Nyhetsstudio

Det hvite hus avviser kritikken fra britenes statsminister Keir Starmer mot Donald Trumps uttalelse om at Nato-soldater holdt seg unna fronten i Afghanistan.

– President Trump har fullstendig rett. USA har gjort mer for Nato enn noe annet land i alliansen har gjort til sammen, sa Det hvite hus' pressetalskvinne Taylor Rogers i en uttalelse til det franske nyhetsbyrået AFP fredag.

Tidligere fredag tordnet Starmer mot Trump etter uttalelsen.

– Hadde det vært meg, ville jeg beklaget dette, sa Starmer.

– Jeg synes president Turmps uttalelser er fornærmende og beint fram frastøtende, og jeg er ikke overrasket over at de har forårsaket smerte hos dem som hadde kjære som ble såret eller drept, sa Starmer.

Det var torsdag at Trump uttalte at han ikke var sikker på om Nato ville støttet USA hvis de ble bedt om det.

– Vi har aldri trengt dem, og vi har aldri bedt dem om noe, sa Trump til Fox News.

– Du vet, de vil si at de sendte noen styrker til Afghanistan, eller hit og dit, og det gjorde de, men de holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene, sa han.

Uttalelsen har vakt reaksjoner blant en rekke Nato-allierte, blant dem forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

USA ba Nato om hjelp til å bekjempe Taliban i Afghanistan etter 11. september-angrepene mot USA. Anmodningen utløste Natos artikkel 5, som går ut på at et angrep på én er et angrep på alle i alliansen.

Over 150.000 britiske soldater tjenestegjorde deretter i Afghanistan, og 457 av dem ble drept i kampene mot Taliban. Norge hadde 10.000 soldater i Afghanistan. Ti av dem ble drept.

Fremskrittspartiet åpner for å reforhandle eller skrote hele jordbrukets klimaavtale med staten etter at Tine har stanset bruken av metanhemmeren Bovaer.

– Blir det krise og krig, er det ikke symbolske klimakutt som sørger for at vi overlever, sier Frps landbrukspolitiske talsperson Tor André Johnsen til Nationen.

Landbruket har gjennom en avtale med staten forpliktet seg til å kutte 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. Metanhemmere i fôr har vært regnet som et sentralt virkemiddel for å nå målet. Når Tine nå har trukket Bovaer fra bruk, mener Johnsen at avtalen bør revurderes i sin helhet.

– Vi vil gjøre det vi kan for å unngå at landbruket påføres urimelige klimakrav som vil føre til økte kostnader for landbruket og dyrere mat for forbrukeren. Så første prioritet er å reforhandle eller droppe hele klimaavtalen, sier han.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Senterpartiet og KrF har tidligere tatt til orde for reforhandling.

Johnsen støtter også krav om å fjerne tilskuddsvilkåret om metanreduserende fôr fra 2027.

– Jeg har ikke møtt en eneste bonde som er positiv til dette, bortsett fra de som er tillitsvalgte i Bondelaget.

Amerikanske styrker har angrepet en båt som USA mener fraktet narkotika øst i Stillehavet. To personer i båten ble drept og en overlevde, ifølge USA.

Båten fulgte en kjent smuglerrute for narkotika langs den østlige delen av Stillehavet. Angrepet skjedde fredag på ordre fra forsvarsminister Pete Hegseth, fremgår det av en uttalelse fra U.S. Southern Command (Southcom).

– To narkoterrorister ble drept og en overlevde angrepet, skriver Southcom i en uttalelse på X.

Southcom opplyser også at den amerikanske kystvakten ble varslet umiddelbart for å igangsette en søk- og redningsaksjon etter personen som overlevde.

Southcom holder oppsyn med et område som omfatter 31 land i Sør- og Mellom-Amerika samt Karibia.

Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) reagerer sterkt på Donald Trumps utspill om Nato-styrkers innsats i Afghanistan.

– Alle falne, etterlatte og veteraner fortjener å bli omtalt med respekt. Det gjør ikke USAs president i dag, sier forsvarsministeren i en epost til NTB.

Han sier han har stor respekt for den innsatsen Nato-soldatene gjorde i Afghanistan, og at han forstår veldig godt at både de som tjenestegjorde og pårørende blir opprørte av disse uttalelsene.

– De er feil og de er uten respekt for en kollektive innsatsen som ble lagt ned.Han påpeker videre at Danmarks bidrag i Afghanistan var betydelig og at de led store tap, i tillegg til at ti norske soldater døde i Afghanistan.

– Nato-allierte sto i nesten 20 år i Afghanistan. Over 10.000 norske kvinner og menn har tjenestegjort i landet, understreker han.

Det var torsdag at Trump uttalte at han ikke var sikker på om Nato ville støttet USA hvis de ble bedt om det.

– Vi har aldri trengt dem, og vi har aldri bedt dem om noe, sa Trump til Fox News.

– Du vet, de vil si at de sendte noen styrker til Afghanistan, eller hit og dit, og det gjorde de, men de holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene, sa han.

Uttalelsen har vakt reaksjoner blant en rekke Nato-allierte. Blant kritikerne er Storbritannias statsminister Keir Starmer og prins Harry.

Prins Harry går ut mot USAs president Donald Trumps utspill om at Nato-soldater holdt seg unna fronten i Afghanistan.

– Det offeret som britiske soldater gjorde i Afghanistan burde bli snakket om på en sannferdig og respektfull måte, sier prins Harry i en uttalelse.

Prins Harry har selv tjenestegjort i Afghanistan.

Han peker på at den eneste gangen Nato har iverksatt artikkel 5 var i 2001.

– Det betydde at alle allierte nasjoner var forpliktet til å stå ved USAs side i Afghanistan i jakten på hvor felles sikkerhet. De allierte svarte på det kallet, heter det i uttalelsen fra prins Harry.

– Jeg mistet venner der

– Jeg tjenestegjorde der. Jeg fikk venner for livet der. Og jeg mistet venner der. Storbritannia alene mistet 457 personer. Tusenvis av liv ble endret for alltid. Mødre og fedre begravde sine sønner og døtre. Barn ble stående uten en forelder. Familiene måtte gå videre med tapet, sier Harry videre i uttalelsen.

– De ofrene fortjener å bli omtalt på en sannferdig og respektfull måte, mens vi alle fortsetter å stå samlet og være lojale for å forsvare diplomatiet og fred.

Underdrev Nato-innsats

Det var torsdag at Trump uttalte at han ikke var sikker på om Nato ville støttet USA hvis de ble bedt om det.

– Vi har aldri trengt dem, og vi har aldri bedt dem om noe, sa Trump til Fox News.

– Du vet, de vil si at de sendte noen styrker til Afghanistan, eller hit og dit, og det gjorde de, men de holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene, sa han.

Statsministeren reagerer

Uttalelsen har satt sinnene i kok i blant annet Storbritannia, hvor selv statsminister Keir Starmer har gått kraftig ut mot Trump.

– Hadde det vært meg, ville jeg beklaget dette, sier Starmer.

– Jeg synes president Trumps uttalelser er fornærmende og beint fram frastøtende, og jeg er ikke overrasket over at de har forårsaket smerte hos dem som hadde kjære som ble såret eller drept, sier Starmer.

Ved å telle fuglene i hagen i helgen, håper Birdlife Norge på å få bedre kunnskap om bestanden av fugler i Vinter-Norge.

For 19. år på rad arrangeres Hagefugltellingen, en av landets største dugnader for naturmangfold. Ved å telle fuglene som besøker fuglebrettet og fôringsplassen, kan vanlige mennesker hjelpe forskere med å forstå hvordan en rekke bestander av hagefulger utvikler seg.

– Mange arter lever helt på grensa når de overvintrer i Norge, og har derfor stor glede og nytte av godbiter som legges ut i hagene. Generelt er det flere fugler i hagene våre når det er kaldt, enn når plussgradene råder, skriver Birdlife Norge i en pressemelding fredag.

Den årlige tellingen har vist at en rekke arter har økt sin vinterutbredelse. Dette gjelder blant annet spettmeis, kjerbiter, pilfink og stillits. Andre arter som grønnfink og gulspurv og flere meiseslag er i tilbakegang. Det samme gjelder også for den velkjente gråspurven som er i tilbakegang i Norge.

– Hagefugltellingen kan vise til regionale nedganger og den er oppført som nær truet på den norske rødlisten, skriver Birdlife om gråspurven.

Storbritannias statsminister Keir Starmer sier den amerikanske presidentens uttalelse om at Nato-soldater holdt seg unna fronten i Afghanistan, er «frastøtende».

– Hadde det vært meg, ville jeg beklaget dette, sier Starmer.

Han er ikke nådig i kritikken av president Donald Trumps uttalelser om at USAs Nato-allierte sendte noen styrker til Afghanistan som «holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene».

– Jeg synes president Turmps uttalelser er fornærmende og beint fram frastøtende, og jeg er ikke overrasket over at de har forårsaket smerte hos dem som hadde kjære som ble såret eller drept, sier Starmer.

Det var torsdag at Trump uttalte at han ikke var sikker på om Nato ville støttet USA hvis de ble bedt om det.

– Vi har aldri trengt dem, og vi har aldri bedt dem om noe, sa Trump til Fox News.

– Du vet, de vil si at de sendte noen styrker til Afghanistan, eller hit og dit, og det gjorde de, men de holdt seg litt tilbake, litt unna frontlinjene, sa han.

Over 150.000 britiske soldater tjenestegjorde i Afghanistan, og 457 ble drept i kampen mot Taliban etter at Nato støttet USA etter terrorangrepet i New York i 2001.

Også en rekke andre britiske politikere har reagert kraftig på uttalelsene.

En mann i 60-årene er bekreftet omkommet etter en ulykke i forbindelse med trefelling i Kvinesdal.

Nødetatene rykket ut til ulykken fredag ettermiddag, opplyser operasjonsleder Tom Einar Gausdal i politiloggen.

– En mann i 60-årene mistet dessverre livet i forbindelse med trefelling på egen eiendom. Avdøde har kommet i klem under ett større tre, skriver operasjonslederen fredag ettermiddag.

Mannen ble funnet av andre skogsarbeidere som drev skogsarbeid på en annen eiendom like i nærheten og som fikk varslet nødetatene.

– Det ble startet HLR, men livet sto dessverre ikke til å redde. Hendelsen fremstår som en tragisk ulykke, skriver Gausdal.

Pårørende er varslet.

Danske soldater ble i forrige uke sendt til Grønland med skarp ammunisjon og ordre om å gjøre klar til kamp om de ble angrepet, skriver Danmarks Radio DR.

Danske DR baserer sitt oppslag på svenske SVT, som også skriver at Sverige ble bedt om hjelp om det, mot formodning, skulle komme til kamp.

Militæroperasjonen som beredskapsordren dreier seg om, er fortsatt i gang på Grønland med soldater også fra en rekke andre europeiske land.

Siden onsdag i forrige uke er det kontinuerlig fraktet soldater og våpen til Grønland med både militære og sivile fly.

Opprinnelig var militærøvelsen planlagt i flere faser utover året, men etter Donald Trumps trusler ble den brått framskyndet med mer personell som ble sendt raskt av gårde. Soldatene ble også utstyrt med skarp ammunisjon.

Anmodningen til Sverige kom i forrige uke, og på svært kort varsel besluttet den svenske forsvarsledelsen å delta i operasjonen med en håndfull offiserer.

DR Nyheder har forelagt opplysningene for Forsvarsministeriet, men de avslår å kommentere «påstander om innholdet av eventuelle fortrolige dokumenter».

Det var først sist onsdag at Trump gjorde helomvending og sa han ikke ville bruke makt mot Grønland.

Men selv om verken regjeringen eller opposisjonen fant det sannsynlig at USA ville angripe Grønland militært, hadde både de og det danske forsvaret forberedt seg på verst tenkelige scenario.

DR erfarer at det også var utbredt politisk vilje, både blant røde og blå partier, til å ta opp kampen hvis det kom til et amerikansk angrep.

Elvia har feilaktig betalt ut rundt 95 millioner kroner for mye i strømstøtte til studentsamskipnader og studentboliger siden 2021, skriver EnergiWatch.

Nå ber nettselskapet Elvia Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om å slippe å kreve studentene den feilutbetalte støtten tilbake.

– Årsaken til det inntrufne skyldes en feiltolkning av forskriften fra vår side, skriver Elvia til RME i et brev i november, ifølge EnergiWatch.

Ni studentsamskipnader er rammet av feilen, blant dem Studentsamskipnadene i Oslo, Innlandet, Ås, og Østfold. Også Blindern Studenterhjem, Stiftelsen Studiehjem for Unge Piker, og Anker Studentboliger er rammet.

Feiltolket reglene

Under ordningen for boligselskaper mottok de ni kundene rundt 121 millioner kroner i strømstøtte fra desember 2021 til desember 2025. Etter regelverket for husholdninger skulle støtten ifølge RME vært på rundt 26 millioner kroner.

Elvia har tolket reglene slik at studentsamskipnader og studenthybler har vært omfattet av strømstøtteordningen for boligselskap. Men RME har fastslått at studentsamskipnader ikke har rett på verken strømstønad eller norgespris.

Fra 1. desember 2025 får studentsamskipnader og studentboliger støtte gjennom husholdningsordningen, med et tak på 5000 kWh per måned uavhengig av hvor mange hybler som er tilknyttet målepunktet.

– Studentboliger bør inkluderes

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Rotvold mener nettselskapet må ta den feilaktige utbetalingen på egen kappe, og ikke belaste studentsamskipnadene og studentene i Norge.

– Vi mener at regjeringen og energiminister Terje Aasland må sørge for at studentboliger over hele landet får tilgang til strømstøtte og mulighet til å inkluderes i norgespris-ordningen, skriver NSO-lederen i en epost til NTB.