Nyhetsstudio

To personer er drept og åtte andre såret i russiske angrep mot Ukraina natt til fredag, ifølge ukrainske myndigheter.

I regionen Sumy, som grenser til Russland, ble to personer drept og en annen såret i et russisk droneangrep som traff en bolig, ifølge Oleh Hryhorov, som leder regionens militære administrasjon.

I president Volodymyr Zelenskyjs hjemby Kryvyi Rih ble syv mennesker såret i et russisk rakettangrep som rammet et tettbebygd område, ifølge Oleksandr Vilkul, som leder byens forsvarsråd.

Fredag blir det sørgedag i hovedstaden Kyiv etter at minst 27 personer ble drept og 91 såret i russiske drone- og rakettangrep mot Kyiv natt til torsdag. Angrepene var det største mot hovedstaden hittil i krigen, ifølge Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko.

Føreren av en såkalt UTV er fraktet til sykehus etter en utforkjøring i Levanger i Trøndelag. Politiet omtaler det som en alvorlig ulykke.

Politiet ble varslet om ulykken klokka 23.35 torsdag kveld. To personer var i kjøretøyet, og føreren havnet på utsiden av det da vedkommende skal ha svingt unna for et rådyr og veltet rundt flere ganger.

Til pressen opplyser operasjonsleder Ellen Maria Brende i Trøndelag politidistrikt at ulykken anses som alvorlig.

Føreren er fraktet til traumemottaket på Levanger sykehus, mens passasjeren er tatt med til legevakta. Det dreier seg om unge personer.

– Ungdommene var i følge med en annen ungdom, som kjørte lett motorsykkel. Det var føreren av motorsykkelen som varslet nødetatene, sier politibetjent Eirik Johannesen til Adresseavisen.

UTV står vanligvis for Utility Terrain Vehicle. Det er en type robust terrengkjøretøy med to seter ved siden av hverandre. De fleste har også et lasteplan bak og en veltebøyle.

Antallet bekreftede ebola-smittetilfeller i Kongo har økt til 1460, viser tall fra myndighetene i det afrikanske landet.

447 av de bekreftede smittetilfellene har endt med dødelig utgang, viser tallene som Reuters viderebrakte tidlig natt til fredag.

Antall smittetilfeller har økt med 54 det siste døgnet, mens dødstallet i samme periode har økt med ni.

Det er i provinsene Ituri og Nord-Kivu at de 54 nye smittetilfellene er bekreftet.

Ebolautbruddet i Kongo er også registrert i provinsen Sør-Kivu.

Utbruddet er forårsaket av det sjeldne bundibugyo-viruset, som det ikke finnes vaksiner eller behandling mot.

50 tonn med nødhjelp gikk tapt da en lastebil fra FN ble truffet i et droneangrep i Sudan.

Lasten besto blant annet av tepper, dunker med vann og solcellelamper som skulle deles ut til internt fordrevne flyktninger, opplyser FN torsdag.

– Tusenvis av mennesker som er avhengige av dette, står nå uten den akutte hjelpen de trenger, sier FN-talsmann Stephane Dujarric i en uttalelse.

Siden krigen brøt ut i Sudan mellom regjeringshæren og den paramilitære gruppen RSF i 2023, har store deler av samfunnsstrukturen i landet kollapset. Titusenvis av sivile er drept, og over tolv millioner er drevet på flukt, ifølge FN.

Investeringsviljen i Norge er lav, viser en ny undersøkelse fra NHO. Det skyldes særlig høye kostnader, svakere etterspørsel og politisk usikkerhet.

Nesten fire av ti bedrifter, eller 37 prosent, oppgir å ha utsatt eller avlyst investeringer det siste året. Det viser en fersk medlemsundersøkelse fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Fungerende sjefsøkonom i NHO, Espen Christopher Skretting, mener dette er et signal om at investeringsviljen i næringslivet for tiden er lav.

Et alvorlig signal

– At fire av ti bedrifter har lagt investeringer på is, er et høyt tall, selv om vi ikke har direkte sammenlignbare tall fra tidligere. Det stemmer også med at bedriftene melder om svakere fremtidsutsikter. Også tidligere undersøkelser har meldt om fall i investeringene, skriver han i en epost til NTB.

1683 bedrifter svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført fra 23. til 30. juni. Skretting påpeker at det er viktig å få investeringene opp igjen.

De tre viktigste årsakene er høye kostnader (57 prosent), svekket etterspørsel (45 prosent) og uforutsigbar politikk (32 prosent).

– I forbindelse med uroen i Midtøsten peker bedriftene på økte priser på innsatsvarer, frakt, drivstoff og energi, forklarer Skretting.

Han understreker at bildet varierer mellom næringer. Byggenæringen, som ligger høyt i andel utsatte investeringer, møter for eksempel høye byggekostnader og fortsatt høye renter.

Sjømatnæringen skiller seg ut

Sjømat Norge er landsforeningen med høyest andel utsatte eller avlyste investeringer, med 52 prosent. Her oppgis uforutsigbar politikk og regulatoriske hindre som de viktigste årsakene.

– Dette er en næring der rammebetingelsene i stor grad settes av myndighetene, og bedriftenes svar tyder på at usikkerhet om disse rammene bidrar til at investeringer settes på vent, forklarer Skretting.

I byggenæringen har 49 prosent utsatt eller avlyst investeringer, mens andelen i Norsk Industri er 44 prosent.

Færre bedrifter oppgir å bli negativt påvirket av krigen i Midtøsten: Andelen har falt fra 79 prosent i mai til 72 prosent i juli. Usikkerheten er likevel stor – kun 14 prosent tror på normalisering de neste seks månedene.

Norske kampfly har på et halvår gjennomført 61 oppdrag for å identifisere russiske militærfly langs norskekysten. I hele fjor var antallet 41.

Luftforsvaret merker seg økt russisk aktivitet i nord, ifølge Fosna-Folket.

– Våre kampfly, som står på beredskap ut fra Evenes flystasjon for NATO, har i perioder daglig identifisert russiske militære fly på vei ut i Barentshavet og Norskehavet, sier talsperson Stian Roen i Luftforsvaret til avisen.

I 2025 rykket F-35-kampflyene ut 41 ganger og identifiserte og dokumenterte 53 militære fly. I første halvår i år har det forekommet 61 ganger, og 81 russiske militærfly er identifisert.

Ifølge Forsvarets oversikt må man tilbake til 2017 for å finne flere tilsvarende oppdrag.

Forsvaret mener aktiviteten tyder på at Russland opplever økt trussel om ukrainske angrep. Dermed gjennomfører Russland tilsvarende beskyttelsestiltak andre steder enn i nordområdene, for eksempel i Østersjøen, ifølge Roen.

To norske F-35 står på quick reaction alert (QRA), der Natos operasjonssenter kan kalle dem opp i lufta for å identifisere og ta bilder av det de finner. Det kan skje døgnet rundt, hele året, og med maksimalt 15 minutters varsel.

Roen understreker at de aller fleste oppdragene betraktes som ren rutine. Det er normalt at ulike land identifiserer og dokumenterer hverandres fly. Internasjonalt luftrom strekker seg inn til 12 nautiske mil fra grunnlinjen rundt Norge.

Natos militære øverstkommanderende Alexus Grynkewich sier at Nato-allierte i stor grad har fylt tomrommet som USA har etterlatt seg i alliansens forsvarsplaner.

– De fleste vet kanskje ikke at europeiske allierte på bare noen uker i stor grad har fylt hullene som oppsto etter amerikanske reduksjoner i Natos styrkemodell, sa Grynkewich torsdag.

Nato ser på alternative løsninger for de gjenværende manglene.

– På de få områdene der de foreløpig ikke har hatt kapasitet til å erstatte, ser vi på alternative kapasiteter med tilsvarende effekt, opplyste generalen.

USA varslet tidligere i år at landet vil redusere sitt militære bidrag til alliansen, blant annet i form av å redusere antall tilgjengelige kampfly, krigsskip og tankfly i krisesituasjoner.

Litauen kan komme til å endre landets grunnlov for å oppheve forbudet mot lagring av atomvåpen, opplyser landets president Gitanas Nauseda.

Nauseda sier landet befinner seg i en gråsone innenfor Natos rammeverk.

– Det ville virkelig vært en skuffelse om vi var et svakt ledd eller en gråsone, sier han.

Nasjonalforsamlingens talsmann Juozas Olekas understreker at det ikke finnes planer om å lagre atomvåpen i fredstid.

– Men vi må være forberedt slik at vi kan virke avskrekkende med utgangspunkt i Natos overordnede avskrekkingsstrategi og beskytte Litauen mot mulig aggresjon, sier han.

Ønsket om å styrke forsvaret kommer som følge av økte spenninger langs Natos østflanke etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina for over fire år siden.

En produksjonsbrønn på Tambar-feltet i Nordsjøen er stengt ned fordi operatøren Aker BP ikke får utført nødvendig brønnarbeid på grunn av streiken i oljesektoren.

Arbeidskonflikten i brønnserviceoppgjøret har ført til nedstengning av én av produksjonsbrønnene på Tambar-feltet, bekrefter Aker BP til Energiwatch.

– Streiken medfører at en produksjonsbrønn på Tambar er nedstengt fordi nødvendig og planlagt brønnarbeid ikke kan gjennomføres, sier pressetalsperson Ole-Johan Faret.

Tambar-feltet er et lite oljefelt sør i Nordsjøen som driftes fra Ula-plattformen. Den daglige produksjonen for den nedstengte brønnen oppgis til rundt 4000 fat oljeekvivalenter (boe) per dag, ifølge selskapet.

Ifølge Offshore Norge er den daglige produksjonen av olje og gass i Nordsjøen blitt redusert med om lag 12.000 fat etter at streiken startet. Det er imidlertid advart om at dette tallet kan øke til 120.000 fat etter uke 30 dersom konflikten ikke blir løst.

Daglig produseres det normalt om lag 4 millioner fat olje og gass på norsk sokkel.

Fire mobile rigger, fem faste installasjoner og et intervensjonsfartøy var denne uken helt ute av drift på sokkelen.

378 Safe-medlemmer har siden opptrappingen 18. juni vært tatt ut i streik. Onsdag ble det utvidet med ytterligere 63 fagorganiserte. Lørdag iverksatte Offshore Norge lockout for rundt 1000 Safe-medlemmer som omfattes av brønnserviceavtalen.

(©NTB)

Sabotasjen mot Nord Stream-gassrørene var bestilt av ukrainske myndigheter, mener tysk påtalemyndighet. En ukrainsk mann er tiltalt for medvirkning til krigsforbrytelser.

Målet med aksjonen var å stanse gassforsyningene gjennom rørledningene permanent og hindre Russland i å bruke gassinntekter til å finansiere krigen, ifølge påtalemyndigheten.

Rørledningene mellom Russland og Tyskland ble ødelagt av eksplosjoner i Østersjøen i 2022.

Den tiltalte mannen ledet et team bestående av profesjonelle dykkere og eksperter på eksplosiver, ifølge den tyske påtalemyndigheten.

Reiste i skjul

De mener han reiste inn i Tyskland med et forfalsket pass i september 2022, og at han gikk om bord i en båt som var leid med falske papirer.

– Om bord i båten tok de med seg store mengder sprengstoff som til vanlig brukes til militære formål, ifølge påtalemyndigheten. De mener ruten gikk gjennom internasjonalt farvann nær den danske øya Bornholm, heter det fra påtalemyndigheten.

Sprengstoffet ble så festet til rørene på havbunnen med tidsinnstilte detonatorer. Fire dager senere skjedde eksplosjonen.

Nekter straffskyld

Den 50 år gamle ukraineren ble pågrepet i Italia i august i fjor og utlevert til Tyskland samme høst.

Torsdag bekreftet føderal tysk påtalemyndighet at mannen er tiltalt. I en uttalelse om tiltalepunktene sier påtalemyndigheten at den tiltalte mannen og de andre som sto bak sabotasjen, handlet «på ordre fra Ukrainas statlige myndigheter». Den ukrainske mannen er tiltalt for å ha medvirket til en krigsforbrytelse, hindret offentlige tjenester, forårsaket en eksplosjon og ødelagt infrastruktur, ifølge påtalemyndigheten.

Han mistenkes for å ha handlet på vegne av ukrainske statlige aktører, samt annet militært personell, da rørledningene ble ødelagt.

Han nekter for å ha vært involvert i sabotasjeaksjonen.

Spekulasjoner etter aksjonen

Nord Stream-rørledningene går langs bunnen av Østersjøen og var bygget for å frakte gass fra Russland til Tyskland. Sabotasjen skjedde i nærheten av den danske øya Bornholm.

Sabotasjeaksjonen skjedde et drøyt halvår etter at Russland invaderte Ukraina med store militære styrker. En rekke teorier verserte om hvem som kunne stå bak sabotasjen, og i vestlige land ble Russland raskt utpekt som hovedmistenkt.

Også i Sverige og Danmark er sabotasjen mot rørledningene blitt etterforsket. Begge disse etterforskningene ble avsluttet i 2024, uten at noen ble siktet eller tiltalt der.

Zelenskyj har nektet

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gjentatte ganger nektet for at landet sto bak sprengningen av de to gassrørledningene.

Zelenskyj har fastholdt at Ukraina ikke var kjent med planene om å sprenge rørledningene. Han sier også at det ville ha vært ham som president som ga ordre om en slik aksjon, noe han nekter for å ha gjort.

– Jeg ville aldri gjort det, sa han i et intervju i 2023.

– Jeg tror heller ikke at militæret eller etterretningstjenestene våre gjorde noe sånt, sa Zelenskyj.