Russland kritiserer utplassering av amerikansk missilsystem i Trøndelag
Det russiske utenriksdepartementet omtaler utplasseringen av et avansert amerikansk missilsystem i Trøndelag som nok en høyst destabiliserende handling fra Nato-land.
Missilsystemet skal ifølge Reuters være i stand til å skyte ut Tomahawk-missiler som kan nå store deler av Russland, inkludert Moskva.
Russisk UD er krass i sin kritikk av USA.
– Slike skritt reduserer sjansen for en konstruktiv dialog om strategiske spørsmål til null, skriver utenriksdepartementet i meldingen.
Departementet advarer videre om at beslutningstakerne i Washington og Oslo ikke bør bli overrasket over at systemet vil få særlig oppmerksomhet fra Russlands militære.
– Dette er enda et skritt i den endeløse rekken av høyst destabiliserende handlinger fra Nato-land, sier talsperson Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet.
I Norge i et par timer
Systemet ble fløyet inn under den norskledede øvelsen «Atlantic City» i månedsskiftet august-september. Systemet var i såkalt øvelsesmodus i Norge i et par timer, men har utover det stått nedpakket i påvente av transport, opplyser talsperson Jonny Karlsen i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NTB.
Systemet har dermed vært i landet i litt over en uke, men kun vært aktivt i et par timer i forbindelse med øvelsen.
– Hensikten var å demonstrere at man hurtig kan mobilisere og fly inn et slikt system hvor det måtte være i verden, skriver Karlsen i en e-post til NTB.
Under øvelsen ble britiske, amerikanske og norske soldater fløyet til øya Jan Mayen sammen med luftvern og missilsystemer.
– Vi øver og trener jevnlig sammen med våre allierte, og da er det heller ikke uvanlig at de allierte tar med seg ulikt utstyr til disse øvelsene, skriver Karlsen.
Øvelsen er en del av Natos Arctic Sentry, som skal demonstrere styrke i nordområdene.
– Oppfattes som provokasjoner
Professor Jo Jakobsen ved NTNU viser til at øvelser i Arktis i praksis alltid vil være rettet mot Russland – og i framtiden også Kina.
– Det meste av slike handlinger vil oppfattes som provokasjoner. Russerne misliker militære øvelser og vil kanskje protestere, men det er en del av hverdagen. Samtidig må vi ta hensyn til signaler som kommer om forhold på Svalbard. Dette er noe Russland har signalisert i lang tid, sier Jakobsen til Adresseavisen.
Rundt 40 flyavganger innstilt onsdag i forbindelse med kong Haralds gravferd
Rundt 40 flyavganger er innstilt onsdag morgen og ettermiddag i forbindelse med kong Haralds gravferd, opplyser Avinor.
– Utover dette forventer vi ingen konsekvenser. Det er da det vil være ekstraordinært volum i forbindelse med ankomst og avreise, sier kommunikasjonsrådgiver Camilla Haugen Walla i Avinor til VG tirsdag morgen.
Passasjerene som er berørt, er kontaktet direkte av flyselskapene.
SAS og Norwegian opplyste mandag at Avinor hadde bedt dem om å redusere flytrafikken onsdag. Flyselskapene har derfor innstilt en rekke flygninger til og fra Oslo lufthavn fra flere av de største byene i landet, deriblant Bergen, Trondheim og Stavanger.
Aksjonister vil stanse bygging på Rikshospitalet og Aker – rettssaken i gang i dag
Byggingen av nye Rikshospitalet og Aker sykehus i Oslo har allerede kostet til sammen 10 milliarder kroner. Aksjonister vil stoppe sykehusplanene og møter staten i tingretten i dag.
Helse sørøst anslår overfor NRK at planlegging og bygging av de to sykehusene allerede har kostet om lag 5 milliarder kroner for hvert av dem.
– Det er litt sent, men bedre sent enn aldri, sier leder for Redd Ullevål sykehus, Lene Haug.
Foreningen har lenge kjempet for å bygge ut Ullevål sykehus framfor nye sykehus på Gaustad og Aker.
De gått til sak mot staten for å få kjent vedtakene om bygging av de to sykehusene ulovlige. Striden dreier seg om planvedtakene som staten fattet i 2022. Oslo bystyre var imot utbyggingen, men ble overkjørt av regjeringen.
Rettssaken startet tirsdag i Oslo tingrett, og skal vare til torsdag.
Aksjonsgruppa mener planene er i strid med EUs plandirektiv. Direktivet slår fast at før man setter i gang store prosjekter, må man utrede hvordan det påvirker miljøet og naboene.
Staten bestrider at de må følge EUs plandirektiv i denne saken.
– Staten mener at et annet direktiv som krever utredning av miljøkonsekvenser, og som heter prosjektdirektivet, gjelder i stedet, sier regjeringsadvokat Ida Thue.
Dersom det faktisk er plandirektivet som skal følges, mener Thue at utredningene som er gjort, uansett oppfyller kravene.
Kystvakten krasjet drone
Statens havarikommisjon melder selv at de undersøker en droneulykke som skjedde i mars i år.
En dronepilot på kystvaktskipet KV Heimdal mistet kontroll over en Skyranger R70-drone under flyging.
KV Heimdal lå til kai ved Harstad da hendelsen skjedde. Etter åtte feilfrie flyginger begynte dronen å akselerere og ikke respondere på den niende flygingen.
Dronen kjørte rett i et bygg under oppføring, krasjet og falt ned, skriver havarikommisjonen.
Skyranger R70 er en fem kilo tung drone som er laget av Flir.
Havarikommisjonen mener at dronen ikke hadde blitt tilstrekkelig testet til å identifisere og korrigere sårbarheter som fantes i området, og mener det må gjennomføres operasjonell testing før de anskaffes.
(Mathias Brandt)
Første veibro mellom Russland og Nord-Korea åpnet
Nord-Korea og Russland har åpnet den første veibroen over grensen. Nordkoreanerne sier den er et konkret tegn på tettere bånd mellom de to landene.
Broen over grenseelva Tumen kommer i tillegg til eksisterende tog- og flyforbindelser. Ifølge Russland er broen bygget for å håndtere en ventet økning i gods- og passasjertrafikken.
– Fullføringen av broen er en betydelig hendelse som gir en dynamikk i det bilaterale samarbeidet, sier den nordkoreanske tjenestemannen Pak Thae-song ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA.
Mandagens åpningsseremoni skjer parallelt med at Russland og Nord-Korea har trappet opp det militære og økonomiske samarbeidet kraftig i årene etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.
– Den første bilruten vil styrke forbindelsen mellom våre to land ytterligere, sa Russlands statsminister i en videohilsen under åpningen.
Video publisert av russiske myndigheter viser lastebiler fra begge sider som krysser broen mens folk på begge sider applauderte.
Deler av Slottsplassen ryddet for blomster
Blomsterhavet foran Slottsbalkongen, som stadig har vokst i omfang etter at kong Harald gikk bort 28. august, er ryddet bort.
Tirsdag morgen, ett døgn før gravferden, var plassen ryddet for blomster, lys og tegninger.
Blomstene ved statuen av Karl Johan og ned slottstrappen er fortsatt der.
Onsdag klokken 12 begynner prosesjonen med kong Haralds båre fra Slottet. På ettermiddagen er det mottakelse på Slottet, der representanter fra det offisielle Norge, utenlandske statsoverhoder, kongelige og familie deltar.
Ved mottakelser på Slottet pleier gjestene å ankomme i bil på Slottsplassen.
Trafikksperringer skaper lange køer inn mot Oslo
Politiet har satt opp sperringer på riksvei 159 som følge av ankomsten til kong Haralds gravferd. Det fører til lange køer i morgentrafikken mot hovedstaden.
– Jeg kan bekrefte at politiet akkurat har iverksatt en sperring på riksvei 159, så nå vil det bli kø. Innsnevringen vil være der gjennom morgenen og formiddagen, så får vi se når den eventuelt oppheves igjen, sier trafikkoperatør Tomas Eriksen hos Vegtrafikksentralen til Romerikes Blad.
Han understreker at sperringen vil merkes godt.
– Det vil naturligvis merkes, da det er mange biler som pleier å kjøre denne veien.
Også på E6 mellom Gardermoen og Oslo er fremkommeligheten svært begrenset tirsdag fra klokken 6 til 20, og onsdag fra klokken 7 til 20.
– Vårt viktigste budskap er at alle må forberede seg på svært krevende trafikkforhold både 8. og 9. september, og følge med på oppdatert trafikkinformasjon. Unngå å kjøre inn mot eller gjennom Oslo dersom du har andre muligheter, sier avdelingsdirektør Anne Grethe Hestenes i Statens vegvesen.
Britisk milliardhjelp til ukrainsk luftvern
Storbritannia lover 100 millioner pund til styrking av det ukrainske luftvernet, inkludert sårt tiltrengte Patriot-missiler.
Beløpet tilsvarer drøyt 1,25 milliarder norske kroner.
Russland har den siste tiden skutt mange ballistiske missiler mot Ukraina. Disse er vanskelig å forsvare seg mot uten amerikanske Patriot-missiler.
I et intervju med CNN sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at landet trenger 5 prosent av USAs beholdning av Patriot-missiler for å komme seg gjennom vinteren – og 10 prosent for å skyte ned alle Russlands ballistiske missiler.
Det danske kongeskipet og flere marinefartøy på vei inn Oslofjorden
En rekke marinefartøy skal tirsdag seile i formasjon inn til Oslo i anledning kong Haralds gravferd.
– En siste honnør til majesteten, omtaler pressevakt Aleksander Hage i Forsvaret anløpet overfor NTB.
Han bekrefter at flere fartøy nå samles til formasjon i Ytre Oslofjord. De kommer til å passere Oscarsborg festning utenfor Drøbak omtrent i 11.30-tiden og anløpe Oslo omtrent klokken 13.30 tirsdag.
Blir til torsdag
Skipene blir liggende hele onsdag og går fra kai igjen torsdag, opplyser Hage.
Styrken ledes av fregatten Fridtjof Nansen og følges av kystvaktskipene Hopen og Nornen, deretter minesveiperen Rauma og korvetten Gnist.
Det har tidligere vært kjent at enkelte skip skulle til Oslo, men det er fortsatt ikke klart om utenlandske marinefartøy skal til hovedstaden under gravferden.
Fartøy som er i operativ tjeneste, fortsetter imidlertid som normalt.
Dannebrog til Oslo
Også det danske kongeskipet Dannebrog er tirsdag morgen i Ytre Oslofjord med kurs mot hovedstaden, viser åpne data fra skipstrafikken.
Det danske kongeparet er ikke om bord, men skal bo på skipet og reise hjem med det etter gravferden, bekrefter det danske kongehuset til VG.
Store deler av den danske kongefamilien skal delta, men dronning Margrethe har måttet melde avbud på grunn av helsen.
Dannebrog forlot Helgoland søndag morgen og har seilt gjennom Kielkanalen. Tirsdag kveld gikk det ut etter et anløp i Frederikshavn og satte kursen nordover.
I 10-tiden tirsdag la også kongeskipet Norge til like ved honnørbryggen foran Oslo rådhus, der det skal ligge gjennom gravferden.
Krise i båtbransjen: – Mer utfordrende enn noen gang
Inntektene til de seks største norske båtbyggerne halverte seg mellom 2022 og 2025, viser en oversikt fra Dagens Næringsliv.
– Vi har ikke tall for hele bransjen, men det er mer utfordrende enn noen gang. Det er til og med tøffere enn under finanskrisen, sier Henrik Askvik til avisen.
Han var styreleder og største eier i Askeladden, som begjærte seg konkurs 1. september.
Selskapet falt fra en inntekt på 337 millioner kroner i 2022 til 52 millioner kroner i 2025. For de seks største merkene er inntektsfallet samlet på 771 millioner kroner i samme periode.
De seks som inngår i DNs kartlegging, er Frydenbø Boats (med merkene Nordkapp og Sting), Askeladden, Ibiza Boats, Goldfish Boat, Cormate og Viknes Båt og Service.
Bransjen peker på lavere salg som grunnen.
– Det handler nok primært om penger. Mens politikerne mener landet vårt går så det suser, er mange forbrukere fortvilet over en stadig tøffere økonomisk situasjon, sier daglig leder Thomas Nicolai Bjønnes i båtbransjeforbundet Norboat.
Grønlandsk nei til EU-medlemskap tross milliardinvestering
EU-kommisjonens leder hadde med seg 200 millioner euro til investeringer på Grønland, men det er ikke snakk om at den danske øya skal bli EU-medlem, ifølge Grønlands regjeringsleder.
Selv om Danmark er med i EU, er ikke Grønland det, etter at øya tok beslutningen om å gå ut av det daværende EF i 1985.
Regjeringsleder Nielsen sier at han ikke ønsker å gjøre om på avgjørelsen fra 1985.
– Grønland har samme holdning som tidligere, og vi har et partnerskap med EU. Det ønsker vi å bygge videre på og gjøre mer strategisk og sterkere, sier han.
– Men et medlemskap er ikke noe som ligger på bordet, legger regjeringslederen til.
Mandag undertegnet EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen og Danmarks statsminister Mette Frederiksen en felles erklæring om utvidet samarbeid. EU vil investere 200 millioner euro – drøyt 2 milliarder kroner – på blant annet satellittdrevet internett, kritiske råvarer og energiprosjekter på Grønland.
Erklæringen utvider samarbeidet sammenlignet med den forrige felles erklæringen fra 2015.