Nyhetsstudio

Et steinras traff en campingplass i Tafjord på Sunnmøre torsdag ettermiddag. Ingen personer ble skadet.

Store steinblokker raste inn på Tafjord Camping torsdag ettermiddag, skriver Sunnmørsposten.

En campingvogn og et spikertelt med tilhørende campingvogn fikk store skader. Bilder fra stedet viser flere steinblokker på campingområdet.

– Det var ikke folk på campingplassen da raset gikk, men det var folk i tilhørende hus. Vi har stengt campingplassen fysisk, og har gitt beskjed til politi og kommune, sier daglig leder Steinar Valdersnes i Tafjord camping til Sunnmørsposten.

Kommunen skal ha vært i kontakt med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om situasjonen.

Høysjøen i Trøndelag fikk mye radioaktiv forurensning etter ulykken i Tsjernobyl. Nivået i ferskvannsfiskene er fortsatt mye høyere enn før ulykken.

Flere steder fikk mye radioaktivt nedfall som følge av kjernekraftulykken i Tsjornobyl i Ukraina i 1986. Blant annet Høysjøen i Verdal kommune i Trøndelag.

Det skriver Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en pressemelding.

Fortsatt er nivået i ferskvannsfiskene i Høysjøen tre til fire ganger høyere enn det var før ulykken. Det viser en ny studie gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (Nina).

Nedfallet besto av en rekke radioaktive stoffer, som jod-131, cesium-134 og cesium-137.

– Selv om det har gått snart 40 år siden Tsjernobyl-ulykken, finnes det fortsatt radioaktivt cesium i norsk natur i de områdene som ble mest forurenset. Det radioaktive stoffet cesium-137 tas fortsatt opp av ferskvannsfisk via næringskjeden. Dette viser viktigheten av å overvåke utviklingen i naturen over tid, sier seniorrådgiver Runhild Gjelsvik i DSA.

Grunnen til at det radioaktive stoffet cesium-137 bruker lang tid på å forsvinne, er at halveringstiden er 30 år. Det betyr at det tar 30 år før halvparten av stoffet er borte. Det vil si at litt under halvparten fortsatt er til stede i norsk natur.

Norge har inngått en avtale med EU og Storbritannia om kvotefastsettelse av fisk i Nordsjøen i 2026. Torskekvoten har en kraftig nedgang fra i år.

Partene har kommet til en enighet om kvoter for blant annet torsk og nordsjøsild og om tiltak som skal bidra til en bedre forvaltning av fiskebestandene, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Jeg er glad for at vi har blitt enige om en fiskeriavtale med EU og Storbritannia. Avtalen vi nå har inngått, betyr at vi er enige om kvoter for bestander vi forvalter sammen i Nordsjøen og som er viktige for alle tre partene. Avtalen skal bidra til en bærekraftig forvaltning, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i pressemeldingen.

Forhandlingene mellom landene startet i høst og har gått over flere runder.

Alle totalkvotene har gått ned fra 2025.

For torsk har partene vedtatt en totalkvote for alle områdene på 14.034 tonn. Det er en nedgang på 44 prosent sammenlignet med kvoten i fjor. Norge har en kvote på 1.898 tonn.

Nordsjøsild har i 2026 en totalkvote på 328.566 tonn, som er en nedgang på 20 prosent sammenlignet med 2025. Den norske kvoten er på litt over 91.000 tonn.

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 92,6 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 90,5 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 59,9 øre, i Nord-Norge blir den 31,8 øre, og i Vest-Norge blir den 86,6 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,38 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 20,06 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 69,4 øre, Sørvest-Norge 66,7 øre, Midt-Norge 41,01 øre og Vest-Norge 71,9 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,82 kroner per kWh og 33,5 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,69 kroner per kWh og 6,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det er god norsk tradisjon å nedsette et utvalg, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om oljekommisjonen, som skal vurdere ulike veier ut av oljealderen.

Kommisjonen ble tema i finansdebatten på Stortinget fredag. Etter at den rødgrønne budsjettavtalen ble lagt fram onsdag, har det vært sprikende toner fra regjeringen og støttepartiene om hva kommisjonen skal innebære.

– En av budsjettpartnerne, MDG, uttalte at nå skrives det siste kapittelet i norsk oljehistorie. Og at dette budsjettet åpner for nye eventyr som skal bygge Norge videre, sa Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi.

Limi spurte så om Stoltenberg deler MDGs oppfatning om hva slags eventyr Norge har i vente.

Stoltenberg sa at han synes det er veldig bra at det er kommet på plass en kommisjon.

– Enten man nå vil ha en politisk bestemt reduksjon av olje- og gassvirksomheten eller er imot det, som Arbeiderpartiet er, så må man være forberedt på at vi skal gjennom store omstillinger for den sektoren, sa finansministeren.

Han pekte videre på at dette skyldes «geologiske forhold på norsk sokkel, at ressursene kommer til å gå ned».

– Det at vi nedsetter en kommisjon som skal forberede oss, legge fram forslag, legge fram vurderinger, legge fram analyser, det mener jeg er i god norsk tradisjon. Det er mange gode utvalg som har gitt oss god politikk etter hvert, sa Stoltenberg.

Han understreket videre at endringer i oljepolitikken først eventuelt vil komme etter at kommisjonen har lagt fram sine forslag.

Fremskrittspartiet sa også de ville gå inn for gratis ferjer for fastboende, men strøk det i sitt eget alternative statsbudsjett.

Under finansdebatten i Stortinget fredag ble diskusjonen om gratis ferjer løftet på nytt. Senterpartiets Erling Sande konfronterte Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi med at han i Debatten på NRK 21. oktober hadde uttalt at Frp var for gratis ferjer.

Uttalelsen kom i kjølvannet av at Limi i debatten hadde rettet ramsalt kritikk mot Arbeiderpartiet for å ha løyet til velgerne før valget om det samme.

– Frp er for den ferjeløsningen så lenge ferjetilbudet er en del av veinettet, men det må være for fastboende, sa Limi i debatten.

Noen uker senere la Frp fram sitt eget alternative budsjett. Der var gratis ferjer ikke tatt med.

– Mener Limi at Frp er unntatt forventninger om å opptre redelig og snakke sant, og mener Limi at det ikke har noe å si for tilliten i samfunnet, spurte Sande til Limi i Stortingssalen fredag.

Men Limi ville ikke gå med på at det først og fremst var et spørsmål om gratis ferjer han hadde uttalt seg om under debatten i oktober.

– Vi står ved det vi lover. Det vi reagerte på, var jo alle de usanne påstandene som kom i valgkampen, både om Arbeiderpartiets egen politikk og egne prioriteringer, og også om andre partiers prioriteringer og politikk, svarte Limi.

Flygninger er nå i gang igjen på Edinburgh lufthavn etter en stans som følge av IT-problemer, melder Reuters.

Nyhetsbyrået viser til opplysninger fra lufthavna. Tidligere fredag var det full stans i flygningene på grunn av IT-problemene.

Avisa The Herald skrev at stansen hadde pågått siden klokken 8.30. Noen passasjerer meldte at de satt fast på fly som befant seg på rullebanen.

Laksefisket i år ble på 70 tonn, en tidel av hva det var i 2001, og den minste fangsten som er registrert i Norge. - Kritisk, sier klima- og miljøministeren.

De siste tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nedgangen er på 5 tonn fra 2024, som var forrige bunnår for sjølaksefisket.

Bakgrunnen for de lave tallene er Miljødirektoratets ekstremt strenge fiskereglene for vassdrag og sjøfiske. I flere områder var det stengt for fiske i 2025.

– De norske laksebestandene er nå på et historisk lavt nivå, og innsig av laks til elvene er kraftig redusert de siste tiårene, ifølge Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Kritisk situasjon

Årsaker til at laksebestanden er blitt så lav, er blant annet påvirkning fra fiskeoppdrettsanlegg, lakselus, klimaendringer og andre menneskeskapte inngrep.

– Situasjonen for norsk villaks er kritisk. Fangsttallene fra Norske Lakseelver er enda et eksempel på at vi ikke har greid å snu utviklingen, til tross for at vi har redusert fisket over flere år. Dette er bekymringsfullt, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en epost til NTB.

Han sier fiskerne bærer den største kostnaden når det går dårlig med villaksen.

– Vi jobber tett sammen med Nærings- og fiskeridepartementet for å håndtere situasjonen, sier Bjelland Eriksen.

Økning i Trøndelag

De regionale ulikhetene er store. Trøndelag fisket mer enn halvparten av laksen i år, 44,7 tonn laks, en økning fra 18,8 tonn i fjor. Hele 33 tonn av sjølaksen ble tatt i Namsos.

Finnmark har hatt en nedgang fra 47,5 tonn laks i fjor til 14,8 tonn i år. Der var det bare åpnet for fiske i Vest-Finnmark og Porsangerfjorden i 2025.

SSB kan ellers rapportere om mye lavere fangst av pukkellaks, en skadefisk vi ikke ønsker i norske elver. Den har en toårig syklus, og i 2023 ble det fisket 98.800 pukkellaks under sjøfisket, mens det i 2025 ble tatt 10.100.

I tillegg er det organiserte uttak av pukkellaks i mange områder. I år ble det tatt 161.000 pukkelaks på denne måten, mot 249.000 i 2023.

Norske bedrifter blir mer pessimistiske. I NHOs medlemsundersøkelse svarer én av fire at de venter en verre markedssituasjon de neste seks månedene.

– Om det er høstmørket, statsbudsjettet eller vår stadig mer usikre verden som slår inn, vet vi ikke, men faktum er at fremtidstroen i våre medlemsbedrifter surnet ytterligere i desember, til sitt laveste nivå på nesten to år. Tendensen er også entydig negativ, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

I NHOs desemberundersøkelse blant medlemsbedriftene sier 25 prosent av dem som har svart, at de tror markedssituasjonen blir verre de neste seks månedene, mot 23 prosent i november.

Det er 1789 bedrifter som har svart på undersøkelsen.

Samtidig venter 12 prosent av bedriftene en bedring i markedssituasjonen det neste halvåret. I november var 16 prosent av bedriftene positive.

Færre ser lyst på nåtiden

Litt færre bedrifter – 21 prosent – mener også at nåsituasjonen er god. Det er en nedgang på 2 prosentpoeng fra november. Samtidig øker andelen som mener nåsituasjonen er dårlig til 25 prosent, som er en økning på 2 prosentpoeng.

Det er bedriftene som er organisert i NHO Byggenæringen som er mest negative, både til den nåværende markedssituasjonen og utsiktene de neste seks månedene.

– Normalt ligger både nåsituasjon og fremtidsutsikter godt på plussiden. Selv om norsk økonomi viser flere tegn til bedring, er usikkerheten om veien videre fortsatt stor. Og byggenæringen fortsetter å preges av svak etterspørsel og produksjonsnedgang, sier Dørum.

– At oljeinvesteringene ventelig vil falle neste år preger nok også stemningen i flere bedrifter, legger han til.

– Strekk i laget

Totalt er det likevel 10 av 15 landsforeninger i NHO som ser positivt på nåsituasjonen, mens det kun er to av landsforeningene der flertallet ser positivt på det neste halvåret.

Dørum understreker at ikke alle ser like negativt på ting.

– Tallene preges fortsatt av strekk i laget, sier han.

– Blant bransjene som melder at markedssituasjonen er god er bilforhandlerne. Her er situasjonsbeskrivelsen bedre enn på lenge. Den økte momsen fra nyttår har løftet salgstallene. Men også her er fremtidsutsiktene ganske svake, som kan skyldes at mer bilsalg nå vil gi mindre salg senere, sier Dørum.

Flyselskapet Norse Atlantic solgte 97 prosent av de tilgjengelige setene sine i november. I alt fløy 124.580 passasjerer med selskapet.

De 97 prosentene tilsvarer en økning på 5 prosentpoeng fra november i fjor, skriver Norse Atlantic i en børsmelding.

Samtidig økte passasjertallet hos langdistanseselskapet med 31 prosent fra i fjor.

Mange fly var likevel forsinket. Kun 73 prosent av selskapets avganger tok av innenfor 15 minutter av oppsatt avgangstid. I pressemeldingen skriver Norse at forsinkelser i avviklingen av flytrafikken, samt fulle flyplasser, bidrar til mange fly ikke tar av til oppsatt tid.