SpaceX børsnoteres – blir tidenes største
SpaceX er blant flere store internasjonale selskaper som skal børsnoteres i år. Fredag er det ventet at rakettselskapet gjør et brak på børsen.
SpaceX planlegger å legge ut 555,6 millioner aksjer på det åpne markedet som «SPCX», og det er allerede kjent at det norske oljefondet sannsynligvis bli en av eierne av disse aksjene.
Selskapet, som eies av Elon Musk, har i forkant av børsnoteringen satt en fastpris på 135 dollar pers aksje og dermed et mål om en verdivurdering på 1750 milliarder dollar, eller rundt 16.000 milliarder kroner.
I forbindelse med børsnoteringen er det altså planlagt en emisjon på 75 milliarder dollar eller 700 milliarder kroner. Det er tre ganger mer enn den gjeldende rekorden for børsnoteringer, som oljegiganten Saudi Aramco satte i 2019 da de hentet 25,6 milliarder dollar i markedet.
Oljefondet kjøper sannsynligvis
Børsnoteringen er ventet å bli så stor at oljefondet ikke har noe annet valg enn å kjøpe seg inn, har Nicolai Tangen sagt.
Fredag bekreftet oljefondet til Finansavisen at SpaceX kommer til å bli «fast tracked» inn i fondets referanseindeks. Det vil si at børsnoteringen inkluderes i indeksen bare noen dager etter, i stedet for å måtte vente rundt ett år.
– For å være helt ærlig, så kan vi både tjene og tape på den investeringen, sa Tangen i Helgemorgen på NRK lørdag.
Oljefondet må rett og slett forholde seg til børsnoteringen når den skjer, og da må man sannsynligvis kjøpe seg inn, la han til.
– Det kommer vi nok til å gjøre.
Ingen kinesere tillatt
Kunder i Hongkong og Kina har imidlertid ikke tilgang til å kjøpe aksjene på grunn av amerikanske restriksjoner på eksport av kritisk teknologi, og da særlig forsvarsrelevant teknologi. Det meldte Bloomberg før helgen.
Bankene som styrer børsnoteringen, har fått beskjed om ikke å tillate kunder fra Hongkong og Kina. Nettsiden til SpaceX var utilgjengelig fra Hongkong og Shanghai fredag.
Advarer om beregninger
Analytikere hos Morningstar har sagt at verdsettelsen på 1,75 billioner dollar kan være altfor høyt sammenlignet med den reelle verdien. Dersom selskapet faktisk når målene sine, er det helt berettiget, men basert på nåværende resultater er det bare verdt 780 milliarder dollar, melder Financial Times.
Askjeanalytiker Nicolas Owens advarte om at børsintroduksjonen er blitt løftet av «nesten alle investeringsbanker på planeten», stor investorvillighet på KI og tidlig inkludering på Nasdaq-indeksen.
Nåværende beregninger kan være oppnåelige, mente Owens.
– Bare vit at dersom det er det du kjøper, betaler du for et mulig – men ikke helt sannsynlig – scenario, sa han.
Samles under ett
SpaceX er hovedsakelig et romfartsselskap, som også driver med internettdekning gjennom sattelittkommunikasjonssystemet Starlink.
Musk har også i forkant varslet at KI-selskapet xAI og meldingstjenesten X legges inn under SpaceX. Selskapet xAI skal altså ikke lenger drives som et selvstendig selskap, og produkter som KI-chatboten Grok skal i stedet markedsføres under navnet SpaceXAI.
I tillegg til SpaceX er det flere enorme børsnoteringer som er ventet i USA i år. Med bare en uke mellom seg, leverte KI-gigantene OpenAI og Anthropic hver sin søknad om børsnotering til det amerikanske finanstilsynet (SEC) i starten av juni. Nå gjenstår det at SEC gjennomgår søknadene før de to selskapene også børsnoteres, sannsynligvis til høsten.
Forsvarsmateriell mener svette ikke er problemet med ny uniform
De nye uniformene til Forsvaret har mange problemer, blant annet hull etter slitasje. Men svette er ikke et av dem, mener kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsmateriell.
– Fra Forsvarsmateriells perspektiv er det ikke svette som er problemet, det er hulldannelsen som skjer når soldatene bruker kampskjortene. Naturlig nok svetter soldatene når de er i felt, sier seniorrådgiver Hilde Tank-Nielsen i kommunikasjonsenheten i Forsvarsmateriell til Teknisk Ukeblad.
Onsdag meldte VG at de nye kampskjortene til Forsvarsmateriell har et svetteproblem, og at det har ført til at Forsvaret slutter å bruke dem.
Tank-Nielsen mener svetteproblemet ikke er noe som kommer fra dem. I et informasjonsskriv fra Forsvarsmateriell om alle problemene de nye uniformene har, er svette ikke nevnt som en av dem.
– Når våte kampskjorter blir utsatt for friksjon fra for eksempel vest, sekk, belter og reimer, oppstår det hull, skriver Tank-Nielsen til avisa.
Det er en reklamasjonssak mellom Forsvarsmateriell (FMA) og produsenten Oskar Pedersen AS etter problemene med uniformene.
Uniformene er en del av et felles nordisk uniformsprosjekt.
Brann i parkeringshus på Oslo S slukket
Brannvesenet har slukket en brannen i parkeringshuset på Oslo S. Totalt to biler og en motorsykkel brant.
– Brannen skal være slukket. Det jobbes med å få kjøretøyene ut av parkeringshuset, opplyser operasjonsleder Roy Langengen i Oslo politidistrikt i politiloggen litt før klokken 19.
Brannen spredde seg fra en bil til en annen bil og en motorsykkel.
Ingen personer har blitt skadet i brannen.
Det var personer som hadde vært inne i parkeringshuset som oppdaget brannen og ringte nødetatene, opplyser Langengen til VG. Disse personene evakuerte selv.
Parkeringshuset vil åpne klokken 20, melder Langengen.
Politiet fikk melding om brannen klokken 16.54.
– Vi har fått inn melding om brann i kjøretøy i parkeringshuset på Oslo S, opplyste operasjonslederen da.
Langengen meldte om at brannen var slått ned på klokken 16.40. Litt etter opplyste han om at brannen hadde blusset opp igjen på grunn av bensin som hadde lekket fra bilene.
Pentagon-evakueringen skyldtes en falsk alarm, melder CNN
Nødetatene rykket torsdag ut til Pentagon for å undersøke et varsel om et mulig farlig stoff i luften. Nå er det avklart at det var falsk alarm.
Det opplyser to ikke navngitte kilder til CNN.
Bygningen, som huser det amerikanske forsvarsdepartementet, ble stengt av, og flere etasjer ble evakuert.
Pentagon-talsperson Sean Parnell bekrefter på X at systemene deres oppdaget et problem med luftkvaliteten som krevde forebyggende tiltak inntil de har fastslått alvorlighetsgraden.
En kilde sa til CNN at politiet var i bygningen med gassmasker og fullt beskyttelsesutstyr.
23 drept i droneangrep i Sudan
23 mennesker ble drept i et droneangrep på den strategisk viktige byen El-Obeid i Sudan, ifølge en menneskerettighetsgruppe.
Dette er et av de dødeligste luftangrepene siden krigen startet. I tillegg til at 23 mistet livet, ble minst 19 personer såret, ifølge Emergency Lawyers, som dokumenterer grusomheter under krigen i Sudan.
Dronekrigføring er blitt stadig mer fremtredende i konflikten som brøt ut i april 2023 mellom hæren og den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF).
Angrepet startet onsdag kveld og fortsatte utover dagen torsdag, ifølge menneskerettighetsgruppen. Boligområder, et begravelsesfølge og en lastebil med matforsyninger ble ifølge gruppen truffet.
Opplysningene er ikke bekreftet av uavhengige kilder. RSF, som anklages for å ha stått bak, har heller ikke kommentert hendelsen.
El-Obeid er et viktig knutepunkt i Nord-Kordofan. Byen har i flere måneder delvis vært omringet av paramilitære styrker. Kordofan anses å være et viktig område som forbinder FSF-posisjoner i Darfur med hærkontrollerte områder i Øst-Sudan.
FNs generalsekretær: – Jeg støtter et våpenmonopol for den libanesiske regjeringen
FNs generalsekretær António Guterres ber om en omfattende våpenhvile i Libanon. Samtidig støtter han en avvæpning av Hizbollah.
– Siden mars har vi sett en alvorlig eskalering etter at Israel har intensivert sine operasjoner på libanesisk territorium og Hizbollah har skutt lenger inn i Israel, skriver Guterres på X torsdag ettermiddag.
Han ber om at alle parter i konflikten jobber for en diplomatisk løsning som legger Libanons territorielle integritet, suverenitet og politiske uavhengighet.
– Jeg støtter fullt ut at den libanesiske regjeringen skal ha monopol på våpen, skriver Guterres.
Libanon og Israel har inngått en våpenhvile, men Israel har den siste tiden gjennomført omfattende angrep mot militsen Hizbollah i Sør-Libanon.
– Prosessen må starte med en omfattende våpenhvile som respekteres av alle parter overalt, for å lindre lidelsene til lokalsamfunn på begge sider av den blå linjen, skriver generalsekretæren.
Tyske VM-stjerner blar opp – fikser gratis buss for supportere
Flere tyske landslagsspillere har tatt grep for å hjelpe lagets supportere med de økte billettprisene for buss og tog i New Jersey.
Spillere på det tyske landslaget har nemlig tilbudt seg å betale for busser til 600 av de tyske supporterne som reiser til lagets siste puljekamp mot Ecuador.
Grepet tas etter at kollektivselskapene i New York og New Jersey har økt prisene markant foran mesterskapet. Prisstigningene har fått mye kritikk og har blitt senket noe.
Prisøkningen skal ha utløst sterke reaksjoner blant den tyske supporterskaren, ettersom billettene de allerede har betalt for til VM-kampen skal være mer enn dyre nok.
– I lys av de høye kostnadene for buss- og togreiser i New York under VM, har spillerne på det tyske landslaget organisert gratis transport til den siste gruppekampen for 600 supportere, siterer BBC det tyske fotballforbundet på.
Norge skal også spille en av sine gruppekamper på arenaen i New Jersey. Det skjer mot Senegal.
Bloomberg: Privatinvestorer vil kjøpe SpaceX-aksjer til over 70 milliarder dollar
Som ventet ble børsnoteringen til romfartsselskapet SpaceX blant tidenes største.
Bare privatinvestorer, som ventes å få 20 prosent av de tilgjengelige aksjene, har bestilt aksjer til over 70 milliarder dollar – eller 666 milliarder kroner etter dagens kurs, sier Bloomberg.
– Med børsnotering på 75 milliarder dollar, den største noen gang, vil en slik fordeling av aksjene etterlate mesteparten av etterspørselen fra privatinvestorer uoppfylt, skriver nyhetstjenesten.
Nederland: To barn og en voksen døde etter at bil kjørte inn i elever på sykkeltur
To barn og en voksen er døde etter at en personbil kjørte inn i en gruppe med elever som var på sykkeltur i Nederland. Fire barn er i tillegg alvorlig skadet.
Ulykken skjedde nær landsbyen Vogelwaarde nær den belgiske grensen, opplyser myndighetene i den nederlandske provinsen Zeeland.
– En passasjerbil kolliderte med en gruppe med 14 syklende barn og to voksne under en skoleleir, sier myndighetene i en uttalelse.
Det er foreløpig ikke klart hvor gamle barna er. Årsaken til ulykken er heller ikke kjent.
Avisen De Telegraaf skriver at den andre voksne og de resterende barna tas hånd om.
– Personell fra nødetatene som rykket ut til denne voldsomme hendelsen, får også bistand, skriver myndighetene.
Makspris på 1,26 kroner per kWh for strøm fredag
Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 8 og 9 på morgenen vil strømprisen der ligge på 1,26 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,1 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 70,5 øre, i Nord-Norge blir den 52,2 øre, og i Vest-Norge blir den 91,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,81 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 15,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 55,5 øre, Sørvest-Norge 58,5 øre, Midt-Norge 44,5 øre og Vest-Norge 56,3 øre.
Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,34 kroner per kWh og 14,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,0082 kroner per kWh og 0,3 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
DNB Carnegie snur – tror likevel ikke på renteheving neste uke
DNB Carnegie har holdt en knapp på at Norges Bank vil heve styringsrenten ytterligere til 4,5 prosent i neste uke. Nå snur meglerhuset, som ikke lenger tror på heving.
«Etter den siste rapporten fra Regionalt nettverk forventer vi nå at Norges Bank holder styringsrenten uendret på rentemøtet i juni, selv om vi anerkjenner at risikoen for en renteøkning fortsatt er betydelig», skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i en oppdatering ifølge E24.
DNB Carnegie venter nå at Norges Bank hever renten i september.
En lang rekke økonomer har vært samstemte når det gjelder et nytt rentehopp i løpet av 2026, men det har vært noe uenighet om når dette skjer.
– Vi tror ikke at Norges Bank skal øke renten neste uke, men holder fortsatt en knapp på en ytterligere renteøkning etter sommeren, sa strateg Dane Cekov i SB1 Markets i en kommentar til NTB onsdag.