Nyhetsstudio

Norsk Folkehjelps kontor for minerydding i Sumy nordøst i Ukraina fikk skader fra et russisk angrep tirsdag morgen, opplyser organisasjonen.

Selv om det ikke var noe direkte angrep, landet russiske droner nær kontoret og ødela flere kjøretøy, opplyser Norsk Folkehjelp i en pressemelding.

– Heldigvis ble ingen skadet, men det har vært omfattende skader på kjøretøy og annet utstyr, sier generalsekretær Raymond Johansen.

Norsk Folkehjelp har over 400 ansatte i Ukraina og arbeider blant annet med å rydde miner og eksplosiver i landet.

Irans utenriksdepartement anklager USA for å ha brutt våpenhvilen de siste 48 timene. USA kaller de siste angrepene for «defensive».

– Den amerikanske terrorhæren fortsetter sine ulovlige og uberettigede handlinger etter våpenhvileavtalen, sier Irans utenriksdepartement i en uttalelse.

De legger til at i de siste 48 timene har USA begått det de mener er grove brudd på våpenhvilen i den sørlige kystprovinsen Hormozgan.

Den amerikanske hovedkommandoen for Midtøsten (Centcom) sa mandag at deres styrker angrep rakettanlegg og båter som forsøkte å minelegge Hormuzstredet i det de kaller «defensive angrep».

Blant målene var et bakke-til-luft-rakettanlegg i Bandar Abbas, som Centcom sier de angrep fordi de hadde prøvd å skyte ned amerikanske fly. Irans revolusjonsgarde sier de skjøt mot flyene fordi de forsøkte å trenge inn i landets luftrom.

Dagen etter at Irans president ga ordre om gjenåpning av internett i landet, er jobben delvis gjort, ifølge overvåkingstjenesten NetBlocks.

Regimet stengte i stor grad tilgangen til det globale internettet kort tid etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar. I stedet ble kun det såkalte nasjonale internettet tillatt, som gir tilgang til statsgodkjente nettsteder. Mandag ga imidlertid president Masoud Pezeshkian ordre om gjenåpning, etter 87 dager.

NetBlocks, som overvåker både internettilgang og nedetid for enkelttjenester, melder at deres data viser en «delvis gjenoppretting» av internettilgangen i landet. Nedstengingen har vært den lengste i landets historie.

En eksplosjon har forårsaket skader på et tankskip utenfor kysten av Oman, og skipet lekker bunkersolje, ifølge britiske Marine Transport Operation (UKMTO).

Eksplosjonen rammet ifølge UKMTO tankskipet nær vannlinjen, men årsaken er ikke kjent. Nasjonaliteten på skipet er heller ikke kjent.

– Både mannskap og fartøy er trygge, selv om kapteinen melder at noe bunkerolje har lekket ut i havet, heter det i meldingen.

Eksplosjonen fant sted i Omanbukta, rundt 110 kilometer fra kysten av Omans hovedstad Muskat.

Spenningen rundt Hormuzstredet er spent som følge av USAs og Israels angrepskrig mot Iran.

Iran har innført delvis blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet mellom Persiabukta og Omanbukta, og USA har innført blokade av skip som er på vei til eller fra iranske havner.

Vegvesenet varsler arbeid på E18 i Bærum som vil føre til innsnevringer og køer de to første helgene i juni.

– Det er nødvendig for å kunne utføre arbeid med det nye Fornebukrysset, sier prosjektleder Kjetil Fløtre i Statens vegvesen i en pressemelding.

Fornebukrysset vil få bedre trafikkflyt og økt sikkerhet, med nye påkjøringsramper og broer når utbyggingen er ferdig. Krysset er trangt, og det er nødvendig å benytte deler av E18 for å gjennomføre arbeidene.

Reisende som skal ut av Oslo anbefales å benytte Ring 3 Granfosstunnelen.

Innsnevringene starter fredag 5. juni kl. 20 og varer til søndag formiddag 7. juni. Det samme gjelder helgen etter.

Vegvesenet forventer køer ut av Oslo disse helgene.

Det vil ikke være mulig å benytte bussholdeplassene Strand og Oksenøyveien i retning Drammen mens arbeidene pågår.

BPs styreleder Albert Manifold har fått sparken med umiddelbar virkning etter mindre enn ett år i vervet.

Årsaken er store bekymringer knyttet til ledelse, unnlatelser og atferd, opplyser den britiske oljegiganten i en uttalelse tirsdag.

Styremedlem Ian Tyler skal inntil videre fungere som styreleder, mens selskapet ser etter en mer permanent etterfølger.

Manifold har vært BPs styreleder siden oktober. Han har presset på for et raskere skifte tilbake til investeringer i olje og gass

Det statlige utvalget Finanspolitiska rådet kritiserer den svenske regjeringens strømstøtte, avgiftskutt på bensin og diesel og støtte til flybransjen.

I en ny rapport kaller utvalget det «dårlig økonomisk politikk» å ha så mange støtteordninger for å holde energiprisene nede.

– Det er gode hensikter om å beskytte mennesker, men det slår feil. Det minsker omstillingen som må skje i samfunnet, når folk ikke betaler den faktiske prisen det koster, sier samfunnsøkonom Karl Walentin i rådet.

De skriver videre at det er fare for at det blir en ny norm i politikken – at staten går inn og kompenserer husholdningene hver gang prisene stiger.

– Det er trist, men det er virkeligheten

– Jeg mener staten ikke trenger å gå inn og senke strøm- eller bensinprisene overhodet. Det er trist når ting koster mer, men det er virkeligheten. Vi i Sverige kan ikke bestemme hva bensin og olje koster på verdensmarkedene. Det blir bare en uheldig måte for staten å ta over kostnader fra husholdninger og bedrifter, fortsetter Walentin.

Han kaller også den svenske statens støtte til flybransjen et eksempel på «rene gaver til bedrifter».

Samfunnsøkonomen John Hassler, som ledet Finanspolitiska rådet i flere år, mener utvalget kunne gått enda lenger i sin kritikk.

Vanvittig politikk

– Når det gjelder strømstøtten har staten bestemt at vi skal ha en av de høyeste strømavgiftene i EU, og samtidig dele ut strømstøtte. Det er vanvittig politikk, sier han.

Hassler frykter at støtten fører til at bedrifter og husholdninger ikke tilpasser seg virkeligheten, og at den teknologiske utviklingen som trengs uteblir.

– Det er for eksempel åpenbart at det som har skjedd nå i Hormuzstredet virkelig bør tolkes som siste spiker i kisten for det fossile samfunnet. Om noe burde man prøve å få fart på omstillingen.

Ifølge NRK og VG har Utenriks- og forsvarskomiteen bestemt seg for å utsette fristen for å komme i mål med å behandle den reviderte langtidsplanen for forsvarsektoren til neste uke. 

Den opprinnelige planen var førstkommende torsdag, men er skjøvet til over helgen. Saken skal debatteres i Stortinget 12. juni.

– Det er er ulike syn, ni partier som forhandler. VI har laget en ny plan som forutsetter avgivelse i slutten av neste uke, sier komitéleder Peter Frølich (H) etter at komiteen hadde et kort møte tirsdag ettermiddag til VG. 

Regjeringen kom med sitt forslag rett før påske, og la til 115 milliarder kroner kroner utover det planlagte budsjettet fra 2024. 

Datasenteret Nscale Narvik skal de første årene drives med strøm fra svenske Vattenfall.

Vattenfall og Nscale har undertegnet en avtale om kjøp av fornybar kraft for den første fasen av datasenterutvikling. Avtalen dekker «en betydelig del av behovet» for elektrisitet i perioden 2027-2031, opplyser selskapet i en pressemelding.

Anlegget er planlagt å ha kapasitet på 230 MW fra starten, med potensial for utvidelse senere.

Forrige uke ble det kjent at staten skal bidra med 2,2 milliarder kroner til lånefinansiering. I tillegg bidrar private banker og totalsummer vil være om lag 7,3 milliarder kroner.

Satsingen har vakt bekymring fra flere hold om at energikrevende datasenter vil «støvsuge Nord-Norge for kraft».

Administrerende direktør for Nscale Stian Jenssen er godt fornøyd med å ha inngått strømavtalen. Pålitelige partnere gjennom verdikjeden og fornybar energi er viktig for å utvikle storskala KI-infrastruktur, sier han.

Revolusjonsgarden i Iran hever å ha skutt ned en amerikansk drone som kom inn i iransk luftrom.

Angivelig er det snakk om en drone av typen MQ9. Opplysningene er ikke bekreftet av USA.