Årets julimåned var den tredje varmeste som er registrert i verden
Forrige måned var den tredje varmeste julimåneden som noen gang er registrert på verdensbasis, ifølge EU-forskere. Skandinavia var et av områdene med uvanlig høye temperaturer.
Gjennomsnittstemperaturen ved jordoverflaten var på 16,68 grader, ifølge beregninger gjort av EUs klimaovervåkingstjeneste C3S.
Dette var 1,25 grader over førindustrielt nivå. Selv om juli var uvanlig varm i et historisk perspektiv, var temperaturene lavere enn i fjor og forfjor.
En to år lang periode der de aller fleste månedene var mer enn 1,5 grader varmere enn i førindustriell tid, ser nå ut til å være over.
1,5 grader er satt som «grense» av verdenssamfunnet for å begrense den globale oppvarmingen til et forholdsvis trygt nivå.
– Har ikke stanset
– To år etter den varmeste julimåneden som noen gang er registrert, er rekken av globale temperaturrekorder brutt. Men det betyr ikke at klimaendringene har stanset, sier direktør Carlo Buontempo i C3S i en uttalelse.
– Vi fortsetter å se virkningen av at verden blir varmere, legger han til.
Blant områdene som i juli skilte seg ut med uvanlig høye temperaturer, var Himalaya-fjellene, Kina, Japan og Skandinavia.
Sverige og Finland var sterkt berørt av hetebølger, ifølge C3S. I Norge var det hetebølger i samtlige fylker, ifølge Meteorologisk institutt.
Hetebølgen i Evenstad i Stor-Elvdal var den lengste som noen gang er registrert i Norge – med 15 dager på rad med temperaturer på minst 27 grader.
Rekordvarme i Norskehavet
Pakistan og det nordlige Kina opplevde kraftig regn og oversvømmelse i forrige måned. Skottland og Hellas slet med å få kontroll over branner i terrenget, som tiltok i styrke etter vedvarende tørke.
Også sørøst i Europa var det svært varmt, og i Tyrkia ble det for første gang målt temperaturer over 50 grader.
I Norskehavet, deler av Nordsjøen og et område i Nord-Atlanteren ble det målt rekordhøye temperaturer ved havoverflaten. På verdensbasis var den gjennomsnittlige havtemperaturen den tredje varmeste som er registrert i juli.
Også i Norge var snittemperaturen forrige måned den tredje varmeste som noen gang er registrert i en julimåned.
Strømforbruket gikk ned i november
I november gikk strømforbruket ned sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge Elvia. Nedgangen var størst blant nordmenn som ikke har norgespris.
I området til strømselskapet gikk forbruket i november ned med 0,14 prosent fra i fjor, det melder strømselskapet Elvia i en pressemelding.
Mens for kunder med uten norgespris var nedgangen på 2,36 prosent fra november i fjor.
– Mange er spent på om norgespris vil føre til økt strømforbruk. Foreløpig ser vi ingen tegn til sløsing med strøm selv om strømprisen blir mer stabil for dem med norgespris, sier direktør Vibeke Ranum for Kundedivisjonen i Elvia i pressemeldingen.
Samtidig sier hun at det er for tidlig å si om tendensen vil vare, og at det lave strømforbruket kan komme av høyere temperaturer i år.
– November har vært en ganske mild måned, men med inngang til kaldere vintermåneder er vi spente på hvordan strømforbruket vil utvikle seg. Både solinnstråling, vindretning og kulde vil kunne spille inn på strømforbruket framover, sier Ranum.
Svensk fond vraker norske Aker BP
Den norske oljegiganten Aker BP vrakes av det svenske statlige Sjuende AP-fondet (AP7) når fondet velger å utvide grunnlaget for ekskludering av selskaper.
I en pressemelding skriver AP7 at selskaper «med særlig høye og vanskelig vurderbare bærekraftsrisikoer» vil bli vraket. Siden 2017 har AP7 ellers tatt utgangspunkt i Paris-avtalen når det gjelder grunnlag for ekskludering.
I tillegg til Aker BP, som er aktiv innen olje- og gassektoren, er det ytterligere 34 selskaper, for eksempel børsgigantene Chevron og Glencore, på listen over selskaper som vrakes.
Meta gir etter – lar folk i Europa dele mindre persondata
Europeiske brukere av Facebook og Instagram kan dele mindre data etter at Meta har blitt bøtelagt for brudd på EUs digitale regler, opplyser EU-kommisjonen.
Den amerikanske teknologigiganten forpliktet seg til å gjøre alternativet tilgjengelig fra januar for å løse en juridisk tvist om «betal eller samtykk»-systemet som førte til en bot på 200 millioner euro.
Meta vil gi brukerne et reelt valg mellom å samtykke til å dele alle dataene sine og se fullstendig personalisert reklame, og å velge å dele mindre persondata for en opplevelse med mer begrenset personalisert reklame, ifølge EU.
Metas system ville tvinge brukerne til å velge mellom å betale eller dele data for å bruke tjenestene gratis.
Kommisjonen slo i april fast at Meta ikke ga brukerne et reelt alternativ.
Makspris på 1,22 kroner per kWh for strøm tirsdag
Tirsdag blir det høyest strømpriser i Nord-Norge. Mellom klokken 15 og 16 vil strømprisen der ligge på 1,22 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-, Sørvest-, Midt- og Vest-Norge blir prisen 1,19 kroner per kWh på sitt høyeste, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,75 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 18,3 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 62,1 øre, Sørvest-Norge 61,3 øre, Midt-Norge 50,6 øre og Vest-Norge 63,6 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 86,6 øre per kWh og 3,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,42 kroner per kWh og 6,9 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Trafikkanalyse: Menn forårsaket 8 av 10 dødsulykker i trafikken
Høy fart og unge menn bak rattet fører til mange av dødsulykkene på norske veier. Totalt forårsaker menn over 80 prosent av dødsulykkene, ifølge Vegvesenet.
– De unge mennene i analysen kjører for fort, ikke sjelden i ekstreme hastigheter, gjør farlige forbikjøringer, har kort avstand til bilen foran og kjører gjerne også ruspåvirket, sier avdelingsdirektør for trafikksikkerhet Guro Ranes i Statens vegvesen i en pressemelding.
Vegvesenet presenterer nå en rapport som har sett på dødsulykker i perioden 2013 og 2023 og personskadeulykker fra 1983 til 2023.
– Et hovedfunn i rapporten er at unge bil- og MC-førere er spesielt overrepresentert i ulykker som skyldes høyrisikoatferd, sier Ranes.
Sterkt overrepresentert
Analysen viser at menn utgjorde i gjennomsnitt 82 prosent av de bilførerne som forårsaket dødsulykker.
– Blant 18-19-åringer var mannsandelen 92 prosent. Altså var det i denne aldersgruppen over ti ganger så mange unge menn som unge kvinner som forårsaket dødsulykker i trafikken, skriver Vegvesenet.
I grunnlagsmaterialet til rapporten er det en rekke ulykker der høy fart, eller ekstrem fart, har vært en medvirkende årsak til at ulykken skjedde.
– 140 km/t i 80-sone og 112 km/t i 50-sone er to eksempler. De 13 mest ekstreme fartsulykkene, der farten var mellom 120 og 160 km/t, skjedde gjerne på kvelds- eller nattetid, skriver Vegvesenet.
Ni av de 13 førerne i disse ulykkene var 18 eller 19 år gamle, og ti av ulykkene var utforkjøringsulykker.
Mer høyrisiko blant unge menn
Rapporten konkluderer med at høyrisikoatferd er langt mer utbredt blant unge menn enn hos unge kvinner.
– Dødsulykker som utløses av unge førere, er ofte preget av at det er flere personer i ulykkesbilen, og at bilene er eldre enn i dødsulykker forårsaket av eldre trafikanter, skriver Vegvesenet.
Sverige bestiller fjernstyrte våpenstasjoner fra Kongsberg
Kongsberg Defence & Aerospace har signert en kontrakt med det svenske Forsvarets materielverk for levering av Protector fjernstyrte våpenstasjoner til blant annet stridskjøretøyet CV90.
Kontrakten har en verdi på over 400 millioner svenske kroner, med mulighet for utvidelse gjennom leveranser av flere fjernstyrte våpenstasjoner til andre kjøretøy, opplyses det i en pressemelding.
Systemet har blant annet integrerte sensorer og evnen til å operere flere ulike våpensystemer på lengre avstander mens operatøren forblir beskyttet inne i kjøretøyet, ifølge Kongsberg.
Taxi-aksjon på Sola flyplass: – Vi kan streike i månedsvis
Mandag morgen var det ingen drosjer å oppdrive på Sola flyplass. Flere sjåfører sier de streiker i protest mot et nytt taxisystem.
– Vi kan streike i månedsvis. Vi streiker til vi går konk. For vi går uansett konk med dette systemet, sier taxisjåfør Gabriel Santiago til Stavanger Aftenblad.Han og flere andre sjåfører forteller til avisen at de er misfornøyd med et nytt bestillingssystem for drosjer som er installert på flyplassen.
Mandag morgen parkerte flere drosjer på en oppstillingsplass ti-femten minutters gåtur unna flyplassen. På taxiholdeplassen på Sola var det ved 7-tiden ingen drosjer å oppdrive.
– De første dagene gjorde vi slik vi alltid har gjort: Den som er først inn, får første turen, og så videre. Det var vi fornøyd med. Men så innførte de priskrigssystemet, sier Santiago.
Det betyr, ifølge sjåførene, at de må konkurrere om pris med hverandre, selv sjåfører fra samme selskap, og at de stadig blir presset nedover.
Flere av sjåførene viser Aftenbladet at de har stått i over fire timer og ventet på tur, siden andre sjåfører som har priset seg lavt, har fått stadig nye turer.
Norge mister Nato-oppdrag til Danmark
Fra nyttår mister Norge den operative ledelsen av alliansens spesialstyrke-operasjoner i Nord-Europa til Danmark.
– Sammen med Danmark har vi blitt enige om en samarbeidsløsning hvor det regionale spesialstyrkehovedkvarteret flyttes fra Norge til Danmark samtidig som Norge beholder et særlig ansvar for nordområdene, skriver statssekretær Andreas Flåm (Ap) i Forsvarsdepartementet i en epost til VG.
Fredag feiret forsvarssjefene i Norge, Sverige, Danmark og Finland at Norden nå er samlet under én felles Nato-kommando, nemlig JFC Norfolk i USA.
Som del av omstruktureringen skal spesialstyrke-operasjonene ledes fra den danske byen Aalborg.
Dermed mister også Norge en plass i toppledelsen hos sjefen for det nye regionale hovedkvarteret i Norfolk.
I den nye fordelingen av Natos kommando-ansvar, har Norge fått ansvaret for å bygge opp en kommando for luftoperasjoner, med Nato-navnet Combined Air Operations Center (CAOC). Den er nå under etablering i Bodø.
Tre firmaer vil utbedre riksvei 52 i Hemsedal
Vegvesenet skal utbedre to korte strekninger av riksvei 52 ved Hemsedalsfjellet. Det er anslått å koste mellom 100 og 300 millioner kroner.
Sju entreprenørselskaper søkte om å bli prekvalifisert til jobben. Nå går Statens vegvesen videre med tre av entreprenørene.
De tre som skal konkurrere om oppdraget er:
- Anlegg Øst Entrreprenør
- Brødrene Dokken
- Isachsen Anlegg
Statens vegvesen håper å tildele kontrakten i løpet av senvinteren. Målet er at arbeidene starter våren 2026. Bygetiden er anslått til mellom halvannet og to år.
20 helsedirektører har pendlerbolig – koster 3 millioner kroner i året
35 direktører og ledere i helseforetakene får dekket reise til jobben. 20 av dem får dekket pendlerbolig, viser en gjennomgang Altinget har gjort.
Totalt bruker norske helseforetak 250.000 kroner i måneden på pendlerboliger for sine toppledere, ifølge Altinget.
Mange av direktørene pendler fra storbyene til mindre steder, ifølge gjennomgangen. Til Bodø er det seks direktører som flys inn til byen for å jobbe i Helse nord eller Nordlandssykehuset.
I Helse Møre og Romsdal får fire av 16 toppledere pendlerbolig dekket av foretaket.
– Det står ikke en kø av lokale kvalifiserte søkere til slike stillinger, sier styreleder Herlof Nilssen i Helse Møre og Romsdal.