EØS-landene har redusert etterslepet
EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein sier ja til 65 direktiver og forordninger fra EU. Men de tre omstridte energidirektivene er ikke blant dem.
Vedtakene ble gjort på et møte i EØS-komiteen fredag. Dermed er etterslepet kommet ned i 563 fra en topp på 628 rettsakter.
De nye lovene og reglene omfatter veterinærsektoren, matområdet og transportsektoren.
Blant annet er et direktiv fra 2015 som sikrer utveksling av informasjon over landegrensene når det gjelder overtredelser i veitrafikken, som fartsbøter og manglende betaling av veiavgifter, omsider godkjent.
Energidirektiver
De tre energidirektivene, som førte til at regjeringen sprakk i forrige uke, må imidlertid ligge i køen en stund til.
EU-siden er imidlertid informert om at Norge vil si ja til direktivene. Nå er det opp til Ministerrådet å godkjenne de tilpasningene EØS-landene har fått, før saken går tilbake til godkjenning i EØS-komiteen.
Det vil neppe skje før mot sommeren.
Stor irritasjon
Statsminister Jonas Gahr Støre har imidlertid gjort det klinkende klart at Norge ikke kommer til å si ja til de resterende fem rettsaktene i Ren energi-pakken i denne stortingsperioden – og heller ikke i den neste om Ap fortsetter i regjering til høsten.
Etter det NTB har grunn til å tro, har dette vakt betydelig irritasjon i EU-kommisjonens «energidepartement», DG Energi.
EUs prinsipielle syn er at det skal være like spilleregler på det indre markedet, og at EØS-relevant regelverk skal innlemmes så fort som mulig.
Flom av nye regler
EU har lenge vært kritisk til det høye etterslepet. I fjor høst krøp tallet ned under den magiske streken på 500 rettsakter, men så steg det igjen.
I henhold til EØS-avtalen skal EØS-landene godkjenne EU-regelverk som gjelder det indre markedet så raskt som mulig og helst innen seks måneder.
Nå er en flom av nye rettsakter i vente.
I slutten av februar skal EU legge fram både sin nye Ren industri-pakke, samt den første av flere såkalte omnibus-pakker som går ut på å slanke rapporteringsreglene for næringslivet.
Begge deler kan få stor betydning for Norge.
Netto nullutslipp
Ren industri-pakken hviler også på skuldrene av EU-direktivet om nullutslippsindustri (NZIA) og direktivet om kritiske råvarer (CRMA).
Begge er merket EØS-relevante, men Norge har ennå ikke tatt stilling om man skal si ja til direktivene.
Den eldste rettsakten i køen er fra 2003. Den ble imidlertid heller ikke denne gangen innlemmet.