Nyhetsstudio

USAs president Donald Trump sier de ikke lenger trenger britiske hangarskip – USA har allerede vunnet, mener han.

Storbritannias statsminister Keir Starmer har blitt mål for Trumps vrede for å ha nektet å spille noen rolle i Israel og USAs angrep mot Iran innledningsvis.

– Storbritannia, vår tidligere mektige allierte, kanskje den største av dem alle, vurderer endelig på alvor å sende to hangarskip til Midtøsten. Det er greit, statsminister Starmer, vi trenger dem ikke lenger – men vi kommer til å huske dette. Vi trenger ikke folk som melder seg til krig etter at vi allerede har vunnet, skriver Trump på Truth Social.

Flere medier meldte lørdag at ett av Storbritannias to hangarskip var satt i beredskap, noe som førte til spekulasjoner om hangarskipene om sider skulle brukes i krigføringen i Midtøsten. Foreløpig er det ikke tatt noen beslutning.

Svensk politi og kystvakt har bordet et skip fra den russiske skyggeflåten utenfor Trelleborg som de mistenker for å ha transportert stjålet ukrainsk korn.

En talsmann for den svenske kystvakten sier at de har fastslått at skipet seiler under falskt flagg, og at de fleste av de elleve besetningsmedlemmene er russere.

– Skipet er registrert i Guinea, men det er faktisk falskt, sier talsmann Daniel Sterling i Kystvakten og viser til at det er oppført på Ukrainas sanksjonsliste.

Skipet, som heter Caffa, var på vei fra Casablanca i Marokko til St. Petersburg i Russland og hadde vært fulgt i lengre tid da det ble stanset da det kom inn i svensk territorialfarvann fredag.

Folk fra politiet og kystvakten ble firt ned på båtens dekk fra et helikopter, mens en mindre båt la seg ved skipets akterende. Skipet ligger nå 5,5 kilometer utenfor Trelleborg på Sveriges sørkyst.

Et av mannskapsmedlemmene mistenkes for brudd på sjødyktighetsregler. Sterling sier at foreløpig inspeksjon tyder på betydelige sikkerhetsmangler på skipet.

Videre undersøkelser skal fastslå om skipet i det hele tatt er sjødyktig, og om videre seilas kan godkjennes.

Sterling sier det er et problem at mange skip i den russiske skyggeflåten er i dårlig stand og ofte uten forsikring, noe som øker faren for ulykker.

Det var full stans i all T-banetrafikk i Oslo i over én time etter røykutvikling på Tøyen T-banestasjon. Røyken skyldtes brann i en strømskinne.

Det forteller politiets og brannvesenets innsatsledere, Tonje Brandrud og Jørgen Lie, på et pressetreff i 14.10-tiden.

Kort tid etter pressetreffet begynte T-banen å kjøre igjen.

– Vi har tatt opp igjen T-banetrafikken i vestgående retning på linje 1, 2 og 3, ved å snu vognene på Stortinget, skriver pressekontakt Tone S. Tuhus i Sporveien i en tekstmelding til NTB.

Hun forteller at årsaken til røykutviklingen var at en skadet strømskinne i tunnelen mellom Tøyen og Carl Berner T-stasjoner tok fyr.

– Det undersøkes hva som må gjøres av reparasjoner på strømskinnen og infrastrukturen før T-banetrafikken kan kjøre via Tøyen stasjon igjen, sier hun.

Grunnen til at det brant i strømskinnen er fortsatt uklart. Det hadde brent ut da brannvesenet kom fram og strømskinnen var smeltet på grunn av den høye temperaturen, trolig over 1000 grader ifølge Lie.

Røyken dukket først opp ved Tøyen T-banestasjon i 12.45-tiden lørdag. Stasjonen ble evakuert og sperret av. Den trakk i retning av Carl Berners plass og også denne stasjonen ble evakuert.

Ingen skal ha pustet inn røyken, ifølge operasjonsleder Anders Aas i Oslo politidistrikt, og det er ikke meldt om personskader.

Alle linjer og all T-banetrafikk ble stanset kort tid etter at røyken dukket opp.

(©NTB)

Søndag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,49 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,46 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 91,2 øre, i Nord-Norge blir den 40,9 øre, og i Vest-Norge blir den 1,41 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,087 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 2 og 3 på natten i Nord-Norge, da på 25,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,076 kroner, Sørvest-Norge 1,077 kroner, Midt-Norge 72,6 øre og Vest-Norge 1,067 kroner.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,57 kroner per kWh og 21,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 51,5 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nye iranske rakett- og droneangrep rammet byer som Dubai og Abu Dhabi lørdag morgen. Samtidig rapporterer Israel at de har angrepet Iran med 80 kampfly.

Nyhetsbyrået Reuters skriver om en rekke smell og flyalarmer i Emiratene, og raketter som avskjæres av Saudi-Arabia over landets oljefelt. Også i Bahrain og Israel har flyalarmen gått natt til lørdag.

Den arabiske ligas utenriksministre skal holde et digitalt krisemøte søndag for å diskutere situasjonen og de iranske angrepene mot flere medlemsland.

Irans president Masoud Pezeshkian beklager landets angrep på naboene, og hevder at det skjer på grunn av kommunikasjonsfeil i det iranske militæret. Han sier landet skal slutte å angripe golfstatene, med mindre de angriper selv. Samtidig avviser han blankt USAs president Donald Trumps krav om betingelsesløs kapitulasjon.

På den andre siden melder Israel at over 80 av deres kampfly har angrepet Irans hovedstad Teheran og andre mål sentralt i landet lørdag morgen. Det er et av de største angrepene siden krigens begynnelse forrige lørdag. Påstanden er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Rundt 20.000 sjøfolk står fast i Golf-regionen som følge av krigen i Iran, opplyser Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO).

Generalsekretær Arsenio Dominguez sier de som står fast, utsettes for økt risiko og for en betydelig mental belastning.

– Dette er uakseptabelt og ikke bærekraftig. Alle parter og interessenter har en plikt til å sørge for nødvendige tiltak for å sikre at sjøfolk og deres rettigheter og velvære ivaretas og for å sikre navigasjonsfriheten i tråd med folkeretten, sier Dominguez.

Golfen er knyttet til verdenshavene via Hormuzstredet. For tiden går det nesten ingen skip gjennom stredet, som vanligvis er en transportåre for rundt en femdel av verdens olje.

USAs president Donald Trump sier at de store amerikanske våpenprodusentene har lovet at de skal firedoble produksjonen.

Trump hevdet på Truth Social at våpenprodusentene han hadde et møte med fredag, lovet ham den økningen av produksjonen av avanserte våpentyper.

Han møtte sjefene for blant andre Boeing, Honeywell, Lockheed Martin, Northrop Grumman og Raytheon i Det hvite hus.

Møtet fant sted etter at det er kommet spekulasjoner om at USA kan slippe opp for enkelte våpentyper om krigen mot Iran drar ut i tid.

En talsperson for Irans revolusjonsgarde sier til statlig iransk TV at Hormuzstredet ikke er stengt, men at skip knyttet til USA og Israel ikke får passere.

Det er uklart hvor Iran setter grensen for om skip regnes å være knyttet til USA eller Israel, melder Reuters, som siterer uttalelsen.

Talspersonen utfordrer også USA til å eskortere oljetankere gjennom det strategisk viktige farvannet. Rundt en femdel av verdens totale oljeforbruk seiler gjennom stredet, som forbinder Persiabukta og Arabiahavet, skriver TV 2.

President Donald Trump sa tidligere i uken at den amerikanske marinen kan eskortere skip gjennom stredet.

Bare ni tankskip, lasteskip og konteinerskip har passert Hormuzstredet siden mandag, ifølge data fra Marine Traffic.

Bare skip som sendte ut signaler før og etter at de passerte stredet, er registrert, og det er mulig at andre skip har passert uten å sende ut signaler.

Nesten 20 prosent av verdens råolje og rundt 20 prosent av flytende naturgass (LNG) passerer årlig gjennom Hormuzstredet. Siden USAs og Israels krig mot Iran startet forrige helg, er stredet i praksis stengt, og et stort antall skip ligger oppankret i Persiabukta.

Iran har gitt vekslende signaler, men fredag sa de at stredet ikke er stengt, men at alle skip med bånd til USA og Israel ikke får lov å passere

Flere angrep

Siden de første angrepene på tre skip i Hormuzstredet søndag har det vært en rekke iranske angrep på skip både i stredet og ellers i Persiabukta.

Stengning av Hormuzstredet har skapt frykt for den globale forsyningen av olje og gass, og oljeprisen steg fredag til over 90 dollar fatet, det høyeste nivå siden 2023.

USA og Frankrike har lovet å sikre oljetransporten som trues av krigen i Midtøsten. USAs regjering har blant annet lansert et forsikringsprogram på 20 milliarder dollar for tankskip og andre fartøyer under krigen, melder CNBC.

Vanskelig å sikre

Men eksperter sier det er lettere sagt enn gjort. De viser til mangel på tilgjengelige marinefartøyer og det varierte arsenalet av våpen som Iran rår over.

Dirk Siebels og Kais Makhlouf i Risk Intelligence sier at det viktigste hindringen er at marinefartøyer er opptatt med selve krigen, og at det derfor er begrenset hvor mange som er tilgjengelig for å eskortere tankskip.

En europeisk militær ekspert sier at Iran også fortsatt er en trussel, med raketter, droner og undervannsdroner, miniubåter og sjøminer, som utløses når et skip nærmer seg.

Vestlige land kan sette inn marinefartøyer med luftstøtte for å eskortere det enkelte tankskip, men om stredet minelegges, må det også sendes inn skip til å rydde miner på forhånd for å opprette trygge korridorer, sier ekspertene.

Krigen i Midtøsten fører til et oppsving for etterspørselen etter russisk olje og gass, sier Kreml.

Krigen mot Iran har i praksis stengt Hormuzstredet og dermed stanset en femdel av verdens olje og naturgassforsyninger.

– Vi ser en betydelig økning i etterspørselen etter russiske energiressurser i forbindelse med krigen i Iran, sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov fredag,

Russisk olje levert til indisk havner, ble fredag solgt for rekordhøy pris, noe som reflekterer den økte etterspørselen etter at indiske raffinerier mistet sin forsyninger fra Midtøsten.

Siden invasjonen av Ukraina for fire år siden har Russland vært tvunget til å selge olje billig på grunn av de vestlige sanksjonene, inkludert et pristak på russisk råolje.

Krigen i Midtøsten og strupingen av leveransene fra Persiabukta har presset prisen på råolje opp i hele verden. Fredag ble det registrert en pris på 90 dollar fatet.