Amerikansk selskap får nei fra Grønland – må utsette oljeboring
Et amerikansk selskap som vil lete etter olje på Grønland, får tommel ned fra myndighetene på øya i denne omgang.
– Den nødvendige myndighetsprosessen kan ikke avsluttes, og de nødvendige godkjenningene kan derfor ikke foreligge innen den planlagte borestarten, står det i en pressemelding fra Grønlands regjering.
Planene til selskapet Greenland Energy, som samarbeider med det britiske selskapet 80 Mile, må dermed utsettes.
Ifølge den britiske avisa The Guardian planla Greenland Energy å begynne prøveboring i Øst-Grønland om bare noen uker. Selskapet sier nå at de vil rette seg etter beskjeden fra grønlandske myndigheter.
– Vi vil bruke denne tiden til å jobbe videre med planene våre og styrke relasjonene til lokalsamfunn, strategiske partnere og relevante myndigheter, sier selskapets toppsjef Robert Price, ifølge The Guardian.
I slutten av juli skrev det danske mediet Danwatch at Greenland Energy hadde satt utstyr i land på Grønland uten tillatelse. Selskapet har flere ansatte med forbindelser til USAs president Donald Trump, som gjentatte ganger har sagt at Grønland bør løsrives fra Danmark og kontrolleres av USA.
Myndighetene på Grønland skal nå vurdere om de kan godkjenne planene om oljeleting i et vernet våtmarksområde med sjeldne fuglearter og moskusokser. Blir det noe av prøveboringen, blir det trolig tidligst neste år.
Ifølge The Guardian falt Greenland Energy-aksjen kraftig onsdag, da utsettelsen av planene om prøveboring ble kjent.
USA sender nytt hangarskip til Midtøsten – avløser omstridt skip
USA forbereder seg på å sende hangarskipet USS George Washington til Midtøsten, skriver Wall Street Journal.
Skipet skal avløse USS Abraham Lincoln, som har vært utplassert i Midtøsten siden januar, melder Wall Street Journal, som siterer ikke navngitte amerikanske tjenestepersoner.
USS Abraham Lincoln ble først utplassert i november, før det ble omdirigert til Midtøsten i forkant av USAs krig mot Iran. Hangarskipet og flyene om bord spilte en sentral rolle i det amerikanske bombetoktet Operation Epic Fury, og skipet har siden deltatt i USAs blokade av iranske havner.
200 dager på havet
Lincoln-skipet har vært utstasjonert i mer enn 250 dager og har ikke lagt til kai på 200 dager, ifølge den demokratiske senatoren Richard Blumenthal.
Blumenthal kommer med hard kritikk av USAs forsvarsdepartement over den lange perioden skipet har vært på havet og nevner en rekke forhold som skal ha preget mannskapet på Abraham Lincoln.
I et brev til forsvarsminister Pete Hegseth og fungerende marineminister Hung Cao skriver han at det har kommet omfattende meldinger om mangel på grunnleggende forsyninger, forurenset drikkevann, problemer med røranlegg, forverret psykisk helse for mannskapet, sikkerhetsbekymringer på dekk og forstyrrelser i postsystemet.
Sistnevnte skal ha ført til at mange såkalte omsorgspakker på vei til skipet har gått tapt under transport i månedsvis.
Avviser kritikken
Hegseth kaller rapportene om dårlige forhold om bord på Abraham Lincoln for «fullstendig feilframstilt» og sier at forsvarsdepartementet sørger for at alle skip får alt av forsyninger som trengs.
– Noen utstasjoneringer er lengre enn andre, og jeg har mer respekt og takknemlighet for disse sjøfolkene enn noen andre, uttalte Hegseth til journalister under et besøk til Panama torsdag.
Vedum ber Søreide snu: Det er dieselkrise
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum appellerer til Høyre om å likevel bli med på å forlenge avgiftskutt for diesel.
Uten avgiftskuttene ville gjennomsnittsprisen for diesel vært høyere så langt i august enn i mars, sier Vedum.
Nå ber han Høyre-leder Ine Eriksen Søreide om å snu.
I mars gikk Sp, Høyre, KrF og Frp sammen om å kutte i drivstoffavgiftene fram til 1. september. Høyre har nå satt foten ned for å forlenge avgiftskuttet.
– Prissmell kommer
Søreide mener en bedre løsning vil være lavere skatter. Bare i en krisesituasjon vil det være aktuelt å støtte et nytt avgiftskutt, har hun understreket.
Dette er uforståelig, mener Vedum.
– Høyres leder sier det er forskjell på «hverdag» og krise. Om markedsprisen på diesel holder seg på dagens nivå, vil folk og næringsliv få en skikkelig prissmell om drøye to uker. Dette rammer vanlige folk og dem som holder hele Norge i gang fra anleggsmaskinen, fiskebåten, lastebilen og traktoren, sier Vedum.
– Høyere snittpris
Nettsiden bensinpris.net er en god indikasjon på hvor prisnivået ligger. Ifølge nettsiden ville gjennomsnittsprisen for diesel uten avgiftskutt vært 27,50 kroner per liter så langt i august. I mars var snittprisen 24,71 kroner per liter.
Nettsiden har prisinformasjon fra drivstoffstasjoner i de store byene, og statistikken er basert på frivillige brukertips.
– I mars sa Høyre at det var krise, da ble gjennomsnittsprisen for diesel 24,71 kroner. Hvordan kan Høyre da mene at 27,50 kroner er hverdag? Høyres argumentasjon henger ikke på grep. Har de i det hele tatt sett på prisene da de tok avgjørelsen om å gå imot avgiftsøkningene? sier Vedum.
Passasjertog sporet av og veltet i Sør-England
Et tog har sporet av nær Lewes togstasjon i Sør-England.
– Jeg er dypt bekymret over meldingene om en avsporing med et Southern-tog, skriver Storbritannia samferdselsminister Heidi Alexander på X.
Bilder i sosiale medier viser minst to vogner liggende på siden med redningsarbeidere og andre stående oppå toget.
Så langt er ingen meldt skadet.
Båtulykken i Sverige: Ber om forlenget varetekt for kapteinen
Svensk påtalemyndighet ber om forlenget varetekt for kapteinen av lasteskipet Misje Verde, som kolliderte med en fritidsbåt med en familie om bord i slutten av juli.
Ny frist for tiltale er begjært til 28. august, opplyser påtalemyndigheten.
– Mistankene om straffbare forhold mot både kaptein og los består. Jeg vurderer at fjorten dager vil være nok til å få politietterforskningen ferdig slik at jeg kan ta stilling til tiltale da, sier statsadvokat James von Reis.
Kapteinen på det norske skipet ble varetektsfengslet søndag 2. august. Han er mistenkt for uaktsom forvoldelse av andres død. Båtkapteinen har russisk statsborgerskap, har administrerende direktør Roald Misje i Misje Rederi tidligere opplyst til NTB.
Ifølge påtalemyndigheten er lydfiler fra båten samlet inn, i tillegg til filmsekvenser med radarbilder og elektronisk sjøkart også hentet inn. Etterforskningen har også inkludert en teknisk undersøkelse av den forliste fritidsbåten. Det er slått fast at verken alkohol eller narkotika var involvert hos noen av personene involvert i ulykken.
Det norske lasteskipet Misje Verde kolliderte 28. juli med en fritidsbåt i Tjörn. Om bord i fritidsbåten var et par i 40-årene og de to barna deres. Faren og sønnen ble raskt funnet i vannet, mens moren og datteren ble meldt savnet. Etter en leteaksjon ble moren funnet død i vannet to dager etter ulykken, mens datteren ble funnet senere samme dag.
Kapteinen skal, ifølge skipsrederen, ha stått på broen og styrt det norske lasteskipet sammen med en svensk los da kollisjonen skjedde.
– Ingen om bord merket noe som helst. Ingen hørte noen ting, har Misje tidligere sagt til NTB.
Kornhøsten løftet av kjempegode avlinger for hvete og havre
God kornsesong er i vente for norske bønder. Avlingene blir særlig gode for hvete og havre, og totalproduksjonen ligger an til å ende på 13 prosent over snittet de siste fem årene.
Hveteproduksjonen øker med 22 prosent fra i fjor, mens havre øker med 21 prosent, ifølge prognosen fra Felleskjøpet Agri markedsregulering.
– Det overordnede bildet er positivt. Vi ser god tilgang på norsk korn, og særlig utviklingen i hvete er gledelig. Samtidig er det fortsatt store forskjeller mellom kornarter, og det er viktig å holde fast ved behovet for mer hvete i norsk kornproduksjon, sier seniorrådgiver Astrid Een Thuen.
Det er særlig de viktigste kornområdene på Østlandet som har hatt en fin sesong, mens det har vært mer utfordrende i Trøndelag, skriver Nationen.
Samlet blir kornhøsten ifølge anslaget 6 prosent over fjorårets produksjon og 13 prosent over femårssnittet.
Tilgangen på bygg er litt lavere enn i fjor, men fortsatt høy på 660.000 tonn, skriver Agri. Produksjonen av erter og åkerbønner øker også, noe som reduserer behovet for import.
Thuen understreker at det gjenstår mye korn på jordene og at det er viktig å ikke juble for tidlig. Vær og innhøstingsforhold vil påvirke det endelige resultatet, påpeker hun.
Togtrøbbel mellom Oslo lufthavn og Lillestrøm løst
Det var forsinkelser og innstillinger i togtrafikken på grunn av en feil på sporet mellom Lillestrøm og Oslo lufthavn torsdag ettermiddag.
Like etter klokken 17.30 var feilen rettet, opplyser Bane Nor på sine nettsider.
Pressekontakt Rolf Martin Krey i Bane Nor understreket overfor VG at feilen ikke hadde noen sammenheng med de øvrige togproblemene som har oppstått denne uken.
Det har vært meldt om problemer i Romeriksporten siden mandag, da tunnelen åpnet etter å ha vært stengt siden 27. juni på grunn av vedlikeholdsarbeid.
AFP: Eksplosjon på ammunisjonsfabrikk nær Roma
Det har vært en eksplosjon på en ammunisjonsfabrikk utenfor Colleferro i Roma-provinsen i Italia, melder AFP.
Nødetatene var allerede til stede da eksplosjonen skjedde på grunn av en brann.
Hendelsen skjedde ved en ammunisjonsfabrikk eid av KNDS Ammo Italy, som produserer mellom- og storkalibret ammunisjon for land- og sjøforsvar, ifølge den italienske avisen Corriere Della Sera.
Nesten tre år lang streik mot Tesla i Sverige er over
IF Metall avslutter alle streiketiltak mot Teslas svenske selskap fra og med onsdag 19. august.
Årsaken er at Tesla har kjøpt ut alle forbundets streikende medlemmer i selskapet, skriver IF Metall i en pressemelding torsdag.
– Vi kan slå fast at Tesla er så sterke motstandere av tariffavtaler at de heller kjøper ut ansatte som er fagforeningsmedlemmer, enn å gi dem trygge vilkår, sier IF Metalls forhandlingsleder Simon Petersson.
– Det er uten sidestykke i det svenske arbeidsmarkedet, akkurat som Teslas systematiske streikebryting, legger Petersson til og anklager Tesla for å ha tatt i bruk metoder som har vært forbudt i Sverige siden 1930-tallet.
Videre takker forhandlingslederen andre fagforeninger i Sverige og i utlandet for støtten de har mottatt, og kaller deres sympatitiltak for «uvurderlige».
Tesla og IF Metall har hatt en arbeidskonflikt gående siden oktober 2023, der elbilprodusenten har nektet å undertegne tariffavtale med IF Metall. Siden har ansatte ved Tesla-verksteder over hele Sverige vært i streik, i tillegg til andre svenske fagforeninger som har sympatistreiket.
IF Metalls forbundsleder Marie Nilsson hyller de streikende medlemmene som «faglige helter» fordi de har turt å ta kampen for tariffavtaler med Tesla.
– Å streike i nesten tre år innebærer store personlige ofre. Styrken til våre medlemmer hos Tesla kan ikke understrekes nok, sier Nilsson.
Tesla har foreløpig ikke kommentert avslutningen av streiken.
Oljeindustrien sier den ikke når klimamål – SV reagerer
SV mener oljeselskapene dropper å følge opp klimakrav de ble ilagt av Stortinget etter at de fikk politikerne med på store skattelettelser under koronapandemien.
Kravet fra Stortinget om 50 prosent kutt i CO2-utslippene i oljebransjen innen 2030 vil ikke bli nådd, viser olje- og gassnæringens egne anslag som ble publisert torsdag.
Det er særlig kraft fra land som har bidratt til å senke CO2-utslippene på sokkelen. Men på grunn av høye kostnader og usikkerhet om politisk vilje til flere slike prosjekter, er disse planene skrinlagt.
– Helt utrolig
Nestleder i SV, Lars Haltbrekken, reagerer kraftig på at miljøtiltakene er lagt i skuffen.
– Det er helt utrolig at oljeselskapene, etter å ha skreket seg til store skattelettelser, dropper klimakravet Stortinget vedtok for at de skulle få disse kuttene, sier han til NTB.
Han mener den manglende viljen til å etterleve vedtaket fra Stortinget må følges opp med tydelige krav.
– Dette viser at det må innføres krav og pålegg. SV mener de må pålegges å kutte utslippene med havvind eller gasskraft med CCS (karbonfangst og -lagring), sier Haltbrekken videre.
Når 40 prosents reduksjon
– Olje- og gassnæringen ligger an til å redusere utslippene med over 40 prosent i 2030, skrev bransjeorganisasjonen Offshore Norge i en pressemelding torsdag.
Dette betyr at målet om 50 prosents reduksjon, som Stortinget påla oljebransjen i 2020, ikke blir nådd. I årets statusrapport skriver næringens samarbeidsorgan KonKraft at målet kan nås i 2035.
– Dersom alle identifiserte og planlagte tiltak gjennomføres, anslås utslippene å kunne reduseres med 42 prosent innen 2030 og 51 prosent innen 2035, heter det i rapporten.
Går for langsomt
Dette er i tråd med hva bransjen selv anslo som realistiske mål i sin egen klimastrategi fra 2020.
Det står videre at utslippene kan reduseres med om lag 60 prosent innen 2040 og 87 prosent innen 2050 sammenlignet med 2005.
– Utviklingen i Norge går langsommere enn planlagt og preges av kostnadsøkninger og politisk usikkerhet rundt helt sentrale rammevilkår, skriver KonKraft i årets analyse.
Oljeskattepakken
Kravet fra Stortinget om kutt i CO2-utslippene ble satt som motytelse for de gunstige skatte- og avskrivningsreglene bransjen ble tilbudt for å opprettholde investeringene og aktiviteten gjennom pandemien.
En analyse fra 2024 anslo at staten tapte om lag 68 milliarder kroner i skatteinntekter på oljeskattepakken, som ordningen ble hetende.
I ettertid har sentrale politikere beklaget hele ordningen.
– Dette må vi ta på kappen for at norsk politikk gjorde en feil. Norsk politikk stimulerte for hardt på det tidspunktet fordi man var redd for å se et helt annet bilde, sa tidligere statsminister Erna Solberg (H) om ordningen i 2022.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har imidlertid forsvart skattelettelsene selskapene fikk.
Senest i fjor uttalte Støre at han står ved vedtaket fra 2020, og at han mente det var riktig sett i lys av hvordan situasjonen var for norske verft, arbeidsplasser og industri langs kysten.
Romania stenger sin siste atomreaktor – setter kullkraftverk i drift
Det statlige energiselskapet i Romania har besluttet å stenge den eneste atomreaktoren som er i drift, på grunn av lav vannstand i elven Donau.
Vannet fra Donau brukes til å kjøle ned atomreaktoren, men hetebølgen i Europa har ført til tørke og vannmangel i elven.
Landet har to atomreaktorer, begge ved Donau. Den andre ble stengt tidligere i sommer.
Når de nå nedstengte reaktorene er i drift, produserer de en femdel av all strøm i landet.
For å kompensere for mangelen på atomkraft, har energidepartementet i Romania satt et kullkraftverk i drift. De håper også at vind- og vannkraft kan hjelpe med å dekke strømforbruket.
Romania har erklært energimessig unntakstilstand som følge av nedstengingene, og oppfordrer alle til å begrense strømforbruket i periodene med størst press.