Nyhetsstudio

En israelsk soldat er drept i kampene mot Hizbollah-militsen i Sør-Libanon, ifølge det israelske militære.

Totalt er dermed tre israelske soldater drept i kampene i Sør-Libanon, da militæret 8. mars meldte at to ble drept da.

Libanon ble dratt inn i USA og Israels angrepskrig mot Iran 2. mars. Da begynte den Iran-allierte Hizbollah-bevegelsen å skyte raketter over grensen mot Israel.

Hizbollah beskrev angrepene både som gjengjeldelse for drapet på Irans øverste leder, og som forsvarshandlinger etter et år med israelske brudd på våpenhvilen.

Det ser ut til at Sp vil støtte høyresiden når spørsmålet om drivstoffpriser skal opp i Stortinget i dag.

Torsdag morgen sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK at de kommer til å stemme for «alle forslag» som kan få avgiftene ned alt i dag.

Vedum gir samtidig uttrykk for at partiet kommer til å støtte Høyres forslag. Både Høyre, KrF og Fremskrittspartiet har lagt fram forslag om midlertidig fjerning av veibruksavgiften på diesel og bensin.

Flere partier på rødgrønn side mener man bør komme tilbake til eventuelle tiltak mot prisveksten først når revidert nasjonalbudsjett skal behandles.

Arbeiderpartiet kommer til å levere et eget forslag til Stortinget, og ifølge NRK tar det nettopp til orde for å be regjeringen komme tilbake med tiltak mot høye levekostnader for befolkningen i revidert nasjonalbudsjett. Men uten Sps stemmer får forslaget ikke flertall.

Sp gikk onsdag sammen med Høyre, Frp og KrF og sikret flertall for å hastebehandle et forslag fra Høyre om å midlertidig fjerne veibruksavgiften.

Arbeiderpartiet og de rødgrønne partiene hadde i går flere møter for å løse drivstoff-floka, men kom ingen vei.

Over 500 bensinstasjoner i Victoria og New South Wales har gått tomme for bensin eller diesel i kjølvannet av Iran-krigen, melder Sky News Australia.

Forsyningsproblemene merkes både i byene og utkantstrøk, ifølge kanalen.

Onsdag hadde 313 bensinstasjoner i New South Wales gått tomme for minst én av drivstofftypene. 187 var helt tomme for diesel. I delstaten Victoria var 72 stasjoner uten diesel torsdag, og 42 hadde gått tomme for bensin.

Australias energiminister Chris Bowen holder imidlertid fast ved at landets drivstofforsyning er god nok, og at eventuell rasjonering bare vil skje hvis det oppstår full krise.

Det har fått opposisjonen i landet til å reagere, og det har blant annet blitt fremmet krav om kutt i drivstoffavgiftene. En av kritikerne er tidligere statsminister Tony Abbot, som mener statsminister Anthony Albaneses regjering har vært «kriminelt skjødesløse» ved å unngå å sikre gode nok forsyninger før krigen brøt ut.

Folkehelseinstituttet (FHI) peker på en markant økning i andelen eldre og svekket internasjonalt samarbeid som utfordringer for folkehelsen de neste tiårene.

Forebygging for å sikre flere friske leveår må prioriteres høyere, både for barn og unge og for eldre, er hovedbudskapet i FHIs nye rapport.

– Det er positivt at vi har en høy levealder i Norge. Samtidig ser vi at den store etterkrigsgenerasjonen gir oss en befolkning som samlet sett er eldre, sier FHI-direktør Guri Rørtveit i en pressemelding.

Flere år med sykdom

Forventede friske leveår har økt de siste 30 årene, men ikke like mye som forventet levealder. Det betyr at et større antall eldre må tilbringe flere år med sykdom og redusert funksjon, opplyser FHI.

Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kols og demens er vanlige årsaker til sykdom i Norge. Mange kan knyttes til kjente risikofaktorer som røyking, usunt kosthold, overvekt og skadelig alkoholbruk.

– Det ligger store muligheter i å forebygge sykdom og lidelse. Dette er det beste for den enkelte, og den mest kostnadseffektive måten å redusere sykdomsbyrden på, sier Rørtveit.

Svekket internasjonalt samarbeid

Rapporten peker blant annet også på at svekket internasjonalt samarbeid er en trussel. Pandemier, antimikrobiell resistens, urolige sikkerhetspolitiske forhold, klimaendringer og nye teknologier påvirker også folkehelsen i Norge.

– God beredskap bygges i det daglige folkehelsearbeidet. Kvalitet i data og registre, sterk fagkompetanse, systematisk overvåking og rask kunnskapsinnhenting er en del av forebyggingen mot helsetrusler, sier Rørtveit.

Natos generalsekretær Mark Rutte kaller Iran en eksistensiell trussel og kaller USAs angrepskrig nødvendig. Norge kaller krigen et brudd på folkeretten.

Få dager etter at angrepskrigen mot Iran ble innledet, hevdet Natos generalsekretær at USA og Israel hadde bred støtte fra europeiske land til sin krigføring.

– Jeg føler det er utbredt støtte i Europa. Jeg snakket i telefonen med mange ledere i helga og også tidlig denne uka, sa Mark Rutte under et besøk i Nord-Makedonia.

Uttalelsen vakte oppsikt i flere Nato-land, som slo fast at angrepskrigen var et brudd på folkeretten.

– Brudd på folkeretten

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har understreket at krigen er folkerettsstridig, og det samme gjorde utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i sin utenrikspolitiske redegjørelse til Stortinget 3. mars.

– Angrepet på Iran har ikke hjemmel i folkeretten. Det finnes ingen folkerettslig rett til regimeendringskrig, og angrepet oppfyller heller ikke de strenge kravene til såkalt forkjøpsangrep. Norge skal ikke delta i denne krigen, sa Eide.

– Nødvendig krig

Natos generalsekretær vil derimot ikke ta avstand fra krigen.

USAs beslutning om å gå til krig «var nødvendig», sa Mark Rutte i et intervju med Fox News denne uka.

– Det er helt avgjørende at president Donald Trump og USA gjør dette, sa han.

– Iran utgjør en eksistensiell trussel mot Israel, mot regionen, mot Europa og mot hele verden, la Rutte til.

– Vi håper at folk forstår dette, selv om de måtte tvile på om dette var nødvendig. Det var nødvendig, sa han, og roste Trump for beslutningen.

Sterke reaksjoner

Ruttes uttalelser har vakt reaksjoner i flere Nato-land, blant annet Spania.

– Spania deler ikke hans syn på krigen, slo landets forsvarsminister Margarita Robles fast i et intervju med radiokanalen Cadena Ser tidligere i måneden.

– Dette har satt oss i en veldig vanskelig og ubehagelig situasjon, sier en europeisk diplomat til Financial Times.

Avisen har snakket med diplomater fra flere Nato-land, som sier at de er bekymret over at Rutte med sine uttalelser er i utakt med flertallet av alliansens medlemsland.

– USA blir stadig mer uforutsigbare og gidder ikke engang å informere oss når de bestemmer seg for å sette i gang militære operasjoner. Det påvirker vår sikkerhet. Det påvirker våre interesser, sa Frankrikes forsvarssjef Fabien Mandon tirsdag.

– Denne krigen er også en katastrofal feil politisk sett, sa Tysklands president og tidligere utenriksminister Frank-Walter Steinmeier samme dag.

– Oppsiktsvekkende

Tidligere generalløytnant Robert Mood kaller Ruttes støtte til USAs angrepskrig oppsiktsvekkende og en helomvending fra Natos tidligere standpunkt.

– Rutte reverserer alt som er blitt gjort tidligere ved å stille Nato fullt bak USA for å realisere Trumps visjon i Hormuz, sier han i et intervju med Klassekampen.

Mood, som også har bakgrunn som sjef for Den norske militærmisjonen ved Nato-hovedkvarteret i Brussel, tror ikke at Rutte har kunnet gå ut med støtte til USAs angrepskrig uten at det var forankret i Natos råd.

– Når han sier dette på vegne av Nato, må det også leses som Norges posisjon, som medlem av Nato, sier han.

Vil ikke kommentere

Forsvarsminister Tore O. Sandvig (Ap) ønsker ikke å svare på NTBs spørsmål om hvorvidt han deler Ruttes støtte til krigen og syn på Iran som en eksistensiell trussel mot Europa og verden.

– Det er UD som må uttale seg i denne saken, sier seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke i Forsvarsdepartementet.

Nato ledes av de 32 medlemslandene, svarer Eide, som heller ikke vil kommentere Ruttes uttalelse.

– Norge, og mange andre allierte, har vært tydelige på at angrepet mot Iran 28. februar ikke var i tråd med folkeretten, og argumentert for deeskalering og diplomatiske løsninger, sier han til NTB.

– Nato som forsvarsallianse har ingen rolle i denne krigen, legger Eide til.

Dersom USA invaderer Iran, truer landet med å angripe skip i Rødehavet. De truer også med å angripe et land i regionen dersom en av Irans øyer blir okkupert.

Lederen for Irans nasjonalforsamling, Mohammad Baqer Qalibaf, sier at etterretningsinformasjon tyder på at landets «fiender» planlegger å okkupere en iransk øy med støtte fra et land i regionen.

– Iranske styrker overvåker alle fiendens bevegelser. Om de gjør noe de ikke skal, kommer vi til å angripe viktig infrastruktur i det regionale landet i vedvarende og ubarmhjertige angrep, skriver Qalibaf på X onsdag. Han navngir ikke det aktuelle landet og sier ikke hvilken øy det er snakk om.

Samme dag siterer det iranske nyhetsbyrået Tasnim en ikke navngitt tjenestemann, som sier at bakkeoperasjoner mot Iran vil føre til at landet kan rette angrep mot skip i Rødehavet.

– Dersom fienden forsøker å invadere iranske øyer eller andre deler av vårt territorium, eller om de forsøker å påføre Iran kostnader gjennom marineoperasjoner i Persiabukta og Omanbukta, vil vi åpne nye fronter som en overraskelse, sier tjenestemannen.

Stredet Bab el-Mandeb er ett av de mest strategiske i verden, og Iran har både vilje og evne til å utgjøre en reell trussel der, sier han videre.

I likhet med Hormuzstredet er Bab el-Mandeb en flaskehals for internasjonal skipstrafikk. Stredet ligger ved det smaleste punktet mellom Jemen og Djibouti. De iranskstøttede houthiene i Jemen begynte i oktober 2023 å angripe sivile skip i stredet som hevn for Israels krigføring på Gazastripen.

Mexicanske myndigheter sier de har fjernet 128 tonn råoljerester fra Mexicogolfen etter et utslipp tidligere i måneden.

Skadene fra oljesølet strekker seg over 165 kilometer langs kysten mellom byene Veracruz og Tabasco, ifølge offisielle anslag.

Miljøorganisasjoner kaller utslippet en miljøkatastrofe. Gulf of Mexico Reef Corridor Network har offentliggjort en rapport som viser skader fordelt over 630 kvadratkilometer, inkludert et kart over steder der det er meldt om råolje.

Uten å navngi en bestemt gruppe sier regjeringen i en uttalelse at «bildet som er delt offentlig og spredt av en ikke-statlig organisasjon, er åpenbart falskt … og stemmer ikke overens med satellittbilder».

Myndighetene sier de etterforsker hvor utslippet kommer fra og sier de bruker båter og droner i dette arbeidet. President Claudia Sheinbaum har avvist at det kan stamme fra det statlige oljeselskapet Pemex og antyder at utslippet kommer fra et privat selskap.

I fjor sommer rapporterte Greenpeace at Pemex kunne knyttes til 1146 oljeutslipp mellom 2008 og 2024. I forrige uke døde fem personer i en brann ved ett av selskapets anlegg, der det har vært flere ulykker de siste årene.

Storbritannias militære styrker får fullmakt til å borde skip fra den såkalte russiske skyggeflåten, dersom de seiler i britisk farvann.

Den britiske statsministerens kontor sier fullmakten er en del av Storbritannias opptrapping av presset på Russlands president Vladimir Putin.

– Storbritannia strammer grepet om skyggeflåten ved å stenge britisk farvann, inkludert Den engelske kanal, for sanksjonerte skip. Det vil igjen tvinge operatørene av skipene til enten å velge lengre og dyrere omveier eller risikere å bli stanset av britiske styrker, heter det i en uttalelse fra Downing Street.

Skyggeflåten brukes om skip – ofte eldre oljetankere med uklart eller tvilsomt eierskap og som seiler under andre lands flagg – som brukes til å forsøke å omgå sanksjonene mot Iran. Storbritannia har allerede forbud mot at sanksjonerte skip kan bruke britiske havner eller tjenester.

– Putin gnir seg i hendene over krigen i Midtøsten fordi han tror økte oljepriser vil la ham fylle lommene. Derfor går vi enda hardere til verks mot skyggeflåten, ikke bare for å ivareta Storbritannias sikkerhet, men for å frata Putins krigsmaskineri den skitne profitten som finansierer hans barbariske krig mot Ukraina, sier statsminister Keir Starmer.

Statsforvalteren mener at vassdragene i Øystre Slidre ikke tåler flere hytter, men kommunedirektøren nekter å fjerne områdene fra forslaget til ny arealplan.

Kommunedirektør Jostein Aanestad mener tvert imot at mer hytteutbygging er nødvendig for å få råd til å redusere forurensningen, skriver avisa Valdres.

Torsdag skal kommunestyret i Øystre Slidre behandle kommuneplanens arealdel (KPA). Dette er kommunens «masterplan» for arealbruk. Den styrer hvordan man skal bruke areal, og hva man kan bygge hvor.

Kommunen har jobbet med planen siden 2021, men mangler fortsatt en gyldig plan.

Nå ser det ut til at de ennå ikke kommer i mål. Ledelsen i kommunen vil vedta en plan som bryter med et krav fra Statsforvalteren.

Varaordfører One Granli Enerud (SV) er skeptisk til forslaget. Hun ønsker ikke at kommunen skal vedta noe som Statsforvalteren har innvendinger mot og som står i konflikt med hensynet til miljøet, skriver avisen.

Onsdagens oppskytingsforsøk ble avbrutt etter at en båt kom for nære området. Skipperen på båten avviser sabotasje.

– Etter et opphold i nedtellingen på grunn av at en uautorisert båt brøt inn i faresonen, overskred den nye nedtellingen vårt oppskytingsvindu, skriver Isar Aerospace i en pressemelding etter det mislykkede forsøket onsdag.

Skipper på linebåten Einar, Olafur Einarsson, avviser at de forsøkte å sabotere rakettoppskytingen med vilje. Til Kyst og Fjord forteller han at de egentlig skulle ha vært ferdige tidligere, men var plaget med strøm og hadde vase på bruket.

«Vase på bruket» betyr i fiskesammenheng at man har fått floke på redskapet. Einarsson forklarer at linebruket var satt på 280 favner, og med 2,6 knop strøm ble det problemer i halingen.

– Vi hadde vase på bruket, og under sånne forhold er det galskap å slippe bruket for å gå ut av området mens de skal skyte, da mister vi det.

Han har tidligere vært i konflikt med Andøya Space da han i høst fikk avlyst et tysk bombetokt på Andfjorden fordi han ikke ville trekke seg ut av området Andøya Space ønsket å drive øvelse i. Men han sier at onsdagens hendelse ikke var en bevisst handling for å sabotere rakettutskytingen.

– Jeg vet ikke om noen som har planlagt noen sabotasje. Dette er vår arbeidsplass, driver vi sabotasje om vi går på jobb? Det kan jeg ikke forstå at noen tror. Om det blir forsinkelse for oss, så er det ikke noen sabotasje, vi gjør vår jobb, og de gjør sin, sier han.

Rakettoppskytingen har allerede blitt utsatt to ganger de siste dagene grunnet dårlig vær. Onsdag ble den først utsatt fra 21.06 til 21.21 fordi linebåten var kommet for nær. Nedtellingen fortsatte, men da klokken hadde passert 21.21, kom beskjeden om å avbryte.