Aasland slår tilbake mot Sverige: Norges suverene beslutning å fornye strømkabler til Danmark
Både Norge og Sverige rammes av de høye tyske strømprisene, sier energiminister Terje Aasland (Ap). Han mener landene må stå sammen mot europeisk strømpolitikk.
Svenskene avslo nylig en forespørsel fra Tyskland om en ny kraftkabel mellom landene, mens stadig flere i Norge tar til orde for å la være å fornye to strømkabler til Danmark som snart går ut på dato.
Blir dette siste en realitet, er det en katastrofe for energisystemet i Europa, sa Sveriges energiminister Ebba Busch i et intervju med NTB mandag.
Terje Aasland kaller på sin side Norge og Sverige «annerledeslandene» i det europeiske strømsamarbeidet, men vil ikke la seg diktere av naboen.
– Jeg må minne Ebba Busch om at det er jeg som er energiminister i Norge, og at det er den norske regjeringen som bestemmer om det skal bygges utenlandskabler fra Norge, sier Aasland til NTB.
– Det gjør vi helt suverent, legger han til.
Godt samarbeid
Energiministeren understreker likevel det tette og gode kraftsamarbeidet mellom Norge og Sverige, med langvarig gjensidig utnyttelse av hverandres kraftressurser, og svenskenes kraftforbindelse mellom nord og sør.
– Vi har gjensidig avhengighet av hverandre på en veldig god måte, sier Aasland, som vil invitere sin svenske kollega til et møte i januar for å ta opp nettopp det gode samarbeidet i tiden framover.
Både Norge og Sverige har delt sine land inn i ulike prisområder for strøm. Tyskland har derimot motsatt seg å dele opp landet i slike områder, noe som fører til at høye prisnivåer på strøm sør i Tyskland smitter hele veien opp til Norge og Sverige via forbindelsene ned til kontinentet.
Frustrerte energiministre
Busch har uttalt seg kritisk til denne modellen i Tyskland, noe Aasland også tidligere har gjort.
– Jeg forstår Ebbas frustrasjon, og min er på samme måte, sier Aasland og peker på at utfordringene i det europeiske kraftmarkedet ikke ligger i Sverige eller Norge.
– Det hadde det vært en stor fordel om Tyskland hadde innført ulike prisområder med tanke på hva som er situasjonen i nord, sier energiministeren videre.
Hele Sør-Norge påvirkes av dette, og spesielt for Sørlandet i prisområdet NO2, der de fleste sjøkablene til utlandet gå ut, slår det negativt ut.
Ingen felles plan
Aasland omtaler sider ved den europeiske kraftsamarbeidet som ikke rasjonelt. Blant annet det faktum at tyske aktører betaler danske aktører for å la vindmøllene stå når det blåser mye og strømproduksjonen blir høy. Det samme svarer han om at husholdninger i Norge må betale sørtyske priser når all kraft i Norge stammer fra billig vannkraft.
Aasland avviser at han vil møte den svenske energiministeren for at de sammen skal legge noen plan om å presse Tyskland til å dele landet inn i ulike prisområder.
– Jeg enig med den svenske energiministeren i at dersom Tyskland hadde hatt flere prisområder, så ville strømprisene gått ned både i Norge og i Sverige, sier han.
Oljepris og signaler fra sentralbanken sendte Wall Street ned
En oljepris som passerte 110 dollar fatet, og sentralbankens vurderinger av inflasjon og styringsrenta sendte aksjemarkedene på Wall Street ned onsdag.
Alle de tre store indeksene S&P 500, Nasdaq og Dow Jones falt henholdsvis 1,4, 1,5 og 1,6 prosent i løpet av onsdagens handel.
Tidligere onsdag kveld norsk tid kom den amerikanske sentralbanken med nyheter om en styringsrente som holdes i bero, men utsikter om høyere inflasjon gjennom året. Ifølge rapporten var inflasjonen ventet å stige allerede før krigen mot Iran.
Bensin- og dieselprisen ventes å gjøre et hopp, og arbeidsledigheten vurderes å holde seg noenlunde uendret, mer optimistisk enn vurderingene til en del økonomer.
Prisen på nordsjøolje steg gjennom dagen og gjorde et byks til rundt 111 dollar fatet litt etter klokka 21. Onsdag ble et iransk gassanlegg knyttet til South Pars i Persiabukta – verdens største naturgassfelt – angrepet, og senere på kvelden angrep Iran et gassanlegg i Qatar, som er tilknyttet det samme gassfeltet.
Flere land med tiltak mot høye pumpepriser – Slovakia øker prisene for utlendinger
Flere land i Europa opplever høyere priser på bensin og diesel og gjør tiltak for å hindre at det blir for dyrt.
Østerrikes regjering sa onsdag at de midlertidig kutter drivstoffavgiften for å holde prisen på bensin og diesel nede. I første omgang reduseres den med 5 cent per liter.
Samtidig begrenser de hvilke marginer bensinstasjonskjedene får lov til å ta.
Italia gjør de samme grepene. Statsminister Giorgia Meloni kunngjorde onsdag kveld at prisene kuttes med 25 cent, samt ytterligere tiltak for transportnæringen.
Slovakia velger en annen tilnærming siden de er mer bekymret for forsyningene enn prisstigningen. De åpner for å begrense mengden drivstoff man får kjøpt til en full tank – pluss ti liter.
Samtidig vil de øke prisene for biler fra andre land som kommer for å fylle tanken der.
Slovakia har tidligere vært avhengig av olje fra Russland gjennom Druzjba-rørledningen, som for tiden er stengt på grunn av skader.
Rødt åpner for å støtte bensin-grep i budsjettforhandlinger
Senterpartiet vil gi bilistene en håndsrekning i revidert nasjonalbudsjett på grunn av høye drivstoffpriser. Rødt er ikke avvisende til forslaget.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har varslet at de vil kreve en kompensasjonspakke fra regjeringen.
– Analytikere snakker om en risiko for priser på 35–40 kroner per liter. Da er det ikke avgiftskutt nok for store næringer som bygg, anlegg og transport og hverdagsøkonomien til folk, sier Vedum til Nationen.
Mens budsjettpartner MDG har avvist prisgrepet som uaktuelt, er Rødts finanspolitiske talsperson Mimir Kristjansson åpen for forslaget.
– Vi er ikke fremmed for det. Det er bedre for oss hvis du finner en løsning som gjør det lettere for vanlige folk med bil i distriktene enn at de pengene forsvinner til noe annet tull og tøys. Så vi er ikke fremmed for en sånn idé, sier han.
Kristjansson påpeker samtidig at kutt i bensinprisene ikke er Rødts foretrukne løsning når høye råvarepriser rammer folks hverdagsøkonomi. Partiet vil heller vektlegge løsninger som er mer rettet inn mot dem med dårlig råd. Det kan handle om å øke de laveste ytelsene, kutte skatter og utvide velferden.
Samtidig viser han til at de som har råd til å bytte til elbil, har allerede gjort det. De får strømstøtte gjennom norgespris når de lader bilen, mens de som kjører fossildrevne biler ikke får noe tilsvarende.
– Men Vedum må ta innover seg at det er mange fattige i Norge som ikke kjører bil. De må òg få hjelp, sier Kristjansson.
Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) sa i Stortingets spørretime onsdag at det er for tidlig med tiltak mot høye drivstoffpriser nå, men at han ikke utelukker at det kan komme i budsjettet.
Store skader på gassanlegg i Qatar etter angrep
Qatar sier Iran har angrepet et av deres største gassanlegg og gjort stor skade.
Operatør QatarEnergy sier i en uttalelse at anlegget i industribyen Ras Laffan ble truffet i et rakettangrep onsdag ettermiddag.
– Nødetater ble sendt med en gang for å begrense brannene, ettersom det er gjort omfattende skade, skriver QatarEnergy i en melding.
Ingen personer skal være skadet. Senere melder Qatars sivilforsvar at brannen er under kontroll.
Truffet av rakett
Qatars forsvarsdepartement sier at Iran står bak angrepet. Anlegget står på listen Iran nylig offentliggjorde over det de mener er legitime mål.
Iran angrep med fire raketter, hvor tre av dem ble skutt ned, mens en traff anlegget, ifølge Qatars forsvarsdepartement.
Departementet fordømmer angrepet i en uttalelse og advarer Iran om at angrepet er en direkte trussel mot landets sikkerhet. De sier de anser angrepet som en farlig eskalering av konflikten.
Ras Laffan i Qatar er også blant verdens største anlegg for produksjon av flytende naturgass (LNG).
2. mars måtte QatarEnergy stanse produksjonen av LNG etter militære angrep.
Angrep mot iransk anlegg
Tidligere onsdag ble et iransk anlegg tilknyttet det samme naturgassfeltet South Pars i Persiabukta angrepet. Iran truet med nye angrep mot olje- og gassanlegg i andre land rundt bukten.
Hendelsen drev oljeprisen kraftig opp fra rundt 103 dollar til nesten 110 dollar.
Nyhetsbyrået Reuters kalte hendelsen en kraftig eskalering og det første rapporterte angrepet mot iransk energi-infrastruktur i Persiabukta så langt i krigen.
Gassfeltet South Pars i Persiabukta er verdens største kjente naturgassfelt og står for rundt 70 prosent av den innenlandske gassforsyningen til Iran. Iran og Qatar deler på feltet.
Skal du ut å kjøre? Militærkolonner preger trafikken de neste dagene
Bilister i Nord-Norge og Trøndelag bes om å smøre seg med tålmodighet. Når Nato-øvelsen Cold Response avsluttes mot helgen, ventes mange og lange kolonner på veiene.
Statens vegvesen varsler folk om at det blir mye militær transport de neste dagene, både i form av kolonner og tunge kjøretøy.
Folk oppfordres til å ta seg god tid og planlegge reisen godt. Ta høyde for noe forsinkelse, og vær forberedt på at du enten kan møte på militære kolonner eller havne bak dem, lyder meldingen.
– Havner du bak en militær kolonne, er det bare å slippe opp på gassen og ta det rolig. Og bruk refleks hvis du er ute og går på veiene når det er mørkt, sier Siril Veiåker Nilsen, seksjonssjef for Vegtrafikksentralen nord i Statens vegvesen.
– Ikke bryt inn i kolonne
Det er ikke et absolutt forbud mot å kjøre forbi en kolonne, men du bryter trafikkreglene om du hindrer eller forstyrrer kolonnen.
Statens vegvesen minner bilister derfor om følgende:
* Ikke kjør forbi, det er kun lov på en firefelts vei.
* Ikke bryt inn i kolonnen.
* Hold god avstand og følg anvisninger.
Militærkolonner er merket med blått flagg på det forreste kjøretøyet, og grønt flagg på det bakerste. I mørket erstattes flaggene av blått og grønt lys.
Disse veiene blir mest belastet:
Torsdag 19. mars:
E6 mellom Setermoen og Porsangermoen, militær aktivitet og transport
FV86 mellom Bardufoss og Sørreisa, militær transport
Fredag 20. mars:
E6 mellom Narvik og Porsangermoen, militær aktivitet og transport
Lørdag 21. mars:
E6 mellom Narvik og Porsangermoen, militær aktivitet og transport
Lørdag 21. mars:
E39 og E6 mellom Orkanger og Værnes, militær kolonne
Søndag 22. mars:
E6 mellom Narvik og Porsangermoen, militær aktivitet og transport
Mandag 23. mars:
E6 mellom Narvik og Porsangermoen, militær aktivitet og transport
E39 og E6 mellom Åndalsnes og Rena, militær kolonne
Onsdag 25. mars – søndag 29. mars:
E6 mellom Narvik og Bardufoss, militær aktivitet og transport
FV86 mellom Bardufoss og Sørreisa, militær transport av tyske og nederlandske styrker
Tidenes gummibjørnkupp i Tyskland
En tilhenger lastet med 15 tonn gummibjørner ble tirsdag stjålet fra en rasteplass øst for Hamburg i Tyskland. Politiet sukker tungt over det søte tyveriet.
Føreren etterlot lastebilen ved rasteplassen utenfor byen Neustadt-Glewe i delstaten Mecklenburg-Vorpommern rundt klokka 7.45 tirsdag morgen, skriver politiet i en uttalelse.
Da den 41 år gamle føreren vendte tilbake rundt klokka 20.45, var hengeren med gummibjørnene sporløst borte. Det er foreløpig ikke kjent hvordan det har seg at tyvene klarte å koble tilhengeren fra lastebilen i dagslys, på en rasteplass ved en større motorvei.
Den samlede verdien på det som nå må kalles Tysklands største godtepose, var rundt 250.000 euro – tilsvarende 2,755 millioner kroner. En pose gummibjørner koster til sammenligning et sted mellom 15 og 20 kroner i norske dagligvarebutikker.
Tyvene må ikke godte seg for lenge, for politiet er i gang med å etterforske saken. De ber om tips fra publikum for å finne de stjålne søtsakene.
Tyske medier spesifiserer ikke hvilket merke gummibjørnene tilhørte, men verdens største produsent av de små godtebamsene er tyske Haribo.
Plategigant saksøker KI-selskap for bruk av tekster av Rolling Stones, Ariana Grande og andre
Plateselskapet BMG saksøker Anthropic som de mener har brukt tekster fra artistene sine til å trene KI-modellen Claude.
BMG mener tekster fra blant annet Rolling Stones, Bruno Mars, Ariana Grande og andre er brukt uten tillatelse, og peker på hundrevis av opphavsrettsbrudd.
Nå trekker de Anthropic for retten i California. Dermed blir det nok et søksmål mot KI-giganten, som sammen med andre KI-selskaper anklages av forfattere, nyhetsmedier og andre for å bruke innholdet til å gjøre KI-verktøyene sine bedre.
I fjor inngikk Anthropic forlik i en sak mot en gruppe forfattere. De måtte ut med 1,5 milliarder dollar, den gang tilsvarende om lag 15 milliarder kroner.
Anthropic har foreløpig ikke svart på spørsmål fra nyhetsbyrået Reuters. Andre KI-selskaper har tidligere ment at bruken deres er innenfor «fair use»-bestemmelsen i amerikansk opphavsrettslovgivning.
BMG eies av den tyske mediegruppen Bertelsmann.
Shippingbransjen advarer om galopperende drivstoffpriser under krigen i Midtøsten
Prisene på drivstoff til skip er nær doblet under krigen i Midtøsten, ifølge en bransjeorganisasjon.
Prisen på lavsvoveldrivstoff (VLSFO), som er svært vanlig til skip, har steget fra rundt 540 dollar per tonn til over 1000 dollar per tonn, sier den internasjonale organisasjonen for bunker-industrien (IBIA).
Organisasjonen advarer om at prisene nå har nådd nivåer uten sidestykke.
– Dette er en presserende situasjon og omstendigheter. Man må planlegge framover så godt som mulig, sier IBIA-sjef Constantinos Capetanakis.
Storbanken HSBC skriver at prisene er på sitt høyeste nivå siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.
Prisoppgangen presser fram økte priser på frakt av varer, og flere shippingselskaper har innført ekstraordinære gebyrer for å dekke inn prisstigningen.
Prishoppet skyldes en kombinasjon av angrep mot olje- og gassanlegg i Iran og iranske gjengjeldelsesangrep mot andre anlegg i Midtøsten. I tillegg er trafikken gjennom det viktige Hormuzstredet redusert til nær null som følge av iranske trusler mot skip. Vanligvis passerer rundt en femdel av verdens oljeeksport stredet.
Oslo Børs stengte på ny rekord
Nordsjøolje ble handlet for 109 dollar fatet ved stengetid på Oslo Børs onsdag. Hovedindeksen endte opp 0,69 prosent – til nytt toppnivå.
Oljeprisen bidro til å dra børsen opp, skriver E24. De store oljeselskapene startet ned, men kurven snudde etter at nyheten om angrep mot et iransk gassfelt kom inn.
Prisen på nordsjøolje (brent spot) steg fra nesten 102 dollar fatet ved stengetid tirsdag og opp til 109 ved dagens slutt onsdag. Hovedindeksen endte på 1,986.11 poeng, opp 0,69 prosent.
Equinor steg med 1,1 prosent, Aker BP med 0,35 prosent og Vår Energi med 1,07 prosent.
Kongsberg Gruppen har sikret seg en kontrakt med Lockheed Martin på en forventet verdi av 2 milliarder kroner. Aksjen ble en av dagens vinnere, opp 2,87 prosent.
Kronen styrkes mot euroen etter oljeprishopp
Etter hopp i både olje- og gassprisen styrker den norske kronen seg opp imot euroen.
Oljeprisen ligger for øyeblikket på nesten 109 dollar fatet. Bare i morges lå den på 100 dollar.
Oppgangen kommer etter meldinger om et angrep på Irans viktige gassfelt South Pars og trusler fra Iran om at de også vil angripe energiinfrastruktur, skriver E24.
Tidligere onsdag lå kronen under 11 mot euro for første gang siden mars 2023. Siden har prisen steget på euro steget til over 11 kroner.
Før nyttår lå euroen på 11,84 kroner.