Lav støtte i befolkningen til datasentre og batterifabrikker i Norge

Kun 13 prosent av nordmenn støtter etablering av flere datasentre i Norge, og like få er positive til batterifabrikker, viser en fersk spørreundersøkelse.

Undersøkelsen er gjennomført av Opinion, som har kartlagt norske holdninger til energi, klima og bærekraft årlig de siste seks årene.

Drøyt én av ti er positive til å etablere flere datasentre i Norge, viser undersøkelsen. Samtidig er fire av ti uttalt negative, noe som er en økning i andel negative på 10 prosentpoeng på bare to år.

40 prosent er negative til etablering av batterifabrikker, mens kun 12 prosent er positive. 8 prosent mener Norge bør tillate at bedrifter utvinner kryptovaluta, mens 52 prosent er imot.

– Vi har fulgt disse holdningene i fem år, og bildet er ganske stabilt. Et flertall av dem som har en mening, er skeptiske til nye strømkrevende næringer og tror ikke på ideen om et grønt industriskifte, sier Sunneva Kilsti, seniorrådgiver og fagsjef for bærekraft i Opinion.

16:18 - NTB

Årets selfangst nærmer seg 8000 sel

Kun én skute er påmeldt i årets selfangst. Skuta Harmoni har nå tatt 7600 sel og nærmer seg kvoten på 8900 dyr.

– Om vær og forhold tillater det, ønsker de nok å fylle kvoten, men det er ikke bare å plukke. Det er naturen som setter premissene, skriver seniorinspektør Arnt-Magnus Gamst i Fiskeridirektoratet i en melding til Fiskeribladet.

Det var bare skuta Harmoni som var påmeldt i årets selfangst, hvor staten har satt av 1,5 millioner kroner i tilskudd i år. Fartøy som mottar tilskudd, må gjennomføre minst 35 fangstdøgn.

Skuta har vært ute i isen siden 18. april og regner med å være tilbake senest om to uker.

De har observert flere titalls tusen sel i samme slengen. Det er lenge siden siste telling av sel i isen, og Gamst mener det er på tide å friske opp tallene.

– Jeg forstår det er mangel på ressurser og prioriteringer, men jeg tenker det er viktig at vi har et reelt tall for kvotefastsettelse for de som har dette som næring, og også at vi har kontroll på predatorene av de andre verdifulle ressursene i havet, skriver seniorinspektøren.

15:43 - NTB

Russland: Ingen bevis for russiske droner i EU-land

Anklagene om at russiske droner har havnet i EU-land, er grunnløse, sier Russland etter at en russisk drone eksploderte i Romania.

– Alle anklagene, særlig de om droner i EU-land, er grunnløse. Verken fakta eller beviser er lagt fram, sier talsperson Maria Zakharova for det russiske utenriksdepartementet.

En russisk drone krasjet og eksploderte på taket av et boligbygg i byen Galati i Romania natt til fredag. Byen ligger nærme grensen til Ukraina. Eksplosjonen utløste brann, og to personer ble lettere skadet.

En rekke land har fordømt hendelsen, deriblant Norge.

15:31 - NTB

Nkom-feil avslørte navn på selskaper underlagt sikkerhetsloven

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven har blitt feilaktig offentliggjort av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Feilen ble oppdaget da E24 ba om innsyn i et brev sendt fra Nkom til et selskap som skulle underlegges sikkerhetsloven. I avslaget på søknaden ble nettstedet gjort oppmerksom på at informasjonen aldri skulle blitt offentliggjort.

– Vi gjør oppmerksom på at dokumenttittel med navnet til virksomheten ved en feil ble publisert slik at du fikk kjennskap til det. Navnet og tittelen er unntatt offentligheten av sikkerhetsmessige hensyn, skrev Nkom til E24.

Navnet på flere selskaper underlagt sikkerhetsloven var i en periode tilgjengelig for offentligheten. Nkom innrømmer feilen, men mener skadene er begrenset i omfang. Kun navnet på hvert enkelt dokument skal ha vært tilgjengelig, ikke innholdet i dem.

– Nkom praktiserer meroffentlighet og legger stor vekt på åpenhet, men det forutsetter også at vi skjermer informasjon som ikke skal være offentlig. Her har rutinene ikke fungert godt nok, og vi jobber nå med å få oversikt og rette opp feilene, sier avdelingsdirektør for Virksomhetsstyring og utvikling Ann-Helen Moum.

Selskaper underlegges sikkerhetsloven dersom de behandler gradert informasjon eller har en viktig nasjonal funksjon.

14:56 - NTB

Vest-Norge: Snittpris for strøm på 72,20 øre per kWh lørdag

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 72,2 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,16 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 17,4 øre lavere enn fredag og 28,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 17,4 øre lavere enn fredag og 28,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,018 kroner per kWh og snittprisen var 70,006 øre.

Maksprisen lørdag på 1,16 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 0,1 øre lavere enn fredag og 63,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,67 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,16 kroner, dekkes 37,2 øre.

Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

14:56 - NTB

Nord-Norge: Snittpris for strøm på 29,50 øre per kWh lørdag

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 29,5 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 40,5 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 4,2 øre lavere enn fredag og 26,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 4,2 øre lavere enn fredag og 26,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 21,3 øre per kWh og snittprisen var 12,9 øre.

Maksprisen lørdag på 40,5 øre per kWh er mellom klokken 9 og 10 på formiddagen. Den er 16,2 øre lavere enn fredag og 27,06 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 58,5 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

14:56 - NTB

Midt-Norge: Snittpris for strøm på 54,80 øre per kWh lørdag

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,8 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 85,2 øre.

Lørdagens snittpris per kWh er 1,7 øre lavere enn fredag og 43,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 1,7 øre lavere enn fredag og 43,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 21,3 øre per kWh og snittprisen var 12,9 øre.

Maksprisen lørdag på 85,2 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 5,4 øre høyere enn fredag og 55,09 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,28 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,2 øre, dekkes 9,1 øre.

Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

14:56 - NTB

Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 89,30 øre per kWh lørdag

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 89,3 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,38 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,5 øre lavere enn fredag og 35,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 2,5 øre lavere enn fredag og 35,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,049 kroner per kWh og snittprisen var 84,4 øre.

Maksprisen lørdag på 1,38 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 22 og 23. Den er 4,9 øre høyere enn fredag og 61,5 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,96 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 57,5 øre.

Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

14:56 - NTB

Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 82,06 øre per kWh lørdag

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 82,06 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,23 kroner.

Lørdagens snittpris per kWh er 3,9 øre lavere enn fredag og 31,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Lørdagens snittpris per kWh er 3,9 øre lavere enn fredag og 31,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,018 kroner per kWh og snittprisen var 70,006 øre.

Maksprisen lørdag på 1,23 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 3,4 øre lavere enn fredag og 50,3 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,76 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,23 kroner, dekkes 43,7 øre.

Minsteprisen blir på 23,2 øre per kWh mellom klokken 14 og 15 og er den laveste i landet.

14:55 - NTB

Makspris på 1,38 kroner per kWh for strøm lørdag

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 22 og 23 vil strømprisen der ligge på 1,38 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,23 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 85,2 øre, i Nord-Norge blir den 40,5 øre, og i Vest-Norge blir den 1,16 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørvest, sørøst, vest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. I nord ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,96 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 14 og 15 i hele Norge, da på 23,2 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,33 kroner per kWh og 0,08 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 77,3 øre per kWh og -2,05 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

12:00 - NTB

Astronaut Jannicke Mikkelsen kåret til årets Peer Gynt

Jannicke Mikkelsen er stemt fram av stortingsrepresentantene som årets Peer Gynt for 2026. Hun tok i fjor med seg det norske flagget ut i verdensrommet.

Natt til 1. april 2025 var hun om bord da SpaceX-fartøyet Fram2 ble skutt opp i verdensrommet. Dermed ble hun den første astronauten i verdensrommet med kun norsk statsborgerskap.

Romferden var også den første bemannede romferden over Nord- og Sydpolen.

– Norge har gode muligheter til å bli en ledende romnasjon. Da trenger vi mennesker som tør å gå foran og vise hva som er mulig. Jannicke Mikkelsen er en av dem, sier Rune Støstad, leder i Nominasjonskomiteen for Årets Peer Gynt.

Prisen går til en person eller en institusjon som har markert seg på en positiv måte på det samfunnsnyttige plan, og som har gjort Norges navn kjent i utlandet. Det er stortingsrepresentantene som stemmer fram vinneren.

– Gjennom sitt arbeid med romfart og historiefortelling har hun gjort seg selv og Norge kjent langt utover landets grenser, sier Støstad.

Mikkelsen har bakgrunn som filmskaper. Hun er den 57. prisvinneren i rekken. I fjor ble filmregissør Benjamin Ree, som står bak dokumentarfilmen Ibelin, hedret.

Prisutdelingen finner først sted 1. august på Peer Gynt-festen på Vinstra.