Aasland slår tilbake mot Sverige: Norges suverene beslutning å fornye strømkabler til Danmark
Både Norge og Sverige rammes av de høye tyske strømprisene, sier energiminister Terje Aasland (Ap). Han mener landene må stå sammen mot europeisk strømpolitikk.
Svenskene avslo nylig en forespørsel fra Tyskland om en ny kraftkabel mellom landene, mens stadig flere i Norge tar til orde for å la være å fornye to strømkabler til Danmark som snart går ut på dato.
Blir dette siste en realitet, er det en katastrofe for energisystemet i Europa, sa Sveriges energiminister Ebba Busch i et intervju med NTB mandag.
Terje Aasland kaller på sin side Norge og Sverige «annerledeslandene» i det europeiske strømsamarbeidet, men vil ikke la seg diktere av naboen.
– Jeg må minne Ebba Busch om at det er jeg som er energiminister i Norge, og at det er den norske regjeringen som bestemmer om det skal bygges utenlandskabler fra Norge, sier Aasland til NTB.
– Det gjør vi helt suverent, legger han til.
Godt samarbeid
Energiministeren understreker likevel det tette og gode kraftsamarbeidet mellom Norge og Sverige, med langvarig gjensidig utnyttelse av hverandres kraftressurser, og svenskenes kraftforbindelse mellom nord og sør.
– Vi har gjensidig avhengighet av hverandre på en veldig god måte, sier Aasland, som vil invitere sin svenske kollega til et møte i januar for å ta opp nettopp det gode samarbeidet i tiden framover.
Både Norge og Sverige har delt sine land inn i ulike prisområder for strøm. Tyskland har derimot motsatt seg å dele opp landet i slike områder, noe som fører til at høye prisnivåer på strøm sør i Tyskland smitter hele veien opp til Norge og Sverige via forbindelsene ned til kontinentet.
Frustrerte energiministre
Busch har uttalt seg kritisk til denne modellen i Tyskland, noe Aasland også tidligere har gjort.
– Jeg forstår Ebbas frustrasjon, og min er på samme måte, sier Aasland og peker på at utfordringene i det europeiske kraftmarkedet ikke ligger i Sverige eller Norge.
– Det hadde det vært en stor fordel om Tyskland hadde innført ulike prisområder med tanke på hva som er situasjonen i nord, sier energiministeren videre.
Hele Sør-Norge påvirkes av dette, og spesielt for Sørlandet i prisområdet NO2, der de fleste sjøkablene til utlandet gå ut, slår det negativt ut.
Ingen felles plan
Aasland omtaler sider ved den europeiske kraftsamarbeidet som ikke rasjonelt. Blant annet det faktum at tyske aktører betaler danske aktører for å la vindmøllene stå når det blåser mye og strømproduksjonen blir høy. Det samme svarer han om at husholdninger i Norge må betale sørtyske priser når all kraft i Norge stammer fra billig vannkraft.
Aasland avviser at han vil møte den svenske energiministeren for at de sammen skal legge noen plan om å presse Tyskland til å dele landet inn i ulike prisområder.
– Jeg enig med den svenske energiministeren i at dersom Tyskland hadde hatt flere prisområder, så ville strømprisene gått ned både i Norge og i Sverige, sier han.
Norled-sjefen går av
Heidi Wolden sa mandag opp som administrerende direktør i Norled.
Wolden bekrefter til Aftenbladet at hun har gått av som toppsjef.
– Jeg har hatt fem veldig spennende år i Norled. Nå har jeg valgt å si opp, sier hun.
Hun ønsker ikke å utdype hvorfor hun slutter.
Norled er heleid av CBRE Investment Management. Administrerende direktør Andreas Koettering sier det ikke ligger noen dramatikk bak oppsigelsen.
– Heller det motsatte. Heidi har bidratt til å utvikle selskapet til det det er i dag. Nå mente hun at tiden var inne til å gå videre. Styret vil takke Heidi for hennes viktige bidrag, sier Koettering til samme avis.
Norled AS er et av landets største ferje- og hurtigbåtrederier med totalt rundt 80 fartøy over hele Norge.
Kvinne kritisk skadet etter voldshendelse på UNN
En kvinne ble kritisk skadet etter en voldshendelse mellom to pasienter på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) mandag. Politiet har kontroll på siktede.
Det var sykehuset som meldte fra til politiet om en hendelse mellom to pasienter på en av deres avdelinger, hvor en person ble kritisk skadet.
– Politiet har kontroll på siktede og foretar undersøkelser for å belyse hendelsesforløpet. Vedkommende er siktet for grov kroppskrenkelse, skriver politiet i en pressemelding.
Til Nordlys opplyser Tobiassen at det er en kvinne som er skadet og at den siktede er en voksen mann. TV 2 får opplyst at kvinnen er i 60-årene, mens den siktede mannen er i 40-årene.
Til NRK sier politiadvokaten at det er uavklart per nå om skaden er så alvorlig at det er fare for liv.
Mannens advokat Ken Olav Warth sier til Nordlys at det kom begrenset informasjon under politiavhøret, og at han derfor ikke kan kommentere om mannen erkjenner straffskyld.
NRK har vært i kontakt med Universitetssykehuset Nord-Norge, som ikke vil kommentere en pågående etterforskning.
Japan skjerper sitt utslippsmål – vil satse på fornybar energi og kjernekraft
Regjeringen i Japan lover større utslippskutt i en ny klimaplan som skal meldes inn til FN.
Planen ble vedtatt av den japanske regjeringen tirsdag. Det nye målet er å kutte utslippene med 60 prosent – sammenlignet med nivået i 2013 – innen 2035.
Innen 2040 skal utslippene ned med hele 73 prosent, også dette sammenlignet med 2013-nivået.
Målet skal meldes inn til FN i tråd med Parisavtalen, som danner rammeverket for den internasjonale innsatsen for å kutte klimautslipp. Egentlig hadde alle verdens land frist til 10. februar med å skjerpe sine utslippsmål, men bare ti land overholdt fristen.
Som erstatning for fossil energi vil Japan satse både på fornybar energi og kjernekraft.
Etter atomulykken i Fukushima i 2011, utløst av en massiv tsunami, besluttet Japan å fase ut kjernekraft. Men nå går landet i stikk motsatt retning og vil starte opp igjen atomreaktorer som anses som sikre nok.
USAs nye president Donald Trump vil trekke USA fra Parisavtalen, og Japan følger altså ikke hans eksempel. Japanske miljøorganisasjoner er likevel skuffet og mener landet burdet siktet mot enda større utslippskutt.
Japans klimautslipp er de femte største i verden, etter Kina, USA, India og Russland.
Forskning: Gift fra eksosvasking fra skip skader liv i havet
Eksosvasking fra skip fører til utslipp med så høye nivåer av farlige stoffer, at det skader livet i havet, viser ny forskning.
Forskningen har bidratt til at Finland, Sverige og Danmark har forbudt denne teknologien, mens det i Norge fortsatt er fritt fram, skriver Meteorologisk institutt (Met) på sine nettsider.
Eksosvasking er en teknologi som vasker ut skadelige stoffer fra skip, spesielt svoveldioksider, før gassene slippes ut i atmosfæren. Bruken skjøt fart etter at FN i 2020 innførte strengere grenser for svovelutslipp. Eksosen renses ved å spraye den med sjøvann. Sjøvannet tar opp forurensningen og slippes deretter ut i sjøen.
– Det var bra for luftkvaliteten, men ikke så bra for havet. Man flytter bokstavelig talt forurensningen fra luften til sjøen, sier forsker Manuel Aghito, som deltar i EU-prosjektet Merge.
Forskere fra flere land i Europa undersøkte hvordan utslipp fra eksosvaskere påvirket økosystemet i havet. De fant blant annet at unge, marine virvelløse dyr fra mange forskjellige dyregrupper fikk misdannelser og hadde vanskeligere for å overleve.
– Mange av kråkebolleeggene ble ikke befruktet, og larvene fikk misdannelser og unormal utvikling, sier forsker Maria Granberg fra Svenska Miljöinstitutet.
Lars R. Hole er seniorforsker på Meteorologisk institutt og prosjektleder for den norske delen av Emerge.
– Hvis bruken av eksosvaskere øker fram mot 2050, kan dette problemet spre seg til alle Europas havområder, sier han.
Tyske Continental varsler ytterligere nedbemanning
Tyske Continental, som produserer dekk og bildeler, skal kvitte seg med ytterligere 3000 ansatte.
Continental varslet for ett år siden at 7150 jobber ville forsvinne i bildivisjonen.
Nå varsler selskapet at ytterligere 3000 ansatte må gå, drøyt halvparten av dem i Tyskland.
Continental skal blant annet legge ned fabrikken i Nürnberg, og fabrikker i delstatene Hessen og Bayern vil også bli hardt rammet.
Kraftprisene økte i fjerde kvartal i fjor
Norske kraftpriser økte i fjerde kvartal sammenlignet med kvartalet før, men var lavere enn samme kvartal i 2023.
Mer vann i magasinene og høy vindkraftproduksjon i Norden bidro til at nordisk kraftproduksjon økte fra samme periode året før, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
I fjerde kvartal var vindkraftproduksjonen i Norden den høyeste for et kvartal noen gang. Samtidig var kraftforbruket lavere enn i samme kvartal året før.
– Dermed endte Norden med å få økt nettoeksport og større kraftprisforskjeller mot kontinentet, skriver NVE.
Støre åpen for å diskutere justeringer i forsvarsplanen
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er åpen for å se om det trengs justeringer i langtidsplanen for Forsvaret.
– Jeg utelukker ikke noen ting. Vi må gjøre det som er nødvendig for å få et tidsriktig norsk forsvar, som kan ta vare på norsk sikkerhet i godt samspill med Nato-allierte, svarer Støre til NTB på spørsmål om det er aktuelt å øke bevilgningene til Forsvaret.
I juni i fjor vedtok Stortinget en langtidsplan for Forsvaret fram mot 2036. Men det er ikke nok penger til å gjennomføre tiltakene i planen, fastslår Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i sin forsvarsanalyse som kom tirsdag.
Kostnadene overstiger rammene med totalt 78 milliarder kroner, eller rundt 6 milliarder kroner hvert år, ifølge FFIs beregninger.
– Vi må lese rapporten og sette oss grundig inn i den sammen med Forsvaret. La meg bare minne om at vi har nesten doblet forsvarsbudsjettet på fire-fem år. Så det brukes nå betydelig mer penger i Forsvaret, sier Støre.
Endrer kurs om nødvendig
Målet i forsvarsplanen er at Norge skal bruke 3 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar innen 2036. Regjeringen skal levere, lover statsministeren.
– Underveis må det vurderes om vi er på kurs, og om det er behov for å endre kurs, så må vi gjøre det, sier han.
– Er du åpen for å øke tempoet i investeringene som er planlagt?
– Da må det være belegg for at det trengs for å levere det vi trenger. Vi vet at det tar tid å bestille tungt materiell. Vi skal øve og ansette folk. Her er det viktig at vi gjør ting i riktig rekkefølge, sier Støre.
Ikke aktuelt med forsvarsfond
Mandag ble det kjent at Danmark ruster opp sitt forsvar og oppretter et fond øremerket forsvarsinnkjøp. Ifølge DR skal fondet være på 78 milliarder norske kroner, og rundt halvparten skal gå til innkjøp av forsvarsmateriell i år.
Norge bruker i dag rundt 2 prosent av BNP på forsvar, mens Danmark allerede bruker 2,4 prosent og nå likevel vil ruste opp.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen var klar i talen etter å ha deltatt i det europeiske krisemøtet om Ukraina i Paris mandag kveld:
– Det viktigste budskapet i kveld er behovet for opprustning. Vi skal ruste opp Danmark, og vi skal ruste opp Europa, sa hun.
Norge er på vei, sier Støre.
– Vi kommer til å være oppunder 3 prosent med løpet som er lagt opp nå. Så får vi se hva utviklingen bringer. Det er ikke sånn at det et annet land gjør, automatisk fører til at vi skal gjøre det samme.
Norge har dessuten et mer omfattende forsvar enn Danmark, ifølge statsministeren.
– Men jeg tror det er riktig at de europeiske landene nå investerer mer i eget forsvar, sier han.
Et eget forsvarsfond er imidlertid ikke aktuelt i Norge.
– Norge har et stort fond, vi trenger ikke å lage et nytt, sier Støre.
Dramatisk lærdom fra Ukraina
Opprustningen av Forsvaret er allerede i gang. På verkstedet hos Ritek i Levanger i Trøndelag skal de sette sammen 37 av de 54 nye Leopard-stridsvognene regjeringen har bestilt.
Da Støre besøkte verkstedet tirsdag, kunne han ikke love at det vil bli bestilt flere. Regjeringen hadde opprinnelig opsjon på å kjøpe 18 til, men valgte å ikke bruke den i 2023.
Statsministeren angrer ikke på det.
– Nei, det var gjennomtenkt. Det handler om hvordan bruker vi ressursene på det landforsvaret trenger. Vi landet på at vi holdt på stridsvognskonseptet og kjøpte disse fra Tyskland, sier han.
Støre påpeker at det kommer stadig ny og dramatisk lærdom fra Ukraina, som nå står i en moderne krig.
– Det åpner noen andre muligheter med mobilitet i en konfliktsituasjon som gjør at vi har landet på å kjøpe de 54.
Kraftig luftforurensing på Østlandet
De neste dagene blir det kraftig luftforurensing i deler av Oslo og Akershus.
Det viser karttjenesten Luftkvalitet i Norge, ifølge NRK.
Vedfyring er en del av årsaken, men også oppvirvling av veistøv på grunn av kaldt og tørt vær.
Trange gaterom med betydelig trafikk er spesielt utsatt, samt områder langs de mest trafikkerte veiene, som E6, E18 og Ring 3, skriver Bymiljøetaten i en pressemelding.
Folk oppfordres til å unngå disse områdene. Det gjelder især utsatte grupper, som personer med luftveislidelser og hjerte- og karsykdom.
Kinesiske netthandel-giganter på bunn i Norden
Temu og Shein er blant selskapene som kommer aller dårligst ut i en nordisk omdømmeundersøkelse. I Norge scorer også Bane Nor, Postnord og Ryanair lavt.
Undersøkelsen er gjennomført av Reputation And Trust Analytics.
For Norges del toppes rangeringen av Vipps, fulgt av Vinmonopolet, Ikea, Tine og Flytoget.
Svenske Ikea gjør det for øvrig aller best i hjemlandet, fulgt av Scania. Også her gjør alkoholmonopolisten, Systembolaget, det godt – og tar tredjeplassen.
I Danmark ligger legemiddelgiganten Novo Nordisk på topp, fulgt av Lego. I Finland gjør heis- og rulletrappleverandøren Kone det aller best, med matvarekonsernet Fazer som nummer to.
I tre av de fire landene havner de kinesiskeide netthandelselskapene Shein og Temu henholdsvis sist og nest sist.
I Danmark ligger de to også helt ned mot bunnen, men her er det Nordic Waste som får den tvilsomme æren av å ha aller dårligst omdømme. I 2023 raste flere millioner kubikkmeter lettere forurenset jord ut av selskapets anlegg i Randers. Selskapet erklærte seg konkurs i januar 2024.
Makspris på 2,32 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørøst-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 2,32 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørvest-Norge blir prisen 1,95 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 68,3 øre, i Nord-Norge blir den 46,3 øre, og i Vest-Norge blir den 1,32 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (9,79 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 3,039 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 5 og 6 på natten i Nord-Norge, da på 5,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 79,8 øre, Sørvest-Norge 84,5 øre, Midt-Norge 11,5 øre og Vest-Norge 69,7 øre.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,26 kroner per kWh og 5,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,076 kroner per kWh og 41,5 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.