Aasland slår tilbake mot Sverige: Norges suverene beslutning å fornye strømkabler til Danmark
Både Norge og Sverige rammes av de høye tyske strømprisene, sier energiminister Terje Aasland (Ap). Han mener landene må stå sammen mot europeisk strømpolitikk.
Svenskene avslo nylig en forespørsel fra Tyskland om en ny kraftkabel mellom landene, mens stadig flere i Norge tar til orde for å la være å fornye to strømkabler til Danmark som snart går ut på dato.
Blir dette siste en realitet, er det en katastrofe for energisystemet i Europa, sa Sveriges energiminister Ebba Busch i et intervju med NTB mandag.
Terje Aasland kaller på sin side Norge og Sverige «annerledeslandene» i det europeiske strømsamarbeidet, men vil ikke la seg diktere av naboen.
– Jeg må minne Ebba Busch om at det er jeg som er energiminister i Norge, og at det er den norske regjeringen som bestemmer om det skal bygges utenlandskabler fra Norge, sier Aasland til NTB.
– Det gjør vi helt suverent, legger han til.
Godt samarbeid
Energiministeren understreker likevel det tette og gode kraftsamarbeidet mellom Norge og Sverige, med langvarig gjensidig utnyttelse av hverandres kraftressurser, og svenskenes kraftforbindelse mellom nord og sør.
– Vi har gjensidig avhengighet av hverandre på en veldig god måte, sier Aasland, som vil invitere sin svenske kollega til et møte i januar for å ta opp nettopp det gode samarbeidet i tiden framover.
Både Norge og Sverige har delt sine land inn i ulike prisområder for strøm. Tyskland har derimot motsatt seg å dele opp landet i slike områder, noe som fører til at høye prisnivåer på strøm sør i Tyskland smitter hele veien opp til Norge og Sverige via forbindelsene ned til kontinentet.
Frustrerte energiministre
Busch har uttalt seg kritisk til denne modellen i Tyskland, noe Aasland også tidligere har gjort.
– Jeg forstår Ebbas frustrasjon, og min er på samme måte, sier Aasland og peker på at utfordringene i det europeiske kraftmarkedet ikke ligger i Sverige eller Norge.
– Det hadde det vært en stor fordel om Tyskland hadde innført ulike prisområder med tanke på hva som er situasjonen i nord, sier energiministeren videre.
Hele Sør-Norge påvirkes av dette, og spesielt for Sørlandet i prisområdet NO2, der de fleste sjøkablene til utlandet gå ut, slår det negativt ut.
Ingen felles plan
Aasland omtaler sider ved den europeiske kraftsamarbeidet som ikke rasjonelt. Blant annet det faktum at tyske aktører betaler danske aktører for å la vindmøllene stå når det blåser mye og strømproduksjonen blir høy. Det samme svarer han om at husholdninger i Norge må betale sørtyske priser når all kraft i Norge stammer fra billig vannkraft.
Aasland avviser at han vil møte den svenske energiministeren for at de sammen skal legge noen plan om å presse Tyskland til å dele landet inn i ulike prisområder.
– Jeg enig med den svenske energiministeren i at dersom Tyskland hadde hatt flere prisområder, så ville strømprisene gått ned både i Norge og i Sverige, sier han.
Safe trapper opp oljestreiken
YS-forbundet Safe tar ut ytterligere 224 medlemmer i streiken på brønnservice, noe som vil få følger for boreoperasjoner i Nordsjøen.
Fra torsdag morgen vil ansatte i brønnservice ved SLB, DOF Subsea, Halliburton, Weatherford, Tios og DeepOcean være i streik, opplyser Safe.
– Safes medlemmer er nøkkelpersonell. Streik skal merkes. Det er et lovlig kampmiddel. Produksjonen av olje og gass vil ikke bli direkte berørt, sier Safes forbundsleder Raymond Midtgård.
Safe streiker for bedre lønns- og arbeidsvilkår for medlemmer som er omfattet av Brønnserviceavtalen.
I alt 378 medlemmer vil fra torsdag morgen være tatt ut i streik.
LO-forbund utsatt for dataangrep – systemene er nede
Norsk Tjenestemannslag (NTL) ble tirsdag utsatt for et dataangrep mot sentrale IT-systemer. Systemene ble satt ut av drift, og gjenoppretting pågår.
Ifølge NTL dreier det seg om et såkalt ransomwareangrep (løsepengevirus).
– Systemene inneholder sensitive data, herunder personopplysninger. Angriperne har hatt tilgang til disse, og vi jobber ut fra at opplysningene kan være på avveie, skriver NTL i en pressemelding.
Både Datatilsynet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er varslet, og NTL opplyser at de håndterer saken i samarbeid med leverandører og ekstern ekspertise for å redusere virkningene for de berørte.
– Medlemmer og eventuelt andre informeres direkte, og de vil motta oppdatert informasjon etter hvert som vi vet mer.
NTL er fagforbundet for ansatte i staten og virksomheter med offentlig tilknytning. Forbundet er tilsluttet LO og har over 59.000 medlemmer.
NTL skriver på sine nettsider onsdag at tjenestene medlemsnett og innmelding er midlertidig nede.
– Selvbetjeningsfunksjonene på medlemsnett, innmelding, kurspåmelding og lignende er midlertidig utilgjengelige på grunn av serverproblemer, skriver forbundet.
Stiftelsen Organdonasjon frykter for donors anonymitet
Organdonorers anonymitet er i utgangspunktet beskyttet etter norsk lov. Stiftelsen Organdonasjon er redd for at det likevel kan komme ut hvem kronprinsesse Mette-Marit har fått nye lunger av.
– Vi har vært obs på denne problemstillingen, med en så kjent person. Det er høyst mulig at donors identitet kan bli kjent, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon til NTB.
På pressekonferansen der det ble kunngjort at kronprinsessen sto på venteliste for nye lunger, ble det samtidig presisert hvilke lover som gjelder: Det er forbudt for både donor og mottaker å kjenne hverandres identitet, og det er forbudt å tilegne seg informasjon som gjør det mulig å identifisere donor eller mottaker.
Men når landets fremtidige dronning har fått nye lunger, er det trolig mer interesse enn vanlig for hvem som har donert sine organer. Særlig ettersom nyheten om transplantasjonen ble kjent så kort tid etter operasjonen.
– Det kan være alt fra donorens familie som selv kommer med opplysninger, til sosiale medier. Det er jo en reell mulighet for at det kan skje, sier Sekowski.
Samtidig understreker han at alle uttalelser om donorens identitet er antakelser, med mindre de kommer fra Rikshospitalet selv – som er bundet av taushetsplikten.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 67,60 øre per kWh torsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 67,6 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 76,3 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 5,9 øre lavere enn onsdag og 20,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 5,9 øre lavere enn onsdag og 20,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 57,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 93,5 øre per kWh og snittprisen var 81,6 øre.
Maksprisen torsdag på 76,3 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 2,8 øre lavere enn onsdag og 21,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,17 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 76,3 øre, dekkes 1,2 øre.
Minsteprisen blir på 57,3 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 35,40 øre per kWh torsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 35,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 65,2 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 2,8 øre høyere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 2,8 øre høyere enn onsdag og 32,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 28,6 øre per kWh og snittprisen var 28,4 øre.
Maksprisen torsdag på 65,2 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 21,8 øre høyere enn onsdag og 56,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 83,2 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 10,3 øre per kWh mellom klokken 20 og 21 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 64,40 øre per kWh torsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 64,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 82,8 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 7,6 øre lavere enn onsdag og 55,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 7,6 øre lavere enn onsdag og 55,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 51,06 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 34,4 øre per kWh og snittprisen var 31,002 øre.
Maksprisen torsdag på 82,8 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 0,7 øre lavere enn onsdag og 55,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,25 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 82,8 øre, dekkes 7,02 øre.
Minsteprisen blir på 51,06 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,19 kroner per kWh torsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,19 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,7 kroner.
Torsdagens snittpris per kWh er 7,08 øre lavere enn onsdag og 45,05 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 7,08 øre lavere enn onsdag og 45,05 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 65,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,42 kroner per kWh og snittprisen var 1,029 kroner.
Maksprisen torsdag på 1,7 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 0,5 øre høyere enn onsdag og 73,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,35 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,7 kroner, dekkes 85,7 øre.
Minsteprisen blir på 65,4 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 79,20 øre per kWh torsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 79,2 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 92,4 øre.
Torsdagens snittpris per kWh er 6,6 øre lavere enn onsdag og 16,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Torsdagens snittpris per kWh er 6,6 øre lavere enn onsdag og 16,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 62,03 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 93,5 øre per kWh og snittprisen var 81,6 øre.
Maksprisen torsdag på 92,4 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 5,4 øre lavere enn onsdag og 8,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,37 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 92,4 øre, dekkes 15,7 øre.
Minsteprisen blir på 62,03 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.
Makspris på 1,70 kroner per kWh for strøm torsdag
Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,7 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 92,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 82,8 øre, i Nord-Norge blir den 65,2 øre, og i Vest-Norge blir den 76,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,35 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 20 og 21 i Nord-Norge, da på 10,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 62,03 øre, Sørvest-Norge 65,4 øre, Midt-Norge 51,06 øre og Vest-Norge 57,3 øre.
Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,69 kroner per kWh og 26,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 96,9 øre per kWh og 0,6 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Rekordlave beredskapslagre av olje
Oljelagrene i OECD-landene falt i mai til sitt laveste nivå siden 1990, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).
USAs og Israels angrepskrig mot Iran resulterte i stenging av Hormuzstredet, der rundt 20 prosent av verdens olje og gass ble skipet gjennom før krigen.
Resultatet ble oljemangel og prishopp, og en rekke land så seg nødt til å hente olje fra egne beredskapslagre.
Ifølge IEA er lagrene i de 38 OECD-landene tappet for 163 millioner fat.
– Til tross for betydelig nedgang i etterspørselen etter råolje og raffinerte produkter, fortsetter bufferne i systemet å tappes i rekordfart, konstaterer IEA.
I et forsøk på å dempe følgene av høy oljepris organiserte IEA koordinert tapping av 400 millioner fat olje fra lagre til verdensmarkedet. Per 12. juni var 252 millioner disse fatene frigitt.
– Tappingen av beredskapslagre forventes å avta noe i juni og juli, anslår IEA.
Nordsjøolje ble onsdag omsatt for rundt 78 dollar fatet, mens prisen for et år siden lå under 60 dollar fatet.
Høye priser vil tynge etterspørselen kraftig gjennom resten av året, med en forventet nedgang på 1,1 millioner fat per dag sammenlignet med 2025-nivåene, anslår IEA.