Nyhetsstudio

En studie viser at risikoen for spontanabort er større hos kvinner som bruker ADHD-medisin, skriver FHI.

I studien har man undersøkt sammenhengen mellom bruk av ADHD-medisiner og spontanabort, definert som graviditetstap før uke 20, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

Forskere gått gjennom nasjonale registerdata fra Norge blant personer med ADHD i svangerskap. De sammenlignet nær 3000 svangerskap som endte i spontanabort med over 10.000 som resulterte i levende fødsler.

Tidligere forskning viser at 17 av 100 graviditeter ender i spontanabort i den generelle befolkningen.

– Resultater fra denne studien viser at blant kvinner som bruker ADHD-medisiner under graviditet, øker risikoen moderat med opptil ni ytterligere spontanaborter per 100 graviditeter, skriver FHI.

Tallene er justert for faktorer som andre psykiske lidelser og bruk av andre medisiner som kan påvirke risiko for spontanabort.

– ADHD varierer mye fra person til person, og behandlingsvalg bør reflektere dette mangfoldet. Målet med studier som dette, er at kvinner med ADHD kan ta informerte beslutninger med støtte fra helsepersonell, sier Jacqueline Cohen, prosjektleder og seniorforsker ved FHI.

Gradestokken viste aldri under 6,9 grader. Det betyr at natt til mandag var den mildeste desembernatten som er registrert på Blindern siden målingene tok til.

– Blindern har hatt den mildeste desembernatten som er målt. Det ble aldri kaldere enn 6,9 grader (kl. 19). Den gamle rekorden var 6,7 grader 20. desember 2015, forteller klimaforsker Jostein Mamen.

Meteorologisk institutt har målt temperaturer på Blindern siden 1937, skriver de på Yrs nettsider.

Sokndal kommune er rammet av svært høy vannstand og setter krisestab. Det er den andre flommen i kommunen denne måneden.

Natt til mandag har det kommet mye vann, og dette ventes å vedvare.

Allerede mandag morgen var det mye vann i tettstedet Haua, ifølge kommunens tekniske sjef Dagfinn Mydland.

– Lenge siden det har vært så ille, sier han til NRK.

Også 2. desember gikk elven Sokna over breddene, noe som førte til blant annet omfattende trafikale problemer, skrev NRK den gangen. Også flere ganger tidligere har det vært flom i kommunen.

Hydro og utstyrsleverandøren Tess har inngått en avtale verdt opp mot 200 millioner kroner.

Avtalen omfatter leverandørstyrte lagre på Hydros virksomheter i Norge, opplyser Tess i en pressemelding.

Den inkluderer tett oppfølging på Hydros anlegg, og den skal også gi Hydro bedre digital oversikt, sporbarhet og automatiserte prosesser som skal redusere manuelt arbeid, ifølge Tess.

Riksantikvaren går inn for å innlemme sju skipsgravhauger fra vikingtiden i Norges foreløpige liste for verdensarv.

Den faglige anbefalingen blir levert til Klima- og miljødepartementet mandag 15. desember, skriver Riksantikvaren på sine nettsider.

Anbefalingen omfatter skipsgravhaugene på Gjellestad i Østfold, Storhaug i Rogaland, Myklebust i Vestland, Herlagshaugen i Trøndelag og Borrehaugene, Oseberghaugen og Gokstadhaugen i Vestfold.

– Skipsgravhaugene i Norge er uten sidestykke i verden. De sju vi har valgt ut, er de viktigste kulturmiljøene fra vikingtid i Norge, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Den foreløpige listen er en oversikt over kultur- og naturarv som kan ha verdensarvverdi, og som staten vurderer å nominere til UNESCOs verdensarvliste de nærmeste årene.

Det er regjeringen som bestemmer om vikingarven eventuelt skal oppføres på listen, samt om Norge skal gå videre med forslagene på ventelisten og starte en nominasjonsprosess som grunnlag for behandling i Unesco.

Det er til slutt verdensarvkomiteen, som består av 21 statsparter, som bestemmer hvilke nye områder som skal inn på verdensarvlisten. Prosessen tar normalt fem år.

Norge har tidligere forsøkt å nominere vikingarv til Unesco i samarbeid med flere andre land, men forslaget falt i 2015. I etterkant har flere av de andre landene gått videre med sine egne steder, og Danmark lyktes i fjor.

Er du mellom 20 og 35 år? Da kan du være en av dem som er trukket ut til regjeringens skattelotteri og dermed får fradrag på skatten.

Skattekortet for inntektsåret 2026 er klart, opplyser Skatteetaten i en pressemelding.

Alle bør sjekke skattekortet, men er du mellom 20 og 35 år, kan det være en overraskelse til deg der denne gangen.

I år er det lagt inn en liten vri, fordi cirka 100.000 unge er tilfeldig trukket ut til å kunne få et fradrag i arbeidsinntekt over en periode på fem år.

Dette er det såkalte skattelotteriet til finansminister Jens Stoltenberg (Ap), der målet er å se om arbeidsfradrag gjør at unge i denne aldersgruppen motiveres til å jobbe mer.

Hvor mye tjener du?

For å se om du er trukket ut, må du logge inn på Skatteetatens nettsider og sjekke skattekortet ditt.

– Hvis du er blant dem som har blitt trukket ut, kan du se hvordan det påvirker skatten din på Skatteetatens nettsider, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Men selv om man blir trukket ut, er det ikke sikkert at du får lavere skatt, sier hun. Fradraget henger nemlig blant annet sammen med hvor mye du tjener.

Ordningen vil ha betydning for dem som tjener mindre enn 657.500 kroner i året. Arbeidsfradraget er på inntil 125.000 kroner som trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det gjør at skatten kan reduseres med inntil 27.500 kroner per år, går det fram av regjeringens nettsider.

For dem som tjener 345.000 kroner eller mer, trappes imidlertid fradraget gradvis ned.

Fradraget gis dessuten kun på inntekt fra arbeid, ikke på trygd.

Vitenskapelig grunnlag

– Jeg er glad for at vi nå gjennomfører et forsøk med arbeidsfradrag for unge. Det vil gi ny kunnskap om hvordan vi kan få flere i jobb. Det at flere er i arbeid er det viktigste vi gjør for å fremme økonomisk vekst og trygge velferd, sier finansminister Jens Stoltenberg (Ap).

Han påpeker at de som ikke er trukket ut, følger vanlige skatteregler, og at man på den måten får et vitenskapelig grunnlag for å se om flere unge kommer i jobb.

– Nettopp at trekningen er tilfeldig, er nøkkelen til pålitelig kunnskap. Kunnskapen fra forsøket vil gi oss grunnlag for å beslutte om et arbeidsfradrag bør innføres permanent, sier Stoltenberg.

– Vær bevisst

Selv om man ikke kan bli trukket ut til skattelotteriet, er det likevel viktig å sjekke skattekortet.

I skattekortet har Skatteetaten kun laget et anslag på inntekt, formue og andre tall som kan påvirke hva du skal betale i skatt i 2026.

Det kan for eksempel være endringer i lønnsinntekt og gjeldsrenter eller bankinnskudd og gjeld innenlands.

Sjekker du ikke opplysningene, kan du risikere å bli trukket for mye i skatt – altså at du får mindre utbetalt i måneden enn det du skulle hatt.

Eller du kan risikere å betale for lite skatt – og deretter måtte betale en restskatt, den berømmelige baksmellen.

– Mitt råd er at du bør ha et bevisst forhold til skattekortet. Det har stor betydning for økonomien din, men det oppdateres ikke automatisk, for eksempel hvis du får mer i lån, sier skattedirektøren.

Enda en overraskelse

For å sjekke at alt stemmer i skattekortet, logger du deg inn på skatteetaten.no. Etter at du har gjort de nødvendige endringene, lager Skatteetaten et nytt skattekort til deg.

Og etter det trenger du ikke gjøre mer. Arbeidsgiveren din, Nav eller andre henter nemlig skattekortet ditt direkte fra Skatteetaten.

Noe er likevel nytt når man skal inn og sjekke. I år har Skatteetaten endret hvordan skattekortet presenteres. I skattekortet for 2026 er det første gang alle får se dette.

Det nye er at skattekortet nå ligner på oppsettet i skattemeldingen.

– Opplysningene i skattekortet er de samme som før, og skatten blir beregnet på samme måte, men det ser litt annerledes ut. Målet er at det skal bli lettere å få oversikt over din økonomi og gjøre endringer i skattekortet, forteller Schanke Funnemark.

4,4 millioner personer mottar skattekort for 2026. Ifølge Skatteetaten er det stadig flere som åpner skattekortet og sjekker at opplysningene der er riktige.

Siden skattekortet for 2025 ble sendt ut, har mer enn tre millioner vært inne i skattekortet på skatteetaten.no, opplyser etaten.

Torsdag legger Norges Bank fram årets siste vurdering om styringsrenten. Økonomer i landets største banker har svært delte meninger om utfallet.

– Det vil nesten være en tjenesteforsømmelse om ikke Norges Bank kutter renten nå, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til NTB.

Han er i utakt med sine kolleger i flere andre banker, blant annet DNB, der man ikke tror sentralbanksjef Ida Wolden Bache torsdag kommer med noe rentekutt i julegave til alle dem med høye boliglån.

– Norges Bank holder renten i ro på dette møtet, en annen beskjed ville vært oppsiktsvekkende. Trolig vil også planen om å levere ett rentekutt i året være intakt, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til NTB.

– Vi anslår et kutt i styringsrenten til 3,75 prosent i juni, og at Norges Bank deretter lar renten ligge, som følge av gjensidig inflasjon, sier Haugland videre.

Varsler krise i byggebransjen

Andreassen holder likevel på sitt og peker mot signalene i deler av næringslivet, spesielt byggenæringen, som nå står helt i stampe. Han sammenligner situasjonen med hvordan politikerne har håndtert gjengkriminaliteten, som fikk bygge seg opp uten at noen gjorde noe før det ble sent.

– Jeg opplever at politikerne har hatt berøringsangst med å gjøre noe med boligmarkedet. Nå i vinter kommer det til å bli helt krise i byggebransjen. Jeg er ganske sikker på at de kommer til å kutte renten, sier Andreassen.

For to uker siden advarte NHO om at byggenæringen står i en dramatisk svak markedssituasjon, og at den fremdeles venter nedgang.

Norges Bank satte ned renten til 4 prosent i september. Sentralbanksjefen har signalisert at det blir ett rentekutt i året de neste tre årene. Fra forrige pengepolitiske rapport var det ventet at neste, og eneste rentekutt i 2026, ville komme i september neste år. Det ser derimot flere økonomer for seg at kan bli framskyndet.

Tidligere rentekutt

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge peker mot EU og kaller det historisk at Norge nå for første gang på lenge har høyere styringsrente enn alle land vi sammenligner oss med. Likevel venter heller ikke han noen endringer i styringsrenten torsdag – selv om han holder døren på gløtt.

– Det vil være veldig overraskende om det kommer et rentekutt nå, men vi må være åpne for det også. Basert på siste tall vil Norges Bank trolig nedjustere rentebanen, men ikke nok til å kutte renten, sier han i forkant av rentemøtet.

I Handelsbanken vektlegger seniorøkonom Karine Alsvik Nelson at norske bedrifter rapporterer om svakere etterspørsel etter arbeidskraft, og at det er svakere vekstutsikter i næringslivet. Også hun trekker fram bygg- og anleggsbransjen, og at den etterspør mindre arbeidskraft enn tidligere.

– Vi ser nå økt sannsynlighet for tidligere rentekutt en tidligere signalisert. Det er liten tvil om beslutningen på årets siste rentemøte, men vi tror banen vil vise noe tidligere rentekutt enn september, sier Nelson.

Kutt i mars?

Senior makro- og rentestrateg Sara Midtgaard i Nordea deler denne oppfatningen. Hun viser til flere forhold som er endret siden i høst, blant annet at det har vært en svakere utvikling i norsk økonomi enn ventet. Samtidig har kronekursen utviklet seg svakere enn ventet, noe som igjen taler mot at renta skal settes ned.

– Vi skal ikke bli overrasket om Norges Bank nedjusterer rentebanen og sier at rentekuttene kan komme tidligere enn varslet. Vi tror de vil være vage om dette, men at kutt kan komme i juni, og at de heller ikke vil utelukke muligheten for kutt i mars, sier Midtgaard til NTB.

Nordea Markets har så langt ikke endret sine egne renteprognoser, som sier at de ikke tror på noen kutt de neste to årene, ut 2027. Ifølge Midtgaard venter bankens eksperter at aktiviteten i norsk økonomi kan bli bedre enn hva Norges Bank har lagt til grunn, spesielt når det gjelder privat konsum.

Det blir ingen muligheter for MDG-seire i oljepolitikken i budsjettforhandlinger de neste årene. Det slår Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum fast.

– Det er helt uaktuelt å gjøre radikale endringer i oljepolitikken i sene nattetimer på Stortinget, sier Vedum til Nettavisen.

Han viser til at Venstre og SV tidligere har fått gjennomslag i oljepolitikken gjennom budsjettforhandlinger, blant annet ved stans i aktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja og utsettelser i konsesjonsrunder. Ifølge Vedum er dette nå slutt på.

Han sier at om det skal komme endringer må det gjøres i ordentlige og skikkelige former. Da må det komme en petroleumsmelding som sikrer langsiktige og gode rammevilkår.

Vedum avviser også mindre justeringer som kan fremstilles som symbolske seire for MDG eller SV.

– Symbolseire som egentlig ikke betyr noe, kan skape uro. Selv om et gjennomslag ikke gir noen reell endring, framstilles det som en seier. Det kan gå utover tilliten til at Norge har forutsigbare rammevilkår, og det er skummelt, sier Sp-lederen.

Norge skal fortsette å pumpe opp penger så lenge det lar seg gjøre, lover Sp-lederen.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 82,7 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 80,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 51,4 øre, i Nord-Norge blir den 35,01 øre, og i Vest-Norge blir den 76,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest, sørøst og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,25 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 6,2 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 37,9 øre, Sørvest-Norge 35,6 øre, Midt-Norge 38,3 øre og Vest-Norge 41,4 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 71,8 øre per kWh og 12,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 47,5 øre per kWh og 2,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

De nye rutetabellene for 2026 trer nå i kraft i hele Europa, og dermed minsker også togtilbudet fra enkelte togstasjoner.

De nye rutetidene varer fra søndag 14. desember og helt fram til 12. desember 2026, kommer det fram i en pressemelding fra Bane Nor.

– I år har togselskapene søkt om hele 610.000 togavganger – et rekordhøyt antall. Det er et enormt puslespill å få alt til å gå opp, sier Carl Christian Hallingby, leder for årlig kapasitetsfordeling i Bane Nor.

I ruteplanen for 2026  er det noen stopp for enkelte tog. Dette er ifølge Bane Nor slik at togene skal bli mer presise.

Blant annet Svingen holdeplass på Kongsvingerbanen og Steinberg stasjon på Sørlandsbanen mellom Drammen og Hokksund vil få færre stopp. Disse endringene i ruteplanen skal ifølge Bane Nor gi færre forsinkelser på lokaltog, fjerntog og godstog.

Bane Nor har som mål å sikre at ni av ti tog skal være i rute. Med nye analyse- og simuleringsverktøy har de laget en plan som gir bedre flyt i trafikken og færre forsinkelser.

– Vi skal lage en ruteplan som utnytter kapasiteten på jernbanen best mulig, samtidig som vi sørger for at forsinkelser kan hentes inn, sier Jan Harald Dammen, direktør for kapasitetsstyring i Bane Nor.