jeg kan bekrefte at Aker Solutions på Stord i fjor ble enige med en lokal leder om at vedkommende fratrådte stillingen sin etter urettmessig bruk av selskapets midler, sier kommunikasjonssjef Hallvard Norum i Aker Solutions til Stord24.

Mannen har vært samarbeidsvillig etter at saken ble avdekket, og saken etterforskes nå av politiet. Aker Solutions vil ikke kommentere hvor mye penger det er snakk om, men for at et underslag skal bli definert som grovt, må det være på mer enn 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer for tiden vel 200.000 kroner.

– Han har et ønske om å gjøre opp for seg. Han har kommet til enighet med arbeidsgiver, sier mannens forsvarer, advokat Robert Fonn.

Saken ble politianmeldt i juni i fjor. Sørvest politidistrikt bekrefter at de er i sluttfasen av etterforskningen og venter at saken er klar for påtalemessig avgjørelse i løpet av august.

(©NTB)

10:46 - Redaksjonen

Henter sjef til datasenter fra Hydro Rein

Det britiske datasenterselskapet Greenscale ansetter Nenad Keseric som toppleder i Norge med ansvar for å etablere og drifte Tonstad Datapark, fremgår det av en pressemelding.

Keseric kommer fra jobben som operativ leder (COO) i Hydro Rein, som er Hydros selskap for fornybar energi. Han har også hatt lederjobber i Statkraft, Statnett og Equinor.

- Nå gjør jeg et skifte for å være med på et industrieventyr og et av de største industriprosjektene i Vest Agder på flere tiår, uttaler Keseric.

Greenscale planlegger å investere 33 milliarder kroner i Tonstad Datapark. Selskapet har fått reservert kraft i nettet tilsvarende 300 MW og datasenteret skal etter planen stå ferdig i 2030 med 250 ansatte.

09:14 - NTB, Redaksjonen

Forsvarsutgiftene økte kraftig i fjor

Store deler av økningen i forsvarsinvesteringer går til Ukraina. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Offentlige utgifter til forsvarsformål lå på 172 milliarder kroner i 2025, en økning på 50 prosent fra året før. Den viktigste grunnen til økningen er militær støtte til Ukraina.

Forsvarsutgiftene gikk fra 115 milliarder kroner til 172 milliarder fra 2024 til 2025, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en pressemelding.

Økningen gjør at offentlig forvaltningsutgifter til forsvarsformål ligger på 3,1 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

– Overføringene domineres av Ukraina-støtten, men utenom dette er det også en liten andel som går til Natos driftsbudsjett, står det i pressemeldingen.

Kapitaloverføringer til utlandet lå på 1,01 prosent av BNP i fjor. Investeringer fikk 0,88 prosent av BNP, og lønn og kjøp av varer og tjenester fikk 1,23 av BNP.

09:04 - NTB

Kongsberg Gruppen med milliardleveranse til USAs luftforsvar

Kongsberg Gruppen har inngått en avtale om en leveranse av JSM-missiler til en verdi av 2,7 milliarder kroner til det amerikanske luftforsvaret.

Det skriver selskapet i en børsmelding mandag morgen .

E24 omtalte saken først.

– Leveransene forventes å være fullført innen utgangen av 2029. Joint Strike Missile (JSM) er et 5. generasjons missil, som kan bæres internt i F-35-flyet, og dermed beholde flyets egenskaper. JSM er valgt av Japan, Norge, Australia, Tyskland og USA, heter det i børsmeldingen.