Nyhetsstudio

Hovedindeksen på Oslo Børs åpnet ned 0,7 prosent tirsdag. Oljeaksjer faller fra start.

Omtrent fem minutter etter åpning på Oslo Børs faller flere oljeaksjer. Equinor-aksjen falt 5 prosent, Vår Energi falt 4 prosent og Aker BP falt 4 prosent.

Oslo S er stengt for togtrafikk som følge av en jordfeil, opplyser Vy. Bane Nor opplyser at de jobber med å rette feilen.

– Du må regne med forsinkelser, og at noen tog kan bli innstilt, skriver de på sine nettsider.

Bane Nor jobber med å rette feilen. De vet ikke hvor lang tid det vil ta.

– Det er mange som reiser med tog i rushtrafikken, så det er dessverre mange som blir rammet, sier pressevakt Stine Smemo Strachan i Bane Nor til NRK.

En jordfeil er en strømlekkasje. Kommer strømmen i kontakt med jordede deler eller i direkte kontakt med en jordleder, kan dette være farlig.

Som del av Natos forsvarsberedskap har alliansen utplassert et Patriot-system i Malatya-provinsen i det sørøstlige Tyrkia.

Bakgrunnen for utplasseringen av luftvernmissilsystemet er Natos behov for å styrke de Nato-alliertes luftforsvar under trusselen fra krigen i nabolandet i Iran.

Radarbasen i Kurecik ble tatt i bruk i 2012 og leverer viktig informasjon til alliansen. Det var denne radarbasen som fanget opp og identifiserte de to iranske ballistiske rakettene som med få dagers mellomrom entret tyrkisk luftrom og som ble skutt ned av Natos luftvern.

I en uttalelse sier Tyrkia at de fortsetter å samarbeide med og evaluere den regionale utviklingen sammen med sine Nato-allierte.

Patriot-systemet er det viktigste luftvernmissilsystemet i en rekke lands forsvar, blant annet i USA.

På grunn av stigende oljepris innfører SAS et midlertidig drivstofftillegg. Det er foreløpig uklart hvor stort dette tillegget er.

Det sier selskapet til bransjenettstedet check-in.dk. Kommunikasjonssjef Øystein Schmidt for SAS i Norge bekrefter at det gjelder også i Norge.

– Selv om vi alltid streber etter å absorbere økte kostnader der det er mulig, krever stigninger av denne størrelsen at vi reagerer for å opprettholde en stabil og pålitelig drift, sier selskapet til bransjemediet.

Ifølge Schmidt har prisen på flydrivstoff i Europa steget til det høyeste nivået siden 2022.

Flere selskaper har økt prisen

Det er fortsatt ikke kjent hvor stort tillegget er for den enkelte billett.

Oljeprisen har steget til værs de siste dagene, og flyselskapene er alltid blant dem som blir hardest rammet i slike situasjoner. Flybensinprisene har nær doblet seg de siste dagene, ifølge Air New Zealand, som er blant de andre selskapene som har økt prisene. Også en rekke andre flyselskaper i Asia og Oseania har økt sine priser eller innført et ekstra drivstofftillegg.

Prisen på olje, og dermed også på flydrivstoff, har steget voldsomt gjennom de siste dagers krig i Midtøsten. 28. februar innledet Israel i samarbeid med USA et omfattende angrep på Iran. Angrepene og motangrepene har fortsatt i lang tid, noe som har skapt forstyrrelser i både oljeproduksjonen og oljedistribusjonen.

Viktig stred

Drøyt 20 prosent av verdens olje passerer gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet. Iranske styrker gjør det nå svært risikabelt å seile gjennom stredet, og det er i praksis sperret. Dermed nådde prisen på et fat råolje opp mot 120 dollar mandag.

Tirsdag har den falt til drøyt 90 dollar fatet, men det er fortsatt en voldsom økning sammenlignet med før krigen. For en drøy måned siden lå prisen på oppunder 70 dollar fatet.

Tollsatser, Kina-konkurranse og Porsche får mye av skylda for at den tyske bilkjempen Volkswagens inntekter etter skatt falt med nær 44 prosent i 2025.

Resultat etter skatt endte på 6,9 milliarder euro (nær 77 milliarder kroner), opplyser bilprodusenten.

Resultatet er det laveste siden 2016 da konsernet tok på seg engangskostnader på flere milliarder euro på grunn av tilbakekallinger og juridiske problemer knyttet til utslippstester for dieselbiler – den såkalte dieselgate.

I årsrapporten framkommer det også at konsernet nå skal kutte 50.000 arbeidsplasser i Tyskland. I 2024 kom Volkswagen og fagforeninger fram til en avtale om å kutte 35.000 arbeidsplasser innen 2030, nå er altså dette tallet kraftig oppjustert. I hovedsak skal disse kuttene foregå i selve Volkswagen-merket, altså ikke hos for eksempel Audi eller Porsche.

Iraks landslagssjef Graham Arnold ber om å få utsatt playoff-finalen som avgjør hvem Norge møter i åpningskampen i fotball-VM.

Etter planen skal Irak spille mot Bolivia eller Surinam i mexicanske Monterrey 31. mars. Vinneren går til VM og slutter seg til en pulje med Norge, Frankrike og Senegal.

Men krigen i Midtøsten har ført til at mange av Iraks spillere og støttepersoner er strandet. Irakisk luftrom er stengt fram til 1. april, og det gjør at Arnolds tropp verken kan samles eller reise.

– Det er stressende. Jeg har hatt mange søvnløse netter hvor jeg har bekymret meg over å få planleggingen riktig, sier Arnold til CNN.

Visumtrøbbel

Australieren sliter med å se hvordan store deler av landslaget skal komme seg ut av Bagdad.

– Omtrent 60 prosent av spillerne mine spiller i Irak, hele støtteapparatet mitt bor i Irak, alt medisinsk personell bor i Qatar, og vi har problemer med å få mexicanske visum akkurat nå, utdyper Arnold.

Iraks fotballforbund har allerede vært nødt til å avlyse en treningssamling i USA. Arnold anmoder Fifa om å ta grep.

– De må åpenbart ta en rask beslutning om dette, for slik situasjonen er nå er det litt urettferdig med tanke på hva vi har måttet gå gjennom.

Vil vente til juni

Landslagssjefen foreslår at Surinam og Bolivia spiller sin semifinalekamp i det interkontinentale omspillet 26. mars, mens finalen utsettes til like før VM starter 11. juni.

– Vinneren blir værende og spiller VM, og taperen reiser hjem. På den måten får vi forberedt oss skikkelig og gjort alt som trengs for å lykkes.

Norges åpningskamp i VM spilles i Boston-forstaden Foxboro 16. juni.

Fallende oljepris og president Donald Trumps uttalelser mandag kveld om at krigen i Iran snart er over, sender en del av Asias børsmarkeder kraftig opp.

Den sørkoreanske Kospi-indeksen steg med hele 5 prosent allerede ved åpning og ble liggende på dette nivået helt til børsen stengte. Den japanske Nikkei-indeksen endte børsdagen med en oppgang på 2,81 prosent.

Den kinesiske Shenzhen-indeksen avsluttet børsdagen med en oppgang på 1,75 prosent, og Hongkongs Hang Seng-indeks endte med en oppgang på 1,8 prosent. Shanghais komposittindeks avsluttet med en oppgang på mer avmålte 0,46 prosent.

Det var først og fremst flyselskapene som hentet inn mye av det tapte under tirsdagens handel på børsene i Asia.

Også alle de tre toneangivende børsene i USA hentet seg inn mandag ettermiddag etter at Donald Trump sa at krigen mot Iran kan nærme seg slutten.

Opplysninger om feil og mangler i oljeindustrien kan i framtiden oftere bli holdt skjult av sikkerhetshensyn, ifølge Havindustritilsynet.

– Ja, det tror jeg vi må svare ja på, sier tilsynssjef Sigve Knudsen i Havindustritilsynet (tidligere Petroleumstilsynet) til Bergens Tidende på spørsmål om det blir mindre åpenhet framover.

Han viser til et mer alvorlig sikkerhetspolitisk bilde.

– Det sikkerhetspolitiske bildet har endret seg dramatisk de siste fem årene. Det gjør at vi kommer i situasjoner hvor vi må ta en avveining. Det kommer i konflikt med åpenhet, sier Knudsen til BT.

Bakgrunnen er blant annet vurderinger fra norske sikkerhetstjenester om at land som Russland kartlegger olje- og gassanlegg i Norge.

Kritiseres

Praksisen møter kritikk. Jussprofessor Christoffer Conrad Eriksen ved Universitetet i Oslo mener økt hemmelighold bør forankres tydeligere.

– Dette er et prinsipielt spørsmål som har betydning for all samfunnskritisk virksomhet. Det ville definitivt vært lurt å forankre dette bedre, sier han.

Også fagforeningen Safe reagerer. Forbundssekretær Idar Martin Herland mener mer hemmelighold kan svekke tilliten i bransjen.

– Dagens regime trenger åpenhet og tillit for å fungere. Jo mer som blir hemmeligholdt, jo mindre blir tilliten, sier han.

Sender spørsmål

Stortingsrepresentant og medlem i energikomiteen Lars Haltbrekken (SV) sender spørsmål til regjeringen om saken. Også han er kritisk til en slik praksis.

– Det har vært flere alvorlige hendelser i oljebransjen hvor årsakene har vært holdt hemmelig. Vi skjønner at den sikkerhetspolitiske situasjonen kan gjøre det nødvendig med økt hemmelighold, men hvor går grensa? I dag ser vi at årsaker som ligger 30 år tilbake i tid holdes hemmelig, det kan neppe være av sikkerhetspolitiske hensyn, sier Haltbrekken til NTB.

Han mener det må være myndighetene og ikke oljeselskapene som skal definere hva som skal holdes hemmelig og ikke.

– Hvis dette overlates til oljeselskapene, frykter vi at hele bransjen blir langt mer preget av hemmelighold, noe som igjen vil gå utover sikkerheten, sier han.

Snittemperaturen i februar endte på 1,49 grader over førindustrielt nivå, så vidt under 1,5-gradersmålet, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus.

Februar 2026 er dermed den femte varmeste februarmåneden som noen gang er registrert på verdensbasis.

Gjennomsnittstemperaturen var på 13,26 grader, noe som er 0,53 grader over nivået for februar i årene 1991–2020.

Det er samtidig 1,49 grader varmere enn anslaget for 1850-1900, som brukes til å definere førindustrielt nivå. Årets andre måned lå dermed så vidt innenfor 1,5-gradersmålet i Parisavtalen.

I januar endte gjennomsnittstemperaturen på 1,47 grader over førindustrielt nivå.

Ujevnt fordelt

Men avviket er ikke jevnt fordelt. I deler av Europa, som de baltiske statene, Skandinavia og det nordvestlige Russland, ble februar blant de tre kaldeste de siste 14 årene, mens temperaturen lå godt over normalen sør og vest i Europa.

Måneden ble også preget av uvanlig mye vått ekstremvær, med kraftige regnskyll og oversvømmelser i både Vest-Europa og Nord-Afrika. Også i Australia, Mosambik og Botswana var det kraftige oversvømmelser.

I Arktis var sjøisen på det tredje laveste nivået som noen gang er registrert i februar. Mengden sjøis er nå 5 prosent under normalen.

Sjø og storm

Gjennomsnittstemperaturen i sjøen fra 60 grader sør til 60 grader nord endte på 20,88 grader i februar, det nest høyeste som noen gang er registrert.

Store temperaturforskjeller mellom områder sentralt og vest i Nord-Atlanteren og områder lenger sør førte trolig til utvikling av stormer som nådde Europa.

Flere flyselskaper øker nå billettprisene etter at krigen i Midtøsten har sendt olje- og drivstoffprisene kraftig opp.

– Dersom konflikten fører til vedvarende høye drivstoffkostnader, kan vi bli nødt til å øke prisene ytterligere og justere rutenettet vårt, opplyser Air New Zealand til Reuters.

Selskapet har allerede satt opp prisene med 10 newzealandske dollar (57 kroner) på innenriksreiser, 20 dollar på kortere utenlandsruter (114 kroner) og 90 dollar (512 kroner) på langdistanseflygninger.

Jetdrivstoffprisen har økt kraftig etter krigsutbruddet. Ifølge Air New Zealand har prisen steget fra rundt 85–90 newzealandske dollar fatet til mellom 150 og 200 dollar de siste dagene.

Usikkerheten gjør at selskapet setter sin økonomiske prognose for 2026 på vent.

Flybransjen er spesielt sårbar for økte drivstoffpriser, som normalt er den nest største kostnaden etter lønn og kan utgjøre opptil en firedel av driftskostnadene.

Krigen mellom USA, Israel og Iran skaper samtidig store forstyrrelser i lufttrafikken. Stengt luftrom i deler av Midtøsten og omdirigering av fly presser kapasiteten og bidrar til høyere billettpriser på enkelte ruter.

Konflikten påvirker også reiselivsbransjen. I Thailand advarer myndighetene om at landet kan miste nesten 600.000 turister dersom krigen varer i mer enn åtte uker.