Nyhetsstudio

I april, mai og juni sparte norgespris husholdninger og eiere av fritidsboliger for over 3,9 milliarder kroner sammenlignet med spotpris, ifølge regjeringen.

Beregningene er gjort av regjeringen og sammenlignet med spotprisen på strøm. Husholdninger uten norgespris, men med ordinær strømstøtte, sparte i overkant av 800 millioner kroner, opplyser Energidepartementet i en pressemelding.

– Tallene viser at norgespris og strømstønad gir lavere strømregninger som bidrar til at folk får bedre råd, særlig i de sørlige områdene hvor prisen har vært høyest, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

Norgespris er en valgfri, statlig finansiert ordning med fastpris på strøm til 50 øre per kilowattime. Den ble innført 1. oktober 2025. Fra nyttår blir prisen justert.

I underkant av 1,8 millioner husholdninger eller fritidsboliger hadde norgespris sent i august.

SVs Sunniva Holmås Eidsvoll krever at fakta kommer på bordet etter at Sigrun Aasland (Ap) feilinformerte Stortinget om datasystemet Felles IAM.

– Saken er så alvorlig at det er nødvendig, og det er fortsatt mye vi trenger å få klarhet i, sier Eidsvoll til Morgenbladet.

Nylig kom det fram at systemet behandler mer følsomme data om studenter og ansatte enn tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Aasland først oppga, som fullt navn, mobilnummer og IP-adresse.

Systemet brukes i dag av om lag 60 prosent av norske universiteter og høyskoler.

Aasland har pekt på forvaltningsorganet Sikt og uttalt at «det er alvorlig at informasjonen som kommer på mitt bord, ikke er korrekt».

SV tar nå saken til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité for å få klarhet i hva statsråden visste, og hvilke vurderinger som er gjort opp mot EUs personvernforordning GDPR og EØS-avtalen. Partiet mener pålegget om å ta i bruk IT-løsningen bør omgjøres og vurderer et eget stortingsforslag dersom den nye ministeren Eileen Fugelsnes (Ap) ikke selv tar initiativ.

Også Venstre, Rødt og Senterpartiet har bedt Aasland svare om saken.

Statens vegvesen advarer om lange køer på E18 vest for Oslo og på sideveiene i Asker og Bærum kommende helg når E18 legges om på Ramstadsletta.

Fra fredag 18. september klokken 21 til søndag 20. september klokken 13 blir E18 innsnevret til ett felt i retning Oslo mellom Blommenholm og Strand. Det vil fortsatt være to felt åpne ut av Oslo.

– Vi vil oppfordre til å la bilen stå, beregne ekstra tid og vurdere andre ruter og reisemåter mens arbeidene pågår. Vi forventer lange og saktegående køer på E18 og lokalveiene i Asker og Bærum også denne helgen, sier Trond Øygarden, prosjektleder i Statens vegvesen.

Vegvesenet venter de største forsinkelsene lørdag. Køene på E18 kan forplante seg til lokalveiene, særlig fra Nesøya, Sandvika og ved Slependen. Også forrige helg førte arbeidene til stillestående køer på sideveiene rundt Slependen.

Påkjøringsrampen fra Høvik til E18 i retning Oslo vil være åpen. Vegvesenet opplyser at de har satt av helgen 25.–27. september som reservehelg i tilfelle de ikke blir ferdig med arbeidene kommende helg.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk venter at produksjonsveksten vil være 0,3 prosent i både tredje og fjerde kvartal.

Bedriftene peker på bedring i kjøpekraften blant husholdningene, økt satsing på forsvar og bygging av datasentre som viktige drivkrefter til veksten. Lav aktivitet i byggenæringen demper veksten noe, skriver Norges Bank i en pressemelding.

Bedriftene tror investeringene i år vil bli noe høyere enn i fjor, og at veksten vil tilta til neste år.

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge mener tallene peker i riktig retning.

– Det er ekstra gledelig at presset i økonomien er lavere enn ved forrige måling, og lavere enn det historiske gjennomsnittet. Det tyder på at utviklingen går i riktig retning, også for renteutsiktene, sier Knudsen.

Han mener tallene også kan ha betydning for Norges Banks rentemøte.

– Tallene viser mindre press i økonomien. Det er et argument for at Norges Bank bør holde renten i ro neste uke, sier Knudsen.

Bedriftene anslår en lønnsvekst på 4,6 prosent i år og 4 prosent i 2027.

Andelen bedrifter som sier de har full kapasitetsutnytting, fortsetter å falle. Det samme gjelder bedrifter som sier det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Norsk Datasenterindustri åpner for strengere krav til bransjen, blant annet at datasentre må ta større ansvar for eget kraftbehov.

– Det kan absolutt bli sånn at operatørene må stille opp med mer kraft, sier daglig leder Reynir Johannesson i bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri til Energi og Klima.

Han er heller ikke prinsipielt imot at myndighetene prioriterer datasentre etter samfunnsnytte.

– Hvis politikerne bestemmer seg for hva gode datasenterprosjekter er, så jobber jeg gjerne for å rekruttere dem til Norge, sier han.

2,4 prosent av norsk kraftforbruk

Uttalelsene kommer etter at flere partier har tatt til orde for strengere regulering av datasenternæringen. I sommer viste tall fra NVE at datasentre brukte 3,3 TWh strøm i Norge i 2025, dobbelt så mye som i 2023.

I sommer var det 113 datasentre i Norge, og flere selskaper ønsker å etablere nye anlegg. Datasentrene lagrer, behandler og sender data, og bruker store mengder strøm.

Norges samlede kraftforbruk i 2025 var 139,2 TWh, ifølge Statnett. Det var det nest høyeste årsforbruket som er registrert, bare 0,3 TWh under rekordåret 2021. Kraftproduksjonen var 161,9 TWh. Dermed sto datasentrene for 2,4 prosent av kraftforbruket i Norge i 2025.

Varsler tøffere krav

Nå varsler Arbeiderpartiet hardere regulering av bransjen.

På partiets landsstyremøte denne uken ble det vedtatt at datasenterutbygging i Norge må innebære at store deler av verdiskapingen forblir i Norge. I tillegg vil partiet ha nye kriterier for «etablering, bedre kontroll med virksomhetene, økte energikrav.»

– Vi må bare erkjenne at det er på tide å regulere bedre. Og landsstyret har nå gitt et signal om hvordan det kan gjøres, sa digitaliseringsminister Torgeir Micaelsen til Dagens Næringsliv onsdag.

Sterkere kontroll

SVs Lars Haltbrekken mener staten må få sterkere kontroll med hvor og hvor mange datasentre som bygges.

– Tar vi ikke kontroll på utbyggingen av datasentre, vil det bygges slike sentre på hvert et nes og i hver krik og krok av landet. Det vil drive strømprisen i været og presse ut annet næringsliv.

Han viser til at SV lenge har tatt til orde for et nasjonalt konsesjonssystem.

– Nå har vi fått med oss Høyre. Da må Ap kunne bli med også. De må slutte å slepe beina etter seg.

Haltbrekken mener heller ikke at krav om egen kraftproduksjon er tilstrekkelig.

– Krav om at datasentrene stiller med egenprodusert kraft løser ikke problemene. Da kan vi få massiv nedbygging av norsk natur på grunn av de multinasjonale teknologigigantenes ønske.

Meklingen mellom Norsk Lokomotivførerforbund og Vy gjenopptas i dag. Om partene ikke blir enige, kan lokomotivførere gå ut i streik fra fredag morgen.

Meklingsfristen er ved midnatt natt til fredag. Lokomotivførerne krever blant annet større forutsigbarhet i arbeidstiden og likelønn etter sammenslåingen av Vy og Flytoget.

– Vi krever forutsigbarhet over egen arbeidstid. Vi kan ikke godta en avtale som skaper usikkerhet om arbeidstid og familieliv, sa Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivførerforbund før meklingen startet 2. september.

– Lik lønn for likt arbeid

Norsk Lokomotivførerforbund mekler i tillegg om lik lønn for likt arbeid.

– Ansatte skal ikke betale for sammenslåingen av Vy og Flytoget. Vi krever ikke særbehandling. Vi krever at lokomotivførere som gjør samme jobb, får samme lønn, sier Ringdal.

Sist norske lokomotivførere var i streik, var høsten 2016.

En eventuell streik vil særlig ramme togtrafikken nord for Eidsvoll. Vy opplyser at linje RE10 mellom Drammen og Lillehammer blir hardt rammet, og at det vil gå få eller ingen tog mellom Eidsvoll og Lillehammer.

– Vi gjenopptar meklingen med et ønske om å komme til enighet og unngå streik. Dersom det blir streik, vil dette streikeuttaket ramme kundene våre hardt, spesielt nord for Eidsvoll. Det ønsker vi å unngå, sier konserndirektør i Vy tog Erik Røhne.

– Ikke buss for tog

Vy understreker at det ikke blir satt opp buss for tog dersom lokomotivførerne går ut i streik. De tilbyr heller ikke taxi eller fly som alternativ transport.

Mange av lokomotivførerne som er varslet tatt ut i streik, er stasjonert på Hamar og Lillehammer. Andre er stasjonert ulike steder på Østlandet, mens én er stasjonert i Bergen.

Frem til en eventuell streik vises togavgangene som normalt i Vy-appen og på vy.no, opplyser Vy. Dersom det blir streik, vil innstilte avganger bli lagt inn fortløpende. Togselskapet understreker at innstillingene kan variere fra dag til dag.

Meklingen startet 31. august, men ble satt på pause 2. september.

Volodymyr Zelenskyj må få bukt med korrupsjonen i Ukraina før landet kan ha håp om EU-medlemskap. Nå får han drahjelp fra Norge.

Regjeringen stiller nå 1 milliard kroner til rådighet innen EUs mekanisme for sivil støtte til Ukraina. Pengene skal bidra til å holde hjulene i gang i det ukrainske samfunnet og samtidig støtte opp om reformer innen antikorrupsjon og i energisektoren.

Hensikten er å bidra til at Ukraina blir EU-medlem så raskt som mulig.

– Norge støtter Ukrainas egne reformambisjoner og veien mot EU-medlemskap. Samtidig får ukrainske myndigheter sårt tiltrengte midler til å opprettholde tjenester til befolkningen, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Knyttet til reformer

Mange av de planlagte reformene er nødvendige for et framtidig EU-medlemskap. Pengene blir først utbetalt når Ukraina kan dokumentere at avtalte reformkrav er gjennomført.

Norge blir det første landet utenfor EU som bidrar til Ukraina-mekanismen. EUs utvidelseskommissær Marta Kos hyller bidraget og sier Norge er blant EUs viktigste partnere.

– Dere er nærmere EU enn nesten noe annet ikke-medlem, sier hun til norske journalister og peker på at det vitner om stor tillit når Norge nå kanaliserer Ukraina-midler gjennom EU-systemet.

– Viktig for Norge

Kos hadde torsdag et frokostmøte med Eide. Der var Ukraina og EUs planlagte utvidelser hovedtemaer. Foruten Ukraina står Moldova, Montenegro, Albania og flere land på Vest-Balkan i kø for å bli EU-medlemmer.

At EU blir større, er viktig for Norge, understreker Eide. For ethvert nytt EU-medlem vil også bli omfattet av EØS-avtalen.

– Dette angår oss direkte, sier han.

– Hvorfor er det viktig for Norge at Ukraina blir medlem?

– Ukraina har selv et demokratisk ønske om å bli EU-medlem, og det ville være en skam om vi ikke støttet dette, sier utenriksministeren.

En ukrainsk EU-inntreden vil imidlertid neppe skje før krigen med Russland er over, antyder Kos overfor NTB.

EU åpnet formelt opp for medlemskapsforhandlinger med Ukraina i 2024, og til nå er to av seks såkalte clustere – pakker av rettsakter som Ukraina må ta inn – gjennomført, opplyser hun.

Ikke EØS for Canada

I sin tale til unionen onsdag slo EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen fast at et sterkere og mer uavhengig Europa er i ferd med å tre fram.

– Vi trenger virkelig partnere som deler våre verdier og strategiske interesser, sier Kos.

Von der Leyen åpner nå også for å ta Canada inn i den europeiske varmen. Men nøyaktig hvordan det skal skje, er foreløpig uklart. Eide avviser imidlertid at det er snakk om at Canada skal inn i EØS-avtalen.

– Jeg har ikke hørt noe fra kanadiske myndigheter om at dette er noe de vurderer, sier han og opplyser om at han hadde en samtale med Canadas statsminister Mark Carney onsdag kveld.

Drivstoffkjedene sikrer seg høyere marginer ved å sette prisene kraftig opp flere ganger i uken. Bilister kan spare rundt 300 kroner på å fylle på riktig tidspunkt.

Det viser en analyse fra Konkurransetilsynet. Tilsynet har undersøkt prisene og bruttomarginene hos de fem største drivstoffkjedene – Circle K, Uno-X, St1, Esso og YX – fra 2024 til april i år.

Drivstoffprisene i det norske markedet følger et bestemt mønster. Pumpeprisene settes markant opp noen dager i uken, før de gradvis justeres ned igjen. De fleste stasjonene i Norge gjennomfører prisøkningen i løpet av noen timer, mens prisnedgangen skjer i ulikt tempo på forskjellige steder.

Prisene løftes på ulike dager fra uke til uke og varierer mye både gjennom uken og mellom ulike strøk. Frem til 2017 økte drivstoffkjedene prisene fast hver mandag og torsdag.

Høyere marginer

– Det etablerte prismønsteret gjør at kjedene kan ta ut høye marginer i periodene etter prisøkninger. Det gir høyere gjennomsnittlige marginer enn det ville ha vært med sterkere konkurranse, sier drivstoffekspert Stig Torje Bjugn i Konkurransetilsynet.

Dieselmarginene var i januar og februar høyere enn i de samme månedene de to foregående årene, selv om både innkjøpskostnadene og pumpeprisene var lavere.

Da innkjøpskostnadene steg i mars og april, begynte kjedene også å sette opp prisene oftere. I to av ukene i mars ble prisene løftet tre ganger.

Opptil 300 kroner å spare på full tank

Samtidig kan tidspunktet for fylling ha stor betydning for bilistenes lommebok. Den vanligste forskjellen mellom høyeste og laveste pris i løpet av en uke er rundt 5 kroner literen. Det utgjør 300 kroner om man fyller 60 liter på tanken.

Enkelte steder er forskjellen opptil 6 kroner literen.

– Bilistene bør følge med på hva som er et lavt og høyt prisnivå der de bor. Det lønner seg å fylle når prisene er lave, selv om tanken ikke er tom. Prisene blir satt opp på ettermiddagen, og prisene er på sitt laveste rett i forkant av at prisene økes, sier Bjugn.

– Skal ikke føle seg lurt

Arbeiderpartiets Tobias Linge reagerer på Konkurransetilsynets funn og mener konkurransen i drivstoffmarkedet kan være for dårlig.

– Folk skal ikke føle seg lurt ved pumpene. De skal kunne fylle drivstoff til en riktig og rettferdig pris uten å måtte jakte på rett tidspunkt gjennom dagen og uka. Når prisene varierer så mye som de gjør og marginene til drivstoffselskapene er så høye, så tyder det på at konkurransen i bransjen er for dårlig, sier Linge.

Han sitter i Stortingets næringskomité og har ansvar for konkurransepolitikken.

– Jeg mener det kan være nødvendig å sette inn tiltak for å forbedre konkurransen i drivstoffbransjen. Det gjør vi med dagligvarebransjen, og vi er ikke redde for å gjøre det samme med andre bransjer, sier Linge.

Han sier han nå vil invitere drivstoffselskapene til et møte på Stortinget om prissettingen.

John Fredriksen (82) beholder plassen som Norges rikeste på Kapitals årlige liste. Formuen hans anslås til 325 milliarder kroner – 63 milliarder mer enn i fjor.

Det skriver Kapital, som torsdag publiserte sin oversikt over Norges 400 rikeste.

Cruisereder Torstein Hagen (83) følger på andreplass med en anslått formue på 210 milliarder kroner, opp 62 milliarder.

Kjell Inge Røkke (67) har mer enn doblet formuen fra 42 til 84,3 milliarder kroner det siste året og klatrer til tredjeplass. Til sammen har de tre øverste økt formuene sine med 167,3 milliarder kroner siden i fjor.

518 milliardærer – 39 flere enn i fjor

Samlet anslår Kapital formuene til de 400 rikeste til 2699 milliarder kroner, 308 milliarder mer enn i fjor og ny rekord. 278 personer er blitt rikere, mens 78 har fått mindre formuer. Kapital teller nå 518 norske milliardærer, 39 flere enn i fjor.

Caroline Marie Hagen Kjos går rett inn på 11. plass med en beregnet formue på 30,05 milliarder kroner. Ifølge Kapital gjør det henne til den rikeste norske kvinnen i moderne tid.

Styres fra utlandet

Samtidig fortsetter utflyttingen av norske milliardærer. Drøyt 1600 milliarder kroner, nær 60 prosent av de samlede verdiene på listen, kontrolleres nå helt eller delvis fra utlandet. For to år siden var andelen 48,5 prosent. 1217 milliarder kroner, eller 45 prosent av verdiene, er fullt ut kontrollert fra utlandet.

Kapital har registrert at 73 familieoverhoder på listen selv har flyttet fra Norge. Tar man med utflyttede arvinger med eierandeler i familiebedrifter, stiger tallet til 106.

Blant dem som har valgt Sveits, er investor Øystein Stray Spetalen, som meldte flytting til Lugano. Kapital peker på at han i 2021 avviste tanken på å «sitte på et jorde i Sveits», men fire år senere ble han en del av gruppen av milliardærer som har forlatt Norge.

Et oljeraffineri i den russiske byen Jaroslavl fikk skader i et ukrainsk droneangrep natt til torsdag, opplyser lokale myndigheter.

Guvernør Mikhali Jevrajev sier på Telegram at slukkingsarbeidet pågår.

Jaroslavl ligger rundt 250 kilometer nordøst for Moskva.