Nyhetsstudio

Etter 140 års felles drift splitter Grieg-familien eierskapet i Grieg Gruppen for å skape et mer spisset eierskap.

Tre av familiegrenene beholder Grieg Gruppen med shipping, kapital og rådgivning. Familiegrenen Willumsen Grieg overtar eierskapet i Grieg Seafood og danner et nytt familieselskap, der det belgiske investeringsselskapet Ackermans & van Haaren kommer inn som medeier.

Familien, som i dag teller 17 aksjonærer på tvers av fjerde og femte generasjon, fortsetter likevel samarbeidet om hovedkvarteret Grieg Gaarden i Bergen og den veldedige stiftelsen Grieg Foundation.

Familien skriver i en pressemelding at de i lengre tid har vurdert hvordan man skal ta eierskapet videre i de neste generasjonene.

-Den endelige beslutningen om å dele Grieg Maturitas er i stor grad basert på at vi er aksjonærer med ulike interesser og kompetanser. Delingen sikrer et mer fokusert eierskap, som vi mener er til det beste for våre selskapers videre utvikling, skriver familien.

I juli kom meldingen om at BP solgte sin andel av det canadiske Bay du Nord-feltet til Equinor, som nå står igjen med 100 prosent eierandel.

Philippe Mathieu, konserndirektør for leting og produksjon internasjonalt i Equinor, sier til TU at BP prioriterte andre investeringer, og ga sin andel til Equinor.

– Så nå jobber vi med å finne en ny partner, sier han.

Selskapet har planer om å ta en investeringsbeslutning tidlig neste år, men det forutsetter at de har en ny partner på plass.

– Vi tar ikke en FID (investeringsbeslutning) med 100 prosent eierandel, understreker Mathieu.

– Interessant prosjekt

Han har tro på at det skal gå greit, og peker på at prosjektet ligger i et OECD-land, og at de har god støtte til prosjektet fra både lokale og føderale myndigheter. Oljen er i tillegg av god kvalitet, og befinner seg i et område som ikke har den geopolitiske eksponeringen som er andre steder.

– Det burde være et interessant prosjekt, poengterer konserndirektøren, og regner med de vil kunne få inn en ny partner i løpet av året.

Prosjektet inngikk tidligere i år en avtale med Newfoundland og Labrador, om det økonomiske rammeverket og lokale forpliktelser for oljeselskapet, som lokal sysselsetting, leverandørdeltakelse og produksjon og drift i provinsen gjennom prosjektets levetid.

I tillegg har canadiske myndigheter sagt seg villige til å ta en regning på omkring 1 milliard canadiske dollar, eller snaue syv milliarder kroner, for prosjektet.

Det er tatt konseptvalg for feltet, og fremover gjenstår det å modne den økonomiske siden av prosjektet.

500 kilometer fra land

Equinors Bay du Nord-felt ligger nesten 270 nautiske mil, eller 500 kilometer, utenfor kysten av Canada, nordøst for St. John's i provinsen Newfoundland og Labrador. Feltet inneholder omkring 400 millioner fat med olje.

Planlagt oppstart er i 2031, og utbyggingen er ventet å koste 14 milliarder canadiske dollar, som tilsvarer 95,6 milliarder kroner.

Bay du Nord vil bli den første utbyggingen i Flemish Pass-bassenget, og den første i Canada på så dypt vann. Equinor beskriver selv forholdene i området som tøffe. Feltet er planlagt bygget ut med havbunnsrammer og et flytende produksjonsskip.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) takker «hele landets bestefar» i en uttalelse etter kong Haralds død.

Pressemeldingen ble publisert på regjeringens nettsider.

Aukrust viser spesielt til én dag:

– På minneseremonien etter 22. juli sa kongen med gråt i stemmen; «Som far, bestefar og ektefelle kan jeg bare ane noe av deres smerte. Som landets konge føler jeg med hver og en av dere.»

– I dag er det hver og en av oss som gråter for kongen vår. Takk til hele landets bestefar.

Han avslutter:

– Takk for et liv på vakt for Norge.

Fisket på Island er i stor grad overtatt av en håndfull selskaper. På toppen sitter styrtrike eiere som gjør alt de kan for å holde Island utenfor EU, mener professor.

Fisken er Islands olje.

Hva som kan skje med sagaøyas kanskje mest verdifulle ressurs i tilfelle et EU-medlemskap, er avgjørende i lørdagens folkeavstemning om Island skal gjenoppta forhandlingene med EU eller ei.

En morgen i grålysningen står Jonas Henningsson og losser fisk på kaia i Thorlakshöfn. Sammen med broren driver han en fiskebåt med en kvote på 12.000 tonn.

Båten er den siste i sitt slag i fiskeværet; alle de andre er blitt kjøpt opp av store fiskerederier.

– Jeg får forespørsler hver dag. Men vi selger ikke båten, vi tjener godt på fisken, sier han.

– Overtatt politikken

– Jeg kaller dem oligarker. For det er det de er, sier økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason til NTB.

Ifølge Gylfason har Islands kvotesystem gjort det mulig å bli steinrik på fisk. Systemet ble innført etter de såkalte torskekrigene på 1950-, 60- og 70-tallet, som til slutt resulterte i en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.

I dag står fisk for om lag 40 prosent av Islands utenlandseksport, ifølge organisasjonen Fisheries Iceland (SFS). Til sammenligning utgjør fisk 6 prosent av den norske eksporten.

– Fisken har gjort dem som eier kvoter, svært rike. Og etter hvert har de overtatt politikken her på Island. I dag er det ingen politiker som tør å endre på systemet, sier Gylfason.

Han mener at både fiskeriorganisasjonene og mange politikere på høyresiden er i lomma på fiskeoligarkene.

– Et EU-medlemskap vil true privilegiene til denne gruppa, påpeker han.

NTB har kontaktet eierne til flere av de større fiskeribedriftene, som Brim og Samherji, for å høre deres side av saken. Men ingen har svart.

– Kan miste kontroll

Fiskeriorganisasjonen SFS fronter derimot et nei-budskap både høyt og lavt.

De frykter at et EU-medlemskap vil føre til tap av både kvoter og arbeidsplasser.

– Dersom vi blir med i EU, risikerer vi å miste kontrollen over fisken, skriver SFS i en epost til NTB .

I tillegg frykter de at Island vil måtte fjerne forbudet mot utenlandske investeringer i fiskeindustrien . I dag kan utlendinger eie maks 5 prosent.

En gruppe jussprofessorer ved universitetet i Reykjavik har på sin side konkludert med at rettighetene til fisken i islandske farvann ikke vil bli påvirket av et EU-medlemskap. EUs felles fiskeripolitikk (CFP) har nemlig som prinsipp at kvoter innenfor 12-milsgrensen skal fordeles ut fra historisk hevd.

Men det argumentet faller som en død fisk til jorden for Jonas Henningsson i Thorlakshöfn. For i EU-saken står han på samme side som resten av Fiske-Island.

– Det blir nei fra meg, slår han fast.

– Pøser inn penger

Gylfason beskylder også fiskekaksene for nærmest å ha stjålet EU-avstemningen – gjennom å pøse penger inn i nei-bevegelsen.

Det gjør også andre NTB har snakket med.

– De har tre ganger så mye å rutte med enn vi har, sukker en valgkampmedarbeider på ja-siden til NTB.

Det avviser nei-general Halldór Benjamín Thorbergsson, som leder organisasjonen Afram Island (Fremad Island).

– Vi mener at den andre siden har mer penger enn oss, sier han til NTB. Men hvor mye de har fått i støtte og fra hvem, vil han ikke ut med.

Redningsmannskaper har evakuert 555 strandede turister fra det jordskredrammede grenseområdet mellom Nepal og Tibet, ifølge statlige kinesiske medier.

Totalt skal 499 lokale innbyggere og 555 turister ha blitt transportert ut av katastrofeområdet. Det er ikke kjent hvilke nasjonaliteter turistene hadde, opplyste den statlige kringkasteren CCTV fredag morgen.

I underkant av 1500 personer er meldt savnet etter jordskredet og den påfølgende flommen onsdag. Naturkatastrofen har hittil har krevd minst 160 liv.

Årsaken til skredet var etter alt å dømme at en enorm isblokk løsnet og falt tusenvis av meter. Begge land mener flommen ble utløst av at isbrekollapsen sendte is, stein, gjørme og masser ut i elveløpene i fjellene.

Det er ventet at nok en flom kan ramme området innen kort tid, melder lokale myndigheter.

Venezuela ser på muligheten for å melde seg ut av Opec, ifølge kilder som Bloomberg har snakket med.

En utmeldelse skal ha vært tema i samtaler med amerikanske tjenestemenn, men noen endelig beslutning er foreløpig ikke tatt, skriver nyhetsbyrået.

Trump-administrasjonens voksende kontroll gjenspeiles også i de amerikanske samtalene med Venezuelas ledere om å ta en betydelig eierandel i landets oljefelter.

Venezuela var med på å grunnlegge oljeorganisasjonen Opec i 1960.

Ifølge Bloomberg vil en utmeldelse fra Venezuela svekke tilliten til Opecs evne til samhold og prisregulering i oljemarkedet enda mer. Særlig etter at De forente arabiske emirater kunngjorde sin utmeldelse i april.

Verken talspersoner fra Det hvite hus eller Venezuelas informasjonsdepartement har kommentert saken.

USAs president Donald Trump avviste overfor nettavisen Axios at Washington er bekymret for at Russland kan komme til å angripe Nato-land.

Trump sa i et telefonintervju med nettavisen at han har hatt «gode samtaler» med Russlands president Vladimir Putin.

– Han kommer ikke til å angripe Nato-territorium, sa Trump.

Meldingen kommer etter at CIA-direktør John Ratcliffe la et overraskende besøk til Moskva denne uken.

Ifølge den amerikanske tv-kanalen CNBC skal Ratcliffe ha reist til Russland nettopp for å advare Putin om ikke å eskalere krigen vestover.

Ifølge Trump var besøket derimot «ren rutine», skriver Ritzau.

Frykten for at Ukraina-krigen skal eskalere vestover kommer i kjølvannet av at både Russland og Ukraina har trappet opp bruken av langtrekkende drone- og missilangrep den siste tiden.

Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.

– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.

Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.

Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.

Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.

– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.

Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.

– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.

Russland kan komme til å angripe britiske mål som svar på at landet forsyner Ukraina med avanserte britiske missiler.

Det sier det russiske utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova.

– Vi har gjentatte ganger advart om at britiske militærmål både i og utenfor Ukraina kan bli angrepsmål som svar på ukrainske angrep med britiske våpen, sier hun.

Storbritannia åpnet tidligere i uka for å gi Ukraina tilgang på hemmeligstemplet teknologi, slik at landet kan starte egen produksjon av langtrekkende kryssermissiler av typen Storm Shadow.

– Ett steg unna

Ifølge Zakharova er London nå «ett steg unna» å bli medskyldige i «terrorisme» mot russiske sivile, som ifølge henne kan få «katastrofale følger» for britene.

– Det britiske lederskapet bør nøye analysere situasjonen og umiddelbart og på utvetydig vis forlate den fiendtlige og aggressive linjen, fortsetter hun.

– Den kan få konflikten til å eskalere til et helt nytt nivå, sa Zakharova.

– Leker med ilden

Frankrike har alt gitt Ukraina lisens til å produsere de britisk-franske Storm Shadow-missilene og leker derfor også med ilden, advarer hun.

Storm Shadow-missilene har en oppgitt rekkevidde på 550 kilometer og kan dermed nå mål langt inne i Russland.

Ukraina har fått mange slike missiler fra Frankrike og Storbritannia i løpet av krigen, og en rekke russiske skip er senket ved hjelp av dem.