Nyhetsstudio

Israel har iverksatt nye angrep mot Hizbollah-mål i Libanons hovedstad, sier Israels militære (IDF) natt til tirsdag.

– IDF angriper nå Hizbollah-kommandosentraler og våpenlagre i Beirut, heter det i en uttalelse fra militæret.

Hizbollahs TV-stasjon Al-Manar melder også om angrepene i hovedstaden og opplyser at deres kontorer øst i Beirut er truffet.

IDF beordret mandag kveld en evakuering av innbyggere i en rekke landsbyer i det sørlige Libanon som følge av en israelsk operasjon mot Hizbollah-militsen. Også innbyggere i den sørlige delen av hovedstaden Beirut ble bedt om å komme seg unna.

Minst 29 tankskip med norsk tilknytning befinner seg i området rundt Hormuzstredet. Iran truer med å sette skip som forsøker å passere stredet, i brann.

Av de 29 skipene befinner 16 seg ifølge E24 inne i Persiabukta og er dermed innestengt etter at Revolusjonsgarden kunngjorde at Hormuzstredet stenges.

Skipene som E24 har inkludert på sin liste, ligger på begge sider av Hormuzstredet og i den nordlige delen av Arabiahavet. Noen er på vei bort fra området.

Rederiet som har flest skip i området, er Frontline til John Fredriksen med ni tankskip, hvorav tre inne i Persiabukta. Også Odfjell, Nordic American Tankers og BW LPG har skip i området.

Eneste vei ut

Den eneste sjøveien ut av Persiabukta er Hormuzstredet, som Irans revolusjonsgarde mandag erklærte stengt.

Revolusjonsgarden sa den vil sette fyr på ethvert skip som forsøker å passere stredet, og mandag gjorde de alvor av trusselen da de satte et amerikansk-flagget tankskip i brann med to droner.

Store mengder olje og gass fraktes hver dag ut av Persiabukta gjennom Hormuzstredet til markeder over hele verden, og en stans i denne frakten vil føre til dramatisk prisøkning på olje og gass.

Følger tett

Administrerende direktør i Norges Rederiforbund Knut Arild Hareide sier at de følger situasjonen nøye og er i tett kontakt med rederier i regionen. Han sier at Irans trussel viser at skipsfarten kan bli brukt som brikke i et storpolitisk spill.

– Vi ser svært alvorlig på denne type trusler som kommer mot sivil skipsfart. Men det er usikkert om Iran har evne og vilje til å gå til denne type eskalering, sier han.

Hareide understreker at norske rederier gjør kontinuerlige og gode risikovurderinger og er opptatt av å ivareta sikkerheten til mannskapene.

Siden krigen med Iran startet lørdag morgen, er seks amerikanske soldater drept, opplyser USAs sentralkommando.

– Amerikanske styrker har nettopp funnet levningene av to soldater som tidligere var savnet fra et anlegg som ble truffet under Irans første angrep i regionen, skriver sentralkommandoen på X.

Som tidligere skriver sentralkommandoen at kampene fortsetter, og at USA fra offisielt hold ikke kommer til å dele mer informasjon om de drepte før 24 timer etter at de pårørende er varslet.

Tidlig mandag formiddag opplyste hjelpeorganisasjonen Irans Røde Halvmåne at minst 555 mennesker er drept i Iran siden USA og Israel innledet angrepene mot landet lørdag morgen.

Etter at Irans Revolusjonsgarde sa at Hormuzstredet mellom Persiabukta og Indiahavet er stengt, sier det amerikanske militæret at dette ikke stemmer.

En kommandør i Revolusjonsgarden sa mandag at stredet, som er svært viktig for transport av olje, var stengt, og at skip som forsøkte å passere, ville bli stukket i brann.

Beslutningen om å stenge den svært viktige passasjen for oljetrafikk i regionen ble tatt etter at Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei ble drept i et israelsk angrep lørdag.

Ved å stenge Hormuzstredet er det risiko for at en femdel av de globale oljestrømmene stanser opp, og prisene på råolje kan øke kraftig.

Senere på kvelden melder imidlertid amerikanske Fox News at USAs midtøstenkommando sier det viktige farvannet ikke er stengt.

Mandag kveld hadde prisen på amerikansk lettolje steget med godt over 7 prosent til drøye 72 dollar fatet. Nordsjøoljen hadde steget med over 8 prosent og ble omsatt for nærmere 79 dollar.

Den norske krona har styrket seg markant etter krigsutbruddet i Iran og var mandag på sitt sterkeste på tre år.

Det var dramatikk om bord da en powerbank gikk varm og begynte å ryke på et fly fra Oslo til Tromsø 15. februar. Flyet nødlandet på Værnes.

I en rapport omtaler Statens havarikommisjon saken som en «alvorlig luftfartshendelse». Under flygningen oppdaget besetningen røyk bak i flyet, som hadde 180 passasjerer om bord.

«Dette kom fra en sekk som var tatt om bord som håndbagasje til en passasjer og var plassert under setet. Den inneholdt mobiltelefon, batterier og powerbank. I tillegg hadde passasjeren en PC», skriver Havarikommisjonen ifølge iTromsø.

Et overopphetet batteri hadde smeltet hull i sekken og laget svimerker på gulvet, ifølge rapporten. Besetningen brukte brannslukningsapparat mot sekken og batteriet før de la alt i et vannbad.

Kapteinen om bord erklærte deretter nødssituasjon og snudde for å lande på Værnes, skriver Havarikommisjonen. Ifølge rapporten hadde besetningen også utfordringer med passasjeren som eide bagasjen:

«I tillegg til slukkearbeidet måtte besetningen håndtere kraftige protester fra eieren av bagasjen», skriver Havarikommisjonen.

Til tross for at både powerbank og PC ble lagt i vannbad var ikke det nok til å stoppe overopphetingen. Varmen tok seg opp igjen etter først å ha blitt dempet, ifølge rapporten.

Fire personer måtte undersøkes av ambulansepersonell etter å ha blitt eksponert for røyk. Havarikommisjonen jobber videre med saken.

USAs militære sier de har rammet over 1250 mål i Iran i løpet av de første 48 timene av operasjonen mot Iran siden den startet lørdag morgen.

I en separat kunngjøring sier sentralkommandoen også at de har skutt mot og senket elleve iranske skip siden krigen ble innledet.

Den israelske hæren (IDF) sier den har angrepet militære etterretningskontorer i Teheran mandag kveld.

Ifølge den israelske avisa Haaretz har IDF slått til mot «dusinvis av det iranske terrorregimets hovedkvarterer i hjertet av Teheran".

– Disse organene var blant annet ansvarlig for å slå ned på protester mot regimet med voldelige midler og sivile arrestasjoner, sier IDF.

IDF sier de også har angrepet mer enn ti hovedkvarter som tilhører det iranske etterretningsdepartementet – regimets viktigste etterretningsorgan, i tillegg til flere hovedkvarter tilhørende den paramilitære elitestyrken Quds – Revolusjonsgardens utenlandsstyrke.

Mens raketter og droner flyr i alle retninger mellom Iran, Israel og Golfstatene, sier USAs president Donald Trump at krigen kan vare i over en måned, og han utelukker ikke en bakkeoffensiv.

På en pressekonferanse i Det hvite hus mandag – den første pressekonferansen siden USAs og Israels angrep på Iran ble startet lørdag morgen – sa Trump at krigen kan vare i mer enn de fire-fem ukene de har sett for seg.

Trump sa at angrepet først og fremst hadde som mål å stanse Irans atomprogram og et ballistisk rakettprogram han mener vokser hurtig.

Tidligere mandag understreket også forsvarsminister Pete Hegseth at målet er å ødelegge Irans raketter og marine og sørge for at landet ikke skaffer seg atomvåpen.

Han benektet at USA har regimeskifte som mål, trass i at Trump lørdag oppfordret Irans befolkning til å gripe anledningen og ta kontroll etter at Irans øverste leder Ali Khamenei var drept i et rakettangrep. Han avviste også at målet er å bygge demokrati.

– Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv, sa Hegseth.

Nye rakettbølger

Både Israel og Iran varslet mandag at nye bølger med rakett- og droneangrep var iverksatt, og iranske medier meldte at nye typer raketter tas i bruk.

Irans revolusjonsgarde sa at deres mål i Israel inkluderer kontorene til statsminister Benjamin Netanyahu, i tillegg til militærinstallasjoner i Tel Aviv, Haifa og Jerusalem.

Israels militære sa at de hadde innledet en ny bred bølge mot hjertet av Teheran, og kraftige eksplosjoner ble hørt flere steder i byen.

Det ble også hørt nye eksplosjoner i Doha i Qatar, i Dubai og i Bahrains hovedstad Manama, og også i Jerusalem i Israel og i nærheten av flyplassen i Arbil i den kurdiskstyrte delen av Irak, som huser amerikanske soldater, og det ble observert svart røyk fra området ved USAs ambassade i Kuwait.

Hundrevis drept

Iranske Røde Halvmåne opplyste at 555 mennesker var drept i Iran siden krigen startet lørdag morgen.

Lederen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen, Mirjana Spoljaric, advarer mot en større konflikt og gjør det klart at krigen setter sivile liv i stor fare.

At kriger fort blir uoversiktlige, viste seg da Kuwait ved en feiltakelse skjøt ned tre amerikanske jagerfly. Alle flygerne rakk å skyte seg ut og overlevde.

Irans revolusjonsgarde opplyste at de hittil har angrepet 500 mål som knyttes til USA og Israel. Irans utenriksminister sa mandag at Iran ikke nærer noe fiendskap mot Golfstatene, trass i at raketter og droner regnet ned over Golflandenes hovedsteder.

Tankskip i brann

Mandag meldte Revolusjonsgarden at de hadde skutt et amerikansk-flagget tankskip i brann i Hormuzstredet.

Iran opplyste alt lørdag at det trange Hormuzstredet mellom Persiabukta og Indiahavet var sperret, og et stort antall tankskip ligger ankret opp i Persiabukta.

QatarEnergy, en av verdens største naturgassprodusenter, stanser produksjonen av flytende naturgass (LNG) idet konflikten i Midtøsten tilspisser seg.

Stansen i produksjonen skjer etter iranske angrep på anlegg ved to av selskapets viktigste prosessanlegg.

Krigen og stengningen av Hormuzstredet har allerede ført til kraftig økning i både olje- og gassprisen globalt. Prisen på gass steg 50 prosent mandag, og oljeprisen steg 13 prosent.

Libanon dratt inn

Også Libanon er trukket inn i krigen etter at Hizbollah natt til mandag skjøt raketter mot Nord-Israel som gjengjeldelse for Israels drap på Ali Khamenei.

Israel reagerte med å bombe over 70 Hizbollah-mål i Sør-Libanon og Beirut. Minst 52 mennesker er meldt drept og 149 såret i angrepene, mens 28.500 er drevet på flukt, ifølge regjeringens kriseenhet.

Nato-sjefen Mark Rutte gikk mandag ut med full støtte til USAs og Israels krig mot Iran. Han sier angrepene svekker Irans mulighet til å skaffe seg atomvåpen og ballistiske raketter.

Men han gjør det også helt klart at det ikke er aktuelt for forsvarsalliansen å delta i angrepene.

Storbritannias statsminister Keir Starmer kom imidlertid i konflikt med Trump da han sa at Storbritannia ikke vil delta i angrepene mot Iran, og opplyste at de britiske militærbasene på Kypros ikke skal brukes av USAs bombefly.

Søndag sa han imidlertid at han godtok USAs forespørsel om å bruke basene til «spesifikke og begrensede forsvarsformål» i krigen. Samme dag ble basen angrepet med flere iranske droner, og mandag traff en drone en rullebane.

Kaos i luftfarten

Luftrommet over Iran og store deler av Golfområdet er fortsatt stengt, i likhet med de store flyplassene, ikke minst i Dubai, Abu Dhabi, Doha og Tel Aviv.

Titusener av mennesker sitter strandet på flyplassene etter at tallrike flyselskaper innstilte avganger til regionen og de store selskapene Qatar Airways, Emirates og Etihad satte alle fly på bakken.

Passasjerer både i Asia og i Europa har også fått sine flygninger via Doha og Dubai kansellert, og mange ble sittende fast i Dubai og Doha da de mellomlandet natt til lørdag.

Etihad og Emirates klarte imidlertid å få av gårde noen få fly mandag, selv om de understreker at flyplassene fortsatt i prinsippet er stengt.

Mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var nede i en kort periode mandag kveld.

Rundt klokka 19 opplyste dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor til iFinnmark at mobilnettet i store deler av Øst-Finnmark var helt eller delvis nede som følge av et fiberbrudd.

Klokken 19:17 hadde de stort sett har fått løst problemet.

– Heldigvis fikk vi opp bruddet i Hammerfest, slik at det nå bare er fire-fem dekningsstasjoner i Polmak og retning Tana som er ute. Ellers er alt oppe igjen, sier Amundsen.

I slutten av februar førte et brudd i en sjøkabel til problemer for både telefon og internett i Vest-Finnmark. Politiet opplyste da at de rutinemessig startet etterforskning, men at de ikke mistenkte sabotasje eller en villet handling.

Energiminister Terje Aasland (Ap) lover å gjøre alt han kan for å unngå avgiften som kan innebære at norske strøm-milliarder skal finansiere kabler i Europa.

– Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan, sammen med regjeringen, for å forhindre at den typen forslag blir vedtatt, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til Nationen.

De siste dagene har flere reagert på et nytt forslag fra EU om å innføre en avgift på 25 prosent av flaskehalsinntektene, altså profitten nettselskapene får når strøm fraktes mellom områder med ulike strømpriser. I 2025 var Norges flaskehalsinntekter på over 12 milliarder kroner.

Forslaget er del av EUs nettpakke, som fortsatt er til politisk behandling i EU.

– Det er noen punkter jeg er veldig skeptisk til, sier Aasland til Nationen.

Han understreker at det ikke er sikkert at den endelige pakken fra EU kommer til å se ut slik som forslaget som nå er presentert.

– Det at man skal ta 25 prosent av flaskehalsinntektene og fordele til andre prosjekter, tror jeg er et forslag som kommer til å bli krevende å få gjennom for EU-kommisjonen, sier energiministeren.

I Norge brukes deler av de nasjonale flaskehalsinntektene til å redusere nettleien for forbrukere.