Nyhetsstudio

En mann i 20-årene er pågrepet etter at en person trolig fikk alvorlige hodeskader etter en voldshendelse i Fredrikstad natt til søndag.

Politiet meldte ved 1-tiden at en person var blitt utsatt for vold på Gressvik i Fredrikstad. Vedkommende ble fraktet med ambulanse til Kalnes sykehus.

– Fornærmede skal ha en hodeskade og det fremstår alvorlig, opplyser Øst politidistrikt.

En lokal mann i 20-årene er pågrepet. Hva som skjedde i forkant av hendelsen er foreløpig ikke kjent.

Nord-Korea avfyrte søndag flere ballistiske missiler mot øst, melder nyhetsbyrået Yonhap. Dette er fjerde gang denne måneden at landet skyter ut missiler.

Det sørkoreanske nyhetsbyrået viser til Sør-Koreas generalstab (JCS) i sin melding. De opplyser at oppskytingene skjedde søndag morgen fra marinebasen Sinpo, en havneby på Nord-Koreas østkyst.

I en uttalelse heter det at de allerede har tatt kontakt med sine allierte, Japan og USA om hendelsen. Ifølge Yonhap skal de ballistiske missilene ha fløyet rundt 140 kilometer.

Også Japans forsvarsdepartement oppdaget oppskytingene. Her heter det at missilene antas å ha landet i farvannene utenfor Nord-Koreas østkyst.

Departementet mener oppskytingene truer regional og internasjonal fred og bryter FNs sikkerhetsråds resolusjoner, som forbyr all ballistisk aktivitet fra Nord-Korea.

Fjerde gang i april

Dette er fjerde gangen Nord-Korea har avfyrt missiler i april.

Senest tirsdag meldte det statlige nyhetsbyrået KCNA at Nord-Korea hadde skutt ut to strategiske kryssermissiler og tre sjømålsmissiler fra en destroyer – blant annet for å teste krigsskipets integrerte våpensystem.

Nord-Koreas leder Kim Jong-un, som skal ha overvåket oppskytingen, skal ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA ha uttalt at Nord-Korea er fult fokusert på «den grenseløse utvidelsen» av atomstyrkene og at Kim har utstedt nye oppgaver for å skjerpe landets kapasitet til atomangrep og hurtigrespons.

– Urovekkende evne til å framstille atomvåpen

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) uttalte forrige uke at Nord-Korea viser en urovekkende og økende evne til å framstille atomvåpen,

IAEA-leder Rafael Grossi sa da at de har observert økende aktivitet ved gjenvinningsanlegget og lettvannsreaktoren i Yongbyon, så vel som fornyet virksomhet ved flere andre anlegg.

Nord-Korea er underlagt FN-sanksjoner for å ha gjennomført sin første prøvesprengning i 2006. Landets myndigheter har sagt at de vil aldri gi fra seg sine atomstridshoder. Inspektører fra IAEA har vært utestengt siden 2009.

Ethvert skip som nærmer seg det stengte Hormuzstredet, kommer til å anses som fiendtlig og bli et mål, sier Irans revolusjonsgarde i en uttalelse.

Hormuzstredet ble igjen stengt av Iran lørdag. Landet begrunner stengingen med at USA fortsatt blokkerer all skipstrafikk til og fra iranske havner og terminaler.

Stredet forblir stengt inntil USAs blokade oppheves, sier Revolusjonsgarden i uttalelsen lørdag kveld.

– Ingen fartøy skal foreta noen bevegelse fra ankerplassen sin i Persiabukta og Omanbukta. Å nærme seg Hormuzstredet vil bli ansett som samarbeid med fienden, og det aktuelle fartøyet vil bli et mål, heter det videre.

Uttalelsen er publisert på Revolusjonsgardens offisielle nettsted Sepah og er gjengitt i iranske medier, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Hormuzstredet ble først så godt som stengt etter at USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar, men skulle åpnes som del av en våpenhvileavtale.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet skulle åpnes for kommersiell ferdsel så lenge våpenhvilen med USA og Israel gjelder.

Før angrepskrigen passerte rundt 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass gjennom stredet, så stengingen har fått store konsekvenser globalt.

En ny dansk studie viser at regn skreller i stykker plastbelegget på vindmøller etter bare få måneder. Og bitene? De havner rett ut i naturen.

Jes Vollertsen, professor ved Aalborg Universitet og forsker på mikroplastutslipp fra vindmøller, mener funnene er alvorlige.

– Jeg hadde ikke forestilt meg at regn kunne gjøre så stor skade. Møllene slås rett og slett i stykker, sier han til TV 2.

Studien viser at det beskyttende belegget på turbinene i et land med moderat regn som Danmark ble fullstendig gjennomhullet på under ett år. Vindmøller roterer mellom 100 og 150 km/t, og selv vanlige regndråper gjør stor skade i den hastigheten.

Ifølge Vollertsen vil situasjonen være enda verre i Norge, som har dobbelt så mye nedbør som Danmark, og der brorparten av vindmøllene er plassert på regnfulle Vestlandet og Midt-Norge.

Studien fant også at rekkefølgen på regnet spiller en stor rolle. Verst er det om kraftig regnskyll etterfølges av en lengre periode med lett regn.

Vollertsen mener møllene bør stanses når det er regnsky på vei.

– Så mister vi kanskje et par timers strømproduksjon, men det er lite sammenlignet med miljøpåvirkningen.

Fornybar Norges bransjedirektør Vegard Pettersen avviser at det er et stort problem, og mener mikroplastdebatten er en avsporing.

– Mikroplast fra vindturbiner er et lite problem sammenlignet med andre kilder, sier han og viser til at vindturbiner står for 280 kilo av de 19.000 tonnene mikroplast som slippes ut på norsk fastland årlig.

Han understreker at det foreligger ingen krav fra myndigheter om å stanse driften når det regner.

Politiet ble lørdag varslet om at en reisende hadde blitt frastjålet en gullklokke i sikkerhetskontrollen på Oslo lufthavn. Tyven ble stanset – i Sverige.

Politiet fikk melding om hendelsen klokken 16. Videoovervåking avslørte at klokken var stjålet av en medflypassasjer.

Siden gjerningspersonen allerede hadde forlatt flyplassen med fly, varslet Øst politidistrikt politiet på Arlanda lufthavn i Stockholm.

– De fikk stanset rett person og fant klokken, skriver operasjonsleder Gisle Lindheim Sveen i politiloggen klokken 19.

Klokken ble levert tilbake til fornærmede, som reiste til samme reisemål med et senere fly.

Øst politidistrikt har opprettet anmeldelse i saken.

Hormuzstredet er på nytt stengt, kunngjorde Iran lørdag formiddag. Minst to skip skal ha blitt beskutt da de forsøkte å passere.

Iran begrunner beslutningen om å på nytt stenge Hormuzstredet med at USA fortsatt blokkerer all skipstrafikk til og fra iranske havner og terminaler.

– Iran har, som tidligere avtalt i forhandlinger, i god tro gått med på slippe et begrenset antall oljetankere og handelsskip gjennom Hormuzstredet. Dessverre fortsetter amerikanerne den såkalte blokaden, heter det i en kunngjøring fra Irans militære overkommando, gjengitt av blant andre Sky News.

– Av den grunn er kontrollen av Hormuzstredet gjenopptatt, og dette strategiske stredet er på nytt under streng ledelse og kontroll av Irans væpnede styrker, heter det videre.

– Blokaden vedvarer

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet ville bli åpnet for kommersiell ferdsel så lenge våpenhvilen med USA og Israel gjelder.

President Donald Trump understreket på sin side at USAs blokade av skipstrafikk til eller fra Iran fortsatt gjelder.

– Havneblokaden kommer til å vedvare med full styrke ettersom den kun gjelder Iran, skrev Trump på Truth Social fredag.

Konvoi passerte

Minst åtte olje- og gasstankere passerte lørdag morgen gjennom Hormuzstredet, før Iran på nytt kunngjorde at det var stengt, viser trafikkdata fra analyseselskapet Kpler.

Ifølge selskapet MarineTraffic, som også overvåker skipstrafikken på verdenshavene, var flere andre tankskip i morgentimene på vei ut av Persiabukta, men gjorde vendereis nær den iranske Larak-øya.

Ble beskutt

Minst to skip ble ifølge maritime kilder beskutt da de lørdag forsøkte å passere gjennom stredet. Det skal ha skjedd nær stredet, nordøst for Oman.

Ifølge kapteinen på det ene skipet, en oljetanker, ble skipet beskutt av to patruljebåter fra den iranske Revolusjonsgarden, opplyser det britiske senteret for maritim handel, United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO).

Både oljetankeren og mannskapet slapp ifølge kapteinen uskadet fra hendelsen, heter det.

Ville forsøke

Det befinner seg rundt 25 skip med norsk tilknytning i Persiabukta, men det er ikke kjent om noen av dem lørdag lyktes med å ta seg gjennom Hormuzstredet.

Det norske rederiet Rederiet BW LPG opplyste i morgentimene at deres skip BW Loyalty var på vei mot Hormuzstredet, etter å ha vært innesperret i Persiabukta i flere uker.

– Vi jobber sammen med mannskapet, indiske myndigheter og andre relevante aktører for å få skipet ut av Persiabukta nå som det ser ut til at det er et vindu hvor sikkerhetsrisikoen er lavere, opplyste administrerende direktør Kristian Sørensen til DN lørdag morgen.

Etter signalene fra iranske myndigheter, stoppet forsøket på å seile ut.

– Vi avventer ny informasjon gitt endringene siste timene. Bildet er uklart for øyeblikket, sa Sørensen til DN lørdag ettermiddag.

Psykologisk problem

– Uten en langsiktig garanti for fri gjennomfart vil ingen fornuftig reder sende et skip til Gulfen, sier shippingekspert Gabriel Fuentes ved Norges Handelshøyskole (NHH) til VG.

– Problemet er at blokkeringen både er fysisk, men også psykologisk, som følge av usikkerheten rundt hvordan partene vil reagere på skipstrafikk gjennom området, sier han.

Rederiforbundets direktør for sikkerhet og beredskap, Audun Halvorsen, er enig.

– Svært omskiftelig

– Dette bekrefter at situasjonen forblir uoversiktlig og svært omskiftelig, sier han til NTB.

– Vi følger situasjonen og er i nær kontakt med rederiene i området. Vår vurdering om at det er all grunn til å vise varsomhet og at det fortsatt er mye som må på plass, står seg fortsatt, sier Halvorsen.

Stengingen av Hormuzstredet har fått store følger ettersom rundt 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass passerte gjennom stredet før USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar.

Helseplattformen har utløst 700 avviksmeldinger på 476 dager ved to sykehus i Trøndelag, viser nye tall. 61 av dem innebar pasientskade eller fare for skade.

Tallene er fra sykehusene i Namsos og Levanger som Namdalsavisa har fått innsyn i.

Siden innføringen av Helseplattformen 1. november 2024 har det vært 61 innrapporterte hendelser med alvorlig pasientrisiko fram til 20. februar i år, i snitt nesten én per uke. Dette gjelder svikt i kritisk informasjonsflyt, medisinering eller dokumentasjon.

Avdelingsoverlege Knut Erik Moen Aune ved Sykehuset Namsos mener tallene bare viser toppen av isfjellet.

– Ansatte opplever at de avvikene de melder, ikke fører til noen forbedringer i selve løsningen.

Han mener forbedringene som skjer, ikke skyldes systemet selv, men at ansatte har funnet måter å bruke det som fungerer bedre.

Gjennomsnittlig ventetid ligger på rundt 76 dager – fortsatt høyere enn før innføringen. Aune mener nivået kun opprettholdes gjennom økt ressursbruk og bemanning.

Fagdirektør Hanne M. Frøyshov i Helse nord-Trøndelag erkjenner at ventetidene fortsatt er høyere enn kravet helseministeren har satt for 2026, men sier at situasjonen bedrer seg.

– For pasienter som har hatt første kontakt og for de som fortsatt venter, har vi nå samme ventetid som i 2023, ett år før innføringen, sier hun til avisen.

Hun avviser at pasientsikkerheten er svekket.

– Ved gjennomgang er det ikke funnet avvik der Helseplattformen direkte har medført alvorlig skade på pasient.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,25 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,35 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn lørdag og 88,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn lørdag og 88,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,16 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.

Maksprisen søndag på 1,35 kroner per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 8,5 øre lavere enn lørdag og 96,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,92 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,35 kroner, dekkes 54,8 øre.

Minsteprisen blir på 1,16 kroner per kWh mellom klokken 18 og 19.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 35,7 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn lørdag og 0,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn lørdag og 0,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 35,7 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 41,8 øre per kWh og snittprisen var 40,1 øre.

Maksprisen søndag på 35,7 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,6 øre høyere enn lørdag og 33,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 53,6 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -26,5 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,45 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,91 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn lørdag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn lørdag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 88,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,13 kroner per kWh og snittprisen var 66,09 øre.

Maksprisen søndag på 1,91 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 6,7 øre lavere enn lørdag og 1,77 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,61 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,91 kroner, dekkes 1,044 kroner.

Minsteprisen blir på 88,7 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.