Nyhetsstudio

Norsk Jernbaneforbund og Delta er enige med Vy i årets lønnsoppgjør, mens Norsk Lokomotivførerforbund setter meklingen på pause. Dermed blir det ingen togstreik nå.

Seks timer på overtid ble partene enige i meklingen for konduktører og lokomotivførere.

Norsk Jernbaneforbund (NJF) og Delta er enige med Vy, mens Norsk Lokomotivførerforbund setter meklingen på pause til 17. september.

Dermed kan togene gå som normalt onsdag.

– Vi har fått gjennomslag for vårt viktigste krav, nemlig å sikre at våre medlemmer fortsatt har forutsigbarhet for egen fritid, sier forbundsleder Torfinn Håverstad i NJF.

Delta opplyser at de har fått gjennomslag for viktige krav om forutsigbar arbeidstid og tillegg for ubekvem arbeidstid.

– Jeg er tilfreds med at vi ble enige og unngikk togstreik, sier leder i Delta og YS Spekter, Trond Ellefsen.

Den er blitt markedsført som framtidens rakett; dødelig, langtrekkende og presis. Men da USA brukte våpenet for første gang, skal et stort antall tilfeldige sivile ha blitt drept. Blant dem var en norsk-iraner på pappaperm.

Bak missilet står den amerikanske produsenten Lockheed Martin, som har investert milliarder av dollar i utviklingen av det nye og dødelige våpenet. Det markedsføres som svært effektivt mot mykere mål, og regnes som et alternativ til klasevåpen. Årsaken er at det eksploderer i luften og sprer titusener av metallkuler i alle retninger over et stort område.

Den uavhengige organisasjonen Airwars har konkludert med at det var dette våpenet – kjent under forkortelsen PrSM – som ble brukt mot den søriranske byen Lamerd på Iran-krigens første dag. Rapporten er basert på åpne data, analyser og intervjuer med en rekke våpen- og forsvarseksperter og ble publisert denne uka.

På pappaperm

Lamerd ble 28. februar rammet av tre missiler. Ifølge iranske myndigheter ble 21 sivile drept, deriblant sju barn. Blant ofrene var norsk-iraneren Hamid Amini (46) fra Løren i Oslo. Han var norsk statsborger og hadde siden 2011 jobbet for Det Norske Veritas. Men i februar var han i Iran på pappaperm sammen med kona Zahra Ghaedi og parets sønn, ifølge VG, som har publisert flere videoer fra angrepet og rekonstruert hva som skjedde.

I ettertid har en rekke eksperter konkludert med at det må ha vært Lockheed Martins nye rakett som ble brukt. Det sier både ekspertene som Airwars har snakket med, og to eksperter som har uttalt seg til VG: Seniorforsker Fabian Hoffmann ved Institutt for forsvarsstudier og førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

– Jeg er veldig sikker på at våpenet er et PrSM-missil, sa Hoffmann til avisen i februar.

Ingen militære mål truffet

Missilene eksploderte ifølge analysene over en idrettsarena og to boligområder. Noen av ofrene befant seg ifølge Airwars hele 50 meter fra stedet der eksplosjonene skjedde, og skader er påvist tre ganger så langt unna.

Verken Airwars eller nyhetsbyrået AP har funnet rapporter som tyder på at militære mål ble truffet i angrepet, eller at militært personell ble drept. En bygning som tilhører Revolusjonsgarden, ligger i området, men satellittbilder viser at den er uskadet.

Airwars er de første som dokumenterer hvor stor radius angrepet mot Lamerd hadde, og som også har beregnet den dødelige rekkevidden til våpenet som ble brukt. Dokumentasjonen er verifisert av AP.

Maner til varsomhet

Flere våpeneksperter understreker at PrSM må brukes forsiktig.

– Riktig bruk bør forbeholdes situasjoner med for eksempel store konsentrasjoner av fiendtlig personell med tunge og lett pansrede kjøretøy, sier tidligere Pentagon-rådgiver Wes Bryant til AP.

Også Trevor Ball, en tidligere ekspert på eksplosiver for det amerikanske militæret, maner til varsomhet.

– Den vil drepe folk som befinner seg utenfor boligene sine, og som ikke er beskyttet av vegger, sier han.

En tredje ekspert, Michael Meier, er også svært skeptisk til at raketten ser ut til å være brukt mot sivile områder.

– Det skal godt gjøres å finne en grunn til å bruke PrSM i et tett befolket område, sier Meier, tidligere rådgiver for den amerikanske hæren i krigens folkerett.

Gikk ut av bilen

Norsk-iranske Amini satt i en bil sammen med kona da angrepet rammet. Men han forlot bilen da han hørte den første eksplosjonen, trolig for å sjekke hva det var. Der ble han slått i bakken og ble liggende kritisk såret. Kona har tidligere opplyst at det ene øyet var borte. På sykehuset, der han døde, fant legene flere metallkuler i hodeskallen, skriver VG, som også har tilgang til et CT-bilde som viser en av kulene.

Lockheed Martin har ikke svart på APs forespørsel om en kommentar, og har tidligere ikke villet oppgi hvor bredt nedslagsfelt missilet har.

USA har tidligere skrytt av at det nye missilet er brukt for første gang, og at det skjedde i Iran, men uten å oppgi nøyaktig hvor. Den 4. mars la Sentralkommandoen ut denne meldingen, skrevet av CENTCOM-sjef Brad Cooper.

«For første gang i historien ble langtrekkende Precision Strike Missiles (PrSM) brukt i strid under Operation Epic Fury, som har en enestående evne til å ramme dypt inne på fiendens territorium.»

«Jeg kunne ikke vært stoltere av våre menn og kvinner i uniform som bruker innovasjon til å sette fienden i klemme.»

Da angrepet mot Lamerd etter hvert vekket medienes interesse, fastholdt imidlertid CENTCOM at USA ikke hadde angrepet Lamerd verken med PrSM eller andre våpen 28. februar. I pressemeldingen ble det også fastslått at USA ikke angriper sivile.

Iransk rakett?

I stedet antydet Sentralkommandoens talsperson at det var et iransk kryssermissil av typen Hoveyzeh som ble brukt, og at en overvåkingsvideo tydet på dette.

Men våpeneksperter avviser påstanden og sier at missilet på videoen ikke har en rund motor, slik de iranske rakettene har.

AP har også vært i kontakt med det israelske militæret. De avviser at de angrep mål så langt sør i Iran på krigens første dag. Samtidig peker eksperter på at ingenting tyder på at Israel har missiler som eksploderer midt i luften, slik PrSM gjør.

Lengre rekkevidde

Lockheed Martins nyutviklede missil skal etter planen erstatte de langtrekkende bakke-til-bakke-missilene som USA har brukt i flere tiår, ATACMS.

Ifølge selskapet kan det nye missilet treffe mål 499 kilometer unna, mens ATACMS har en rekkevidde på om lag 300 kilometer.

Airwars' undersøkelser viser at missilet som eksploderte over en idrettsarena i Lamerd, også skadet en skole 170 meter unna.

Airwars fastslår ved hjelp av åpne kilder at en tenåringsjente som spilte volleyball, var blant de drepte. Det var også en kvinne som røykte vannpipe foran huset sitt.

Iranske statlige medier har meldt at sju sivile ble drept i angrepet, hvorav de fleste var barn.

Toåring drept

I en annen eksplosjon, over nabolaget Tal-e Khandagh, har Airwars kunnet fastslå at to år gamle Avina Barzegar var blant de drepte. Hun var ute og lekte i bakgården da missilene rammet, og analysene viser at metallkulen som traff Avina, fløy anslagsvis 50 meter fra eksplosjonsstedet.

Flere land har allerede bestilt det nye missilet, blant annet Storbritannia og Australia. Etter angrepet mot Lamerd har dessuten Pentagon signert en kontrakt på over 4 milliarder dollar med Lockheed Martin for at selskapet skal firedoble produksjonen.

Storbritannia meldte i juni at de har avsatt 130 millioner pund – 1,65 milliarder kroner – til innkjøp av våpenet.

Dette er de viktigste nyhetene fra natt til onsdag 2. september.

USA og Iran trapper opp med angrep i flere land

USA har avsluttet en ny runde med angrep mot iranske militære mål, blant annet luftvernstillinger, radarsystemer og kommunikasjonsanlegg tilhørende Revolusjonsgarden. Iran svarte med ballistiske raketter og droner mot amerikanske mål i Jordan, Bahrain og Irak.

President Donald Trump varslet på Truth Social at Iran vil bli rammet «langt hardere» dersom landet fortsetter gjengjeldelsesangrepene. To amerikanske tjenestemenn sier til Reuters at det foreløpig ikke er meldt om noen drepte eller sårede på amerikansk side.

Iranske myndigheter hevder at amerikanske angrep har rammet sivile mål, blant annet et bryllup nær Hormuzstredet der fem personer skal ha blitt drept. Revolusjonsgarden truer med å stramme grepet om Hormuzstredet, og oljeprisen steg mer enn fire dollar fatet tirsdag.

Skjøt mot politiet under væpnet aksjon i Troms

En velferdssjekk på en privat adresse på Dyrøy i Troms utviklet seg tirsdag til en væpnet politiaksjon etter at politiet ble truet med det som ble oppfattet som et våpen.

Gjerningspersonen løsnet skudd mot politiet, men ingen av mannskapene ble skadet. Vedkommende var isolert inne i et hus og utgjorde ingen fare for allmennheten, opplyser operasjonsleder Eirik Kileng i Troms politidistrikt.

Nærmeste naboer ble evakuert. Politiet fikk bistand fra gisselforhandlere i Sør-Norge, som bidro over telefon, ifølge Nordlys. Aksjonen pågikk fortsatt klokken 1.45 natt til onsdag.

Børsfall i Asia etter amerikanske angrep mot Iran

Børsene i Asia falt kraftig onsdag etter nye amerikanske angrep mot Iran. MSCI-indeksen for Asia og Stillehavsregionen utenom Japan falt 1,5 prosent, Sør-Koreas Kospi var ned over 3 prosent, mens Nikkei falt 2,6 prosent.

Nordsjøolje steg nær 2 prosent til over 96 dollar fatet, en oppgang på rundt 10 prosent denne uken. Uroen har også sendt statsrentene kraftig opp – amerikanske tiårsrenter steg til 4,81 prosent, det høyeste siden 2023.

Bekymringen er at dyrere energi vil holde inflasjonen høy og tvinge sentralbankene til renteøkninger. Markedet priser inn rundt 70 prosent sannsynlighet for at den amerikanske sentralbanken hever styringsrenten på møtet om to uker.

Mekler på overtid - fare for togstreik

Konduktører og lokomotivførere går ut i streik hvis de ikke blir enige med arbeidsgiversiden om arbeidstid og lønn. I natt har meklingen pågått på overtid - og ved 5.30-tiden holdt partene fortsatt på med forhandlinger.

Det er fagforeningene Norsk Lokomotivførerforbund, Norsk Jernbaneforbund og Delta som mekler med Spekter, som representerer togselskapene. Blir de ikke enige, blir i første omgang blir 135 togansatte bli tatt ut i streik.

– Hvis det blir streik, er det mange konduktører og lokførere fra Hamar og Lillehammer som vil streike. Det betyr at det vil gå få eller ingen tog mellom Eidsvoll og Lillehammer, skriver Vy i en pressemelding.

Kreml: Putin, Xi og Trump kan møtes i november

Putin, Xi og Trump kan møtes under Apec-toppmøtet i Kina i november. Det sier Putins utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov til russisk statlig TV.

Apec-toppmøtet holdes i Shenzhen 18. og 19. november. Det hvite hus har foreløpig ikke bekreftet om Trump skal delta. – Vi har ingen kunngjøringer om president Trumps deltakelse på Apec på nåværende tidspunkt, sier talsperson Anna Kelly.

Manchester City hentet Chelsea-stjerne

Den argentinske verdensmesteren Enzo Fernández (25) forlater Chelsea til fordel for Premier League-rival Manchester City. Det ble klart på tampen av overgangsvindets siste dag.

Overgangen skal ha en verdi på 125 millioner pund. Det tilsvarer 1,58 milliarder norske kroner etter dagens kurs - og er en tangering av den største overgangssummen som noen gang er betalt i britisk fotball.

Chelsea på sin side trodde de hadde sikret seg Lamine Camara fra Monaco som erstatter for Fernández, men rett før vinduet stengte trakk Ligue 1-klubben seg fra overgangen. Også Everton måtte se en overgang de trodde var i boks, gå i vasken. Everton var enige med Monaco om en overgang for Folarin Balogun, men spilleren ombestemte seg i tolvte time og ble værende i klubben.

Flertall støtter kjernekraft i Norge

Et flertall av befolkningen er positive til kjernekraft som strømkilde i Norge. På fire år har støtten økt fra 36 til 54 prosent, viser Opinions rapport Forbruker og bærekraft 2026.

Solceller er likevel den klare vinneren, med syv av ti som mener Norge bør øke strømproduksjonen fra solceller. Halvparten støtter havvind, mens kun 33 prosent støtter mer vindkraft på land.

Børsene i Asia falt kraftig onsdag etter nye amerikanske angrep mot Iran, samtidig som oljeprisen og rentene steg.

MSCI-indeksen for Asia og Stillehavsregionen utenom Japan falt 1,5 prosent. Sør-Koreas Kospi-indeks var ned over 3 prosent, mens Nikkei-indeksen i Tokyo falt 2,6 prosent.

Også børsene i Hongkong, Shanghai, Sydney, Singapore og Taipei falt. Teknologiselskaper var blant de største taperne, ettersom høyere renter gjør det dyrere å finansiere investeringer.

Nordsjøolje steg nær 2 prosent til over 96 dollar fatet. Oljeprisen har steget rundt 10 prosent denne uken etter opptrappingen mellom USA og Iran.

Uroen har samtidig sendt statsrentene kraftig opp. Renten på amerikanske tiårige statsobligasjoner steg til 4,81 prosent, det høyeste siden 2023. Japanske tiårsrenter er på sitt høyeste på rundt 30 år, mens britiske 30-årsrenter er på sitt høyeste siden 1998.

Bekymringen er at dyrere energi vil holde inflasjonen høy og tvinge sentralbankene til å sette opp rentene. Markedet priser inn rundt 70 prosent sannsynlighet for at USAs sentralbank hever styringsrenten med 0,25 prosentpoeng på møtet om to uker.

Også Wall Street falt tirsdag. S&P 500 endte ned 0,7 prosent, mens Nasdaq falt 1 prosent.

Fire tank- og bulkskip passerte Hormuzstredet tirsdag, ned fra ti dagen før og godt under gjennomsnittet for de siste ti dagene

Gjennomsnittet har vært rundt 13 fartøy daglig, viser foreløpige data fra skipssporingstjenesten Kpler.

De fire fartøyene var én svært stor råoljetanker, én Panamax-tanker, ett Kamsarmax-bulkskip og én mellomstor tanker.

Tallene kan bli justert fordi enkelte skip slår av transponderne når de seiler gjennom området.

Venezuelas oljeproduksjon kan mer enn dobles i løpet av de neste årene som følge av nye avtaler med amerikanske og andre utenlandske selskaper, sier USAs energiminister Chris Wright.

Wright kom med uttalelsen tirsdag etter å ha landet i Venezuela. Onsdag skal flere energiselskaper etter planen inngå avtaler i Caracas.

Venezuela produserer for tiden rundt 1,1–1,2 millioner fat olje per dag. Produksjonen har økt noe siden amerikanske styrker tok landets daværende president Nicolás Maduro til fange i januar.

– Avtalene som blir undertegnet i morgen, vil føre til at produksjonen mer enn dobles i løpet av de neste årene, sier Wright.

Han er på sitt andre besøk i Venezuela siden Maduro ble tatt til fange.

Landet har verdens største påviste oljereserver, men produksjonen har falt kraftig fra toppen på over 3 millioner fat daglig mot slutten av 1990-tallet. Manglende investeringer, vanstyre og amerikanske sanksjoner har bidratt til nedgangen.

Flere utenlandske energiselskaper, blant dem Chevron, Eni, ONGC og GE Vernova, har den siste tiden forhandlet om nye eller utvidede prosjekter i Venezuela.

Rundt 5000 Dropbox-kontoer ble kompromittert i et dataangrep i august, opplyser selskapet.

Uvedkommende fikk tilgang til kontoer mellom 4. og 21. august. På færre enn en tredel av kontoene fikk hackerne også tilgang til lagrede filer. Angrepet var knyttet til kontoer som var koblet til Lenovo ID uten tofaktorautentisering, ifølge Dropbox.

Selskapet har avsluttet alle innlogginger via Lenovo ID og fjernet koblingen mellom Lenovo ID og Dropbox-kontoer. Brukerne må nå oppgi Dropbox-passord for å logge inn denne veien.

Lenovo sier en eldre integrasjon mellom tjenestene kunne misbrukes til å autentisere enkelte Dropbox-kontoer. Lenovo opplyser at egne kunder ikke ble rammet.

Dropbox har varslet personvernmyndighetene om hendelsen. Dropbox-aksjen falt rundt 2,4 prosent i etterhandelen tirsdag.

Et flertall av befolkningen er positive til kjernekraft som strømkilde her i landet, viser en ny undersøkelse.

I løpet av fire år har støtten økt fra 36 prosent til 54 prosent. Samtidig har andelen som mener at Norge ikke bør satse på kjernekraft, falt fra 30 til 17 prosent, ifølge Opinions rapport Forbruker og bærekraft 2026.

Selv om kjernekraft har sterkest vekst i oppslutning av alle energikildene som måles i undersøkelsen, er det solceller som er den klare vinneren.

Syv av ti mener Norge bør øke strømproduksjonen fra solceller.

Halvparten støtter havvind, mens landvind sliter med oppslutningen. Kun 33 prosent støtter mer vindkraft på land, ned fra 44 prosent i toppåret 2023.

Andelen som støtter ny vannkraft i vernede vassdrag, har falt fra 33 prosent i 2022 til 25 prosent i dag.

Apple har endret navnet på Lake Ontario til «Lake America» for amerikanske brukere av Apples kart etter president Donald Trumps ordre om å gi innsjøen nytt navn.

Apple bekrefter at amerikanske brukere vil få opp «Lake America» etter at navnet ble endret i USAs offisielle register over geografiske navn.

Google gjorde den samme endringen for amerikanske brukere i helgen. I Canada vises fortsatt Lake Ontario, mens brukere utenfor USA og Canada får opp begge navnene.

Trump undertegnet 27. august en presidentordre som endrer navnet på innsjøen i amerikansk føderal bruk. Ordren endrer ikke hva Canada eller internasjonale organer kaller innsjøen. Om lag 52 prosent av Lake Ontario ligger på canadisk side av grensen.

Navneendringen kommer mens forholdet mellom USA og Canada er preget av en tilspisset handelskonflikt. Canadas statsminister Mark Carney har avvist det nye navnet.

En Reuters/Ipsos-måling viser at 63 prosent av amerikanerne er imot navneendringen, mens 14 prosent støtter den.

Trump ga i 2025 Mexicogolfen det amerikanske navnet «Gulf of America». Også da endret både Apple og Google navnene i karttjenestene sine for amerikanske brukere.

Russlands president Vladimir Putin hevder russiske styrker har framgang i Ukraina og sier det er umulig å forhandle med det han kaller «terrorister».

– Jeg er ikke i tvil om at fienden vil bryte sammen, sa Putin på en pressekonferanse etter et toppmøte i Kirgisistan tirsdag.

Han ville ikke si når han tror det vil skje.

Putin hevdet at den russiske framrykningen på slagmarken nå går raskere. Ifølge ham tok russiske styrker 270 kvadratkilometer i Donetsk-regionen i august, og to større grupper ukrainske soldater skal være omringet. Den ene skal bestå av mellom 4500 og 4800 soldater, den andre av opptil 2000. Reuters har ikke kunnet bekrefte opplysningene uavhengig.

Samtidig sa Putin at Moskva er åpen for forhandlinger som tar sikte på å avslutte krigen, framfor bare å fryse den. Han gjentok at Russland er villig til å snakke med utsendinger fra USAs president Donald Trump.

– Hvis noen gir, eller kan gi, et konkret bidrag til denne prosessen, er vi helt for det, sa Putin.

– Det eneste vi ønsker å unngå, er at prosessen står og stamper uten mening. Men dersom noen er i stand til å tilføre noe positivt til disse forhandlingene – som etter vår forståelse for tiden er noe fastlåste – er vi generelt sett ikke imot det, fortsatte han.

Drivstoffmangel

Putin erkjente også at ukrainske droneangrep har skadet russiske oljeraffinerier. Angrepene har ført til omfattende drivstoffmangel i Russland, ifølge Reuters. Putin hevdet at beskyttelsen av raffineriene er blitt bedre, og at «vi bare har 10 prosent av raffineriene igjen å reparere».

Han gikk dessuten hardt ut mot Tyskland etter at den tyske regjeringen tirsdag anklaget Russland for å stå bak et forsøk på droneangrep mot Leipzig lufthavn i august.

Putin hevdet at regjeringen til statsminister Friedrich Merz forsøker å avlede oppmerksomheten fra innenrikspolitiske problemer og synkende oppslutning. Han anklaget også Tyskland for å ha plantet bevis for å gi Russland skylden for dronehendelsen, uten å legge fram noe grunnlag for anklagen.

Russland fortsetter framrykningen mot byene Slavjansk og Kramatorsk, ifølge Putin. Han sa samtidig at russiske styrker forbereder omfattende angrep mot ukrainsk energiinfrastruktur.

– Statsterrorisme

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarte tirsdag flyselskaper og passasjerer om at russisk luftrom vil være «fullstendig usikkert» og fylt med ukrainske droner så lenge krigen varer.

Putin kalte uttalelsen «statsterrorisme» og sa at Russland vil finne en måte å svare på dersom det skjer.

Han omtalte videre Ukrainas ledelse som «terrorister» og sa at Russland ikke kan forhandle med dem. Samtidig sa Putin at Moskva er åpen for konkrete samtaler om en løsning på krigen dersom det oppstår ny framdrift i de diplomatiske forsøkene.

Rykter om at Russland kan bli nødt til å gjennomføre en ny mobilisering, avviste Putin som «rent nonsens».