Nyhetsstudio

Obelix er en galler som er glad i villsvin, bautasteiner og hunden Idefix – ikke noe som kan brukes som navn på et polsk maskingevær, mener EU-domstolen.

Dermed går retten imot en beslutning fra EUs patentkontor (EUIPO) etter klage fra det franske forlaget Les Éditions Albert René.

Forlaget har rettighetene til tegneseriealbumene om Asterix og hans trofaste følgesvenn Obelix. De protesterte heftig da EUIPO tidligere godkjente at den polske våpenprodusenten Works 11 forsøkte å registrere Obelix som et varemerke for våpen og ammunisjon.

Nå har domstolen gitt forlaget rett, om enn ikke på samme måte som Obelix antakelig ville gjort («Polakkene er sprø, de!»).

– Et varemerkes anseelse må bedømmes med hensyn til alle faktorer, er blant vurderingene som gjøres i dommen.

«Asterix» ble skapt av duoen Albert Uderzo og René Goscinny. De to lagde 24 album om de tapre gallerne mellom 1960 og 1977, da Goscinny plutselig døde. Alle de 17 albumene etter dette er lagd helt eller delvis av andre tegnere. Uderzo ga seg i 2009, og døde i 2020.

Obelix, som foretrekker å bruke sin overmenneskelige styrke framfor skytevåpen for å bekjempe romerne, var ikke tilgjengelig for kommentar.

Onsdag 20. mai sender de nordiske allmennkringkasterne «Nordens svar på en urolig verden» – en debatt om sikkerhetspolitikk med toppolitikere fra hele Norden.

Det er danske DR er vertskap, og NRKs Åsa Vartdal er en av fire programledere. Det opplyser NRK i en pressemelding.

I studio møtes blant andre finansminister Jens Stoltenberg, Sveriges forsvarsminister Pål Jonson og Danmarks fungerende utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.

EUs høyrepresentant Kaja Kallas og Grønlands landsstyreformann Jens-Frederik Nielsen skal delta via intervju.

– Den siste tiden har vi virkelig sett hvordan hendelser langt unna Norges grenser får store konsekvenser for nordmenns hverdag. Det som for mange kanskje er trivielle ting, som å kjøpe kaffe eller fylle diesel, henger nøye sammen med de store geopolitiske spørsmålene, sier Vartdal, som trekker fram Grønland-konflikten som en personlig øyeåpner.

Programmet tar opp om Nato fortsatt gjelder i praksis, hva Putins neste trekk kan være, og om Norden kan utvikle seg til en sterkere felles sikkerhetspolitisk aktør.

Oslo blir vertsby for det internasjonale seilskutearrangementet Tall Ships' Races i 2029. Det blir første gang i hovedstaden siden 1978.

– At Tall Ships' Races kommer tilbake til Oslo etter 50 år, er en stor begivenhet for byen. Dette er et arrangement som forener Oslos maritime historie med framtidsrettet byutvikling – fra levende byrom langs fjorden til opplevelser for innbyggere og besøkende, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) i en pressemelding.

Tall Ships' Races er en internasjonal regatta for store seilskip og har vært arrangert årlig i Europa siden 1956.

Seilasen går alltid gjennom en rekke europeiske havnebyer. I 2029 blir Oslo avslutningsbyen på seilasen.

– Fra seilskutenes tid og fram til i dag har havna vært viktig for å frakte varer til byen vår. Vi gleder oss til å ønske velkommen til en fremtidsrettet og klimavennlig havn, og håper å skape varige minner for dem som deltar, sier styreleder Oslo Havn KF, Anne Rygg.

Seilskuta Christian Radich har deltatt i 70 år og er blant de mestvinnende skutene i sin klasse. Skuta, som til vanlig har fast plass i Oslo havn, får en sentral rolle når Oslo blir vertsby, opplyser Oslo Havn.

Sverige senker avgifter på bensin og diesel med tre kroner, kunngjør regjeringspartiene.

En krisepakke på 17,5 milliarder kroner skal bidra til å støtte svenske husholdninger og næringsliv med å stå av den globale energikrisen.

– Vi støtter der det trengs, husholdningene og bransjene som rammes av krigen i Midtøsten, sier finansminister Elisabeth Svantesson.

Fra før har Sverige senket drivstoffavgiften midlertidig. Martin Kinnunen fra regjeringens støtteparti Sverigedemokraterna varsler at dette skal utvides: Fra 1. juli til 30. november senkes bensinavgiften ytterligere, med tre kroner literen.

Flere av detaljene i krisepakken skal legges fram onsdag. Regjeringspartiet Liberalerna er fornøyd med ekstra støtte til kollektivtrafikken, Blant forslagene som ikke utdypes i dag er støtte til flybransjen, samt til bønder som sliter med økte gjødselpriser. Alle tiltakene skal være midlertidige.

Det gjenstår for EUs ministerråd å godkjenne kuttet i bensinavgiftene. Målet er at Riksdagen skal godkjenne hele sulamitten før den tar sommerferie.

En mulig skatt på ekstraordinære inntekter knyttet til Iran-krigen for energiselskap er på bordet i EU, ifølge Hellas' energiminister.

Stavros Papastavrou og resten av EUs energiministre skal delta på et møte i Kypros' hovedstad Nikosia torsdag.

Spanias energiminister Sara Aagesen sier fem EU-land, deriblant Spania, støtter en slik skatt. Prisøkningen på olje, gass og andre energikilder i forbindelse med krigen i Iran har ført til såkalte «windfall profits», eller ekstraordinære inntekter, for en rekke energiselskaper.

Flytilbudet i Sør-Norge må beholdes i minste fall på dagens nivå, mener flertallet på Stortinget. Nå ber de om et nytt anbudsgrunnlag.

– Nå har et stort flertall på Stortinget samlet seg uten Arbeiderpartiet for å få regjeringen til å rydde opp, til å utarbeide et nytt anbudsgrunnlag, sa Høyre-leder Ine Eriksen Søreide under en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget onsdag formiddag.

Høyre, Frp, Sp, SV, Rødt, MDG, KrF og Venstre står bak enigheten om det statsstøttede regionale flytilbudet i Sør-Norge, de såkalte FOT-rutene.

Regjeringen varslet i slutten av april en ny konkurranse om drift av en rekke regionale flyruter i Sør-Norge fra høsten 2027, som viderefører de statsstøttede flyrutene. Samtidig skal prisene justeres opp med 20 prosent, og kravene til setekapasitet reduseres.

Oppfordrer til samtaler

– Jeg opplever et genuint engasjement for et flytilbud i by og land, sier nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen Kamzy Gunaratnam (Ap) til NTB.

Hun sitter imidlertid igjen med mange spørsmål, forteller hun:

– Det høres ut som de ikke er enige om hva det vil koste. De er ikke enige om hvordan prisen skal settes. De er ikke enige om hvordan dette skal gjennomføres. Så når forslaget kommer, og hvis forslaget får flertall, så skal vi selvfølgelig behandle det deretter. Men jeg er veldig spent på hva de egentlig er enige om.

Likevel oppfordrer hun til videre samarbeid.

– Vi er opptatt av dette som Senterpartiet i å sikre flytilbud i by og land. Jeg skulle ønske vi kunne snakket mer sammen, og det håper jeg vi gjør i fremtiden, sier stortingspolitikeren fra Ap.

Prisstrid

Uenigheten mellom partiene som nå vil tvinge regjeringen til å komme med et nytt anbud, dreier seg om pris.

– Høyre aksepterer en prisøkning, og det er vi avhengig av så lenge rutetilbudet opprettholdes. Vi går derfor ikke inn for nye subsidier nå, sa Søreide på pressekonferansen.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er uenig i dette.

– Hvor skal du hente pengene fra?

Vedum viser til at bevilgningene til kortbanenettet er økt fra cirka 900 millioner kroner til cirka 2,5 milliarder kroner.

– Akkurat som at det er viktig å ha jernbane på Østlandet, er det også viktig å ha flytilbud på Vestlandet, i Nord-Norge og deler av Midt-Norge. Dette er en investering, sier han til NTB og legger til:

– 200 millioner er mye penger, men hvis du ser på hva vi bruker på jernbanen nå, så er dette et veldig lite beløp som kommer til å få veldig stor effekt.

Uenige om kapasitet

Gunaratnam sier Arbeiderpartiet har løftet dette tilbudet siden 2021. Forslaget som ligger ute, er justeringer i ordningen etter tilbud og etterspørsel, påpeker hun.

Det mener Søreide at regjeringen ikke har klart å dokumentere.

– Vi har spurt, men det har ikke vært noe dokumentasjon fra regjeringens side. Tilbakemeldingene vi har fått fra de som bruker tilbudene, er det motsatte, sa hun.

Flere av partiene trakk blant annet fram at flere av rutene er presset på kapasitet i ferier på grunn av turisme.

– Aksepterer en prisøkning

Partilederne Søreide (H), Vedum (Sp) og Guri Melby (V) var blant deltakerne på pressekonferansen. I tillegg stilte SV, MDG, Frp og KrF med hver sin representant.

– For veldig mange er ruteflyging et like vanlig kollektivtilbud som buss, trikk og T-bane – og ikke minst er dette viktig for næringslivet. Kuttforslaget fra regjeringen ville bety både mye dyrere og dårligere tilbud.

Det skriver Frps samferdselspolitiker Bård Hoksrud i en epost til NTB og mener det var viktig at partiet hans sikrer et flertall.

Sp-lederen er glad for å ha med seg Høyre og Frp i denne saken.

Og det er nok en sak der Senterpartiet, som satt i regjering med Arbeiderpartiet inntil i fjor vinter, nå vender seg mot sitt gamle samarbeidsparti og finner flertall med de borgerlige partiene.

– Du trives på høyresiden?

– Jeg trives med gjennomslag for saken vår, sier en blid Vedum.

Statsforvalteren har gitt grønt lys til Bane Nor for å flytte 750.000 kubikkmeter tunnelmasser fra Follobanen på Åsland, rapporterer Østlandets Blad. Disse massene skal brukes til å forberede området for fremtidig boligbygging.

Tillatelsen ble gitt etter nye miljøanalyser og innføring av strengere overvåkingskrav.

– Arbeidet kan nå utføres forsvarlig, uttaler Statsforvalteren til Østlandets Blad.

Ifølge reguleringsplanen fra 2016 skal området på sikt kunne huse rundt 10.000 boliger.

Verdens største lakseoppdretter, Mowi, leverer sitt nest beste første kvartal noensinne, ifølge oppdrettsgiganten.

Kvartalsrapporten viser et operasjonelt driftsresultat på 221 millioner euro (2,5 milliarder kroner), mot 214 millioner euro (2,3 milliarder kroner) i løpet av samme periode i fjor. Mowi melder også om sesongmessige rekordhøye inntekter på 1,54 milliarder euro (17,6 milliarder kroner).

Oppdretteren slaktet 136.000 tonn laks i første kvartal, og forventer å slakte 605.000 tonn i løpet av 2026.

Styret i Mowi har besluttet et utbytte på 2,30 kroner per aksje for første kvartal, opp fra 1,50 kroner per aksje i fjerde kvartal. Det tilsvarer en utbetaling på 1,2 milliarder kroner totalt til aksjonærene.

Mowi er verdens største oppdretter av atlantisk laks, og drifter oppdrettsanlegg i sju land, med størst virksomhet i Norge. Oslo Børs verdsetter selskapet til rundt 102 milliarder kroner.

Regjeringen sender et forslag om å utvide CO2-kompensasjonsordningen til å omfatte flere norske bedrifter innen kraftkrevende industri, ut på høring.

Målet med ordningen er å motvirke at kraftkrevende industri i Norge flytter produksjonen til land utenfor Europa som ikke har like streng klimapolitikk, heter det i en pressemelding onsdag.

– Den norske CO2-kompensasjonsordningen har tjent industrien godt og bidrar til at industrien kutter utslipp, sparer strøm og omstiller seg. Arbeiderparti-regjeringen ønsker å ha en konkurransekraftig industri i Norge i fremtiden også. For å motvirke utflytting og nedleggelser, foreslår vi derfor å utvide den norske ordningen til å inkludere en rekke nye sektorer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Bakgrunnen for forslaget til endringer er at Eftas overvåkingsorgan Esa har revidert retningslinjene for statsstøtte under EUs klimakvotesystem, opplyser Klima- og miljødepartementet.