Nyhetsstudio

De første fire månedene etter innføring av norgespris skjedde det ikke noen stor endring av strømbruken hos husholdningene, viser en undersøkelse.

Kartleggingen er gjort av forskningsinstituttet Norce.

Kritikere fryktet at norgespris skulle føre til at folk brukte mer strøm på de verst tenkelige tidspunktene, noe som ville gi større belastning på kraftnettet.

– Jeg undersøkte om kritikernes antakelser stemte med virkeligheten, men det har aldri skjedd, sier seniorforsker Khem R. Gautam til NRK.

Man så at nordmenn tross norgespris også kuttet forbruket i perioder de tradisjonelt antar er dyre, som typisk er fra klokken 12 til 19 på ettermiddagen.

Likevel forventes det at forbrukernes vaner kan forandre seg over tid.

Kraftanalytiker Tor-Reier Lilleholt i Volue Insight mener det bekrefter at vaner sitter dypt hos folk.

– Vi vil se større utslag når det blir kaldt, mener han, og legger til at fire måneder er for kort tid til å konkludere om folks reelle atferdsendringer.

Norgespris ble innført 1. oktober 2025.

KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.

Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.

Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.

Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.

På Slottsplassen har Forsvarets korps begynt å stille opp, og folk har begynt å strømme til.

Stemningen på stedet beskrives som «andektig» og uvanlig stille, men det er fortsatt god plass bak gjerdene drøyt halvannen time før prosesjonen skal begynne. Det er fra Slottet kong Haralds båre etter hvert skal fraktes gjennom Oslo sentrum til domkirken.

Deler av det enorme blomsterhavet som oppsto foran Slottet etter kong Haralds død 28. august, er ryddet og samlet på ett sted. Noen av tilskuerne har imidlertid med seg blomster, og mange er kledd for anledningen.

De aller fleste som ble drept eller såret av klasebomber i fjor, befant seg i Ukraina. Og det er stort sett sivile som rammes av det svært omstridte våpenet.

Klasebomber tok enten livet av eller såret 1063 personer i 2025, hvorav 927 befant seg i Ukraina, ifølge årsrapporten fra Klasevåpenkoalisjonen (CMC). Det er ett av de høyeste tallene i løpet av et år siden konvensjonen ble inngått i 2008.

I alt 87 prosent av dem som ble rammet av klaseammunisjon i fjor, var sivile.

Det dødelige våpenet, som eksploderer i luften og sprer mindre sprengladninger over et stort område, tok også liv og lemlestet mennesker i en rekke andre land.

Ifølge rapporten ble mennesker rammet både i Afghanistan, Kambodsja, Irak, Laos, Libanon, Myanmar, Russland og Syria.

Det til tross for at 112 av verdens land har forbudt våpenet, deriblant Norge. Målet har vært at våpenet skal bli så uglesett at også de som ikke vil signere Konvensjonen om klaseammunisjon, skulle slutte å bruke det. Men nå ser utviklingen ut til å gå motsatt vei.

Brukt av minst fem land

Rapporten viser at fem land brukte klasevåpen i fjor: Russland, Ukraina, Myanmar, Iran og Thailand. De har også blitt brukt i Mali, men det er ikke bekreftet hvem som står bak.

I fjor ble dessuten en rekke andre land anklaget for bruk av klasevåpen, men CMC har så langt ikke kunnet bekrefte dette. Det gjelder blant annet Israel, Pakistan, USA og Houthi-militsen i Jemen.

Ingen av landene som har brukt eller er anklaget for bruk av klasevåpen, er blant landene som har ratifisert FN-konvensjonen.

Klasevåpen utgjør i likhet med landminer en fare for sivilbefolkningen i lang tid etter at de er brukt. Det skyldes at udetonert sprengstoff kan ligge igjen på bakken for så å bli funnet flere år senere. Innpakningen er ofte fargerik, noe som gjør at de gjerne tiltrekker seg barns oppmerksomhet.

Svekket stigma?

Norge har vært en sterk pådriver for forbudet, og konvensjonen ble signert av 94 land i en høytidelig seremoni i Oslo rådhus 3. desember 2008.

Nå er det imidlertid frykt for at stigmaet som gjør at stater lar være å bruke klasevåpen, svekkes. Det er ett av temaene som skal diskuteres i Laos når det neste uke arrangeres en tredje konferanse for å følge opp forbudet.

Verken Ukraina eller Russland har signert forbudet, og Russland har under krigen både benyttet gamle klasevåpen og utviklet nye. Også Ukraina har ifølge CMC benyttet våpenet under krigen. Landet har fått levert flere runder med klaseammunisjon fra USA, som heller ikke har sluttet seg til avtalen.

I fjor trakk dessuten Litauen seg fra forbudet, som første land noensinne.

Landet har også trukket seg fra FN-konvensjonen mot landminer, og det samme har Polen, Latvia, Estland og Finland gjort. Alle landene begrunner det med frykt for nabolandet Russland.

– En farlig nedoverbakke

– Selvfølgelig har stater rett og suverenitet til å beskytte sine grenser, sier Fahad Amed, juridisk rådgiver i Den internasjonale Røde Kors-komiteen, til nyhetsbyrået AFP.

– Men forbudte våpen er forbudt av en grunn. Og hvis vi begynner å skli nedover den glatte utforbakken ved å si at noen forbudte våpen er vel greit – hvor ender vi da? spør han.

– Kommer det til å bli kjemiske våpen, biologiske våpen eller atomvåpen? Det er en svært farlig utforbakke å bevege seg ut på, fastslår han.

1900 soldater fra Forsvaret skal stå oppstilt som såkalt espalier langs prosesjonsruten for kong Haralds gravferd. Nå er de på plass.

I likhet med kleskoden for militære som deltar i prosesjonen, er flere av de militære kledd i paradeuniform. Andre deltar i vanlig feltuniform.

– Soldater, i dag skal vi vise kong Harald den 5. den siste militære honnør, sa brigader Gyda Ellefsplass Olssen til de frammøtte soldatene før de marsjerte ut i byen.

Hun er kommandant på Akershus festning og har ansvar for Forsvarets bistand under gravferden.

Soldatene marsjerte fra Akershus festning til sine oppsatte plasser på Slottsplassen, ned Karl Johans gate, inn mot Oslo domkirke, og så ned til Akershus festning. Dette er hele prosesjonsruten fra Slottskapellet til kong Haralds endelige hvilested.

I tillegg er en lang rekke soldater med i de såkalte æreskompaniene.

Formasjonen soldatene skal stå oppstilt i under prosesjonen, en ubrutt rekke gatelangs, kalles et espalier.

– Det blir en lang dag. Beveg fingre og tær når dere kan, og pust med magen, la Olssen til.

Først ut av festningen var Hans Majestet Kongens Garde, som slik navnet tilsier får en sentral rolle i kongens gravferd.

Et fat nordsjøolje er omsatt for over 100 dollar for første gang siden juli. På Oslo Børs startet hovedindeksen dagen i pluss.

Oljeprisen passerte 100-dollarsgrensen ved 9.15-tiden onsdag formiddag, men gikk raskt tilbake noen cent og lå dermed igjen like under 100 dollar.

Den første halvtimen etter at Oslo Børs åpnet, var hovedindeksen opp en kvart prosent.

Oljeprisene har økt jevnt i takt med oppblussingen av angrepene mellom USA og Iran de siste ukene. Det siste hoppet onsdag skjer etter omfattende angrep fra jemenittiske opprørere mot en rekke oljeanlegg i Saudi-Arabia.

Det er jevnt tilsig av mennesker til Oslo sentrum i forkant av kong Haralds gravferd, men det er foreløpig ikke lange køer ved innslippspunktene.

– Så langt har det gått bra å slippe folk gjennom innslippspunktene. Vi forventer at det kommer en del mennesker, men det er ikke rapportert om lange køer, sier innsatsleder Tomm Berger i politiet til NTB i 8.30-tiden onsdag morgen.

Berger sier folk virker godt forberedt.

– Det virker som at folk har satt seg inn i det. De som spør, får anvisninger, sier han.

Det begynner å bli godt med folk i sentrum, og flere samler seg foran domkirken.

– Det er jevnt tilsig av mennesker. Vi har ikke hatt noen uønskede hendelser til nå, opplyser innsatslederen.

Ved innslippspunktet i Karl Johans gate møtte NTBs reporter Georg Jansen, som var på vei til jobb.

– Det er bare å stå her da, sier Jansen, som var ved godt mot. Det tok ikke lang tid før køen han sto i, ble sluppet inn.

Ifølge innsatsleder Berger er det vanskelig å anslå hvor det blir mest kø i løpet av dagen.

– Det kommer an på hvor folk ønsker å stå for å se på prosesjonen, hvor de jobber og hvor de skal inn. Vi regner med at alle innslippspunktene blir flittig besøkt. Det er derfor vi har plassert dem slik også. Det er mange muligheter for å slippe omveier, sier han.

Flere er drept i et droneangrep i byen Novorossijsk, opplyser russiske myndigheter. Ifølge ukrainske styrker ble russiske militærfartøy truffet i angrepet.

Fire personer, inkludert ett barn, er drept og 29 såret under et ukrainsk droneangrep mot den russiske byen Novorossijsk. Det skriver guvernøren i den sørlige Krasnodar-regionen, Veniamin Kondratjev, på plattformen Telegram onsdag.

I Ukraina opplyser sjefen for Ukrainas droneforsvar Robert Brovdi onsdag at militærfartøy ble truffet i angrepet, uten å spesifisere hvor mange det er snakk om.

Novorossijsk er jevnlig mål for ukrainske droner, ettersom byen er en stor utskipingshavn for russisk olje, oljeprodukter og korn.

Fire personer, inkludert ett barn, er drept og 29 såret under et ukrainsk droneangrep mot den russiske byen Novorossijskn.

Det skriver guvernør i den sørlige Krasnodar-regionen, Veniamin Kondratjev, på plattformen Telegram onsdag.

Vestlige land som har kuttet hjelpen til Taliban-styrte Afghanistan, refses av Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Denne uken er det 25 år siden de store terrorangrepene i USA, som ble foranledningen til USAs lengste krig noensinne.

Den utspant seg i Afghanistan, hvor Norge og andre Nato-land bisto amerikanske styrker gjennom 20 år. Konflikten endte med seier til islamistiske Taliban – som gjenerobret makten og nå har styrt landet i fem år.

– Det har vært ufattelige lidelser, sier Egeland på telefon fra Afghanistan om landets skjebne siden 2001.

Nektes skolegang

For selv å se Flyktninghjelpens arbeid i Afghanistan er Egeland denne uken på besøk i landet. Han er særlig bekymret for jenters og kvinners situasjon.

– Det er katastrofalt dårlige rettigheter for kvinner, sier han til NTB.

Av alle land i verden er Taliban-styrte Afghanistan det eneste som nekter jenter å ta mer utdanning enn barneskole.

Samtidig refser Egeland Nato-land som har kuttet kraftig i bistanden til Afghanistan.

– De gjør en katastrofal feil ved å radikalt redusere sin bistand samtidig som behovene øker dramatisk for de samme jentene og guttene som de lovet å aldri glemme da de trakk ut soldater og diplomater i 2021.

Han mener det er viktig å si klart ifra til Nato-land som «stakk av fra sitt ansvar».

– Direkte til dem som lider

Egeland er grunnleggende uenig med dem som mener støtte bør holdes tilbake for å vise motstand mot Talibans politikk.

Bistandskuttene har ført til at kvinnelige hjelpearbeidere har fått sparken og jenter ikke engang får gått på barneskole, ifølge generalsekretæren.

– Hjelpen går ikke til Talibankrigerne. De sulter ikke. Hjelpen går direkte til dem som lider og har vært ofre for Taliban og krigen, sier han.

Egeland mener også det er viktig å ha kontakt med Taliban-ledere – noe han har selv. I møter i byen Kandahar har han forsøkt å presse Taliban-representanter og bedt dem holde tidligere løfter om å la jenter gå på videregående skole.

Han understreker at hjelpearbeidet nytter og at Flyktninghjelpen når ut med bistand til alle landets provinser.

Endelig fred

Afghanistan er også rammet av en omfattende sultkrise. En million afghanske barn lider av livstruende underernæring, advarte FN i forrige måned.

– 17 millioner mennesker får for lite mat hver eneste uke, sier Egeland.

Han sier en av årsakene til krisen er Iran-krigen, som har gjort drivstoff og mat mye dyrere. Antall afghanere som får matvarehjelp av hjelpeorganisasjoner, er dessuten kraftig redusert.

Likevel er bildet ikke helsvart. Tross konflikt ved grensen mot Pakistan sier Egeland at det nå er tilnærmet fred i hele landet.

– Det har det knapt vært de siste 50 årene.

Samtidig sier han at Taliban selv hadde skylden for at det var krig i tiårene før de igjen grep makten.